Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min elsker orm, og jeg hater det.


Polaris

Recommended Posts

Skrevet

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine. Gudskjelov var ormen like livredd og forvirra som meg, men jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom meg vekk derfra. Jeg vet bare at det gikk rimelig kjapt. Hun toppet sommeren med å bli bitt i munnen så hun nesten mistet livet. Jeg hadde et naivt lite håp hele denne vinteren om at det ville kurere dillaen hennes.

I går skulle jeg ordne i hagen, så jeg satte hunden i bånd foran huset. Hun snuste og gravde seg fine hull i plenen som vanlig, og prøvde å dra opp prydbuskene mine med rot. Alle planter med knupper ble behørlig beskjært så vi slipper blomster i år også. Altså, helt dagligdagse gjøremål for en husky som er glad i hagearbeid.

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten. Dette var jo stålorm, men jeg tror ikke hun ville gitt huggorm så annerledes behandling.

Men hva gjør man med sånne udyr? Altså hunden? Det går så lynkjapt når hun ser en orm, og hun er alltid i bånd, og hun har fått tak i orm i veldig kort bånd også. Selv når jeg følger hennes minste bevegelser. Jeg er ærlig talt redd orm blir hennes bane.

Skrevet

HERREGUD. Ikke rart du er frustert.

Jeg hadde pissa på meg !!!

Har ingen gode råd her, siden jeg knapt har møtt på en orm :D bank i bordet, og alt det der.

Skrevet

Jeg hadde seriøst dødd på meg om jeg plutselig hadde fått en hoggorm hevet i ansiktet! :)

Har dessverre lite gode råd, men om du finner en kur mot ormeinteresse så vil jeg gjerne høre om det! Er heldigvis ikke så mye orm her jeg bor lengre (var masse da jeg var lita), men en og annen finnes...

Ellers beklager jeg, men jeg lo høyt av det du skreiv! Veldig underholdende og godt beskrevet, til tross for uuuuuuh-faktor! :D

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg og syns rett og slett synd på deg, hadde det der vært meg og Sara hadde jeg ikke turt å latt henne gå ut. Jeg er selv LIVREDD for ormer, så det der er liksom det verste marerittet mitt.

Jeg grøsser bare ved å lese historien din :D

Skrevet
I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine.

:) Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten.

Denne posten er verdiløs uten bilder!! :D

Skrevet

Håper noen kommer med noen gode råd her.

Har det sammen problemet med Akita og 3 katter.

Kattene er vel ikkje så mye å gjør med. De er jo bare født idiot i hode.

Skrevet
:) ÅÅ syyykt! Hunder altså! Og jeg som "pisser meg ut" bare Selma leker med veps. Jeg hadde nok dødd litt av det der ja :D Jeg har aldri sett en orm engang jeg da...
Skrevet

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :D

Skrevet
Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :)

Fortell det til bikkja :D

Skrevet
:banana: Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Denne posten er verdiløs uten bilder! :rolleyes2:

Jeg har faktisk tenkt tanken. En munnkurv som ikke hindrer henne i få å pese ordentlig osv. Ala de løpshundene bruker. Når alt kommer til alt, så er det tross alt bedre enn å bli bitt i munnen igjen. Og det hadde jo vært koselig å kunne gå tur uten verneutstyr og total angst for at hun skal ta livet av sin mor ved bruk av griseekle giftsnoker. She's my precious :)

Strømming går det i alle fall an å undersøke litt rundt, så takk for det tipset. Det er bare spørsmål om tid før hun blir bitt igjen hvis hun fortsetter sånn, så det er som du sier. Hun må faktisk reddes fra seg selv, den idioten.

For å være ærlig så vurderte jeg et øyeblikk der, mens jeg fortsatt trodde jeg skulle dø, å bare ta av henne alt av bånd og seler og sende hunden og de fordømrade innstinktene hennes ut i skogen med "be free!" som en siste hilsen. Men jeg var redd hun hadde funnet veien hjem igjen.

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

Fyttikatta...jeg hadde dødd om jeg hadde fått en huggorm kastet på meg, jeg har virkelig fobi for ormer :)

Dessverre er dette bare ønsketenkning, er jeg redd. Jeg ville trodd det samme, men jeg var overraskende nok skremmende levende gjennom hele opplevelsen. :whistle:

Skrevet
*klippet masse festlige ting*

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

*ler seg fillete* Må innrømme at jeg ikke misunner deg den hunden der et sekund! Tror jeg hadde gjort i buksen eller noe jeg dersom jeg hadde fått en orm (giftig eller ei- i det sekundet tenker man vel lite rasjonellt :rolleyes2:) slengt i ansiktet.

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Skrevet
EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Ser for meg ormen hugger og skal bite, men blir sittende fast i hullene munnkurva og biter febrilsk for å komme seg løs :lol: Nå er vel akkurat det veldig lite sansynlig kanskje, men huff for et bilde jeg fikk på netthinna :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da får jeg prøve å se etter ett annet navn til den kommende valpen min da. Siden ingen av dem falt i smak. Har dere noen andre forslag på fine navn til tispe?
    • Hva gjør dere om 10-15 år? Kommer dere til å fortsette å ha ny hund da? Det er umulig å vite men hva tror dere? Hvor gamle er dere? Jeg selv aner ikke. Ser ingen liv utenom hund men nå har jeg hatt hund hele voksne liv. Men om jeg skal fortsette med hundetrening,kurs,utstilling vites ikke. Da må jeg ha noe annen hobby men jeg vet ikke hva. Hva tror dere dere skal?
    • Var ingen av dem fine?
    • Hvilket navn er finest av Emmy, Lilly eller Sally?
    • Det er variasjon i egenskaper innad i rasen, men generelt vil jeg påstå at Hovawarten er mer samlet mentalt. De skal ha arbeids- og samarbeidslyst. Til forskjell fra mange av gjeterne kan de nok virke litt sta og egenrådige, men mitt inntrykk er at det veldig ofte er fører som ikke har knekt koden for å motivere til samarbeid med en hund som gjerne arbeider selvstendig. Det som gjør at jeg tror hoffen kan passe deg ut i fra din beskrivelse av ønsker er: - "atletiske og friske bruksschäfere der «mykere» egenskaper vektlegges" - Hoffen er en generelt frisk rase, med en funksjonell bygning. Det finnes dessuten et enormt helseregister hvor det er god oversikt over forskjellige sykdommer.  -  "Hunden som jeg ser etter er atletisk og lett, elsker å bruke nesen til f eks smeller, fungerer bra til lydighet, veldig lite skarp og ikke like mye drifter og «heithet» som hos de heftigste bruksschäfere, men ellers med forventede egenskaper av en schäferhund i en sunn kropp." - dette er for meg egentlig essensen av en hoffe. De er veldig alsidige uten å være ekstreme, og perfekte som aktive familiehunder med kapasitet for langt mer. De er atletiske og holdbare (noe variasjon i størrelse er det). Elsker å bruke nesa og trener gjerne lydighet. Den gjennomsnittlige hoffen har lite skarphet. De har (og skal ha) en del drifter, men de aller fleste er mer moderate enn de heftigste bruksschäferne. Det en skal være klar over, er at det er en vokter. De skal dog ikke vokte på alt og alle. Mine følger for eksempel gjerne med på det som skjer utendørs, men varsler kun i veldig spesielle tilfeller (hvis det plutselig står en ukjent hund på gårdsplassen eller om det er unormal aktivitet på natta). De reagerer for eksempel ikke om det banker på døra. Lager ikke lyd når jeg kommer hjem eller om noen de kjenner kommer inn uanmeldt når jeg ikke er hjemme. Vet ikke hvor du holder til, men send meg en PM om du har spørsmål og/eller eventuelt ønsker å møte en eller flere hoffer så skal jeg finne noen i nærheten av deg
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...