Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min elsker orm, og jeg hater det.


Polaris

Recommended Posts

Skrevet

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine. Gudskjelov var ormen like livredd og forvirra som meg, men jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom meg vekk derfra. Jeg vet bare at det gikk rimelig kjapt. Hun toppet sommeren med å bli bitt i munnen så hun nesten mistet livet. Jeg hadde et naivt lite håp hele denne vinteren om at det ville kurere dillaen hennes.

I går skulle jeg ordne i hagen, så jeg satte hunden i bånd foran huset. Hun snuste og gravde seg fine hull i plenen som vanlig, og prøvde å dra opp prydbuskene mine med rot. Alle planter med knupper ble behørlig beskjært så vi slipper blomster i år også. Altså, helt dagligdagse gjøremål for en husky som er glad i hagearbeid.

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten. Dette var jo stålorm, men jeg tror ikke hun ville gitt huggorm så annerledes behandling.

Men hva gjør man med sånne udyr? Altså hunden? Det går så lynkjapt når hun ser en orm, og hun er alltid i bånd, og hun har fått tak i orm i veldig kort bånd også. Selv når jeg følger hennes minste bevegelser. Jeg er ærlig talt redd orm blir hennes bane.

Skrevet

HERREGUD. Ikke rart du er frustert.

Jeg hadde pissa på meg !!!

Har ingen gode råd her, siden jeg knapt har møtt på en orm :D bank i bordet, og alt det der.

Skrevet

Jeg hadde seriøst dødd på meg om jeg plutselig hadde fått en hoggorm hevet i ansiktet! :)

Har dessverre lite gode råd, men om du finner en kur mot ormeinteresse så vil jeg gjerne høre om det! Er heldigvis ikke så mye orm her jeg bor lengre (var masse da jeg var lita), men en og annen finnes...

Ellers beklager jeg, men jeg lo høyt av det du skreiv! Veldig underholdende og godt beskrevet, til tross for uuuuuuh-faktor! :D

Skrevet

Jeg føler virkelig med deg og syns rett og slett synd på deg, hadde det der vært meg og Sara hadde jeg ikke turt å latt henne gå ut. Jeg er selv LIVREDD for ormer, så det der er liksom det verste marerittet mitt.

Jeg grøsser bare ved å lese historien din :D

Skrevet
I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine.

:) Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten.

Denne posten er verdiløs uten bilder!! :D

Skrevet

Håper noen kommer med noen gode råd her.

Har det sammen problemet med Akita og 3 katter.

Kattene er vel ikkje så mye å gjør med. De er jo bare født idiot i hode.

Skrevet
:) ÅÅ syyykt! Hunder altså! Og jeg som "pisser meg ut" bare Selma leker med veps. Jeg hadde nok dødd litt av det der ja :D Jeg har aldri sett en orm engang jeg da...
Skrevet

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :D

Skrevet
Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :)

Fortell det til bikkja :D

Skrevet
:banana: Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Denne posten er verdiløs uten bilder! :rolleyes2:

Jeg har faktisk tenkt tanken. En munnkurv som ikke hindrer henne i få å pese ordentlig osv. Ala de løpshundene bruker. Når alt kommer til alt, så er det tross alt bedre enn å bli bitt i munnen igjen. Og det hadde jo vært koselig å kunne gå tur uten verneutstyr og total angst for at hun skal ta livet av sin mor ved bruk av griseekle giftsnoker. She's my precious :)

Strømming går det i alle fall an å undersøke litt rundt, så takk for det tipset. Det er bare spørsmål om tid før hun blir bitt igjen hvis hun fortsetter sånn, så det er som du sier. Hun må faktisk reddes fra seg selv, den idioten.

For å være ærlig så vurderte jeg et øyeblikk der, mens jeg fortsatt trodde jeg skulle dø, å bare ta av henne alt av bånd og seler og sende hunden og de fordømrade innstinktene hennes ut i skogen med "be free!" som en siste hilsen. Men jeg var redd hun hadde funnet veien hjem igjen.

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

Fyttikatta...jeg hadde dødd om jeg hadde fått en huggorm kastet på meg, jeg har virkelig fobi for ormer :)

Dessverre er dette bare ønsketenkning, er jeg redd. Jeg ville trodd det samme, men jeg var overraskende nok skremmende levende gjennom hele opplevelsen. :whistle:

Skrevet
*klippet masse festlige ting*

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

*ler seg fillete* Må innrømme at jeg ikke misunner deg den hunden der et sekund! Tror jeg hadde gjort i buksen eller noe jeg dersom jeg hadde fått en orm (giftig eller ei- i det sekundet tenker man vel lite rasjonellt :rolleyes2:) slengt i ansiktet.

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Skrevet
EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Ser for meg ormen hugger og skal bite, men blir sittende fast i hullene munnkurva og biter febrilsk for å komme seg løs :lol: Nå er vel akkurat det veldig lite sansynlig kanskje, men huff for et bilde jeg fikk på netthinna :ahappy:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...