Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min elsker orm, og jeg hater det.


Polaris

Recommended Posts

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine. Gudskjelov var ormen like livredd og forvirra som meg, men jeg husker egentlig ikke hvordan jeg kom meg vekk derfra. Jeg vet bare at det gikk rimelig kjapt. Hun toppet sommeren med å bli bitt i munnen så hun nesten mistet livet. Jeg hadde et naivt lite håp hele denne vinteren om at det ville kurere dillaen hennes.

I går skulle jeg ordne i hagen, så jeg satte hunden i bånd foran huset. Hun snuste og gravde seg fine hull i plenen som vanlig, og prøvde å dra opp prydbuskene mine med rot. Alle planter med knupper ble behørlig beskjært så vi slipper blomster i år også. Altså, helt dagligdagse gjøremål for en husky som er glad i hagearbeid.

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten. Dette var jo stålorm, men jeg tror ikke hun ville gitt huggorm så annerledes behandling.

Men hva gjør man med sånne udyr? Altså hunden? Det går så lynkjapt når hun ser en orm, og hun er alltid i bånd, og hun har fått tak i orm i veldig kort bånd også. Selv når jeg følger hennes minste bevegelser. Jeg er ærlig talt redd orm blir hennes bane.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde seriøst dødd på meg om jeg plutselig hadde fått en hoggorm hevet i ansiktet! :)

Har dessverre lite gode råd, men om du finner en kur mot ormeinteresse så vil jeg gjerne høre om det! Er heldigvis ikke så mye orm her jeg bor lengre (var masse da jeg var lita), men en og annen finnes...

Ellers beklager jeg, men jeg lo høyt av det du skreiv! Veldig underholdende og godt beskrevet, til tross for uuuuuuh-faktor! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg føler virkelig med deg og syns rett og slett synd på deg, hadde det der vært meg og Sara hadde jeg ikke turt å latt henne gå ut. Jeg er selv LIVREDD for ormer, så det der er liksom det verste marerittet mitt.

Jeg grøsser bare ved å lese historien din :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I fjor hadde vi litt vel mange ekle ormeepisoder her ute på landet. Hunden min fikk dilla på å fange orm hun så i nærheten av veien når vi var ute på tur, bare for å slenge på hodet og sende ormen på en luftetur i en vilkårlig himmelretning. Et par ganger sneiet hun meg, men hun fikk inn èn fulltreffer. Jeg så noe jeg først trodde var en pinne komme seilende, og før jeg rakk å reagere, kjente jeg noe kaldt og tungt treffe brystkassa mi. Da jeg så ned, lå det en huggorm i en kveil rundt beina mine.

:) Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Da jeg skulle bort og se på arbeidet hennes, holdt jeg på å tisse på meg. Hun hadde tydeligvis funnet et ormebol eller noe, for det så ut som en sinnsyk slagmark rundt henne. Hun hadde partert en god haug med stålormer og delt samtlige i tre deler. Jeg tror jeg måtte fjerne godt over 20 ormebiter fra plenen. Til info beveger også parterte ormebiter på seg en god stund. Lærdom jeg helst skulle vært foruten.

Denne posten er verdiløs uten bilder!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) ÅÅ syyykt! Hunder altså! Og jeg som "pisser meg ut" bare Selma leker med veps. Jeg hadde nok dødd litt av det der ja :D Jeg har aldri sett en orm engang jeg da...
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her må slangene åpenbart beskyttes mot hunden! Hvordan du kan "slangeavvenne" hunden din har jeg dessverre ingen gode forslag om.

Minner om at det kun er huggorm som er giftig av slangeartene i Norge, og også at alle frittlevende slanger i Norge er fredet.

Hilsen biologistudenten :)

Fortell det til bikkja :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:banana: Damn, woman! Jeg både lol'er og gisper litt må jeg innrømme.

Kan det være en lur idé og rett og slett ha på en nøytral (eh, om noe sånt finnes) munnkurv på henne i den verste hoggorm-tiden? Skjønner at det ikke stopper ormen fra å bite, men du slipper iallefall å helt ufortjent bli bombadert av slanger. Jeg vet at det strømmes for orm i enkelte deler av USA, men hakke peiling på om det gjøres i Norge. Du kan jo høre litt rundt blandt de som driver med sånt kanskje, denne hunden må jo åpenbart beskyttes fra seg selv!

Denne posten er verdiløs uten bilder! :rolleyes2:

Jeg har faktisk tenkt tanken. En munnkurv som ikke hindrer henne i få å pese ordentlig osv. Ala de løpshundene bruker. Når alt kommer til alt, så er det tross alt bedre enn å bli bitt i munnen igjen. Og det hadde jo vært koselig å kunne gå tur uten verneutstyr og total angst for at hun skal ta livet av sin mor ved bruk av griseekle giftsnoker. She's my precious :)

Strømming går det i alle fall an å undersøke litt rundt, så takk for det tipset. Det er bare spørsmål om tid før hun blir bitt igjen hvis hun fortsetter sånn, så det er som du sier. Hun må faktisk reddes fra seg selv, den idioten.

For å være ærlig så vurderte jeg et øyeblikk der, mens jeg fortsatt trodde jeg skulle dø, å bare ta av henne alt av bånd og seler og sende hunden og de fordømrade innstinktene hennes ut i skogen med "be free!" som en siste hilsen. Men jeg var redd hun hadde funnet veien hjem igjen.

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

Fyttikatta...jeg hadde dødd om jeg hadde fått en huggorm kastet på meg, jeg har virkelig fobi for ormer :)

Dessverre er dette bare ønsketenkning, er jeg redd. Jeg ville trodd det samme, men jeg var overraskende nok skremmende levende gjennom hele opplevelsen. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippet masse festlige ting*

Og når det kommer til bilder; Dessverre var jeg litt for opptatt med å ikke besvime av skrekk og gru mens jeg samlet slangebiter, men jeg har et lite tips hvis noen skulle havne i samme situasjon; Pølseklype! Uvurderlig.

*ler seg fillete* Må innrømme at jeg ikke misunner deg den hunden der et sekund! Tror jeg hadde gjort i buksen eller noe jeg dersom jeg hadde fått en orm (giftig eller ei- i det sekundet tenker man vel lite rasjonellt :rolleyes2:) slengt i ansiktet.

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: kom til å tenke på dette med munnkurv. Hvis hunden har et driv til å stikke ansiktet ned mot orm for å ta den, så tror jeg at munnkurven kan være litt skummel. Da risikerer du jo at hunden blir bitt, men ja- ikke i munnen vil jeg anta.

Ser for meg ormen hugger og skal bite, men blir sittende fast i hullene munnkurva og biter febrilsk for å komme seg løs :lol: Nå er vel akkurat det veldig lite sansynlig kanskje, men huff for et bilde jeg fikk på netthinna :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...