Gå til innhold
Hundesonen.no

Markering inne hos andre - hvordan "ta" de?


iselilja02
 Share

Recommended Posts

Lillegutt er veldig dominant med andre hunder, og dette til det litt slitsomme. Han er overentusiastisk med alle mennesker og dyr (noe jeg så klart er glad for, ville vært trist om det var andre veien) men det blir også litt mye noen ganger.

I helgen var vi hos svigerinnen min som har to katter, en kastrert hann og en hunn. Disse har han møtt flere ganger før, og det går helt fint. De blir litt lei av at han hele tiden prøver å leke, men går unna han eller sier ifra.

Så kom det en annen kastrert hannhund dit, som han også kjenner fra før av og han blir så klart kjempehappy. Prøver å få han andre med på leken og lykkes litt nå og da, men lar han aldri være selv om han sier ifra at han ikke vil mer.

Så til problemet: Lillegutt lå oppå sofaen og slappet av (omsider) men så hører jeg plasking, og da står han med beinet i været og tisser ned hele toppen +sofaputene... Han er altså 14 mnd gammel.

Hvordan "straffer" man noe sånt? Det er jo absolutt ikke greit at han gjør noe slikt inne hos folk, men jeg merket jeg ble litt rådvill i den situasjonen og klarte ikke komme med annet enn "Nei! Fyy!" og løfte han vekk i nakkeskinnet. Dette bryr han seg ikke om, og begynner fort å teste grenser igjen rett etterpå. Grensetesting er jo en ting, og det jobber vi så klart med daglig. Men markering av stoffsofaer på besøk hos andre er jo en litt annen sak.

Han har også helt plutselig begynt å gjøre i fra seg på den innebygde verandaen vår. Han har vært stueren kjempelenge, og har alltid likt seg ute i sola på verandaen, nærmest soler seg og ruller rundt der. Han vet at dette ikke er ute, men nå plutselig har han funnet seg et hjørne der han legger igjen en real dose - +/- en time etter vi har kommet inn etter luftetur der han allerede har gjort sitt. Han sier ALLTID ifra ellers, nå bryr han seg ikke og setter seg ned.

Samme om jeg og samboeren tar oss litt tid til hverandre i et annet rom, da kan du banne på at han har gjort noe, og det virker som om det kun er for oppmerksomheten. Han piper ikke eller klager på å være alene sånn.

Her er jeg også litt rådvill merker jeg, jeg trodde vi var forbi dette stadiet for lenge siden.

Oppmerksomhet får han i mangfold fra oss begge, og virker ikke mer opptatt av en av oss.

Håper noen har noen tips å komme med! :) (Og jeg håper dere også skjønner at når jeg skriver "hvordan 'ta' de" så mener jeg ikke fysisk hardt).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...