Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Lillegutt er veldig dominant med andre hunder, og dette til det litt slitsomme. Han er overentusiastisk med alle mennesker og dyr (noe jeg så klart er glad for, ville vært trist om det var andre veien) men det blir også litt mye noen ganger.

I helgen var vi hos svigerinnen min som har to katter, en kastrert hann og en hunn. Disse har han møtt flere ganger før, og det går helt fint. De blir litt lei av at han hele tiden prøver å leke, men går unna han eller sier ifra.

Så kom det en annen kastrert hannhund dit, som han også kjenner fra før av og han blir så klart kjempehappy. Prøver å få han andre med på leken og lykkes litt nå og da, men lar han aldri være selv om han sier ifra at han ikke vil mer.

Så til problemet: Lillegutt lå oppå sofaen og slappet av (omsider) men så hører jeg plasking, og da står han med beinet i været og tisser ned hele toppen +sofaputene... Han er altså 14 mnd gammel.

Hvordan "straffer" man noe sånt? Det er jo absolutt ikke greit at han gjør noe slikt inne hos folk, men jeg merket jeg ble litt rådvill i den situasjonen og klarte ikke komme med annet enn "Nei! Fyy!" og løfte han vekk i nakkeskinnet. Dette bryr han seg ikke om, og begynner fort å teste grenser igjen rett etterpå. Grensetesting er jo en ting, og det jobber vi så klart med daglig. Men markering av stoffsofaer på besøk hos andre er jo en litt annen sak.

Han har også helt plutselig begynt å gjøre i fra seg på den innebygde verandaen vår. Han har vært stueren kjempelenge, og har alltid likt seg ute i sola på verandaen, nærmest soler seg og ruller rundt der. Han vet at dette ikke er ute, men nå plutselig har han funnet seg et hjørne der han legger igjen en real dose - +/- en time etter vi har kommet inn etter luftetur der han allerede har gjort sitt. Han sier ALLTID ifra ellers, nå bryr han seg ikke og setter seg ned.

Samme om jeg og samboeren tar oss litt tid til hverandre i et annet rom, da kan du banne på at han har gjort noe, og det virker som om det kun er for oppmerksomheten. Han piper ikke eller klager på å være alene sånn.

Her er jeg også litt rådvill merker jeg, jeg trodde vi var forbi dette stadiet for lenge siden.

Oppmerksomhet får han i mangfold fra oss begge, og virker ikke mer opptatt av en av oss.

Håper noen har noen tips å komme med! :) (Og jeg håper dere også skjønner at når jeg skriver "hvordan 'ta' de" så mener jeg ikke fysisk hardt).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...