Får eiere som ikke tar seg av hundene sine, fantastiske hunder?

[ingar]

jeg lurer bare på hvordan det kan ha seg sånn at de som ikke tar seg av hunden(e) sin(e) kan få hunder som er trygge og gode og ser ut som de har det godt, mens flere som virkelig bryr seg om hund over alt på jord og leser seg opp får problemhunder?

Det er ikke min erfaring i alle fall. Det er kanskje mer hva den enkelte oppfatter, eller ser på som et problem?

[tm100001]

Skal bare skrive ett kort lite innlegg her altså, er ikke helt vandt med debattkjelleren

Det er jo ikke så ofte "Ola Nordmann" bryr seg så mye om læringsteori og klikkertrening osv. Jeg har iallefall ikke inntrykk av det. Det kan jo hende at hunden rett og slett er passiv? At den er blitt korrigert og kjeftet på, så da er den bare rolig og lydig siden den er passiv?

Erfarne hundeeiere får jo ofte også vanskeligere raser enn "Ola Nordmann". Det er vel ikke så mange som har masse kunnskap om hund osv., som skaffer seg utstillingslabrador?

[ida]

Vi har jo også arvet "hunden som ingen vil ha". For oss er det en stor fordel at hundeeiere flest har et ganske uvitende forhold til hundeoppdragelse. Vi bor i et villaområde der det bor, eller har bodd bikkjer i annenhver hage. Naboene syns jeg er sååå flink med Fibi fordi hun (stort sett) sitter når det passerer sykler eller biler, (stort sett) går pent i bånd i nabolaget og aldri aldri fyker i hagen og bjeffer på alt som går forbi. Hun er aldri løs rundt her, hage eller ikke hage. De fleste villabikkjene har jo flydd ute og gneldra i årevis, så vi er visst et godt eksempel. Sammenliknet med sonistene, ser jeg meg selv som en hvermannsen hundeeier, men sammenliknet med hvermannsen, er jeg visst flink.

Sånn ellers er vel de færreste hunder psykotiske drittbikkjer, men derfra til å være fantastisk, er det vel et godt stykke...