Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og panikk


KarpeSkrotum

Recommended Posts

Det er helt frivillig å svare i slike tråder, om du syns det er for vanskelig :thumbs:

vanskelig? Jeg mener: å være for bastant i en tråd som dette er ikke lurt. Det er ikke alle som kan lese hunder like godt. Og vi vet ikke bakgrunnen til alle som leser. Vil du ikke så skal du-metoden er særdeles dårlig om du egentlig har en redd hund. SÅNN? dermed synes jeg gråtass er litt lite nyansert. Selv om hun ikke skriver noe om engstelige hunder.

:lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
vanskelig? Jeg mener: å være for bastant i en tråd som dette er ikke lurt. Det er ikke alle som kan lese hunder like godt. Og vi vet ikke bakgrunnen til alle som leser. Vil du ikke så skal du-metoden er særdeles dårlig om du egentlig har en redd hund. SÅNN? dermed synes jeg gråtass er litt lite nyansert. Selv om hun ikke skriver noe om engstelige hunder.

:thumbs:

Vel, jeg syns du er minst like unyansert, i og med at du BARE prater om engstelige hunder.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, jeg syns du er minst like unyansert, i og med at du BARE prater om engstelige hunder.. :thumbs:

Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

KarpeSkrotum, [...]Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg skal vise hunden min nye ting som den ikke har vært borti før, jeg kan nevne for eksempel dusjen, satte jeg ham inni kabinettet, skrudde på dusjen, og pratet rolig med ham. Ikke om hvor våååååt han er nåååå, men dagligdagse ting som hva jeg har lyst til å gjøre, hva jeg holder på med på skolen fortiden, osv. Jeg snakker om positive ting som holder stemmen og ordene i flyt slik at han lytter til meg istedenfor å se på alt det vannet som renner. Når jeg sjamponerer ham, klør jeg ham og masserer ham. Han nyter det. Nå er han ikke engstlig i det hele tatt i dusjen. I går fikk jeg føne ham. Da snakket jeg om at vi snart skulle til doktordama (dyrelegen) for å se hvilken flott, stor gutt han har blitt. Skulle på unghundskjekk. Han ville smake på hårføneren, da, men gikk jo egentlig kjempefint :thumbs:

Med andre ord: Når jeg introduserer ham for nye ting, blir det vennlig men bestemt. Prøver å gjøre noe godt utav det han er ltt skeptisk for. Ting som bilkjøring, dusjing, møte andre hunder og sånt er rett og slett noe jeg krever av ham at han skal klare. Ingenting av dette er skadelig for ham og deterdet jeg vil vise.

Forresten: Dersom hunden din er nervøsfor dusjen, kan ikke du sitte i lag med ham på gulvet inni dusjen da? Vis at du koser deg og har det godt. Si :"Ååå så deilig det er med en dusj! Tenk hvor heldig jeg er!" En god og mega- positiv stemme :lol: Stressa ned den største hunden som bor hos min mor i hvert fall :D Hadde bare undertøy på meg og satt inne hos ham. Funket fint. Nå dusjer han alene i kabinettet mens jeg holder dusjhodet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

den første der var ment til meg tror jeg:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forresten: Dersom hunden din er nervøs for dusjen, kan ikke du sitte i lag med ham på gulvet inni dusjen da?

Vi har badekar, så tok det stegvis pga han er litt nervøs av seg. Så startet med kun å gå inn når noen dusjet/badet og var der en stund. (så han ble ok med lyd av badekar 'smell' osv) Alt skjedde uten å gi spesiell oppmerksomhet, men bare som vanlig.

Neste ble i badekar og da satt sambo der (uten vann)

Neste samme med dusj på og vask av føtter

Så uten noen andre der og dusj av føtter

Så vask uten såpe

Med såpe

Så tilnærming trinnvis og med en goddis etterpå.

Tilnærming er ferdig, så nå løfter jeg han oppi (han nekter å hoppe) og da dusjer vi og holder han til vi er ferdige. Han vet det ikke er farlig nå og da er det ikke noe bønn og da er det mer 'trass' fra hans side. Så 'stressingen' der håper jeg bare er trass og ikke utvikler seg når han blir ledet som det er nevnt i tråden - resignasjon og finner seg i det. (ble kanskje feil å si stress på det, men har ingen andre ord - positivt stress kanskje?)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

Som du kanskje la merke til, så quotet - og derfor svarte - jeg Meg i det innlegget. Ergo har hun rett - det var til henne - og du feil - det var ikke til deg (mumle noe om innbilske mannfolk som alltid tror det er de man snakker til *fleip*)

Men for all del, ting som taler "mot din fordel" - som i at gjør at jeg tror det er snakk om trass og ikke panikk - er alder, kjønn og rase på hunden din. Du har en nå 11 mnd gammel dalmis-hanne som du til nå har tilvendt ting gradvis til. Jeg vet at dalmisgutter kan være småpubertale og overhormonelle, og småpubertale og overhormonelle gutter - uansett art - har en tendens til å teste ut grenser. Når det ikke helt funker etter planen, så har protestene det med å bli heftigere.

Joda, jeg tror nok at prikkedyret ditt protesterte heftig på å få på seg skjerm, jeg vet og at det er vanskelig å håndtere når de setter "den siden" (det være seg reel panikk eller "bare" protester). Jeg vet også at dalmiser kan være noen skikkelige pyser (helt på nivå med min egen rase), men så vidt jeg har snoket meg frem til, så burde ikke din hund være fra linjer som er kjent for det (nå skal det sies at jeg ikke har vært helt inne i dalmisverden på noen år, så jeg vedder ikke på det, jeg gjetter).

Jeg vet og av erfaring at man har det med å synes synd på hunder som er litt sarte - jeg har gjort det selv, og man vil jo ikke være slem med en hund som er redd. Jeg vet av erfaring at noen hunder - særlig hanner i den alderen - ikke er spesielt sarte, men får slippe unna fordi eieren ikke tør/vil/klarer å gjøre det anderledes - en sånn en har jeg tatt over en gang (nei, det gikk ikke så bra til slutt, men det var mer fordi han var 14 mnd når jeg fikk han, da var det blitt en vane for han som ikke var så lett å legge av seg igjen - men mild tvang fikk han faktisk på bedre tanker på de tingene de første eierene hadde slitt med han - som f.eks kloklipp og pelsstell).

In the end, så mener jeg fortsatt at det blir vanskelig å diskutere din hund basert på det du skriver.

Forresten: Dersom hunden din er nervøsfor dusjen, kan ikke du sitte i lag med ham på gulvet inni dusjen da? Vis at du koser deg og har det godt. Si :"Ååå så deilig det er med en dusj! Tenk hvor heldig jeg er!" En god og mega- positiv stemme :thumbs: Stressa ned den største hunden som bor hos min mor i hvert fall :D Hadde bare undertøy på meg og satt inne hos ham. Funket fint. Nå dusjer han alene i kabinettet mens jeg holder dusjhodet.

Tja, om bikkja di ikke tror du er spenna gæern da, da virker det muligens litt mot sin hensikt? :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som du kanskje la merke til, så quotet - og derfor svarte - jeg Meg i det innlegget. Ergo har hun rett - det var til henne - og du feil - det var ikke til deg (mumle noe om innbilske mannfolk som alltid tror det er de man snakker til *fleip*)

Ok, da var jo den grei. Forøvrig er vi jo enige i mye her, slik jeg ser det.

For å poengtere: Når du henvendte deg til meg direkte med KarpeSkrotum, i neste avsnitt og det avsnittet jeg reagerte på, så ligner det jo mistenkelig på en henvendelse til meg og ikke til bruker: Meg. (man må gjette seg til hva damer mener og tar man feil, så er det alltid andres feil når de tar feil av deres finurlige måte å ikke få fram hva de egentlig mener - sjeldent vet de hva de selv mener og sier også *fleip*)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, da var jo den grei. Forøvrig er vi jo enige i mye her, slik jeg ser det.

For å poengtere: Når du henvendte deg til meg direkte med KarpeSkrotum, i neste avsnitt og det avsnittet jeg reagerte på, så ligner det jo mistenkelig på en henvendelse til meg og ikke til bruker: Meg. (man må gjette seg til hva damer mener og tar man feil, så er det alltid andres feil når de tar feil av deres finurlige måte å ikke få fram hva de egentlig mener - sjeldent vet de hva de selv mener og sier også *fleip*)

Men lille venn (sa hun i en lettere oppgitt og lattermild tone *flir*) , du quotet jo to forskjellige innlegg :thumbs:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men lille venn (sa hun i en lettere oppgitt og lattermild tone *flir*) , du quotet jo to forskjellige innlegg :thumbs:

Jaha, jeg quotet vel samme innlegg to ganger. Ene gangen hele avsnittet, andre gangen deler. (som ikke forstår kvinner helt ennå, men kan jo bli litt sjarmert av deres lattermilde bortforklaringer ... har jo sin sjarm *flir*)

KarpeSkrotum, [...]Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

KarpeSkrotum, det ER vanskelig å diskutere din hund på bakgrunn av det du skriver. Jeg TOLKER det du skriver som at hunden din har diller den har fått forsterket fordi den har lært at du gir etter, men jeg tar høyde for at jeg hadde ombestemt meg om jeg SÅ hunden din, ikke sant. Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha, jeg quotet vel samme innlegg to ganger. Ene gangen hele avsnittet, andre gangen deler. (som ikke forstår kvinner helt ennå, men kan jo bli litt sjarmert av deres lattermilde bortforklaringer ... har jo sin sjarm *flir*)

Okay, du prøver kanskje å hinte til at jeg ikke svarte på den siste delen av dette innlegget da, kanskje? Syns ikke du er så ille jeg, forresten. Ser ut til at du forstår kvinner ganske greit.. hehe

Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

Joda, du har ytret din mening ganske saklig, og det er helt klart lov :thumbs: Det jeg reagerer på, er denne sammenligninga med å presse mørkredde barn i kjellere og moren din ut på kanten av et stup. Om vi absolutt MÅ sammenligne det med noe, så kan vi kanskje heller ta min datters lakenskrekk. Hun er "mørkredd", hun har ikke lyst til å være alene, og hadde hun fått lov hadde hun delt seng med mammaen sin selv nå, 12 år gammel.

Nei, jeg presser henne ikke til å sove på rommet sitt i mørten alene. Hun får lov å ha på et lys og radioen (da slipper hun å høre skumle lyder), men hun må ligge på rommet sitt alene. Hun har ikke panikk, hun freaker ikke ut - og det vet jeg både fordi at hun faktisk sovner, selv om hun påstår at hun aldri kommer til å få sove, og fordi at hos pappaen sin så sover hun fint på rommet sitt, helt alene, uten noe tull.

Det er fortsatt ingen som sier at man skal være slem med en hund som har fullstendig og fobisk panikk. Men visse ting må bare hunder, selv om de ikke vil - som bading. Jeg har også badekar, og det er ingen hunder som går opp i det frivillig bare fordi jeg ber de om det. Jeg har ikke en så snill tilnærming til det som forklart tidligere her, jeg plasserer de opp i badekaret, skrur på vannet, shamponerer de, skyller og ferdig, liksom. Står de rolig så får de ros, gjør de ikke det så holder jeg de og gir de beskjed om at de skal stå, noen ganger med streng stemme, men uten å være sint, forbanna, oppkava, whatever. Også vasker jeg de ferdig, det tar under et kvarter som regel, og alle er lykkelige igjen :lol:

Det er den greia med at "vi" - som bare GJØR ting med hundene våre - er slemme som ikke forstår hvor redde de egentlig er (hadde vi bare tatt blodtrykk, målt hormonnivå og hjerteslag, så hadde "vi" også sett hvor innmari redde bikkjene våre faktisk er, ikke sant?), jeg blir grinete over. For diskusjonen er egentlig ikke hva man gjør med hunder som har panikk og fobier - der er det ikke mye man FÅR gjort, annet enn å prøve å dempe panikken, og da hadde jeg antageligvis foretrukket dop - men hva man gjør med hunder som bare ikke vil, ikke er oppdratt bedre, som bare protesterer fordi de kan, fordi at de er litt redde (men ikke panikk-redde) osv.. Og da er fortsatt rolig, mild tvang med ros når hunden gjør som man vil, veien å gå - mener jeg :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okay, du prøver kanskje å hinte til at jeg ikke svarte på den siste delen av dette innlegget da, kanskje? Syns ikke du er så ille jeg, forresten. Ser ut til at du forstår kvinner ganske greit.. hehe

Jeg har da aldeles ikke hintet om noe :thumbs:

Som fortsatt ikke forstår kvinner, men noen :lol:

Om vi absolutt MÅ sammenligne det med noe, så kan vi kanskje heller ta min datters lakenskrekk. Hun er "mørkredd", hun har ikke lyst til å være alene, og hadde hun fått lov hadde hun delt seng med mammaen sin selv nå, 12 år gammel. [...]

Jeg sammenligner dette med badekaret. At man legger forholdene til rett for at de skal takle det.

Vi har bare en litt anderledes mening om den trinnvise tilnærmingen min på badekaret var riktig kanskje, men slik jeg så an hunden, så mener jeg fortsatt det var riktig. Skulle bare ønske jeg gjorde samme med kragen.

Så jeg er som sagt ganske enig med mye av det du sier, det er bare noen små ting vi ser litt forskjellig på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...