Gå til innhold
Hundesonen.no

Stress og panikk


KarpeSkrotum

Recommended Posts

Skrevet
Det er helt frivillig å svare i slike tråder, om du syns det er for vanskelig :thumbs:

vanskelig? Jeg mener: å være for bastant i en tråd som dette er ikke lurt. Det er ikke alle som kan lese hunder like godt. Og vi vet ikke bakgrunnen til alle som leser. Vil du ikke så skal du-metoden er særdeles dårlig om du egentlig har en redd hund. SÅNN? dermed synes jeg gråtass er litt lite nyansert. Selv om hun ikke skriver noe om engstelige hunder.

:lol:

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar
Skrevet
vanskelig? Jeg mener: å være for bastant i en tråd som dette er ikke lurt. Det er ikke alle som kan lese hunder like godt. Og vi vet ikke bakgrunnen til alle som leser. Vil du ikke så skal du-metoden er særdeles dårlig om du egentlig har en redd hund. SÅNN? dermed synes jeg gråtass er litt lite nyansert. Selv om hun ikke skriver noe om engstelige hunder.

:thumbs:

Vel, jeg syns du er minst like unyansert, i og med at du BARE prater om engstelige hunder.. :lol:

Skrevet
Vel, jeg syns du er minst like unyansert, i og med at du BARE prater om engstelige hunder.. :thumbs:

Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

KarpeSkrotum, [...]Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

Skrevet

Når jeg skal vise hunden min nye ting som den ikke har vært borti før, jeg kan nevne for eksempel dusjen, satte jeg ham inni kabinettet, skrudde på dusjen, og pratet rolig med ham. Ikke om hvor våååååt han er nåååå, men dagligdagse ting som hva jeg har lyst til å gjøre, hva jeg holder på med på skolen fortiden, osv. Jeg snakker om positive ting som holder stemmen og ordene i flyt slik at han lytter til meg istedenfor å se på alt det vannet som renner. Når jeg sjamponerer ham, klør jeg ham og masserer ham. Han nyter det. Nå er han ikke engstlig i det hele tatt i dusjen. I går fikk jeg føne ham. Da snakket jeg om at vi snart skulle til doktordama (dyrelegen) for å se hvilken flott, stor gutt han har blitt. Skulle på unghundskjekk. Han ville smake på hårføneren, da, men gikk jo egentlig kjempefint :thumbs:

Med andre ord: Når jeg introduserer ham for nye ting, blir det vennlig men bestemt. Prøver å gjøre noe godt utav det han er ltt skeptisk for. Ting som bilkjøring, dusjing, møte andre hunder og sånt er rett og slett noe jeg krever av ham at han skal klare. Ingenting av dette er skadelig for ham og deterdet jeg vil vise.

Forresten: Dersom hunden din er nervøsfor dusjen, kan ikke du sitte i lag med ham på gulvet inni dusjen da? Vis at du koser deg og har det godt. Si :"Ååå så deilig det er med en dusj! Tenk hvor heldig jeg er!" En god og mega- positiv stemme :lol: Stressa ned den største hunden som bor hos min mor i hvert fall :D Hadde bare undertøy på meg og satt inne hos ham. Funket fint. Nå dusjer han alene i kabinettet mens jeg holder dusjhodet.

Skrevet
Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

den første der var ment til meg tror jeg:)

Skrevet
Forresten: Dersom hunden din er nervøs for dusjen, kan ikke du sitte i lag med ham på gulvet inni dusjen da?

Vi har badekar, så tok det stegvis pga han er litt nervøs av seg. Så startet med kun å gå inn når noen dusjet/badet og var der en stund. (så han ble ok med lyd av badekar 'smell' osv) Alt skjedde uten å gi spesiell oppmerksomhet, men bare som vanlig.

Neste ble i badekar og da satt sambo der (uten vann)

Neste samme med dusj på og vask av føtter

Så uten noen andre der og dusj av føtter

Så vask uten såpe

Med såpe

Så tilnærming trinnvis og med en goddis etterpå.

Tilnærming er ferdig, så nå løfter jeg han oppi (han nekter å hoppe) og da dusjer vi og holder han til vi er ferdige. Han vet det ikke er farlig nå og da er det ikke noe bønn og da er det mer 'trass' fra hans side. Så 'stressingen' der håper jeg bare er trass og ikke utvikler seg når han blir ledet som det er nevnt i tråden - resignasjon og finner seg i det. (ble kanskje feil å si stress på det, men har ingen andre ord - positivt stress kanskje?)

Skrevet
Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

Som du kanskje la merke til, så quotet - og derfor svarte - jeg Meg i det innlegget. Ergo har hun rett - det var til henne - og du feil - det var ikke til deg (mumle noe om innbilske mannfolk som alltid tror det er de man snakker til *fleip*)

Men for all del, ting som taler "mot din fordel" - som i at gjør at jeg tror det er snakk om trass og ikke panikk - er alder, kjønn og rase på hunden din. Du har en nå 11 mnd gammel dalmis-hanne som du til nå har tilvendt ting gradvis til. Jeg vet at dalmisgutter kan være småpubertale og overhormonelle, og småpubertale og overhormonelle gutter - uansett art - har en tendens til å teste ut grenser. Når det ikke helt funker etter planen, så har protestene det med å bli heftigere.

Joda, jeg tror nok at prikkedyret ditt protesterte heftig på å få på seg skjerm, jeg vet og at det er vanskelig å håndtere når de setter "den siden" (det være seg reel panikk eller "bare" protester). Jeg vet også at dalmiser kan være noen skikkelige pyser (helt på nivå med min egen rase), men så vidt jeg har snoket meg frem til, så burde ikke din hund være fra linjer som er kjent for det (nå skal det sies at jeg ikke har vært helt inne i dalmisverden på noen år, så jeg vedder ikke på det, jeg gjetter).

Jeg vet og av erfaring at man har det med å synes synd på hunder som er litt sarte - jeg har gjort det selv, og man vil jo ikke være slem med en hund som er redd. Jeg vet av erfaring at noen hunder - særlig hanner i den alderen - ikke er spesielt sarte, men får slippe unna fordi eieren ikke tør/vil/klarer å gjøre det anderledes - en sånn en har jeg tatt over en gang (nei, det gikk ikke så bra til slutt, men det var mer fordi han var 14 mnd når jeg fikk han, da var det blitt en vane for han som ikke var så lett å legge av seg igjen - men mild tvang fikk han faktisk på bedre tanker på de tingene de første eierene hadde slitt med han - som f.eks kloklipp og pelsstell).

In the end, så mener jeg fortsatt at det blir vanskelig å diskutere din hund basert på det du skriver.

Forresten: Dersom hunden din er nervøsfor dusjen, kan ikke du sitte i lag med ham på gulvet inni dusjen da? Vis at du koser deg og har det godt. Si :"Ååå så deilig det er med en dusj! Tenk hvor heldig jeg er!" En god og mega- positiv stemme :thumbs: Stressa ned den største hunden som bor hos min mor i hvert fall :D Hadde bare undertøy på meg og satt inne hos ham. Funket fint. Nå dusjer han alene i kabinettet mens jeg holder dusjhodet.

Tja, om bikkja di ikke tror du er spenna gæern da, da virker det muligens litt mot sin hensikt? :lol:

Skrevet
Som du kanskje la merke til, så quotet - og derfor svarte - jeg Meg i det innlegget. Ergo har hun rett - det var til henne - og du feil - det var ikke til deg (mumle noe om innbilske mannfolk som alltid tror det er de man snakker til *fleip*)

Ok, da var jo den grei. Forøvrig er vi jo enige i mye her, slik jeg ser det.

For å poengtere: Når du henvendte deg til meg direkte med KarpeSkrotum, i neste avsnitt og det avsnittet jeg reagerte på, så ligner det jo mistenkelig på en henvendelse til meg og ikke til bruker: Meg. (man må gjette seg til hva damer mener og tar man feil, så er det alltid andres feil når de tar feil av deres finurlige måte å ikke få fram hva de egentlig mener - sjeldent vet de hva de selv mener og sier også *fleip*)

Skrevet
Ok, da var jo den grei. Forøvrig er vi jo enige i mye her, slik jeg ser det.

For å poengtere: Når du henvendte deg til meg direkte med KarpeSkrotum, i neste avsnitt og det avsnittet jeg reagerte på, så ligner det jo mistenkelig på en henvendelse til meg og ikke til bruker: Meg. (man må gjette seg til hva damer mener og tar man feil, så er det alltid andres feil når de tar feil av deres finurlige måte å ikke få fram hva de egentlig mener - sjeldent vet de hva de selv mener og sier også *fleip*)

Men lille venn (sa hun i en lettere oppgitt og lattermild tone *flir*) , du quotet jo to forskjellige innlegg :thumbs:

Skrevet
Men lille venn (sa hun i en lettere oppgitt og lattermild tone *flir*) , du quotet jo to forskjellige innlegg :thumbs:

Jaha, jeg quotet vel samme innlegg to ganger. Ene gangen hele avsnittet, andre gangen deler. (som ikke forstår kvinner helt ennå, men kan jo bli litt sjarmert av deres lattermilde bortforklaringer ... har jo sin sjarm *flir*)

KarpeSkrotum, [...]Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..

KarpeSkrotum, det ER vanskelig å diskutere din hund på bakgrunn av det du skriver. Jeg TOLKER det du skriver som at hunden din har diller den har fått forsterket fordi den har lært at du gir etter, men jeg tar høyde for at jeg hadde ombestemt meg om jeg SÅ hunden din, ikke sant. Så som sagt tidligere, det er bedre om du snakker med oppdretter/kurslederen din, for de har i det minste sett bikkja. Det er bedre det, enn å antyde at folk som velger å oppdra bikkjene sine med litt mindre fjoll enn du sjøl gjør, er slemme og presser de til å gjøre ting de er fobisk redde for..
Skrevet
Jaha, jeg quotet vel samme innlegg to ganger. Ene gangen hele avsnittet, andre gangen deler. (som ikke forstår kvinner helt ennå, men kan jo bli litt sjarmert av deres lattermilde bortforklaringer ... har jo sin sjarm *flir*)

Okay, du prøver kanskje å hinte til at jeg ikke svarte på den siste delen av dette innlegget da, kanskje? Syns ikke du er så ille jeg, forresten. Ser ut til at du forstår kvinner ganske greit.. hehe

Morsomt å diskutere ^^

Da kan du kanskje forklare, kommentere og vise til hvor du fikk dette inntrykket av hva jeg har sagt i denne tråden da?

Selv mener jeg ha ytret min mening saklig og det må det vel også være lov til for meg? For jeg må innrømme jeg ikke liker å bli stemplet til å ha meninger jeg ikke mener jeg har vist tegn til. (har jeg hatt disse meningene så har det vært greit og da hadde jeg ikke brydd meg heller)

Joda, du har ytret din mening ganske saklig, og det er helt klart lov :thumbs: Det jeg reagerer på, er denne sammenligninga med å presse mørkredde barn i kjellere og moren din ut på kanten av et stup. Om vi absolutt MÅ sammenligne det med noe, så kan vi kanskje heller ta min datters lakenskrekk. Hun er "mørkredd", hun har ikke lyst til å være alene, og hadde hun fått lov hadde hun delt seng med mammaen sin selv nå, 12 år gammel.

Nei, jeg presser henne ikke til å sove på rommet sitt i mørten alene. Hun får lov å ha på et lys og radioen (da slipper hun å høre skumle lyder), men hun må ligge på rommet sitt alene. Hun har ikke panikk, hun freaker ikke ut - og det vet jeg både fordi at hun faktisk sovner, selv om hun påstår at hun aldri kommer til å få sove, og fordi at hos pappaen sin så sover hun fint på rommet sitt, helt alene, uten noe tull.

Det er fortsatt ingen som sier at man skal være slem med en hund som har fullstendig og fobisk panikk. Men visse ting må bare hunder, selv om de ikke vil - som bading. Jeg har også badekar, og det er ingen hunder som går opp i det frivillig bare fordi jeg ber de om det. Jeg har ikke en så snill tilnærming til det som forklart tidligere her, jeg plasserer de opp i badekaret, skrur på vannet, shamponerer de, skyller og ferdig, liksom. Står de rolig så får de ros, gjør de ikke det så holder jeg de og gir de beskjed om at de skal stå, noen ganger med streng stemme, men uten å være sint, forbanna, oppkava, whatever. Også vasker jeg de ferdig, det tar under et kvarter som regel, og alle er lykkelige igjen :lol:

Det er den greia med at "vi" - som bare GJØR ting med hundene våre - er slemme som ikke forstår hvor redde de egentlig er (hadde vi bare tatt blodtrykk, målt hormonnivå og hjerteslag, så hadde "vi" også sett hvor innmari redde bikkjene våre faktisk er, ikke sant?), jeg blir grinete over. For diskusjonen er egentlig ikke hva man gjør med hunder som har panikk og fobier - der er det ikke mye man FÅR gjort, annet enn å prøve å dempe panikken, og da hadde jeg antageligvis foretrukket dop - men hva man gjør med hunder som bare ikke vil, ikke er oppdratt bedre, som bare protesterer fordi de kan, fordi at de er litt redde (men ikke panikk-redde) osv.. Og da er fortsatt rolig, mild tvang med ros når hunden gjør som man vil, veien å gå - mener jeg :D

Skrevet
Okay, du prøver kanskje å hinte til at jeg ikke svarte på den siste delen av dette innlegget da, kanskje? Syns ikke du er så ille jeg, forresten. Ser ut til at du forstår kvinner ganske greit.. hehe

Jeg har da aldeles ikke hintet om noe :thumbs:

Som fortsatt ikke forstår kvinner, men noen :lol:

Om vi absolutt MÅ sammenligne det med noe, så kan vi kanskje heller ta min datters lakenskrekk. Hun er "mørkredd", hun har ikke lyst til å være alene, og hadde hun fått lov hadde hun delt seng med mammaen sin selv nå, 12 år gammel. [...]

Jeg sammenligner dette med badekaret. At man legger forholdene til rett for at de skal takle det.

Vi har bare en litt anderledes mening om den trinnvise tilnærmingen min på badekaret var riktig kanskje, men slik jeg så an hunden, så mener jeg fortsatt det var riktig. Skulle bare ønske jeg gjorde samme med kragen.

Så jeg er som sagt ganske enig med mye av det du sier, det er bare noen små ting vi ser litt forskjellig på.

  • 3 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...