Gå til innhold
Hundesonen.no

Stresser med tyggebein


tm100001

Recommended Posts

Vi har to hunder av samme rase, en tispe og en hannhund. Begge er korthåra vorstehhund, Jølle er 4 år og Embla er 2 år. Når de får bein begynner Embla å stresse. Hun vandrer hvileløst rundt, og demper mye. De fikk tyggebein nå, og hun fikk sånn bust på ryggen. Jølle legger seg bare i sofaen og tygger, mens Embla ligger helt stiv. De knurrer til hverandre også, og noen gange høres de ut som tordenvær. Hun skal hele tiden sitte oppå meg, og jeg vil jo sitte i sofaen. Hvis Jølle ligger i sofaen ligger hun bare helt stiv oppå meg og demper. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, spesielt ikke når hun ligger oppå meg og knurrer... Det fungerer heller ikke å sette den ene i ett annet rom, for da blir de selskapssyke og vil ut. Jeg kan jo sette meg på rommet med Embla, men det er så tungvindt... Når hun endelig har lagt seg i sofaen og jeg må gå, begynner hun å stresse igjen... :P Jeg vet jo at jeg ikke skal blande meg inn eller kjefte når de begynner å "tordne", men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har samme problem med min huskyblanding på en måte. Når hun får tyggebein blir hun ekstremt 'vaktete'. Knurrer dersom hun føler at noe truer med og ta ifra beinet eller lignende. Hun begynner også og trave rundt med beinet for og gjemme det , og får hun ikke gjemt det noe sted stresser hun med og spise det ferdig ! Har trent veeeeldig mye på og ta fra henen ting og gi det tilbake med ekstra belønning for at det ikke skal være en negativ opplevelse men hun er så ekstremt eiesjuk så sliter med dette selv . Det går bra når hun er ute i hundegården , men ikke noe annet sted. også hissig mot andre hunder som skal bort og snuse .

Har lest mye om dette og det er vel 5% av 100% som man så og si ikke får gjort noe med når det kommer til dette, disse 5% vil det trigge enda mer og øve på og ta ifra de beina og gi belønning når det går greit , for da vil denne hunden konstant føle seg truet dersom han/hun har et bein eller lignende. anbefaler deg og prøve dette og evt høre med dyrlege om tips for og trene bort "vakt-instinktet" overfor tyggebein.

Jeg har ikke klart det enda, men hør med dyrleger og les / google det så kan du finne ut mye, treningsmetoder velger du jo selv :P og ser hva som evt fungerer best på din hund :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

Har du ikke eget rom? Hva med å ta med Embla på rommet ditt og være der sammen med henne? Lese en bok eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mamma er dyrlege da :P

Fikk tips fra labbis/Benedicte om å overse, sette meg sånn at hun ikke kan sitte oppå meg og ta en timeout alene i ett annet rom med Embla når hun knurrer :P Nå tygger begge hundene stille og fredelig :P

ah så flott :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...