Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om klikkertrening


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har lest i "Ikke skyt hunden!" av Karen Pryor at man skal sette adferden på variabel forsterkning før man øker kravene. I "Klikkerglede! 101 spørsmål og svar om klikkertrening" sto det at det kan ødelegge mer i treningen enn det hjelper.

1. Burde man bruke variabel forsterkning bevisst, og gjør du det?

2. Hvordan får man adferden under stimuluskontroll?

I "Klikkerglede!" boka sto det at etterhvert "fader" man bort klikkeren og erstatter den med ett "fri-signal".

3. Er det normalt å "fade" bort klikkeren etterhvert, når adferden er mer sikker? Isåfall, hva er hensikten?

4. Jeg har jo en crossover-hund, burde jeg lære inn alt hun har lært med lokking på nytt med klikkertrening?

5. Hvilke spørsmål burde jeg huske å stille når jeg skal observere på canis' klikkertrenings kurs? (Det er første gangen jeg ser noen utføre klikkertrening i praksis)

Skrevet
1. Burde man bruke variabel forsterkning bevisst, og gjør du det?

Ja det burde man. Når en ting begynner å sitte hos mine hunder, de tilbyr atferden villig og flere ganger etter hverandre, så begynner jeg å kutte ned på belønningen. Jeg kutter den ikke ut, jeg kutter den ned. Jeg kan begynne å spørre etter flere og flere repetisjoner av atferden før de gir belønning, men jeg fortsetter å gi belønning etter èn repetisjon innimellom også. Variabelt, med andre ord. Hunden vet aldri når belønningen kommer, og blir ivrigere.

2. Hvordan får man adferden under stimuluskontroll?

I "Klikkerglede!" boka sto det at etterhvert "fader" man bort klikkeren og erstatter den med ett "fri-signal".

Stimuluskontroll betyr at du har atferden under kontroll ved å gi en viss stimulus. F.eks en kommando - et ord eller et håndtegn. For å få en atferd under stimuluskontroll på man trene på nettopp det. Da sier man kommandoen når hunden utfører atferden mange, mange, mange ganger og belønner. Etterhvert sier man kommandoen når hunden akkurat skal til å utføre atferden. Her er mengdetrening et stikkord for de fleste

3. Er det normalt å "fade" bort klikkeren etterhvert, når adferden er mer sikker? Isåfall, hva er hensikten?

Tror ikke det? Men mange er sånn at de bruker klikkeren mest under innlæring. Jeg varierer veldig her, noen ganger bruker jeg bare stemme mens andre ganger bruker jeg klikkeren. Det kommer ann på hva vi jobber med.

5. Hvilke spørsmål burde jeg huske å stille når jeg skal observere på canis' klikkertrenings kurs? (Det er første gangen jeg ser noen utføre klikkertrening i praksis)

Spør om alt det du lurer på! :getlost:

Skrevet
Ja det burde man. Når en ting begynner å sitte hos mine hunder, de tilbyr atferden villig og flere ganger etter hverandre, så begynner jeg å kutte ned på belønningen. Jeg kutter den ikke ut, jeg kutter den ned. Jeg kan begynne å spørre etter flere og flere repetisjoner av atferden før de gir belønning, men jeg fortsetter å gi belønning etter èn repetisjon innimellom også. Variabelt, med andre ord. Hunden vet aldri når belønningen kommer, og blir ivrigere.

Hva gjør du da? Klikker du eller gjør du ingenting? :wub:

Stimuluskontroll betyr at du har atferden under kontroll ved å gi en viss stimulus. F.eks en kommando - et ord eller et håndtegn. For å få en atferd under stimuluskontroll på man trene på nettopp det. Da sier man kommandoen når hunden utfører atferden mange, mange, mange ganger og belønner. Etterhvert sier man kommandoen når hunden akkurat skal til å utføre atferden. Her er mengdetrening et stikkord for de fleste

Ok :wub:

Tror ikke det? Men mange er sånn at de bruker klikkeren mest under innlæring. Jeg varierer veldig her, noen ganger bruker jeg bare stemme mens andre ganger bruker jeg klikkeren. Det kommer ann på hva vi jobber med.

Stemme, altså ros? Kan jeg bruke klikkeren fordetom adferden er innlært? :ahappy:

Spør om alt det du lurer på! :wub:

Ok :getlost:

Skrevet
Jeg har lest i "Ikke skyt hunden!" av Karen Pryor at man skal sette adferden på variabel forsterkning før man øker kravene. I "Klikkerglede! 101 spørsmål og svar om klikkertrening" sto det at det kan ødelegge mer i treningen enn det hjelper.

1. Burde man bruke variabel forsterkning bevisst, og gjør du det?

Ja, og det gjør man helt naturlig. Når man shaper frem en atferd bruker du automatisk variabel forsterkning. Variabel forsterkning går ikke bare på hvor ofte du forsterker en atferd, men også andre ting. Det finnes flere forsterknings"skjema" å følge. Når man shaper inn sitt, så vil man etterhvert at hunden setter seg raskere og raskere, og da unnlater du å klikke når hunden setter seg tregt. Det er flere ting innen klikkertrening som overlapper, og som "samhandler" og virker sammen. Man bruker også variabel forsterkning når man ber hunden gjøre noe, og ikke alltid gir den noe for det. Ofte gjør man dette i hverdagslydighetstrening. Man må også gjøre det hvis man har planer om å konkurrere. Jeg kan ikke belønne Tulla for hvert hinder hun tar i agility, så for henne er det belønning å få fortsette. Jeg belønner imidlertid hver gang hun har gjort en bane, og etter hver konkurranse. For en helt vanlig familiehund som aldri skal konkurrere, gjør det ingenting om du belønner hver gang hunden gjør det riktig. Noen ting kan du også med fordel belønne hver gang, for eksempel innkalling (akkurat dette har jeg ikke funnet på selv altså). :wub:

2. Hvordan får man adferden under stimuluskontroll?

Det synes jeg står godt forklart i boken "klikkertrening for din hund" eller "lydighetstrening i teori og praksis". :getlost:

I "Klikkerglede!" boka sto det at etterhvert "fader" man bort klikkeren og erstatter den med ett "fri-signal".

3. Er det normalt å "fade" bort klikkeren etterhvert, når adferden er mer sikker? Isåfall, hva er hensikten?

Hensikten er at du ikke trenger å gå rundt med klikkeren hele tiden. Det er normalt å fade bort klikkeren, fordi hunden etterhvert blir så trygg på hva du forventer av den, at den vet når den har gjort det riktig og ikke. Ta agility igjen; i begynnelsen klikket jeg for mye mindre ting enn det jeg gjør nå. Tingene hun måtte gjøre under innlæring er ikke ting jeg klikker for nå, fordi vi har kommet lenger i treningen. Nå bruker jeg sjelden og aldri klikker når vi trener, fordi Tulla vet hvordan man tar hjulet, hun vet hvordan hun løper gjennom en tunnel, osv. Det er heller ingen vits i å klikke etter en hel bane - hun skjønner at nå har hun vært flink og gjort ting riktig. Men hvis jeg for eksempel sliter med felt, kan jeg gå tilbake og trene på kun felt, og da kan jeg bruke klikkeren for å markere at akkurat slik og sånn vil jeg ha feltene. :ahappy:

4. Jeg har jo en crossover-hund, burde jeg lære inn alt hun har lært med lokking på nytt med klikkertrening?

De sier så. Hunden blir mer kreativ, den får større forståelse for hva en atferd er bygd opp av, og ikke minst lærer både du og hunden å trene og å lære. Å lære seg å lære er det aller viktigste man kan lære en hund, fordi man da lett kan lære inn nye ting. Å bli såkalt "klikkerklok" gjør at hunden lærer nye ting VELDIG mye raskere enn da den først ble introdusert for klikkertrening.

5. Hvilke spørsmål burde jeg huske å stille når jeg skal observere på canis' klikkertrenings kurs? (Det er første gangen jeg ser noen utføre klikkertrening i praksis)

Det kommer helt an på hva du lurer på! Spør om det som faller deg inn, det du ikke skjønner, det du kanskje har slitt litt med selv, spør om hva de mener med forskjellige uttrykk du ikke helt forstår, osv. Du kan jo for eksempel spørre om de tingene du har spurt om her?

Skrevet

Ja, og det gjør man helt naturlig. Når man shaper frem en atferd bruker du automatisk variabel forsterkning. Variabel forsterkning går ikke bare på hvor ofte du forsterker en atferd, men også andre ting. Det finnes flere forsterknings"skjema" å følge. Når man shaper inn sitt, så vil man etterhvert at hunden setter seg raskere og raskere, og da unnlater du å klikke når hunden setter seg tregt. Det er flere ting innen klikkertrening som overlapper, og som "samhandler" og virker sammen. Man bruker også variabel forsterkning når man ber hunden gjøre noe, og ikke alltid gir den noe for det. Ofte gjør man dette i hverdagslydighetstrening. Man må også gjøre det hvis man har planer om å konkurrere. Jeg kan ikke belønne Tulla for hvert hinder hun tar i agility, så for henne er det belønning å få fortsette. Jeg belønner imidlertid hver gang hun har gjort en bane, og etter hver konkurranse. For en helt vanlig familiehund som aldri skal konkurrere, gjør det ingenting om du belønner hver gang hunden gjør det riktig. Noen ting kan du også med fordel belønne hver gang, for eksempel innkalling (akkurat dette har jeg ikke funnet på selv altså). :wub:

Det synes jeg står godt forklart i boken "klikkertrening for din hund" eller "lydighetstrening i teori og praksis". :wub:

Hensikten er at du ikke trenger å gå rundt med klikkeren hele tiden. Det er normalt å fade bort klikkeren, fordi hunden etterhvert blir så trygg på hva du forventer av den, at den vet når den har gjort det riktig og ikke. Ta agility igjen; i begynnelsen klikket jeg for mye mindre ting enn det jeg gjør nå. Tingene hun måtte gjøre under innlæring er ikke ting jeg klikker for nå, fordi vi har kommet lenger i treningen. Nå bruker jeg sjelden og aldri klikker når vi trener, fordi Tulla vet hvordan man tar hjulet, hun vet hvordan hun løper gjennom en tunnel, osv. Det er heller ingen vits i å klikke etter en hel bane - hun skjønner at nå har hun vært flink og gjort ting riktig. Men hvis jeg for eksempel sliter med felt, kan jeg gå tilbake og trene på kun felt, og da kan jeg bruke klikkeren for å markere at akkurat slik og sånn vil jeg ha feltene. :ahappy:

De sier så. Hunden blir mer kreativ, den får større forståelse for hva en atferd er bygd opp av, og ikke minst lærer både du og hunden å trene og å lære. Å lære seg å lære er det aller viktigste man kan lære en hund, fordi man da lett kan lære inn nye ting. Å bli såkalt "klikkerklok" gjør at hunden lærer nye ting VELDIG mye raskere enn da den først ble introdusert for klikkertrening.

Det kommer helt an på hva du lurer på! Spør om det som faller deg inn, det du ikke skjønner, det du kanskje har slitt litt med selv, spør om hva de mener med forskjellige uttrykk du ikke helt forstår, osv. Du kan jo for eksempel spørre om de tingene du har spurt om her?

Da får jeg slå opp i klikkertrening for din hund igjen. Jeg har glemt det om stimuluskontroll :wub: Jeg ønsker meg en liten hund jeg kan klikkertrene fra starten av... :getlost: Jeg vet at Embla kan bli bedre med trening, men jeg får ikke gjort alt selv. :D

Skrevet
Da får jeg slå opp i klikkertrening for din hund igjen. Jeg har glemt det om stimuluskontroll :ahappy: Jeg ønsker meg en liten hund jeg kan klikkertrene fra starten av... :getlost: Jeg vet at Embla kan bli bedre med trening, men jeg får ikke gjort alt selv. :wub:

Det gjør ingenting om du begynner å klikkertrene Embla nå, selv om hun har trent på andre måter før. Har selv hatt crossoverhund, og han var ganske enkelt genial! Han tok ting utrolig kjapt, og da jeg gikk over til klikkertrening, begynte han å tilby de atferdene han kunne fra før, selv om de var lokket inn. Har aldri hatt en så lettlært og lett-trent hund faktisk. :wub: Dessuten, hvis hun blir trent av andre, vil hun skille mellom når hun blir trent med klikkertrening med deg, og når hun blir trent på andre måter av andre - hunder er ikke så dumme! :wub:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...