Gå til innhold
Hundesonen.no

Båndtvang..


pippin

Recommended Posts

Her på øya har skogen høye trær der hunden min ikke klarer å klatre opp i. Hjortedyrene lever for langt inni skogen, mot fjellene at der beveger ikke vi oss. Jeg slipper bare hunden min der jeg er klar over at jeg ikke vil forsyrre noe mer enn et annet dyr ville gjort.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 198
  • Created
  • Siste svar
Her på øya har skogen høye trær der hunden min ikke klarer å klatre opp i. Hjortedyrene lever for langt inni skogen, mot fjellene at der beveger ikke vi oss. Jeg slipper bare hunden min der jeg er klar over at jeg ikke vil forsyrre noe mer enn et annet dyr ville gjort.

Hvilket annet dyr, da, for eksempel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvilket annet dyr, da, for eksempel?

En flokk med 5-6 hjort ville oppholdt seg lengre og i det hele tatt bråkt mye mer enn vi gjør på vår forbipasserende turer. Vi oppholder oss ikke noen steder, vi forflytter oss hele tiden. Jeg og hunden min kan vel sammenlignes med ei kolle (hunnhjort) med kalv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flokk med 5-6 hjort ville oppholdt seg lengre og i det hele tatt bråkt mye mer enn vi gjør på vår forbipasserende turer. Vi oppholder oss ikke noen steder, vi forflytter oss hele tiden. Jeg og hunden min kan vel sammenlignes med ei kolle (hunnhjort) med kalv.

Det tror jeg nok ikke du kan sammenliknes med! Det som skremmer dyr med unger og egg i skogen er rovdyr, og mennesker med hund. Om du forflytter deg aldri så mye så vil hunden din kunne skremme opp nyfødte dyr som ligger skjult i gresset bl.annet. Hunden din trenger heller ikke å kunne klatre i trær for å skremme opp fugleunger, det finnes en god del fugler som har reiret på bakken, og fugleunger som nettopp har forlatt redet er såpass dårlig til å fly så de oppholder seg ofte på bakkenivå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En flokk med 5-6 hjort ville oppholdt seg lengre og i det hele tatt bråkt mye mer enn vi gjør på vår forbipasserende turer. Vi oppholder oss ikke noen steder, vi forflytter oss hele tiden. Jeg og hunden min kan vel sammenlignes med ei kolle (hunnhjort) med kalv.

Øhhh... Du har visst gått glipp av mer enn 1 biologitime på skolen, som ikke vet forskjell på rovdyr og planteetere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når kom vi inn på forskjellen på rovdyr og planteeter?

Ikke ta noen antagelser om meg, Lotta. Du kjenne hverken meg eller mine karakterer innen biologi. Hadde du gjort det, ville du neppe sagt det der om igjen.

Som sagt: Dere vet ikke hvordan det ser ut i skogen der jeg bor. Eneste bakke- eggleggende fuglearten vi har her i området er tiur og orrfugel. Men disse fuglene har jeg hverken sett eller hørt i de 12 årene jeg har bodd her. Heller har jeg ikke hørt om noen i nærmeste vennekrets som har det. Tiurleiken som foregår i april-mai er visst mulig å kunne høre dersom fuglene befinner seg i nærheten. Jeg har aldri vært borti at fugler som ligger syv- åtte meter over bakken flykter når jeg nærmer meg...

Det finnes fugel som legger egg over alt, på bakken, i trærne, i fjøs/ låver, under kirketak, i treet utenfor huset her... Ja, over alt. Ville bare understreke at jeg vet hvor fugler finner på å legge eggene sine, slik at det ikke er noe å si om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når kom vi inn på forskjellen på rovdyr og planteeter?

Ikke ta noen antagelser om meg, Lotta. Du kjenne hverken meg eller mine karakterer innen biologi. Hadde du gjort det, ville du neppe sagt det der om igjen.

Som sagt: Dere vet ikke hvordan det ser ut i skogen der jeg bor. Eneste bakke- eggleggende fuglearten vi har her i området er tiur og orrfugel. Men disse fuglene har jeg hverken sett eller hørt i de 12 årene jeg har bodd her. Heller har jeg ikke hørt om noen i nærmeste vennekrets som har det. Tiurleiken som foregår i april-mai er visst mulig å kunne høre dersom fuglene befinner seg i nærheten. Jeg har aldri vært borti at fugler som ligger syv- åtte meter over bakken flykter når jeg nærmer meg...

Det finnes fugel som legger egg over alt, på bakken, i trærne, i fjøs/ låver, under kirketak, i treet utenfor huset her... Ja, over alt. Ville bare understreke at jeg vet hvor fugler finner på å legge eggene sine, slik at det ikke er noe å si om det.

Man behøver vanligvis ikke å være spesielt smart for å skjønne at det er stor forskjell på et rovdyr (som hund) og byttedyr (som rådyr)...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes fugel som legger egg over alt, på bakken, i trærne, i fjøs/ låver, under kirketak, i treet utenfor huset her... Ja, over alt. Ville bare understreke at jeg vet hvor fugler finner på å legge eggene sine, slik at det ikke er noe å si om det.

Jeg skal ikke lage noen krangel om dette. Må bare si at jeg er imponert over at du er så orientert om hvor alle fugler i skogen din legger egg! I min skog kryr det også av fugler og dyr, men det er jo ikke sånn at de synes og høres når jeg og mine hunder ferdes der. Tvertimot så er ville dyr eksperter på å holde seg musestille når "rovdyret" mennesket befinner seg i nærheten. Det som er problemet her er at løse hunder plutselig kommer over et lite dyrebarn/fugleunge som gjør alt de kan for å holde seg stille inntil vi har passert. Når de så opplever å få en hundekjeft rett opp i ansiktet kan panikken bryte løs, og så har vi det gående. Ofte kan de da rote seg bort fra sin mor, og ofte overlever de ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må bare si at jeg er imponert over at du er så orientert om hvor alle fugler i skogen din legger egg! I min skog kryr det også av fugler og dyr, men det er jo ikke sånn at de synes og høres når jeg og mine hunder ferdes der. Tvertimot så er ville dyr eksperter på å holde seg musestille når "rovdyret" mennesket befinner seg i nærheten. Det som er problemet her er at løse hunder plutselig kommer over et lite dyrebarn/fugleunge som gjør alt de kan for å holde seg stille inntil vi har passert. Når de så opplever å få en hundekjeft rett opp i ansiktet kan panikken bryte løs, og så har vi det gående. Ofte kan de da rote seg bort fra sin mor, og ofte overlever de ikke.

Jeg blir litt nysgjerrig. Hvordan forsvarer dere å gå tur i skogen i det hele tatt under båndtvangen?

Hunder kan stikke trynet oppi (like?) mye rart når de går i bånd også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir litt nysgjerrig. Hvordan forsvarer dere å gå tur i skogen i det hele tatt under båndtvangen?

Hunder kan stikke trynet oppi (like?) mye rart når de går i bånd også.

Jeg skrev vel ikke at vi gikk i skogen under båndtvangtiden, gjorde jeg vel? For det gjør jeg faktisk ikke. Enig i at hundene kan stikke hodet sitt oppi alt mulig, og jeg ser ingen vits i å gå skogstur med hundene når de da må gå "fot" hele tiden. Så da har jeg heldigvis andre turmuligheter, og så sparer jeg skogsturene til båndtvangen er opphevet.

Men når jeg så går tur i skogen, så holder altså dyrene seg stort sett stille og "usynlige" til vi har passert. Svært skjelden vi ser fugler og dyr, de hører oss jo på lang avstand, og skygger banen.

Men skal man nå først gå i skogen under båndtvangen, så mener jeg jo at hundene skal være i bånd. For selv om de "stikker hodet borti alt mulig", så vil uansett ikke skaden være så stor som om de er løse og kan forfølge et dyr over store avstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skrev vel ikke at vi gikk i skogen under båndtvangtiden, gjorde jeg vel? For det gjør jeg faktisk ikke.

Ok. Du har liksom bare argumentert for bånd i båndtvangstiden, ikke at man skal holde seg unna helt og holdent.

Mener du at mennesker bør holde seg unna skogen i båndtvangsperioden også?

Jeg tenker sånn at mellom helgegrillerne, de skrikende småbarna, o-løperne, teltbrukerne, tjernbaderne og naturfotografene, så ser jeg ikke helt problemet med en løs hund under kontroll. Jeg synes man kan bruke sunn fornuft jeg, og ikke nødvendigvis være så pedantisk og prinsippfast at man ikke ser nyansene lengre.

Jeg bryter båndtvangen innimellom selv, men jeg forsøker å bruke sunn fornuft. Noe som kan innebære en lydig hund med solid innkalling løs på turstiene i Oslomarka.

Men når jeg så går tur i skogen, så holder altså dyrene seg stort sett stille og "usynlige" til vi har passert. Svært skjelden vi ser fugler og dyr, de hører oss jo på lang avstand, og skygger banen.

Skulle tro at dine trampende bein kan være like opprivende for et stille og usynlig byttedyr som snuta til en hund?

Altså, jeg vet ikke jeg. Jeg bare spør.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Du har liksom bare argumentert for bånd i båndtvangstiden, ikke at man skal holde seg unna helt og holdent.

Mener du at mennesker bør holde seg unna skogen i båndtvangsperioden også?

Jeg tenker sånn at mellom helgegrillerne, de skrikende småbarna, o-løperne, teltbrukerne, tjernbaderne og naturfotografene, så ser jeg ikke helt problemet med en løs hund under kontroll. Jeg synes man kan bruke sunn fornuft jeg, og ikke nødvendigvis være så pedantisk og prinsippfast at man ikke ser nyansene lengre.

Jeg bryter båndtvangen innimellom selv, men jeg forsøker å bruke sunn fornuft. Noe som kan innebære en lydig hund med solid innkalling løs på turstiene i Oslomarka.

Skulle tro at dine trampende bein kan være like opprivende for et stille og usynlig byttedyr som snuta til en hund?

Altså, jeg vet ikke jeg. Jeg bare spør.

Svarer på det siste først : mener du at man aldri skal kunne gå i skogen da, også utenom båndtvangen? Vi diskuterer vel båndtvangen her vel? Den tiden dyrene får unger, og vi kanskje bør være litt hensynsfulle med tanke på dem, men vil man på skogstur så er da det greit! Ellers om året er det vel ingen problemer med "å trampe" i skogen! :icon_confused:

Første spørsmål: Jeg har ikke kommandert noen til å holde seg unna skogen i båndtvangtiden, bare ment at skal man gå der bør hundene våre være i bånd! At jeg heller går andre turer er jo mitt valg, andre gjør som de synes.

Synes du setter saken litt på spissen nå. Det står vel ikke i noen lov at mennesker ikke skal være i skogen i båndtvangtiden? Jeg mener fotsatt at løs hund som får det for seg at den skal jage et eller annet bytte er til skade for de små dyreungene, og at vi kan respektere dette etter beste evne. Jeg mener også at 100% trygg på hunden kan vi ikke være, til tross for utmerket oppdragelse, og dermed tar jeg mine forhåndsregler.

Jeg er ikke pedantisk i det hele tatt, men synes bare at dette er en sak som ikke skulle være så vanskelig å respektere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarer på det siste først : mener du at man aldri skal kunne gå i skogen da, også utenom båndtvangen? Vi diskuterer vel båndtvangen her vel? Den tiden dyrene får unger, og vi kanskje bør være litt hensynsfulle med tanke på dem, men vil man på skogstur så er da det greit! Ellers om året er det vel ingen problemer med "å trampe" i skogen! :icon_confused:

Første spørsmål: Jeg har ikke kommandert noen til å holde seg unna skogen i båndtvangtiden, bare ment at skal man gå der bør hundene våre være i bånd! At jeg heller går andre turer er jo mitt valg, andre gjør som de synes.

Synes du setter saken litt på spissen nå. Det står vel ikke i noen lov at mennesker ikke skal være i skogen i båndtvangtiden? Jeg mener fotsatt at løs hund som får det for seg at den skal jage et eller annet bytte er til skade for de små dyreungene, og at vi kan respektere dette etter beste evne. Jeg mener også at 100% trygg på hunden kan vi ikke være, til tross for utmerket oppdragelse, og dermed tar jeg mine forhåndsregler.

Jeg er ikke pedantisk i det hele tatt, men synes bare at dette er en sak som ikke skulle være så vanskelig å respektere.

Jeg tror ikke du helt skjønner innlegget mitt jeg. Poenget mitt var at jeg mener at mennesker som bruker skogen kan være langt større trussel for viltet enn en lydig løshund. Dermed blir det litt rart for meg at det ene er helt greit, legitimt og sosialt akseptert, mens det andre et hensynsløst, kriminelt og respektløst.

Det går an å ha løs hund og samtidig bruke hodet slik at hunden ikke er noen større trussel for viltet enn den gjengse turgåer er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du helt skjønner innlegget mitt jeg. Poenget mitt var at jeg mener at mennesker som bruker skogen kan være langt større trussel for viltet enn en lydig løshund. Dermed blir det litt rart for meg at det ene er helt greit, legitimt og sosialt akseptert, mens det andre et hensynsløst, kriminelt og respektløst.

Det går an å ha løs hund og samtidig bruke hodet slik at hunden ikke er noen større trussel for viltet enn den gjengse turgåer er.

Joda, jeg forsto hva du mente. Og jeg er ikke helt uenig heller i det du sier. Jeg ser også problemet med at folk kan være en trussel mot viltet, selv om jeg fremdeles mener at en hund er en større trussel, hvis lydigheten skulle svikte. Men saken er jo den at det er hunder det er ulovelig å ha løse i skogen i denne tiden, ikke folk, (selv om det kunne vært på sin plass det også enkelte ganger! :icon_confused: )

Så kan man jo være enig eller uenig i den loven, men det er altså den vi må akseptere og også respektere da.

Og jeg tror også at de som hele tiden bryter denne loven er med på å sørge for at båndtvangstiden kanskje utvides. Jeg har selv opplevd flere ganger folk som har løse hunder, og som ikke har styring overhodet. Det er jo et problem hele året naturligvis, men det er altså i båndtvangtiden at dette kan få følger av den typen vi snakker om her.

Jeg vet jo også at det er de som har så lydige hunder at det (sansynligvis) aldri ville skje noe galt. Men hvem skal egentlig bestemme hvem som kan ha løse hunder, og hvem kan ikke? Hundeierne selv? Det ville nok ikke funke. Altså er loven lik for alle, desverre eller heldigvis?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kan man jo være enig eller uenig i den loven, men det er altså den vi må akseptere og også respektere da.

I prinsippet er jeg jo helt enig med deg i at vi skal selvsagt følge de lover som er satt. Men samtidig så vet jeg med meg selv at vi alle er kriminelle på et eller annet nivå, og at det også blir brukt skjønn i håndhevingen av mange av de lovene vi har i dag. Vi tillater oss å bryte enkelte lover alle som en, og vi må stå inne for de valgene vi tar i forhold til det.

Du mener at brudd på båndtvangen er et relativt stort lovbrudd. Jeg mener at det er grader her også, og at noen brudd på båndtvangen ikke er det helt store overtrampet på samfunnet. Det går an å bruke sunn fornuft mener nå jeg, og i noen tilfeller gir et brudd på båndtvangen større glede enn det byr på risiko. Det er noe jeg vurderer før jeg evt slipper en hund, likegyldig om det er båndtvang eller ikke. Den vurderingen må være der uansett, det er alltid en kalkulert risiko.

Vi skal jo ikke glemme at det prinippielt jo er båndtvang hele året, det er ulovlig å slippe løs en hund som ikke er under kontroll, og det er ulovlig å slippe løs en hund som jager vilt og/eller bufe. Jeg er selvsagt klar over at konsekvensen er noe annerledes på denne tiden av året, dermed kalkulerer man risikoen deretter.

Jeg skjønner at vi ikke kan ha et lovverk basert på skjønn, det blir umulig. Men alikevel føler jeg at jeg kan kombinere brudd på båndtvangen og samtidig være ansvarsfull. Dermed tar jeg heller konsekvensen om jeg blir fersket. Jeg tror og håper at de håndhevende instanser også er reflekterte nok til å bruke skjønn, og at det forhåpentligvis holder med en reprimande.

Jeg mener at brudd på båndtvangen ikke trenger å være så betingelsesløs. Det er forskjell på å bryte båndtvangen og å bryte båndtvangen. Det er en ting å tråkke inn i skogen og slippe en vimete fuglehund med stor løperadius og lite kontroll. Noe annet er å ha en Charlie-type hund som bare loffer rundt Nøklevann på en populær og trafikkert tursti. En tredje ting er å slippe lydig hund på et oversiktlig parkområde i en by slik at den kan få strekke litt på beina slik en hund fortjener.

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal forandre båndtvangsloven. Jeg bare tillater meg å bryte dem om forholdene ligger til rette for det. Et lovbrudd er det uansett, men i noen tilfeller kan jeg leve med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nåja.. Jeg vet ikke helt hvordan dere går tur, eller hva for slags instinkter som finnes i bikkjene deres, men JEG hiver meg ytterst sjeldent etter et rådyr som flakser forbi halvannen meter foran meg.. Det er ikke så innmari ofte jeg "chomper" tak i et fjærkre heller, selv om det skulle være idiotisk nok til å flakse opp foran meg. Jeg kan ikke heeeelt se for meg at folk flest driver med sånt heller, selv om de skulle finne på å løpe orientering i de dype skoger - men hva vet vel jeg, kan hende det er det som er poenget med orientering?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er vel ingen som forsvarer å slippe hunder som jager eller chomper heller? Jeg sammenlignet menneskers bruk av skogen og effekten på viltet, med en lydig løshund med solid innkalling.

Selv om jeg kan forsvare enkelte brudd på båndtvangen betyr det ikke at jeg kan stå inne for all brudd på båndtvangen. Jeg mener at det finnes grader. Gjør ikke du?

Jeg hadde f.eks aldri hatt Töddel løs på turstien under båndtvangen, men min første amstaff-tispe Bacon? Jepp. Uten særlig dårlig samvittighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet du, jeg skjønte det jeg, Mari. Men en lydig løshund er ikke nødvendigvis det når det kommer f.eks et rådyr sprettende frem bak en busk. Og nei, jeg tror ikke mennesker er en like stor trussel for vilt som hunder er, vi løper ikke like fort, vi skambiter ikke det vi jakter på. Det er en av de utallige skrekkelige dårlige unnskyldningene man bruker ovenfor seg selv for å forsvare at man gjør noe man VET ikke nødvendigvis er så innmari smart.

Når det er sagt, så bryter jeg båndtvangen selv nå og da. Det er en kalkulert risk jeg tar med yngstemann her (ikke eldstemann, nei), fordi jeg føler at jeg kan. Men jeg syns ikke at JEG er en like stor trussel for viltet som henne av den grunn, i og med at jeg VET 100 % at JEG ikke stikker i jakt - jeg kan ikke si det om henne.. Rimelig sikker, men ikke 100 %..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mari:Jeg synes vel kanskje ikke at brudd på båndtvangen er et veldig stort lovbrudd jeg heller, men jeg har pga. konsekvensene valgt å holde den loven. Men jeg må jo si at jeg selvsagt skulle ønske det hadde vært rom for litt sunn fornuft, og vurderingsevne, når det gjelder den enkelte hund. Men jeg vet ikke hvordan man skulle få en slik lov til å fungere. Jeg tviler ikke på at du er en ansvarsfull hundeeier, men så er det alle de som bare tror de er det, og som slipper hundene, som så forsvinner over stokk og sten.

Skulle også ønske det var mulig å slippe hundene i parken, fotballbaner osv, så de kunne få lange litt ut av og til. Men så lenge det ikke er slik så velger jeg å holde loven slik den er den. Så kan man jo håpe at loven kan bli litt mere fornuftig etterhvert kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men en lydig løshund er ikke nødvendigvis det når det kommer f.eks et rådyr sprettende frem bak en busk. Og nei, jeg tror ikke mennesker er en like stor trussel for vilt som hunder er, vi løper ikke like fort, vi skambiter ikke det vi jakter på.

Det var et svar på argumentasjonen som gikk på de lydløse og usynlige dyra som hundene skremmer bare ved å være i nærheten av, ikke nødvendigvis jage. Og om dét er argumentet, så er mennesker minst like ille med grilling og bading og unger som løper og hyler og joggere og pils og bål og blomsterplukking og bildeknipsing, sopp og bær, etc etc. Jeg sier ikke at man kan slippe løs hund bare fordi mennesker forstyrrer de og.

Det er selvsagt ikke greit å slippe en hund som man vet jager og skambiter vilt.

Det er en av de utallige skrekkelige dårlige unnskyldningene man bruker ovenfor seg selv for å forsvare at man gjør noe man VET ikke nødvendigvis er så innmari smart.

Unnskyldninger? Jeg tenkte vi var helt enige er vi ikke det? Å slippe hund løs er en kalkulert risiko. Jeg og du velger å ta den sjansen etter vi har veid fordeler og ulemper så godt vi kan. Vi VET begge hva konsekvensen kan være. Det er ingen unnskyldninger rundt det, bare edruelige fakta.

Når det er sagt, så bryter jeg båndtvangen selv nå og da. Det er en kalkulert risk jeg tar med yngstemann her (ikke eldstemann, nei), fordi jeg føler at jeg kan.

Nemlig.

Men jeg syns ikke at JEG er en like stor trussel for viltet som henne av den grunn, i og med at jeg VET 100 % at JEG ikke stikker i jakt - jeg kan ikke si det om henne.. Rimelig sikker, men ikke 100 %..

Ok, det er mulig jeg brukte feil ord. Bytt ut trussel med forstyrrelse så blir det vel mer riktig. I den settingen det ble sagt.

Jeg håper det kom klarere fram hva jeg mente nå.

ToNo: Jeg tror vi i stor grad er enig sånn egentlig. Bare at du er mer pliktoppfyllende enn meg, evt så bare bryter du andre lover enn meg. Jeg håper på det siste. :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nok rett Mari! Vi er slett ikke så uenige tror jeg. Og jeg er nok ikke så pliktoppfyllende bestandig jeg heller, (selv om jeg er det akkurat i denne saken da!) så du har nok rett der også! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Du har liksom bare argumentert for bånd i båndtvangstiden, ikke at man skal holde seg unna helt og holdent.

Det er vel ganske naturlig, tatt i betraktning at det er båndtvang i båndtvangstida vi snakker om, ikke at vi alle skal sitte inne som enker i Afghanistan fra mars til september...

Mener du at mennesker bør holde seg unna skogen i båndtvangsperioden også?

Jeg tenker sånn at mellom helgegrillerne, de skrikende småbarna, o-løperne, teltbrukerne, tjernbaderne og naturfotografene, så ser jeg ikke helt problemet med en løs hund under kontroll. Jeg synes man kan bruke sunn fornuft jeg, og ikke nødvendigvis være så pedantisk og prinsippfast at man ikke ser nyansene lengre.

Jeg bryter båndtvangen innimellom selv, men jeg forsøker å bruke sunn fornuft. Noe som kan innebære en lydig hund med solid innkalling løs på turstiene i Oslomarka.

Jeg vet ikke hvor mange mennesker du har omgåtts i ditt liv, men de færreste jeg har truffet har samme radius og fart som en løshund i skauen...

Skulle tro at dine trampende bein kan være like opprivende for et stille og usynlig byttedyr som snuta til en hund?

Altså, jeg vet ikke jeg. Jeg bare spør.

Du er klar over at bikkjer og folk har ulik atferd og ulike sanser? At det f eks er mer sannsynlig at en normalt utrustet hund får teften av en rådyrkalv som ligger og trykker enn at en gjennomsnittlig hundeeier gjør det?

I prinsippet er jeg jo helt enig med deg i at vi skal selvsagt følge de lover som er satt. Men samtidig så vet jeg med meg selv at vi alle er kriminelle på et eller annet nivå,

:) :)

Jeg mener ikke nødvendigvis at vi skal forandre båndtvangsloven. Jeg bare tillater meg å bryte dem om forholdene ligger til rette for det. Et lovbrudd er det uansett, men i noen tilfeller kan jeg leve med det.

He, he :lol: Genial logikk... De som stjeler og kjører for fort, snyter på skatten, røyker på bussen og banker kona gjør det også bare "når forholdene ligger til rette for det"...

Nåja.. Jeg vet ikke helt hvordan dere går tur, eller hva for slags instinkter som finnes i bikkjene deres, men JEG hiver meg ytterst sjeldent etter et rådyr som flakser forbi halvannen meter foran meg.. Det er ikke så innmari ofte jeg "chomper" tak i et fjærkre heller, selv om det skulle være idiotisk nok til å flakse opp foran meg. Jeg kan ikke heeeelt se for meg at folk flest driver med sånt heller, selv om de skulle finne på å løpe orientering i de dype skoger - men hva vet vel jeg, kan hende det er det som er poenget med orientering?

Yepp, det er det helt nye nå: Fuglechompeorientering, og rådyrkalvsøk! Ellers 100 % enig med du. Antagelig et dårlig tegn, men dog. :D

Det var et svar på argumentasjonen som gikk på de lydløse og usynlige dyra som hundene skremmer bare ved å være i nærheten av, ikke nødvendigvis jage.

Hvem har sagt at dyra blir skremt av at bikkjene "bare er i nærheten av dem"?

Det er selvsagt ikke greit å slippe en hund som man vet jager og skambiter vilt.

Og det vet man før man har forsøkt?

Unnskyldninger? Jeg tenkte vi var helt enige er vi ikke det? Å slippe hund løs er en kalkulert risiko. Jeg og du velger å ta den sjansen etter vi har veid fordeler og ulemper så godt vi kan. Vi VET begge hva konsekvensen kan være. Det er ingen unnskyldninger rundt det, bare edruelige fakta.

Med andre ord så mener du at det er OK at din hund kommer til å skade vilt når dere er på tur. Det er den kalkulerte risikoen. Og det koker ned til at du har vurdert at fordelene med å ha hunden løs er viktigere for deg å hunden, enn den skaden dere kan komme til å påføre viltet.

- Forøvrig så lurer jo jeg på hvis alle har så fantastisk rolige, disiplinerte hunder som ikke er interessert i å løpe, utforske omgivelsene, snuse, jage og herje - hvorfor dere ikke like gjerne tusler en tur rundt Vigelandsparken med hunden i bånd?

For gleden over å se en hund løs i terrenget er jo nettopp at den tar seg ut, løper tulling, leker og tullejakter, snuser og finner gamle spor og "greier" som den herjer med, uten for eiers detaljstyring og kontroll. Hva er ellers vitsen med en løs hund?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg følger ikke båndtvangen helt. Hadde de i bånd (flexi) i skogen ved oss under ekstraordinære båndtvangen i vinter. Da var rådyrene helt nede ved bebyggelsen og hundene har teftet det med en gang vi nærmet oss skogen. Men de stedene (annen skog) vi aldri har sett spor etter rådyr lot jeg de gå løse. Skogens konge jager de ikke. Ikke tror jeg hundene mine ville fått gjort noen skade på elg heller, elgen forsvarer seg og kalven sin.

Hundene mine holder seg stort sett ikke så langt unna meg. Og jeg har oppdaget katter/hunder/rådyr før dem flere ganger enn de før meg, og jeg roper de inn med en gang de tefter noe. Skulle de se rådyr før meg ville jeg nok vært sjanseløs, derfor tar jeg _mine_ forhåndsregler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...