Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk Vallhund


Kristian_

Recommended Posts

Skrevet

Har et ønske om å få meg hund om et drøyt år og ser på forskjellige raser. Jeg har da fått opp øynene for Lapsk Vallhund og lurer på om noen har noen innspill på den rasen. Lest meg fram til at det er en gjeterhund. Hvordan er den f.eks. i forhold til Border Collie?

Fant dette på Canis:

Flott og rolig familiehund, som er meget avhengig av sin familie. I Norge er nå rasen begynt å gjøre seg kjent i utstillingsringen og som gjeter, spesielt for reingjetere. Den har gjort det meget godt i agillity i sitt hjemland, og den kan også læres opp til det meste da den er svært lettlært og grei å jobbe med. Med sitt rolige og vennlige vesen kan denne hunden anbefales på det varmeste til familiehund, men det anbefales ikke å la den sitte innestengt i bur mens resten av familien er ute på jobb. Dette er en typisk brukshund, som må ha mosjon og en fast hånd for å trives. Rasen er lite utsatt for sykdom, og det stilles strenge krav til oppdrettere som skal avle frem denne flotte rasen.

Jeg synes det der virket nesten litt for godt til å være sant, den fremstår jo nesten som perfekt. Stod også middels på aktivitetsbehov, men ser for meg at den kan kreve litt der.

Litt rart at denne rasen er så lite utbredt i Norge, jeg synes den virker som en fantastisk rase. Ikke minst er den veldig flott å se på også, selv om det ikke er det viktigste på en rase. Men innrømmer at jeg ikke ville hatt en "mindre pen hund" bare fordi egenskapene var så fantastiske.

Har ingen store planer utover å ha en turkompis og trene lydighet på hjemmebasis. Kunne hende at jeg hadde fått lyst til å konkurrere i lydighet eller agility også, det vet jeg ikke.

Edit: spoiler-funksjonen var snodig på Doggis :P

Skrevet

Dette er jo en hund som i hovedsak har vært brukt til gjeting av rein, ikke sau. Den er nok en del mindre aktiv enn bc (håper jeg), men har energi og utholdenhet. Lurer litt på den selv...

Skrevet

Jeg er også utrolig fasinert av rasen. Har møtt et par eksemplarer av rasen. En av dem er fullblods reingjeter, og verdens herligste skapning!

Jeg aner ikke noe om rasen og hvordan den er å leve sammen med da, men liker typen og utseendet veldig, men det gjør ikke mannen i huset.. Så da blir det nok ingen vallhund på meg med det første!

Skrevet

Sammenligningen med BC var kanskje ikke den beste, men jeg tenkte mest i forhold til hvor krevende det er å holde den i nok aktivitet eller gi den aktiviteter den trives med.

Noen som vet om det er noe særlig med vokt på rasen, hvis man f.eks. sammenligner med gjeterhunder fra Tyskland og Belgia?

Edit: Wikipedia sier at "Rasen er framavlet med spesialisert gjeting som formål. De øvrige lapphundene ble også anvendt til vokting, samt til jakt og kortere gjeting." Betyr det at LV ikke ble brukt til vokting, men at f.eks. Finsk Lapphund blir/ble det?

Skrevet

Det er sånn at LV og FL var samme rase for ca 60-70 år tilbake. Av hva jeg ser på finsken så er det veldig lite vokting. Jeg har ikke nok kjennskap til lapske vallhunder til å si om de har mye vokt, men hvis de er som finsken så nei heller tvert imot.

Anbefaler deg å ta kontakt med Synnøve Lund som er i avlsrådet til Norsk Lapphundklubb kontakt informasjon finner du her

Beskrivelsen av lapsk vallhund som du skriver her er jeg faktisk det inntrykket jeg har fått av rasen. De er friske hunder som lever lenge.

I rasestandarden står det:

Adferd/temperament:

Lærevillig, rolig, vennlig, energisk og arbeidsvillig. Har lett for å bjeffe under gjeting. (man gjeter jo reinsdyr ved å bjeffe på de)

Ellers tror jeg det er par stk med lapsk vallhund her som kan fortelle mer om de. Utrolige flotte hunder, det er faktisk ganske mange som har både FL og LV, mulig at jeg også må ha en med tiden :P

Lykke til! :P

Skrevet
Det er sånn at LV og FL var samme rase for ca 60-70 år tilbake. Av hva jeg ser på finsken så er det veldig lite vokting. Jeg har ikke nok kjennskap til lapske vallhunder til å si om de har mye vokt, men hvis de er som finsken så nei heller tvert imot.

Anbefaler deg å ta kontakt med Synnøve Lund som er i avlsrådet til Norsk Lapphundklubb kontakt informasjon finner du her

Beskrivelsen av lapsk vallhund som du skriver her er jeg faktisk det inntrykket jeg har fått av rasen. De er friske hunder som lever lenge.

I rasestandarden står det:

Adferd/temperament:

Lærevillig, rolig, vennlig, energisk og arbeidsvillig. Har lett for å bjeffe under gjeting. (man gjeter jo reinsdyr ved å bjeffe på de)

Ellers tror jeg det er par stk med lapsk vallhund her som kan fortelle mer om de. Utrolige flotte hunder, det er faktisk ganske mange som har både FL og LV, mulig at jeg også må ha en med tiden :P

Lykke til! :P

Takk for svar. Er nok ikke dumt å ta kontakt med henne.

  • 3 weeks later...
Guest LeenaM
Skrevet

Vi har lapsk vallhund. De skal kunne være aktive, samtidig som at de kan være rolige så man ikke merker at man har hund. Eira var ganske gæren når hun var noen mnd gammel, men hun har roet seg nå etter løpetiden. Vi kjøpte vår i Sverige, da det er ganske få kull i Norge av dem. De er jo ganske sterke, har jeg merket. Jeg er 13 år, og klarer akkurat å holde igjen vår når hun går inn for noe. F.eks. når hun vil til en annen hund (hun får selvsagt ikke alltid lov til å hilse på alle hunder). Men jeg har møtt bare en voksen hund (bortsett fra Eira) som jeg har hilst ordentlig på. Det var moren til Eira, hehe.. Hun var jo veldig rolig og snill! Vi bruker Eira mest til turer og lydighet, men jeg er litt interessert i agility også, og mamma vil prøve kløv på hun til sommeren (med lite vekt i starten, selvsagt). Denne rasen skal kunne brukes til alt, men kanskje ikke jakt og slikt, hehe :lol:

Jeg vil anbefale denne rasen, de er jo veldig fine og snille, da! :ahappy:

Skrevet

Hvordan er det med bjeffing da? Har dere gått aktivt inn for å dempe all bjeffing? Har dere ikke brydd dere om hun bjeffet litt i ny og ne? Varsler hun på folk som går forbi vinduer, eller kanskje fugler som flyr forbi?

Guest LeenaM
Skrevet

Tipper du snakker til meg. Hun bjeffer litt, vi prøver å få hun til å slutte med det. Det går nok an å få de til å slutte å bjeffe, men vi synes ikke det er så lett.

Hun har bjeffet på syklister før, men har bedret seg stort nå, er sjelden hun bryr seg om både de og joggere nå. Fugler bjeffer hun ikke på, de bare ser hun på.

Skrevet

Jeg møtte en lappis på Ekeberg her om dagen. Etter en samtale og litt utspørring fra min side forsvant den ut fra listen min, for å si det slik. Hun bjeffet lite, og var rolig inne. Sint på andre tisper, men det er ikke rasetypisk, bare kjønnstypisk. :ahappy: Men eier gikk tre timer tur hver dag med vofsa, da var hun fornøyd... Noe mental stimulanse trenger de såklart også. Litt for mye for meg når jeg har en fra før, dessverre.

Skrevet
Jeg møtte en lappis på Ekeberg her om dagen. Etter en samtale og litt utspørring fra min side forsvant den ut fra listen min, for å si det slik. Hun bjeffet lite, og var rolig inne. Sint på andre tisper, men det er ikke rasetypisk, bare kjønnstypisk. :ahappy: Men eier gikk tre timer tur hver dag med vofsa, da var hun fornøyd... Noe mental stimulanse trenger de såklart også. Litt for mye for meg når jeg har en fra før, dessverre.

Det skal ikke være nødvendig med tre timer. Gjort mer research mot LV-miljøet, og de skal ikke trenge mer enn to timer heller. Tror bjeffingen (sikkert store variasjoner) er eneste minuset på rasen, andre ting tror jeg eieren kan lastes mer for.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...