Gå til innhold
Hundesonen.no

Lapsk Vallhund


Kristian_

Recommended Posts

Skrevet

Har et ønske om å få meg hund om et drøyt år og ser på forskjellige raser. Jeg har da fått opp øynene for Lapsk Vallhund og lurer på om noen har noen innspill på den rasen. Lest meg fram til at det er en gjeterhund. Hvordan er den f.eks. i forhold til Border Collie?

Fant dette på Canis:

Flott og rolig familiehund, som er meget avhengig av sin familie. I Norge er nå rasen begynt å gjøre seg kjent i utstillingsringen og som gjeter, spesielt for reingjetere. Den har gjort det meget godt i agillity i sitt hjemland, og den kan også læres opp til det meste da den er svært lettlært og grei å jobbe med. Med sitt rolige og vennlige vesen kan denne hunden anbefales på det varmeste til familiehund, men det anbefales ikke å la den sitte innestengt i bur mens resten av familien er ute på jobb. Dette er en typisk brukshund, som må ha mosjon og en fast hånd for å trives. Rasen er lite utsatt for sykdom, og det stilles strenge krav til oppdrettere som skal avle frem denne flotte rasen.

Jeg synes det der virket nesten litt for godt til å være sant, den fremstår jo nesten som perfekt. Stod også middels på aktivitetsbehov, men ser for meg at den kan kreve litt der.

Litt rart at denne rasen er så lite utbredt i Norge, jeg synes den virker som en fantastisk rase. Ikke minst er den veldig flott å se på også, selv om det ikke er det viktigste på en rase. Men innrømmer at jeg ikke ville hatt en "mindre pen hund" bare fordi egenskapene var så fantastiske.

Har ingen store planer utover å ha en turkompis og trene lydighet på hjemmebasis. Kunne hende at jeg hadde fått lyst til å konkurrere i lydighet eller agility også, det vet jeg ikke.

Edit: spoiler-funksjonen var snodig på Doggis :P

Skrevet

Dette er jo en hund som i hovedsak har vært brukt til gjeting av rein, ikke sau. Den er nok en del mindre aktiv enn bc (håper jeg), men har energi og utholdenhet. Lurer litt på den selv...

Skrevet

Jeg er også utrolig fasinert av rasen. Har møtt et par eksemplarer av rasen. En av dem er fullblods reingjeter, og verdens herligste skapning!

Jeg aner ikke noe om rasen og hvordan den er å leve sammen med da, men liker typen og utseendet veldig, men det gjør ikke mannen i huset.. Så da blir det nok ingen vallhund på meg med det første!

Skrevet

Sammenligningen med BC var kanskje ikke den beste, men jeg tenkte mest i forhold til hvor krevende det er å holde den i nok aktivitet eller gi den aktiviteter den trives med.

Noen som vet om det er noe særlig med vokt på rasen, hvis man f.eks. sammenligner med gjeterhunder fra Tyskland og Belgia?

Edit: Wikipedia sier at "Rasen er framavlet med spesialisert gjeting som formål. De øvrige lapphundene ble også anvendt til vokting, samt til jakt og kortere gjeting." Betyr det at LV ikke ble brukt til vokting, men at f.eks. Finsk Lapphund blir/ble det?

Skrevet

Det er sånn at LV og FL var samme rase for ca 60-70 år tilbake. Av hva jeg ser på finsken så er det veldig lite vokting. Jeg har ikke nok kjennskap til lapske vallhunder til å si om de har mye vokt, men hvis de er som finsken så nei heller tvert imot.

Anbefaler deg å ta kontakt med Synnøve Lund som er i avlsrådet til Norsk Lapphundklubb kontakt informasjon finner du her

Beskrivelsen av lapsk vallhund som du skriver her er jeg faktisk det inntrykket jeg har fått av rasen. De er friske hunder som lever lenge.

I rasestandarden står det:

Adferd/temperament:

Lærevillig, rolig, vennlig, energisk og arbeidsvillig. Har lett for å bjeffe under gjeting. (man gjeter jo reinsdyr ved å bjeffe på de)

Ellers tror jeg det er par stk med lapsk vallhund her som kan fortelle mer om de. Utrolige flotte hunder, det er faktisk ganske mange som har både FL og LV, mulig at jeg også må ha en med tiden :P

Lykke til! :P

Skrevet
Det er sånn at LV og FL var samme rase for ca 60-70 år tilbake. Av hva jeg ser på finsken så er det veldig lite vokting. Jeg har ikke nok kjennskap til lapske vallhunder til å si om de har mye vokt, men hvis de er som finsken så nei heller tvert imot.

Anbefaler deg å ta kontakt med Synnøve Lund som er i avlsrådet til Norsk Lapphundklubb kontakt informasjon finner du her

Beskrivelsen av lapsk vallhund som du skriver her er jeg faktisk det inntrykket jeg har fått av rasen. De er friske hunder som lever lenge.

I rasestandarden står det:

Adferd/temperament:

Lærevillig, rolig, vennlig, energisk og arbeidsvillig. Har lett for å bjeffe under gjeting. (man gjeter jo reinsdyr ved å bjeffe på de)

Ellers tror jeg det er par stk med lapsk vallhund her som kan fortelle mer om de. Utrolige flotte hunder, det er faktisk ganske mange som har både FL og LV, mulig at jeg også må ha en med tiden :P

Lykke til! :P

Takk for svar. Er nok ikke dumt å ta kontakt med henne.

  • 3 weeks later...
Guest LeenaM
Skrevet

Vi har lapsk vallhund. De skal kunne være aktive, samtidig som at de kan være rolige så man ikke merker at man har hund. Eira var ganske gæren når hun var noen mnd gammel, men hun har roet seg nå etter løpetiden. Vi kjøpte vår i Sverige, da det er ganske få kull i Norge av dem. De er jo ganske sterke, har jeg merket. Jeg er 13 år, og klarer akkurat å holde igjen vår når hun går inn for noe. F.eks. når hun vil til en annen hund (hun får selvsagt ikke alltid lov til å hilse på alle hunder). Men jeg har møtt bare en voksen hund (bortsett fra Eira) som jeg har hilst ordentlig på. Det var moren til Eira, hehe.. Hun var jo veldig rolig og snill! Vi bruker Eira mest til turer og lydighet, men jeg er litt interessert i agility også, og mamma vil prøve kløv på hun til sommeren (med lite vekt i starten, selvsagt). Denne rasen skal kunne brukes til alt, men kanskje ikke jakt og slikt, hehe :lol:

Jeg vil anbefale denne rasen, de er jo veldig fine og snille, da! :ahappy:

Skrevet

Hvordan er det med bjeffing da? Har dere gått aktivt inn for å dempe all bjeffing? Har dere ikke brydd dere om hun bjeffet litt i ny og ne? Varsler hun på folk som går forbi vinduer, eller kanskje fugler som flyr forbi?

Guest LeenaM
Skrevet

Tipper du snakker til meg. Hun bjeffer litt, vi prøver å få hun til å slutte med det. Det går nok an å få de til å slutte å bjeffe, men vi synes ikke det er så lett.

Hun har bjeffet på syklister før, men har bedret seg stort nå, er sjelden hun bryr seg om både de og joggere nå. Fugler bjeffer hun ikke på, de bare ser hun på.

Skrevet

Jeg møtte en lappis på Ekeberg her om dagen. Etter en samtale og litt utspørring fra min side forsvant den ut fra listen min, for å si det slik. Hun bjeffet lite, og var rolig inne. Sint på andre tisper, men det er ikke rasetypisk, bare kjønnstypisk. :ahappy: Men eier gikk tre timer tur hver dag med vofsa, da var hun fornøyd... Noe mental stimulanse trenger de såklart også. Litt for mye for meg når jeg har en fra før, dessverre.

Skrevet
Jeg møtte en lappis på Ekeberg her om dagen. Etter en samtale og litt utspørring fra min side forsvant den ut fra listen min, for å si det slik. Hun bjeffet lite, og var rolig inne. Sint på andre tisper, men det er ikke rasetypisk, bare kjønnstypisk. :ahappy: Men eier gikk tre timer tur hver dag med vofsa, da var hun fornøyd... Noe mental stimulanse trenger de såklart også. Litt for mye for meg når jeg har en fra før, dessverre.

Det skal ikke være nødvendig med tre timer. Gjort mer research mot LV-miljøet, og de skal ikke trenge mer enn to timer heller. Tror bjeffingen (sikkert store variasjoner) er eneste minuset på rasen, andre ting tror jeg eieren kan lastes mer for.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...