Gå til innhold
Hundesonen.no

Targetstick


Baby

Recommended Posts

Target stick er et kjempegodt hjelpemiddel i hundetrening som kan brukes til ALT!

Jeg er ikke så god til å ordlegge meg så jeg kan heller lime inn det som står på canis:

KLIKKEREN

Det er mye nytt og ukjent med klikkertrening. En ting er å bruke klikkeren. Dette er forsåvidt ganske greit ettersom de fleste skjønner verdien av å kunne forsterke hundens ønskede atferd i akkurat riktige tiendels sekund. Når hunden har lært at klikket betyr "belønningen er på vei" kan vi klikke hver gang den gjør slik vi ønsker, og det gjør ingenting om vi bruker et sekund eller tre på å få fram gobiten eller tennisballen fra lomma. Det var det hunden gjorde akkurat i det den hørte klikket som vil bli forsterket. Vi slipper å ha belønningen klar i hånda for å kunne belønne hurtig og presist, og vi slipper dermed også problemet med hunder som bare går fint når mor har godbiten framme.

TARGET STICKEN

I klikkertrening er det også noe annet nytt og rart. Dette blir ofte betegnet som klikkertrenerens nest viktigste hjelpemiddel (nest etter klikkeren), nemlig target sticken. Vi har dessverre ikke noen god norsk oversettelse for dette ordet. "Målpinne" og "pekestav" er brukt, men det lyder liksom ikke akkurat like fancy. En target stick (også kallt touch stick) er en pinne med passende lengde, ca. 50-80 cm. De fås kjøpt sammenleggbare i aliminium, men i prinsippet kan et target være hva som helst, også din egen pekefinger.

Greit nok, men hva kan denne pinnen brukes til? Noen tror jeg skal til å banke bikkja første gang de ser target sticken. Den er ikke helt ulik en ridepisk. Men i klikkertrening arbeider vi som kjent bare med positiv forsterkning og unngår bruk av tvang eller ubehag.

BASISKUNNSKAPEN

Grunnlaget for å bruke target sticken er at vi lærer hunden å berøre enden av sticken med snuten. Dette kan gjøres på følgende måte:

1. Lær først hunden at "klikk" = "godbiten er på vei" (hvis du ikke har gjort det allerede). Trykk ned den ene siden på klikkeren og gi godbiten ca. et 1/2 sekund senere. Gjenta dette i flere forskjellige situasjoner. Når hunden snur seg mot deg med en gang du klikker ("spontanreaksjon") kan vi begynne å bruke klikkeren i treningen.

2. Hvis du og hunden ikke er så kjent med klikkertrening kan det være greit å prøve seg på en enkel øvelse først, f.eks. "sitt". Vis hunden at du har en godbit i hånda og vent! Hunden vil kanskje prøve mange forskjellige ting for å få tak i godbiten. Hvis den tilfeldigvis setter seg - klikk og belønn. Gjenta dette flere ganger og øv deg på å klikke akkurat i det baken til hunden berører bakken. Det viktigste er at du lærer deg "timingen" og at hunden lærer seg at den kan få deg til å klikke bare den gjør saker og ting! Dere inngår en avtale. Hunden gir deg det som du vil ha (forskjellige atferder) og du gir hunden det som den vil ha (klikk og belønning). Denne samarbeidsavtalen mellom deg og hunden er grunnlaget for klikkertreningen. Klikkertrenere får etterhvert veldig kreative hunder (på godt og vondt) og når hunden først skjønner "systemet" blir det etterhvert lettere og lettere å lære inn nye øvelser.

3. Over til target sticken - hold den rett foran nesa til hunden - og vent! Første gang vil hunden sannsynligvis lukte på den av ren nysgjerrighet - klikk og belønn.

4. Gjenta dette flere ganger. Etter et par forsøk vil kanskje hunden vente en stund med å berøre sticken og prøve å få tak i godbiten på andre måter. Bare vær tålmodig, og pass på at du ikke i utålmodighet fører sticken bort til nesa til hunden selv. Det lærer den ingenting av. Klikk og belønn når hunden selv gjør en liten bevegelse mot target sticken.

5. Når du har fått belønnet hunden noen ganger for at den rører sticken med snuten, vil det plutselig gå opp et lite lys. "Aha, target sticken fører til at mor klikker og belønner!" Derfra går treningen veldig fort. Med valper tar det ofte bare 3-4 repetisjoner for å komme til dette nivået. Med eldre hunder må du beregne litt lenger tid. Du trenger ikke lære inn alt på en økt. Ta en liten pause etter et par minutters trening så ikke hunden blir lei. Vanligvis skjønner de fleste hunder poenget etter 2-3 slike korte økter. Bare vær tålmodig i starten og la hunden finne ut på egen hånd hvordan den skal få deg til å klikke. Når den først har funnet det ut "sitter" det resten av livet!

6. Når hunden har skjønt at du klikker (og gir en godbit) hver gang den rører target sticken med snuten kan vi lære hunden å følge etter target sticken når vi beveger den opp, ned, til siden, mens vi står stille, går eller springer. Target sticken blir etterhvert et mål (target, derav målpinne) som den vil følge etter. I starten klikker og belønner du bare hunden følger etter target sticken i et sekund eller to. Gradvis øker du tiden slik at hunden kan følge etter sticken i hvertfall 20 sekunder uten å miste interessen. Vi har dermed muligheten til å styre hunden akkurat dit vi vil ha den. Vi er ikke nødt til å holde target sticken i hånda. Vi kan f. eks. sette den i bakken et stykke unna oss hvis vi vil trene fremadsending.

7. Noen velger å sette på en kommando for å berøre target sticken. Dette gjør du ved å si kommandoen (f.eks. "ta´n", "touch" e.l.) i det hunden er på vei mot target sticken. Etterhvert legger du inn en ny betingelse: Hvis hunden berører target sticken uten at du har sagt "ta´n" klikker du aldri. Hvis hunden berører target sticken på din kommando, da klikker du! Etterhvert vil hunden lære at det ikke er noen vits i å røre target sticken hvis du ikke har sagt at den skal gjøre det.

Det er ikke nødvendig å si "nei" hvis hunden gjør det uten at du har sagt kommandoen. Det er nok at den ikke får noen belønning.

Jeg har ikke tatt meg bryet med å lære inn en egen kommando for å berøre target sticken med nesa. Hunden min har derimot lært å berøre target sticken med høyre labb når jeg kommanderer "labb" (dette gjør at jeg kan styre labben hans dit jeg vil, f.eks. hvis jeg skal lære hunden å slå på TV´en med fjernkontrollen - aldeles unyttig, men veldig morsomt). Bare synet av target sticken er derfor en "kommando" for å berøre den med nesa, mens "labb" betyr at den skal berøre den med labben. Du får finne ut selv hva du synes er mest hensiktsmessig til ditt bruk.

HVORFOR BRUKE TARGET STICKEN?

Ålreit, men hva er egentlig vitsen med dette? Hvis jeg trenger å lokke hunden til å gjøre noe kan jeg jo bare lokke den med en godbit, og hvis jeg skal trene f.eks. fremadsending trenger jeg jo bare å legge en ball inne i ruta for å få den til å gå dit jeg vil. Er ikke det like greit? Joda, det har virket i mange år det også.

Jeg har jobbet en del med target stick siden jeg oppdaget klikkertrening, og det er hvert fall tre viktige fordeler med å bruke target sticken framfor å lokke med godbit eller ball:

1. Læringen går fortere - hunden er "mer bevisst" på egen atferd fordi den ikke bare er blindt fokusert på godbiten.

2. Hunden blir mindre avhengig av hjelpen - det er lettere å ta bort target sticken enn det er å ta bort godbiten / ballen ettersom target sticken er ikke et sluttmål i seg selv slik som godbiten - den er bare veien til godbiten.

3. Når hunden først har lært det, så sitter det! Ferdigheten generaliseres lettere til andre situasjoner ettersom hunden på egen hånd har funnet ut hva den skal gjøre.

Slutt og prat, hvis oss hvordan dette kan brukes i praksis, tenker du kanskje. OK, vi kan se på noen øvelser der jeg har brukt target sticken på min egen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...