Gå til innhold
Hundesonen.no

Chihuahua drept..


SoppenCamilla

Recommended Posts

Hvorfor etterlyse dèt, da?

Vil vi egentlig ha ennå flere hunderedde og hundehatende folk rundt oss som innser det vi alle prøver å formidle: "at ALLE hunder er potensielle mordere, og de går rundt og bare venter på det rette øyeblikket for å hoppe opp i strupen til nærmeste barn. Men de øver seg på andre hunder først, såklart..." :)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor etterlyse dèt, da?

Vil vi egentlig ha ennå flere hunderedde og hundehatende folk rundt oss som innser det vi alle prøver å formidle: "at ALLE hunder er potensielle mordere, og de går rundt og bare venter på det rette øyeblikket for å hoppe opp i strupen til nærmeste barn. Men de øver seg på andre hunder først, såklart..." :)

Susanne

Det var en spøk. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget til trådstarter var vel at puddel er en "snill og søt rase", og derfor setter ikke avisa inn et bilde av f. eks en puddel som bjeffer, sånn at man ser tennene (som de alltid gjør med litt mer korthårede raser...). Tror jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget til trådstarter var vel at puddel er en "snill og søt rase", og derfor setter ikke avisa inn et bilde av f. eks en puddel som bjeffer, sånn at man ser tennene (som de alltid gjør med litt mer korthårede raser...). Tror jeg :)

Ja, altså, jeg mente ikke seriøst at jeg skulle ønske det var bilde av en blodtørstig puddel der. MEN jeg skrev det litt for å provosere og åpne for debatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Under bildet står det "Mean killingmachine?", noe jeg opplever er litt "flåseri" med saken. Tviler på at de hadde skrevet det samme om det hadde vært en rottis.

Men nei, jeg ønsker ingen snerrende bilder av verken puddel eller andre raser. Derimot skriver de nok litt annerledes når en puddel gjør noe sånt, enn når eksempelvis en rottis gjør noe sånt - for da er det så klart en vane, noe som har skjedd før, og i alle fall ikke første gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, altså, jeg mente ikke seriøst at jeg skulle ønske det var bilde av en blodtørstig puddel der. MEN jeg skrev det litt for å provosere og åpne for debatt.

du klarte å provosere meg.

Hva har en chi og stille opp med mot hunder som er større en seg selv???

Og plukka opp hunden..... hvis deres hunder sloss..skikkelig... Finner dere frem campingstoler og grill og venter til ståe er over???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skjønte også at det var et forsøk på å fleipe - men synes det blir like "flåsete" å si slikt som de som prøver å overbevise alle andre om at alle hunder er akkurat like farlige, alle kan gjøres til hva-som-helst hvis man bare prøver hardt nok, og hvis man har en "skummel" rase som får gjennomgå i pressen er et av hovedargumentene at "SE der - andre er like "slemme".."

Det er ALDRI hyggelig at en hund dreper en annen, uansett rase. Men det er kanskje "bra" at det kommer fram andre eksempler enn rottweiler og amstaff'er?

Men jeg er ikke helt sikker på dèt heller, jeg... De som "styrer og steller" i dette landet (og resten av verden) er normale "oppegående" folk (ja, ja - alt er relativt), og ingen av dem behøver mer skyts mot hunder, hunde"mordere" etc.

Og ja - selvsagt en meget urettferdig match mellom chihuahua og nesten hvilkensomhelst annen rase bare pga ren størrelse. Og neppe et sjakktrekk å prøve å løfte opp en av heller, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og plukka opp hunden... hvis deres hunder sloss..skikkelig... Finner dere frem campingstoler og grill og venter til ståe er over???

Ikke for å forsvare noen, men det står i artikkelen:

Den 88 år gamle damen Dorothy Frank mistet på tragisk vis sin beste venn i livet, den 6 år gamle chihuahuaen Mocha.

altså, dama er 88 år, kanskje ho ikke turte å kaste seg imellom når en hund dreper hunden hennes.

Jeg er enig med deg, som sagt, så var det et forsøk å fremprovosere diskusjon fra min side, og det funket jo til dels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trist sak dette, men desverre sånn som kan skje når det er såpass rått parti for den lille hunden. Jeg synes det er så teit at de skriver at puddelen er en morder. Høres ut som om dette var et drap med overlegg... Jeg mener at det er naturlig at enkelte hunder begynner å sloss. Ikke alle hunder har et utviklet kroppsspråk, som kan gjøre at de kommer i konflikt med andre hunder. Problemet her var jo at konflikten oppstod mellom to hunder av veldig ulik størrelse. Hvis puddelen hadde kommet i konflikt med en annen puddel hadde det nok gått bra foruten noen sår og kutt. En chi tåler jo ganske begrenset med medfart vil jeg tro. For alt vi vet var det den som trigget til kamp. Jeg synes det er tragisk at det blir dratt så forhastede konklusjoner når det gjelder hunder som skader enten folk eller dyr i forhold til rase. Det kan skje, og det skjer. Ikke bare hos hunder, men hos mennesker, hester og alle andre dyr. Jeg synes ikke det er så fryktelig rart at sånne ting skjer. Det er jo trist at den lille hunden døde, men sånn er desverre naturen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns dere om denne saken vs rottweileren som drepte kaninen da? Hvorfor ser vi ikke de samme argumentene med at "det var synd at det skjedde, men sånt skjer dessverre for hunder har instinkter og kan være forutsigbare" ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva syns dere om denne saken vs rottweileren som drepte kaninen da? Hvorfor ser vi ikke de samme argumentene med at "det var synd at det skjedde, men sånt skjer dessverre for hunder har instinkter og kan være forutsigbare" ?

Jeg har ikke lest den saken, men jeg synes det samme om det. Det er jo sånn dyr er. Når jeg fikk Dina og hun hadde lyst å spise marsvinene mine i begynnelsen så prøvde jeg å avlede henne fremfor å kjefte og si nei. Hennes instinkter går på å ta slike små dyr, det blir for dumt å forvente at de skal legge de til side for vår skyld. Det samme mener jeg om at katter tar knekken på søte småfugler i hagen også. Vi kan ikke tro at dyrene legger fra seg alt av instinkter bare fordi de er registrert med eier og i en raseklubb. Det er dyr, og da må man ta i betrakning at sånne ting kan skje.

Jeg ha sett hingster i ville flokker som dreper føll av andre hingster, jeg har selv hatt en vallak som prøvde å ta knekken på et føll på samme beite. Man må selvfølgelig prøve å unngå slike hendelser, men at det skjer burde vi ikke bli så himla overrasket over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Når amstaff, rottweiler eller andre "farlige" hunder har drept noen (hunder eller folk) blir det alltid påstått at det aldri skrives om det når "snille" hunder dreper. Så: Værsågod! Men full rettferdighet får vi kanskje ikke før de avbilder feil rase med nagler rundt halsen og fråde rundt munnen? Og de har jo ennå ikke skrevet om alle de gangene pudler har drept folk :)

Skal vi trekke paralleller til kamphunddiskusjoner, så bør vi vel også stille spørsmålet om det faktisk var en storpuddel som bet? Ikke alle kan se forskjell på storpuddel og f.eks portugisisk vannhund, lagotto eller bedlington terrier. Så vi må ikke trekke forhastede slutninger og gi storpuddelen skylden bare fordi en hund med krøllepels har gjort noe, og det er ikke hunden det er noe galt med men eieren. Og storpuddelen er en kjempebra brukshund og kjempesnill familiehund i rette hender... sorry, ble visst litt revet med, har kanskje vært med på litt for mange runder av visse typer diskusjoner :)

Men hvorfor skrives det egentlig om en hund som dreper en annen i Colorado, USA? (Uten at jeg mener at det er en bagatell av den grunn. Fryktelig leit for de involverte.) Om et menneske dreper et annet i Colorado, får vi neppe høre om det her, med mindre det skjer under helt spesielle omstendigheter.

Det jeg finner mest provoserende i artikkelen er dette utsagnet: "Joe Frank mener også dette burde være en advarsel til hundeeiere i forhold til å la dem komme i nærkontakt med små barn."

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare quote: "Da hun skulle gå for å plukke opp sin lille chihuahua bet puddel løs på den lille skapningen så blodet sprutet."

Har liksom selv lært at man ikke skal plukke opp den som blir angrepet, for da hender det at den blir mer interessant å angripe. Men man skal fjerne den som angriper.

Det virker jo som om chihuahuaen ble angrepet idet den skulle bli plukket opp. Og jeg må si at dette tilfellet ikke gjør meg så veldig redd, kommer aldri til plukke opp Kula (Tinka) om det kommer en skummel hund.. eller be eieren om å ta hunden sin F***** vekk!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...