Hvordan velge riktig rase?

[SiriEveline]

I en annen tråd jeg har skrevet ble det snakket om muligens feil valg av rase, eller i det minste mangel på kjemi.

Så nå går jo vurderingen mot en ny hund i fremtiden. Men hvordan skal man unngå samme tabbe igjen og igjen. Altså som overskriften sier:

Hvordan velge riktig rase?

[SiriEveline]

Første og fremst må man vel like hunden utseendemessig. Og derifra kan det jo kanskje være lurt å få høre noen personlige erfaringer og evt. møte forskjellige individer av rasen.

For eksempel så vurderer jeg selv rasen Faraohund. Men denne er jo ikke så vanlig, så det er jo en god del vanskeligere å finne informasjon.

[Gjest]

Utseendemessig blir du glad i bikkja UANSETT. Det 'ække tull engang. Den kan se ut som en av de nakenhundene med tenna på tørk, du er like glad i den uansett - hvis kjemien er der selvfølgelig.

I tillegg bør man ikke ha urealistiske krav, forventninger og håp.

[SiriEveline]

Utseendemessig blir du glad i bikkja UANSETT. Det 'ække tull engang. Den kan se ut som en av de nakenhundene med tenna på tørk, du er like glad i den uansett - hvis kjemien er der selvfølgelig.

I tillegg bør man ikke ha urealistiske krav, forventninger og håp.

Du sier noe der.. men hva skal fremgangsmåten være?

F.eks. så har jeg satt et krav, altså korthåret må den være. Også ønsker jeg en hund av litt størrelse, altså middels og oppover.

Utover det er jeg ganske åpen for det meste, men har satt øynene på raser som Ridgeback, GD, Faraohund, Weimaraner.. men dette er jo raskt utifra utseende.

Ellers har jeg vel tenkt på at jeg ønsker en litt sky hund, som knytter seg mye til eieren sin, men er litt mer skeptisk til andre. Noe som selvfølgelig betyr at man må til med mye sosialisering fra valp, men jeg er vel av den sjalu typen som ikke liker at hunden min elsker alle andre også over alt på jord. Ellers har jeg funnet ut at den ikke trenger å være den mest lærevillige av hundene, men gjerne en som man har litt utfordring med å trene og sånn.

Sporter jeg kunne tenkte meg er bl.a. agility, lydighet, og spor/søk.. enda ikke bestemt meg for en jeg kun liker, og det vil jo også komme litt an på hunden.

[Gry83]

Hvis du liker hunder som er knyttet til deg og ikke så opptatt av andre mennesker er jo de såkallte primitive rasene absolutt noe for deg, som f.eks Faraohund, som du nevner. Andre alternativer kan være Podenco Ibicenco, som beskrives som hengiven ovenfor eier men reservert ellers. Av utseende er den veldig lik Faraohund, men kan bli enda litt større. Kanaanhund kan jo også kanskje passe, beskrives som en god selskapshund selv om den kan være reservert ovenfor fremmede. Denne er også veldig allsidig innen bruks.

Lykke til med valg av ny hund!

[Shilamon]

Ved valg av hund er det viktigste, i mine øyne, å tenke ut nøye hva man skal ha den til og hvilke egenskaper man søker i hunden sin.

For min del er det absolutt viktigste kravet til en hund for mitt bruk at den egner seg til å være en arbeidene turhund. Ved å sette det kravet har jeg fjernet alle mindre raser og de aller største. På samme måte som du allerede har luket vekk alle hunder med mye pels ved at du ønsker enn korthåret rase. Men hva hunden skal brukes til og hvilke egenskaper de ulike hunden har synes jeg er det absolutt viktigste man tenker over når man kjøper seg hund.

Å lete etter en sky hund krever enormt mye av hundeeieren. Man kan fint få en hund som knytter seg til eier og er mer reservert ovenfor fremmede uten å ha en sky hund. Sky hunder er ofte vanskelige å jobbe med da de ofte gjerne er litt usikre, dermed krever det mer av for å få opp selvtillitten til hunden slik at den tør å gi på der du ønsker.

men tilbake til det egentlige topicet, som egentlige er ganske spennende: hvordan velge rett hund?

jeg tror som sagt at hva hunden skal brukes til er det viktigste. Og her tror jeg man skal legge ambisjonene litt ned og legge listen der man vet den kommer til å ligge. Man kan kanskje ha ambisjoner om spor, lydighet og bruksplasseringer på topp og ett aktivt hundeliv. Men har du ikke drevet aktivt før er det ingen vits, slik jeg ser det, å starte med å kjøpe seg den beste hunden fra de beste linjene. Da kan man kanskje heller velge en enklere rase og hund i første omgang og siden, når aktiviteten faktisk er der, anskaffe seg mer krevende hunder. Min erfaring er iallefall ofte at de beste hundene ofte også krever mest.

Deretter kommer gemytt/ hundetype. Vil man ha en omgjengelig allround hund? en hund med vokting? en sky hund? en flermanns hund? en sosial hund? en asosial hund? osv. Mye kan formes med miljø, men den grunnleggende typen kan man ofte finne i ulike raser.

Videre er pelstell og hvor mye tid man faktisk er villig til å legge i dette ett viktig element.

man bør også tenke på hvilket liv du og hunden skal leve de nærmeste årene, er man student trenger man en stabil og omgjengelig hund som takler ulike miljøer og mennesker godt. Mens en potensiell familiehund (ungen er der kanskje ikke enda, men de kan komme) trenger å være barnevennlig og tålmodig.

Alle mulige sånne spørsmål bør man stille seg tenker jeg. Hva skal ønsker man å bruke hunden til? Hva kommer man til å bruke hunden til? Hvor mye er man villig til å ofre for hunden av tid og krefter (jakthunder krever mosjon, gjeterhunder hjernetrim og ingen hund blir god i noe som helst uten trening.)? Hvor mye pels vil jeg ha? Hvor stor hund trenger jeg og ønsker jeg? Hva slags gemytt ønsker jeg ? Hva slags liv vil vi ha de nærmeste årene? hvilke krav i omverdenen må hunden takle?

Noen strøtanker fra meg:)

[nettemoren]

Kan jo starte med rasevelgeren på canis, og se hva som kommer opp av forslag der..

Kom kun 1 rase opp på den da jeg skulle kjøpe hund, og selv om det ikke akkurat var noe slikt jeg hadde sett for meg i utgangspunktet, så gjett hva som ligger i sengen min hver natt?

Blir bare mer og mer fornøyd med valget jeg faktisk...

[Gjest]

Canis skulle hatt seg en vaskeekte negativ tilbakemeldingssmekk for den rasevelgeren, for den er så vanvittig lite uspesifikk og vid. Selvfølgelig, det står jo på testen at dette er et resultat du kan jobbe deg ut fra - men de færreste skjønner det. De fleste tror at "Hey disse rasene passer meg perfekt uansett, la oss velge og vrake! ".

Av alle "tester" finner man iallefall ikke kjemien på hos canis.

*sukk*

Ellers skriver jeg hardt og grundig på det Shilamon skrev. Absolutt. Som jeg skulle skrevet det selv.

[Tab07]

Jeg tror jeg ville dratt på utstillinger og konkurranser å sett. Der får man stort sett møtt flere eksemplarer av rasene og man merker kanskje fort hvilke raser som peker seg litt ut. Du får jo også muligheten til å snakke med eierene og høre hvordan de forskjellige rasene er.

Jeg vil også bare si noe om det å ha en hund som er veldig knyttet til eieren sin. Jeg har en av hver, altså en som er ekstremt knyttet til meg og en som elsker alt og alle. Og det er selvfølgelig veldig koselig at han ene er så knyttet til meg som han er. Men det gjør ting litt vanskeligere også. Han yngste som liker alle, har jeg veldig sjeldent dårlig samvittighet for. Han er glad uansett han. Mens han eldste som er veldig knyttet til meg, har jeg dårlig samvittighet for ofte. Jeg vet at hvis jeg er borte en kveld, og hundene er hjemme med samboeren min, så sitter han og ser mot døra og venter på at jeg skal komme hjem hele kvelden. Det samme hvis jeg skal bort i noen dager og foreldrene mine passer han. Så vet jeg at han ikke har det bra, og det er ikke noe morsomt. Jeg merker at jeg drar sjeldent bort fra han, fordi jeg får dårlig samvittighet. Så selvom det er kjempekoselig, så har det en ikke så hyggelig bakside også.

Lykke til i valget ditt

[eple]

Jeg er helt enig i at det er vanskelig å velge riktig rase! Det er så mye man må tenke på, og rasebeskrivelsene man får her og mange andre steder (ikke canis..) er så detaljerte at det kan virke som om man aldri kommer til å finne den rette hunden Så jeg er enig med lagrange at man ikke bør ha skyhøye forventninger, for da kan man risikere å bli skuffet. Det er jo masse individuelle forskjeller innen rasene i tillegg. Ellers kan jo kombinasjonen sky/utfordrende å trene/skal brukes til ag, lp og bruks kanskje bli litt heftig? Når det er sagt så tenkte jeg umiddelbart på myndegruppen når jeg leste innleggene dine, her feks en whippet. Jeg har inntrykk av at de blir veldig knyttet til eier, at de er generelt litt uinteressert i fremmede, og at de kan være litt utfordrende å trene. Nå må alle dere whippeteiere rette på meg om jeg tar feil

[Kathja]

*bruks område

*familie status

*utseende på bikkja.

*tid og råd til hund (kanskje et veldig stort poeng..penger..)

*sykdommer på rasen/rasene

Da vi skulle kikke etter hund satt vi opp de over.

Gikk først utifra hva vi ville "bruke" hunden til.Så pelstype korthåret /langhåret. Langhåret er mer jobb enn korthåret.

Så kikket vi på de voksne hundene.Snakket med eiere osv.

Ikke lett å finne drømme vovven alltid. Men vi hadde "flaks" Og Leonberger'n passer oss perfekt.

[SiriEveline]

Jeg er veldig enig i at bruksområdet er noe man bør se på. Men jeg er rett og slett ikke bare knyttet til en gren, men kunne tenke meg å holde på med litt av hvert, for så å satse i den grenen hunden utmerker seg i. Et must for meg da, er renraset og registrert i NKK, da jeg er helt sikker på at jeg vil dra på utstillinger. Så det er forresten også en viktig ting å se på når man velger. Registrert eller ikke?

Ellers så mener jeg ikke at jeg ønsker en 100% sky hund, som omtrent går bak meg og gjemmer seg når vi er på tur. Men en hund som rett og slett "setter pris" på meg. Altså i form av å komme bort til meg å legge hodet på fanget for å få kos. Legger seg inntil meg når jeg sitter i sofaen og sånn. Tinka er sånn at hun heller legger seg i den andre sofaen så hun har plassen for seg selv.

Ang. utfordring å trene. Det er ikke et krav jeg setter, men jeg setter altså ikke noe krav til at rasen skal være like lettlært som Phalene. Og da mener jeg at Tinka liksom lærer et triks etter å ha prøvd det to-tre ganger, og så sitter det perfekt etter litt trening. Det er vel også en ting jeg utrolig nok ikke syntes er så gøy med Tinka. Hun trener seg selv, jeg kan liksom ikke si takk når noen sier at hunden min er så bra trent, for hun gjør all jobben selv.. jeg bare dirigerer henne rundt. Så litt mer krevende enn det hadde jo vært litt mer spennende.

Og masse turer til utstillinger og konkurranser skal jeg virkelig prøve på å gjøre i sommer. Prøve å bli kjent med forskjellige raser.

Ellers har jeg et spørsmål til:

Når man endelig har valgt seg rase, og valpene er født. Er det en fordel å dra innom å hilse på valpene for å velge utifra det man får inntrykk av der, evt. la oppdretter velge valp til deg. Eller er det det samme om man bare sier, jeg vil ha den med mest hvitt.

Altså, har det noe å si hvilken av valpene fra det kullet man velger, eller er det resten av formingen (miljø og trening) som gjør hunden til den den blir?

[Huldra]

Ang det med sky hund - i TS sin forstand skal den altså ikke knytte seg så mye til andre mennesker, men være mest opptatt av, og knyttet til eieren. For å komme til poenget veldig raskt: min springer kunne ikke tenkt seg å være noe annet sted enn hos meg. Til og med når typen skal gå tur med henne, går hun og kikker seg tilbake for å se om ikke jeg kommer, og hun raser avgårde hjem igjen. Blir hun plassert på pensjonat, overser hun folka som jobber der, og går bare og venter på at jeg skal komme tilbake. Hvis noen skulle holdt henne hos seg ved hjelp av godis mens jeg hadde gått min vei, kan du banne på at det hadde gått med flere kg pølse! Det holder ikke med godbiter på matvraket for å få henne til å være hos andre, dersom hun ser at jeg er på vei bort. Men hun kan gjerne hilse på folk vi møter, likevel er det null problem for meg å få kontakt med henne. Hadde jeg snudd og gått min vei, hadde hun kommet løpende med en gang. Da er det verre med cairnen her; hun er like glad i alle hun, og selv om hun ikke har et labrador-behov for å hilse på forbipasserende, vet jeg at hun neppe hadde kommet løpende etter meg dersom jeg hadde gått min vei! Hun kunne like gjerne blitt med noen andre hjem, for andre folk er i grunnen ganske kule. Kan tenke meg at gjeterhunder også kan være litt sånn som springeren min; de hilser gjerne på andre folk, men når det kommer til stykket er eieren deres gud. Handler ikke det om at de er avlet for å jobbe tett med fører?

Spørsmålet mitt blir da: vil du ha en hund som knytter seg veldig til deg og som ikke er så lite "trofast" som f eks cairnen min (og muligens hunden din, siden du etterlyser trofasthet)? Eller vil du ha en hund som syns eieren er verdens kuleste, men som likevel ikke har problemer med å hilse på andre folk? For det er virkelig stor forskjell mellom en ung labrador som absolutt MÅ hilse på alt og alle, kontra en reservert/sky hund som helst skulle vært alene i verden. Det finnes mellomting, og det finnes varianter av dette. Uten at jeg skal være så skråsikker, så finnes det sikkert "sky" hunder som likevel gjerne blir med fremmede hjem, for å sette det på spissen. Jeg tror ikke at det alltid går hånd-i-hånd dette med å være sky og det å knytte seg til eieren. Bare noen tanker..

[SiriEveline]

Ang det med sky hund - i TS sin forstand skal den altså ikke knytte seg så mye til andre mennesker, men være mest opptatt av, og knyttet til eieren. For å komme til poenget veldig raskt: min springer kunne ikke tenkt seg å være noe annet sted enn hos meg. Til og med når typen skal gå tur med henne, går hun og kikker seg tilbake for å se om ikke jeg kommer, og hun raser avgårde hjem igjen. Blir hun plassert på pensjonat, overser hun folka som jobber der, og går bare og venter på at jeg skal komme tilbake. Hvis noen skulle holdt henne hos seg ved hjelp av godis mens jeg hadde gått min vei, kan du banne på at det hadde gått med flere kg pølse! Det holder ikke med godbiter på matvraket for å få henne til å være hos andre, dersom hun ser at jeg er på vei bort. Men hun kan gjerne hilse på folk vi møter, likevel er det null problem for meg å få kontakt med henne. Hadde jeg snudd og gått min vei, hadde hun kommet løpende med en gang. Da er det verre med cairnen her; hun er like glad i alle hun, og selv om hun ikke har et labrador-behov for å hilse på forbipasserende, vet jeg at hun neppe hadde kommet løpende etter meg dersom jeg hadde gått min vei! Hun kunne like gjerne blitt med noen andre hjem, for andre folk er i grunnen ganske kule. Kan tenke meg at gjeterhunder også kan være litt sånn som springeren min; de hilser gjerne på andre folk, men når det kommer til stykket er eieren deres gud. Handler ikke det om at de er avlet for å jobbe tett med fører?

Spørsmålet mitt blir da: vil du ha en hund som knytter seg veldig til deg og som ikke er så lite "trofast" som f eks cairnen min (og muligens hunden din, siden du etterlyser trofasthet)? Eller vil du ha en hund som syns eieren er verdens kuleste, men som likevel ikke har problemer med å hilse på andre folk? For det er virkelig stor forskjell mellom en ung labrador som absolutt MÅ hilse på alt og alle, kontra en reservert/sky hund som helst skulle vært alene i verden. Det finnes mellomting, og det finnes varianter av dette. Uten at jeg skal være så skråsikker, så finnes det sikkert "sky" hunder som likevel gjerne blir med fremmede hjem, for å sette det på spissen. Jeg tror ikke at det alltid går hånd-i-hånd dette med å være sky og det å knytte seg til eieren. Bare noen tanker..

Jeg tror det jeg ser etter er faktisk noe ala springeren din. Men kall det trofasthet som du sier Huldra, for ved å bruke ordet sky så hørtes det jo helt ekstremt ut.

Har forresten prøvd å søke litt på Canis.. og utrolig nok så kommer Faraohunden opp der.. begge gangen jeg søkte (søkte litt forskjellig). Men jeg tenker vel å sette opp en liste over mulige hunderaser, og etterhvert som jeg får mer info, møter flere hunder.. fylle det inn på listen. Og selvfølgelig være åpen for nye raser.

Men så er det fortsatt dette med kjemien. Selvom rasen kanskje stemmer.. kommer kjemien til å være der?? Hvordan legger man alt til rett for at den skal være der?

[Shilamon]

Det med kjemien merker du ikke før du møter valpen for første gang. Så jeg tenker at du finner rasen utifra de kriteriene du har fått tips om her og med det innspillene du har fått. Og når du har bestemt deg for rase begynner du å se etter oppdrettere. Har du mulighet er det alltid en fordel å dra på besøk før man sier "Ja, jeg vil ha vlap av deg". Deretter er det bare å håpe på at man får velge valpen og da er iallefall min erfaring at det alltid er en som stikker seg ut, selv om de alle er søte og utrolig sjarmerende. Lykke til!

[SiriEveline]

Det blir nok en stund til hund uansett. Men jeg kan jo bruke tiden frem til da på å snakke med opprettere/eiere av de forskjellige rasene. Og så begynne å besøke litt rundt.

[occurrence]

Ellers har jeg vel tenkt på at jeg ønsker en litt sky hund, som knytter seg mye til eieren sin, men er litt mer skeptisk til andre. Noe som selvfølgelig betyr at man må til med mye sosialisering fra valp, men jeg er vel av den sjalu typen som ikke liker at hunden min elsker alle andre også over alt på jord.

Å trene en sosial hund til å foretrekke deg er langt lettere enn å trene en usosial/reservert hund til å fungere i dagens samfunn. Jeg har en nuffe som elsker å møte både mennesker og hunder, men gjennom trening så går han ikke bort til verken hunder eller mennesker med mindre jeg har gitt han signal om at det er greit.

[LeneG]

Å trene en sosial hund til å foretrekke deg er langt lettere enn å trene en usosial/reservert hund til å fungere i dagens samfunn. Jeg har en nuffe som elsker å møte både mennesker og hunder, men gjennom trening så går han ikke bort til verken hunder eller mennesker med mindre jeg har gitt han signal om at det er greit.

Tror nok du har veldig rett i det.

Jeg har jo en gjeterhund og de skal i rasebeskrivelsen være reservert.

Problemet er at de kan fort bikke over til å bli redd fremmede. Da har man ett litt større problem.

Er ikke noe moro når hunden bjeffer på alle som vil hilse.

[Aya]

Tror nok du har veldig rett i det.

Jeg har jo en gjeterhund og de skal i rasebeskrivelsen være reservert.

Problemet er at de kan fort bikke over til å bli redd fremmede. Da har man ett litt større problem.

Er ikke noe moro når hunden bjeffer på alle som vil hilse.

Men akkurat dette tror jeg nok ligger mye mer i individet enn i rasebeskrivelsen, og det bunner i usikkerhet og redsel som du sier. Reservasjon er i mine øyne noe helt annet, det handler om en selvsikker og trygg hund som ikke bryr seg om å hilse på gud og hvermann, ikke en hund som ikke hilser fordi den er redd eller usikker. Sky havner i den siste kategorien for meg, det handler om redsel, og er veldig lite ønskelig. Å kikke på de rasene som kanskje ikke er fullt så sosiale og "utadvente" er noe helt annet. Min tolkning, iallefall;)

[Guest Gråtass]

Tror nok du har veldig rett i det.

Jeg har jo en gjeterhund og de skal i rasebeskrivelsen være reservert.

Problemet er at de kan fort bikke over til å bli redd fremmede. Da har man ett litt større problem.

Er ikke noe moro når hunden bjeffer på alle som vil hilse.

Hvor i alle dager har du fått dette fra??? En border collie skal etter rasestandarden ikke forekomme aggresiv eller nervøs. Det står ingen steder at den skal være hverken reservert, redd eller sky. Les selv:

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=4015

Til TS: Jeg oppfatter deg slik at du ønsker deg en hund som er en "en-manns-hund" altså en hund med stor lojalitet til eieren sin, som ikke trenger å elske resten av verden, du vil ha en hund du kan prøve deg litt fram i hundesporter uten å ha de helt store ambisjonene. Da har du to valg, du kan enten velge en klegg på deg (gjeterhund) eller en selvstendig hund (mynde/urhund). Ingen av dem engasjerer seg nevneverdig i andre mennesker, men det er himmelvid forskjell i hvordan de forholder seg til deg..

[SFX]

Det er mulig jeg misforstår ting her - men er ikke hunden din seks måneder?

Jeg synes det er altfor tidlig å si at dere to ikke fungerer samme, ikke har noen kjemi, at hun ikke er utfordrende nok å trene, at du ønsker noe annet.

For den valpen du har i dag, er ikke den samme hunden du har om tre måneder, om et halvt år, om et år. Din hund vil trolig endre seg mye - at hun er superlydig i dag i dine øyne vil kunne gi deg noen overraskelser når hun kommer i tenårene, skal trasse og teste grenser, blir selektivt død og blir dement i forhold til gammel kunnskap.

Ok, du handlet kanskje overilt da hun kom i hus - du har VIDT forskjellige krav i dag til ny hund enn til den hunden du har. Det er ikke så lenge siden du sa her at det ikke var så nøye at hun ikke var registrert, for eksempel. Det er greit å endre mening, få nye erfaringer og få nye ønsker - men jeg synes faktisk det også er noe med å ta ansvar for det individet du har tatt til deg.

Og ikke døm en valp for å ikke være det du ønsker deg, ditt arbeid med å forme henne til det du vil har såvidt begynt.

Den alderen din hund er i nå gjør at jeg personlig synes du skal holde deg til en hund en stund, fordi du vil kunne få noen overraskelser i forhold til hvor lett du synes det er å ha hunden nå. Det må ikke bli slik, men hunden er gjerne mer krevende - på mange måter - fra ni til 18 måneder, enn fra 0 til 9 måneder.

Poenget mitt er at jeg synes du skal gi valpen en sjanse til å bli den hunden du ønsker deg. Det er urettferdig å "dømme" en liten valp. En seks måneder gammel GD eller faraohund er neppe det du drømmer om heller, fordi det en ønsker seg og ser for seg må komme i en voksen innpakning. La valpen være valp, gi henne minst et halvt år til, og se da om hun fremdeles er så langt borte fra det du ønsker deg.

[Lemen]

...

Til TS: Jeg oppfatter deg slik at du ønsker deg en hund som er en "en-manns-hund" altså en hund med stor lojalitet til eieren sin, som ikke trenger å elske resten av verden, du vil ha en hund du kan prøve deg litt fram i hundesporter uten å ha de helt store ambisjonene. Da har du to valg, du kan enten velge en klegg på deg (gjeterhund) eller en selvstendig hund (mynde/urhund). Ingen av dem engasjerer seg nevneverdig i andre mennesker, men det er himmelvid forskjell i hvordan de forholder seg til deg..

Det er da ikke bare mynder/urhunder og gjeterhunder som er typiske "en-mannshunder". Nå er nok ikke puddel aktuelt for TS, men puddelen er er en klassisk en-mannshund. Puddelen er reservert og da mener jeg ikke redd for fremmende, men rett og slett uinteressert i andre enn flokken sin. Det er et rasetrekk og normalen blant de aller fleste pudler. Pga puddelen sterke tilknytning til eieren sin kan den lett bli en en-mannshund, selv om hunden eies av en stor familie. Min hund passes ofte av mine foreldre og søsken, men er jeg tilstede ser han ikke poenget med å bli med andre på tur, da blir han heller hjemme med meg.. eller så må han dras med et lite stykket før han skjønner at tur skal han gå selv om jeg ikke er med. Min forrige storpuddel så aldri poenget med å stoppe å hilse på mennesker når vi gikk tur, da la han seg ned og slappet av helt til vi gikk videre, fremmede mennesker var aldri interessante. Sølve er noe mer sosial, selv om han helt klart foretrekker familien og meg fremfor alle hans er.

Ulempen med den sterke tilknytningen er at mange pudler har lett for å utvikle seperasjonsangst og det er en rase som må beregnes god tid til hjemmealene trening.

[Huldra]

Hvor i alle dager har du fått dette fra??? En border collie skal etter rasestandarden ikke forekomme aggresiv eller nervøs. Det står ingen steder at den skal være hverken reservert, redd eller sky. Les selv:

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=4015

Det stusset jeg også på..

Til TS: Jeg oppfatter deg slik at du ønsker deg en hund som er en "en-manns-hund" altså en hund med stor lojalitet til eieren sin, som ikke trenger å elske resten av verden, du vil ha en hund du kan prøve deg litt fram i hundesporter uten å ha de helt store ambisjonene. Da har du to valg, du kan enten velge en klegg på deg (gjeterhund) eller en selvstendig hund (mynde/urhund). Ingen av dem engasjerer seg nevneverdig i andre mennesker, men det er himmelvid forskjell i hvordan de forholder seg til deg..

Eller en mellomting, som mange raser i gruppe 8. Men det er klart at de fleste her vil være ganske åpne mot andre mennesker. Men for å dra en kjapp sammenligning, så har jeg møtt (og hørt om) en del BCer som er overdrevent fokusert på andre mennesker, som smisker og smyger og vil kose og klenge, hilse og hoppe osv. De er mer "glad i" (la oss for enkelhets skyld kalle det det) mennesker enn mange av gruppe 8 hundene, som ikke trenger å hilse, eller som i alle fall er kjapt ferdig med hilsingen. Men jo, her kommer selvsagt individ og linjer inn igjen. Er altså ikke uenig i det du sier, vil bare påpeke for TS at det finnes nyanser.

[LeneG]

Men akkurat dette tror jeg nok ligger mye mer i individet enn i rasebeskrivelsen, og det bunner i usikkerhet og redsel som du sier. Reservasjon er i mine øyne noe helt annet, det handler om en selvsikker og trygg hund som ikke bryr seg om å hilse på gud og hvermann, ikke en hund som ikke hilser fordi den er redd eller usikker. Sky havner i den siste kategorien for meg, det handler om redsel, og er veldig lite ønskelig. Å kikke på de rasene som kanskje ikke er fullt så sosiale og "utadvente" er noe helt annet. Min tolkning, iallefall;)

Ja det har du sikkert rett i. Jeg som trodde jeg hadde tenkt ut dette veldig fint

Hvor i alle dager har du fått dette fra??? En border collie skal etter rasestandarden ikke forekomme aggresiv eller nervøs. Det står ingen steder at den skal være hverken reservert, redd eller sky. Les selv:

http://www.nkk.no/nkk/public/openIndex?ARTICLE_ID=4015

Til TS: Jeg oppfatter deg slik at du ønsker deg en hund som er en "en-manns-hund" altså en hund med stor lojalitet til eieren sin, som ikke trenger å elske resten av verden, du vil ha en hund du kan prøve deg litt fram i hundesporter uten å ha de helt store ambisjonene. Da har du to valg, du kan enten velge en klegg på deg (gjeterhund) eller en selvstendig hund (mynde/urhund). Ingen av dem engasjerer seg nevneverdig i andre mennesker, men det er himmelvid forskjell i hvordan de forholder seg til deg..

Jeg har hørt fra mange både før og etter jeg fikk Bonnie at den skal være reservert men ser jo at det ikke står i rasebeskrivelsen. Jeg var sikker på at det var det som gjorde at den kanskje kunne bli sky men dere har MYE mer greie på dette enn meg.

At den skal være aggressiv, nervøs, redd eller sky har jeg aldri påstått.

Du har rett i at den er en klegg ihvertfall

[Guest Gråtass]

Bare for å presisiere det siden jeg tydeligvis formulerer meg tungvindt: Jeg har ikke kommet med noen raseanbefalinger til TS, jeg har for eksempelets skyld satt gjeterhund i parantes for å vise hva jeg mener med "klegg på eier-hund" og satt urhund/ mynde i parantes for å illustrere hva jeg mener med en selvstendig type hund. Jeg personlig mener absolutt ingenting om ts rasevalg eller hundetyper, jeg kommer med eksempler utifra slik jeg tolker ts innlegg. Når det er sagt så er jeg faktisk helt enig med Emma sitt innlegg i denne spesifikke saken..