Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk for meg


Hundepsyk

Recommended Posts

Skrevet

Jeg vil bare takke for masse nyttig info som jeg har fått gjennom dette forumet, men nå ser det altså ut til at det ikke blir hund på meg.

Mannen som jeg hadde planlagt å tilbringe resten av livet sammen med har rett og slett dumpet meg. Det er hans hus, bil og hvitevarer, så til sommeren er det hjem til mamma og pappa og gjesterom for meg. Jeg er student, så penger er det dårlig med, vi har vært så heldige at vi har bodd gratis der vi bor nå, så jeg står på ganske bar bakke her. Jeg har to kaniner som jeg er usikker på om jeg kan beholde, jeg kan ihvertfall ikke betale husleie og veterinærutgifter med den lille inntekten jeg har nå, dessuten er det ingen utleiere som vil ha dyr i hus. Er spent på om pappas allergi slår ut på kanin, gjør den det så blir de enten utekaniner, eller så må jeg gi dem bort.

Ikke har jeg sertifikat eller bil, så hund er uaktuelt ganske langt fram i tid (foreldrene mine bor 30 min fra byen, sitter jeg alene der med et skadet eller sykt dyr og uten penger kan jeg ikke tilgi meg selv).

BA-oppgaven om hundehold og helsepsykologi skal jeg og medstudenten selvfølgelig fullføre, jeg jobber hardt med meg selv for å holde sammenbruddet på avstand ettersom vi har kommet veldig langt med oppgaven vår. En liten del av meg sier at nå må jeg skaffe meg hund, slik at jeg kommer meg på beina igjen, men jeg kan ikke gjøre det i og med at framtiden min er så usikker.

Depeche Mode-konsert i juli i Bergen er seff utelukket.

Takk for meg for denne gang.

PS: Plutselig forstår jeg alle annonsene hvor dyr gis bort pga. samlivsbrudd, for jeg er usikker på hva som kommer til å skje med kaninene mine nå. Holder på dem så lenge jeg kan og de har det bra.

Skrevet

Huff da det var jo leit! Men noen ganger skjer ting i livet som vi egentlig ikke ønsker at skal skje...

Men med tiden er det sikkert muligheter for hund vettu, bli ferdig med studiene og få en stabil inntekt og et sted å bo eller få leie hos noen snille som godtar dyr.

Kaniner er jo ikke de værste å få leie leilighet med selv om noen sikkert er skaptiske til det også men...

Om de skal omplasseres så hør med besøks gårder her og der, elller en barnehage vel kanskje ha et utebur med to kaniner i (om de kan bo ute da)

Ikke gi opp, det ordner seg for snille jenter og når det virker helt håpløst så kan det kunn gå en vei... og det er oppover;)

Skrevet

Uff da! Trist å bli dumpet, spesielt om det ikke er "ventet".... :lol:

Vil nok være vanskelig for deg å få hund akkurat nå, men det kommer bedre tider! *love*

Ta den tiden du trenger til å brenne bilder av exen, smugle råtne rekeskall inn i gangen hans og gjemme dem i støvlene han aldri bruker, fortelle alle du treffer at han har herpes abc og dessuten sover med bleie... Og hvorfor ikke låne en hund eller to, gå hyppig tur og være flink og plukke opp etter hunden. Bæsjeposer passer sikkert kjempegodt på trappa hans! :) Hevngjerrig...? Neeeei... :)

Etter ei stund føles ting mye bedre, du innser at all tiden du har brukt på han kan brukes til noe mye bedre - nemlig deg! Samboere er tidkrevende og du får sikkert mye bedre tid til å studere ferdig og kanskje tom til å få deg en ekstrajobb! Etterhvert får du egen leilighet (og nå vet du at du aldri skal sette deg i en situasjon hvor mannen har all makt til å hive deg ut når han vil! Samboerkontrakt er fint! Eie ting selv er enda bedre! :asmile: ), bedre råd og muligheten til å ha hund dukker opp igjen! :asmile:

This too shall pass! (klokt ordtak fra ett eller annet klokt menneske ett eller annet sted)

Skrevet

Det hørtes ikke gøy ut! Men du virker som en tøff jente, og kjempebra at du klarer å konsentrere deg om livet istedenfor å bruke tid og krefter på en mann som ikke fortjener deg. Så stå på!

Og hund blir det nok på deg, bare vent å se. I mellomtiden får vi bare håpe allergien ikke slår ut på faren din da.. kan jo nevne at vofsen min ikke slo ut på kjæresten min sin allergi (takk og lov).

Vel, du får ha lykke til med oppgaven din! Og så kan du jo fortsatt henge litt her på doggis, selvom det ikke blir hund på en stund da! Selv har jeg allerede begynt å tenke på hund nr. 2 og planlegge det.. og det kommer ikke til å skje på en god del år.. da jeg rett og slett ikke har råd til det jeg heller (student her også).

Skrevet

Veldig trist å høre! Samlivsbrudd er kjipe greier.. Det hjelper å møte venner å ha det kjekt sammen med dem på fritiden, og det hjelper å få trøst hos ninsene. Det verste er å ha for mye død tid og for mye å tenke på.. Håper det går bra med deg :)

Jeg ville bare si at vi ikke hadde så store problemer med å finne leilighet med to kaniner på lasset. Vår erfaring var at så lenge det ikke stod i annonsen at dyr ikke var tillatt, så var de fleste ganske likegyldige til om man hadde kaniner eller ikke. Men vi nevnte ikke at de var frittgående da, så jeg regner med de trodde det var burkaniner :lol: Om du kan bo hos foreldrene dine i en omstillingsperiode så har du jo også god tid til å finne en utleier som godtar dyr.

Lykke til videre med ba-oppgaven, det kommer nok til å gå bra! Hils punky og brutus :)

Skrevet
Dermed ble mannen gjort til det sorte får igjen :)

Selvfølgelig, det er sånn det fungerer :)

Til trådstarter: trist at det endte sånn, håper du finner en god løsning!

Skrevet

Huff, dette var skikkelig trist. :)

Jeg ønsker deg alt godt videre, med BAoppgave og nyorientering ifht din livssituasjon. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, at du får det bra, at du kan beholde kaninene og at du med tid og stunder igjen er å se her og på NPK forumet på leit etter hunden for deg :asmile:

Stor klem

Skrevet

Du trenger jo ikke å forlate oss selv om du ikke går til anskaffelse av hund i nærmere fremtid? Kjip situasjon men viser vel desto mer tydelig hvor viktig det er å ikke la seg bli for avhengig av andre.

Dette finner du definitivt ut av, ben i nesen har du- det har jeg fått godt inntrykk av gjennom de flotte innleggene du har gitt oss :)

Skrevet

Takk for all medfølelse. Jeg er innom og sletter avatar, etc, men skal beholde brukernavnet fordi jeg har mange pm'er jeg vil spare på.

Til dere som har kommentert at man ikke skal gjøre seg avhengig av andre og ha samboerkontrakt, jeg antar bare at dere også har en ekstra leilighet eller et ekstra hus i tilfelle noe skulle skje med den/det dere bor i?

Huset er ikke "hans" i den forstand, det jeg mente var at det er JEG som flytter ut, ikke han. Det er han som har betalt for alle hvitevarer, samt bil, derfor kommer jeg ikke til å kreve å få dem med meg. Er ikke det riktig da?

Det aller meste av eiendeler er vi enige om, den ene eller den andre har betalt for det og er derfor eier. Av de tingene vi har fått i gave skal jeg beholde de gavene som er gitt av min familie og han beholder de gavene gitt av hans familie. Enkelt og greit. Poenget er at nå må jeg bruke mine penger på alt mulig annet enn hund flere år framover.

Jeg har heller ikke behov for hevner-tips, saken er mer den at depresjonen har tatt overhånd og han klarer ikke ta imot hjelp. Nå er vi enige om at jeg blir her fram til semesterslutt, så får vi se hvordan tilstanden hans er da. Jeg drar ingen steder om jeg mistenker at han er til fare for seg selv. Vi vet alle (spesielt vi her i Tromsø i disse tider) hvor mye "hjelp" man får i det offentlige når man har psykiske problemer. Ja, jeg studerer psykologi, men så lenge han ikke vil ta imot hjelp er jeg hjelpesløs, desverre. Jeg prøver hver dag å hjelpe på litt, men om det når fram vil vise seg.

Å henge på hundeforum når det er mange år fram til jeg skal ha hund blir slitsomt for MIN psykiske helse, i tillegg strekker neppe tiden til etterhvert som flyttingen begynner og livet mitt skal tilpasses en ny hverdag.

Skrevet

Viser til Retningslinjene:

§1.10

Farvelposter er ikke ønskelig. Har du ikke lyst til å være på Doggis.no lenger så er det ok, men du trenger ikke annonsere det. Farvelposter vil uten unntak bli slettet.

Siden denne tråden har kommet litt lenger enn kun førsteposten, så blir den ikke slettet, men den stenges.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
    • Jeg skjønner ikke at en oppdretter skal se det som noe negativt at dere har en trygg, voksen hund fra før. Ja, det er noen som har fordommer, men hvis hunden faktisk ikke har noe problemer med utagering eller aggresjon hverken mot folk eller andre hunder, eller ressursforsvar eller andre ting, så vil de fleste seriøse oppdrettere se det som positivt. "Dominant" er et ord som trigger veldig mange diskusjoner i hundemiljøer. En dominant hund lager ikke bråk, den kan "ta kontroll", men en dominant hund er som oftest en trygg hund som kan ha god innvirkning på de rundt seg. Hvis hunden din er den som kan finne på å gå mellom do hunder som bråker kan det godt være hun er dominant. Dominans i denne sammenhengen betyr ikke å undertrykke og bølle med, den typen adferd er det vanligvis utrygge hunder som har. Det er en stor misforståelse at dominant adferd hos hund er en dårlig ting og et tegn på "dårlig oppdragelse" eller at den prøver å ta over styringen i husholdningen. Det er ikke så mye å forklare, hvis du sier til oppdretter at dere har en stor voksen, trygg hund fra før så bør det bare være positivt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...