Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk for meg


Hundepsyk

Recommended Posts

Jeg vil bare takke for masse nyttig info som jeg har fått gjennom dette forumet, men nå ser det altså ut til at det ikke blir hund på meg.

Mannen som jeg hadde planlagt å tilbringe resten av livet sammen med har rett og slett dumpet meg. Det er hans hus, bil og hvitevarer, så til sommeren er det hjem til mamma og pappa og gjesterom for meg. Jeg er student, så penger er det dårlig med, vi har vært så heldige at vi har bodd gratis der vi bor nå, så jeg står på ganske bar bakke her. Jeg har to kaniner som jeg er usikker på om jeg kan beholde, jeg kan ihvertfall ikke betale husleie og veterinærutgifter med den lille inntekten jeg har nå, dessuten er det ingen utleiere som vil ha dyr i hus. Er spent på om pappas allergi slår ut på kanin, gjør den det så blir de enten utekaniner, eller så må jeg gi dem bort.

Ikke har jeg sertifikat eller bil, så hund er uaktuelt ganske langt fram i tid (foreldrene mine bor 30 min fra byen, sitter jeg alene der med et skadet eller sykt dyr og uten penger kan jeg ikke tilgi meg selv).

BA-oppgaven om hundehold og helsepsykologi skal jeg og medstudenten selvfølgelig fullføre, jeg jobber hardt med meg selv for å holde sammenbruddet på avstand ettersom vi har kommet veldig langt med oppgaven vår. En liten del av meg sier at nå må jeg skaffe meg hund, slik at jeg kommer meg på beina igjen, men jeg kan ikke gjøre det i og med at framtiden min er så usikker.

Depeche Mode-konsert i juli i Bergen er seff utelukket.

Takk for meg for denne gang.

PS: Plutselig forstår jeg alle annonsene hvor dyr gis bort pga. samlivsbrudd, for jeg er usikker på hva som kommer til å skje med kaninene mine nå. Holder på dem så lenge jeg kan og de har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da det var jo leit! Men noen ganger skjer ting i livet som vi egentlig ikke ønsker at skal skje...

Men med tiden er det sikkert muligheter for hund vettu, bli ferdig med studiene og få en stabil inntekt og et sted å bo eller få leie hos noen snille som godtar dyr.

Kaniner er jo ikke de værste å få leie leilighet med selv om noen sikkert er skaptiske til det også men...

Om de skal omplasseres så hør med besøks gårder her og der, elller en barnehage vel kanskje ha et utebur med to kaniner i (om de kan bo ute da)

Ikke gi opp, det ordner seg for snille jenter og når det virker helt håpløst så kan det kunn gå en vei... og det er oppover;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da! Trist å bli dumpet, spesielt om det ikke er "ventet".... :lol:

Vil nok være vanskelig for deg å få hund akkurat nå, men det kommer bedre tider! *love*

Ta den tiden du trenger til å brenne bilder av exen, smugle råtne rekeskall inn i gangen hans og gjemme dem i støvlene han aldri bruker, fortelle alle du treffer at han har herpes abc og dessuten sover med bleie... Og hvorfor ikke låne en hund eller to, gå hyppig tur og være flink og plukke opp etter hunden. Bæsjeposer passer sikkert kjempegodt på trappa hans! :) Hevngjerrig...? Neeeei... :)

Etter ei stund føles ting mye bedre, du innser at all tiden du har brukt på han kan brukes til noe mye bedre - nemlig deg! Samboere er tidkrevende og du får sikkert mye bedre tid til å studere ferdig og kanskje tom til å få deg en ekstrajobb! Etterhvert får du egen leilighet (og nå vet du at du aldri skal sette deg i en situasjon hvor mannen har all makt til å hive deg ut når han vil! Samboerkontrakt er fint! Eie ting selv er enda bedre! :asmile: ), bedre råd og muligheten til å ha hund dukker opp igjen! :asmile:

This too shall pass! (klokt ordtak fra ett eller annet klokt menneske ett eller annet sted)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ikke gøy ut! Men du virker som en tøff jente, og kjempebra at du klarer å konsentrere deg om livet istedenfor å bruke tid og krefter på en mann som ikke fortjener deg. Så stå på!

Og hund blir det nok på deg, bare vent å se. I mellomtiden får vi bare håpe allergien ikke slår ut på faren din da.. kan jo nevne at vofsen min ikke slo ut på kjæresten min sin allergi (takk og lov).

Vel, du får ha lykke til med oppgaven din! Og så kan du jo fortsatt henge litt her på doggis, selvom det ikke blir hund på en stund da! Selv har jeg allerede begynt å tenke på hund nr. 2 og planlegge det.. og det kommer ikke til å skje på en god del år.. da jeg rett og slett ikke har råd til det jeg heller (student her også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist å høre! Samlivsbrudd er kjipe greier.. Det hjelper å møte venner å ha det kjekt sammen med dem på fritiden, og det hjelper å få trøst hos ninsene. Det verste er å ha for mye død tid og for mye å tenke på.. Håper det går bra med deg :)

Jeg ville bare si at vi ikke hadde så store problemer med å finne leilighet med to kaniner på lasset. Vår erfaring var at så lenge det ikke stod i annonsen at dyr ikke var tillatt, så var de fleste ganske likegyldige til om man hadde kaniner eller ikke. Men vi nevnte ikke at de var frittgående da, så jeg regner med de trodde det var burkaniner :lol: Om du kan bo hos foreldrene dine i en omstillingsperiode så har du jo også god tid til å finne en utleier som godtar dyr.

Lykke til videre med ba-oppgaven, det kommer nok til å gå bra! Hils punky og brutus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var skikkelig trist. :)

Jeg ønsker deg alt godt videre, med BAoppgave og nyorientering ifht din livssituasjon. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, at du får det bra, at du kan beholde kaninene og at du med tid og stunder igjen er å se her og på NPK forumet på leit etter hunden for deg :asmile:

Stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger jo ikke å forlate oss selv om du ikke går til anskaffelse av hund i nærmere fremtid? Kjip situasjon men viser vel desto mer tydelig hvor viktig det er å ikke la seg bli for avhengig av andre.

Dette finner du definitivt ut av, ben i nesen har du- det har jeg fått godt inntrykk av gjennom de flotte innleggene du har gitt oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all medfølelse. Jeg er innom og sletter avatar, etc, men skal beholde brukernavnet fordi jeg har mange pm'er jeg vil spare på.

Til dere som har kommentert at man ikke skal gjøre seg avhengig av andre og ha samboerkontrakt, jeg antar bare at dere også har en ekstra leilighet eller et ekstra hus i tilfelle noe skulle skje med den/det dere bor i?

Huset er ikke "hans" i den forstand, det jeg mente var at det er JEG som flytter ut, ikke han. Det er han som har betalt for alle hvitevarer, samt bil, derfor kommer jeg ikke til å kreve å få dem med meg. Er ikke det riktig da?

Det aller meste av eiendeler er vi enige om, den ene eller den andre har betalt for det og er derfor eier. Av de tingene vi har fått i gave skal jeg beholde de gavene som er gitt av min familie og han beholder de gavene gitt av hans familie. Enkelt og greit. Poenget er at nå må jeg bruke mine penger på alt mulig annet enn hund flere år framover.

Jeg har heller ikke behov for hevner-tips, saken er mer den at depresjonen har tatt overhånd og han klarer ikke ta imot hjelp. Nå er vi enige om at jeg blir her fram til semesterslutt, så får vi se hvordan tilstanden hans er da. Jeg drar ingen steder om jeg mistenker at han er til fare for seg selv. Vi vet alle (spesielt vi her i Tromsø i disse tider) hvor mye "hjelp" man får i det offentlige når man har psykiske problemer. Ja, jeg studerer psykologi, men så lenge han ikke vil ta imot hjelp er jeg hjelpesløs, desverre. Jeg prøver hver dag å hjelpe på litt, men om det når fram vil vise seg.

Å henge på hundeforum når det er mange år fram til jeg skal ha hund blir slitsomt for MIN psykiske helse, i tillegg strekker neppe tiden til etterhvert som flyttingen begynner og livet mitt skal tilpasses en ny hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viser til Retningslinjene:

§1.10

Farvelposter er ikke ønskelig. Har du ikke lyst til å være på Doggis.no lenger så er det ok, men du trenger ikke annonsere det. Farvelposter vil uten unntak bli slettet.

Siden denne tråden har kommet litt lenger enn kun førsteposten, så blir den ikke slettet, men den stenges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...