Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk for meg


Hundepsyk

Recommended Posts

Jeg vil bare takke for masse nyttig info som jeg har fått gjennom dette forumet, men nå ser det altså ut til at det ikke blir hund på meg.

Mannen som jeg hadde planlagt å tilbringe resten av livet sammen med har rett og slett dumpet meg. Det er hans hus, bil og hvitevarer, så til sommeren er det hjem til mamma og pappa og gjesterom for meg. Jeg er student, så penger er det dårlig med, vi har vært så heldige at vi har bodd gratis der vi bor nå, så jeg står på ganske bar bakke her. Jeg har to kaniner som jeg er usikker på om jeg kan beholde, jeg kan ihvertfall ikke betale husleie og veterinærutgifter med den lille inntekten jeg har nå, dessuten er det ingen utleiere som vil ha dyr i hus. Er spent på om pappas allergi slår ut på kanin, gjør den det så blir de enten utekaniner, eller så må jeg gi dem bort.

Ikke har jeg sertifikat eller bil, så hund er uaktuelt ganske langt fram i tid (foreldrene mine bor 30 min fra byen, sitter jeg alene der med et skadet eller sykt dyr og uten penger kan jeg ikke tilgi meg selv).

BA-oppgaven om hundehold og helsepsykologi skal jeg og medstudenten selvfølgelig fullføre, jeg jobber hardt med meg selv for å holde sammenbruddet på avstand ettersom vi har kommet veldig langt med oppgaven vår. En liten del av meg sier at nå må jeg skaffe meg hund, slik at jeg kommer meg på beina igjen, men jeg kan ikke gjøre det i og med at framtiden min er så usikker.

Depeche Mode-konsert i juli i Bergen er seff utelukket.

Takk for meg for denne gang.

PS: Plutselig forstår jeg alle annonsene hvor dyr gis bort pga. samlivsbrudd, for jeg er usikker på hva som kommer til å skje med kaninene mine nå. Holder på dem så lenge jeg kan og de har det bra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff da det var jo leit! Men noen ganger skjer ting i livet som vi egentlig ikke ønsker at skal skje...

Men med tiden er det sikkert muligheter for hund vettu, bli ferdig med studiene og få en stabil inntekt og et sted å bo eller få leie hos noen snille som godtar dyr.

Kaniner er jo ikke de værste å få leie leilighet med selv om noen sikkert er skaptiske til det også men...

Om de skal omplasseres så hør med besøks gårder her og der, elller en barnehage vel kanskje ha et utebur med to kaniner i (om de kan bo ute da)

Ikke gi opp, det ordner seg for snille jenter og når det virker helt håpløst så kan det kunn gå en vei... og det er oppover;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff da! Trist å bli dumpet, spesielt om det ikke er "ventet".... :lol:

Vil nok være vanskelig for deg å få hund akkurat nå, men det kommer bedre tider! *love*

Ta den tiden du trenger til å brenne bilder av exen, smugle råtne rekeskall inn i gangen hans og gjemme dem i støvlene han aldri bruker, fortelle alle du treffer at han har herpes abc og dessuten sover med bleie... Og hvorfor ikke låne en hund eller to, gå hyppig tur og være flink og plukke opp etter hunden. Bæsjeposer passer sikkert kjempegodt på trappa hans! :) Hevngjerrig...? Neeeei... :)

Etter ei stund føles ting mye bedre, du innser at all tiden du har brukt på han kan brukes til noe mye bedre - nemlig deg! Samboere er tidkrevende og du får sikkert mye bedre tid til å studere ferdig og kanskje tom til å få deg en ekstrajobb! Etterhvert får du egen leilighet (og nå vet du at du aldri skal sette deg i en situasjon hvor mannen har all makt til å hive deg ut når han vil! Samboerkontrakt er fint! Eie ting selv er enda bedre! :asmile: ), bedre råd og muligheten til å ha hund dukker opp igjen! :asmile:

This too shall pass! (klokt ordtak fra ett eller annet klokt menneske ett eller annet sted)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hørtes ikke gøy ut! Men du virker som en tøff jente, og kjempebra at du klarer å konsentrere deg om livet istedenfor å bruke tid og krefter på en mann som ikke fortjener deg. Så stå på!

Og hund blir det nok på deg, bare vent å se. I mellomtiden får vi bare håpe allergien ikke slår ut på faren din da.. kan jo nevne at vofsen min ikke slo ut på kjæresten min sin allergi (takk og lov).

Vel, du får ha lykke til med oppgaven din! Og så kan du jo fortsatt henge litt her på doggis, selvom det ikke blir hund på en stund da! Selv har jeg allerede begynt å tenke på hund nr. 2 og planlegge det.. og det kommer ikke til å skje på en god del år.. da jeg rett og slett ikke har råd til det jeg heller (student her også).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig trist å høre! Samlivsbrudd er kjipe greier.. Det hjelper å møte venner å ha det kjekt sammen med dem på fritiden, og det hjelper å få trøst hos ninsene. Det verste er å ha for mye død tid og for mye å tenke på.. Håper det går bra med deg :)

Jeg ville bare si at vi ikke hadde så store problemer med å finne leilighet med to kaniner på lasset. Vår erfaring var at så lenge det ikke stod i annonsen at dyr ikke var tillatt, så var de fleste ganske likegyldige til om man hadde kaniner eller ikke. Men vi nevnte ikke at de var frittgående da, så jeg regner med de trodde det var burkaniner :lol: Om du kan bo hos foreldrene dine i en omstillingsperiode så har du jo også god tid til å finne en utleier som godtar dyr.

Lykke til videre med ba-oppgaven, det kommer nok til å gå bra! Hils punky og brutus :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff, dette var skikkelig trist. :)

Jeg ønsker deg alt godt videre, med BAoppgave og nyorientering ifht din livssituasjon. Jeg håper virkelig det ordner seg for deg, at du får det bra, at du kan beholde kaninene og at du med tid og stunder igjen er å se her og på NPK forumet på leit etter hunden for deg :asmile:

Stor klem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du trenger jo ikke å forlate oss selv om du ikke går til anskaffelse av hund i nærmere fremtid? Kjip situasjon men viser vel desto mer tydelig hvor viktig det er å ikke la seg bli for avhengig av andre.

Dette finner du definitivt ut av, ben i nesen har du- det har jeg fått godt inntrykk av gjennom de flotte innleggene du har gitt oss :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for all medfølelse. Jeg er innom og sletter avatar, etc, men skal beholde brukernavnet fordi jeg har mange pm'er jeg vil spare på.

Til dere som har kommentert at man ikke skal gjøre seg avhengig av andre og ha samboerkontrakt, jeg antar bare at dere også har en ekstra leilighet eller et ekstra hus i tilfelle noe skulle skje med den/det dere bor i?

Huset er ikke "hans" i den forstand, det jeg mente var at det er JEG som flytter ut, ikke han. Det er han som har betalt for alle hvitevarer, samt bil, derfor kommer jeg ikke til å kreve å få dem med meg. Er ikke det riktig da?

Det aller meste av eiendeler er vi enige om, den ene eller den andre har betalt for det og er derfor eier. Av de tingene vi har fått i gave skal jeg beholde de gavene som er gitt av min familie og han beholder de gavene gitt av hans familie. Enkelt og greit. Poenget er at nå må jeg bruke mine penger på alt mulig annet enn hund flere år framover.

Jeg har heller ikke behov for hevner-tips, saken er mer den at depresjonen har tatt overhånd og han klarer ikke ta imot hjelp. Nå er vi enige om at jeg blir her fram til semesterslutt, så får vi se hvordan tilstanden hans er da. Jeg drar ingen steder om jeg mistenker at han er til fare for seg selv. Vi vet alle (spesielt vi her i Tromsø i disse tider) hvor mye "hjelp" man får i det offentlige når man har psykiske problemer. Ja, jeg studerer psykologi, men så lenge han ikke vil ta imot hjelp er jeg hjelpesløs, desverre. Jeg prøver hver dag å hjelpe på litt, men om det når fram vil vise seg.

Å henge på hundeforum når det er mange år fram til jeg skal ha hund blir slitsomt for MIN psykiske helse, i tillegg strekker neppe tiden til etterhvert som flyttingen begynner og livet mitt skal tilpasses en ny hverdag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Viser til Retningslinjene:

§1.10

Farvelposter er ikke ønskelig. Har du ikke lyst til å være på Doggis.no lenger så er det ok, men du trenger ikke annonsere det. Farvelposter vil uten unntak bli slettet.

Siden denne tråden har kommet litt lenger enn kun førsteposten, så blir den ikke slettet, men den stenges.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei  min hund er 3 år. I vår fanilie er det meg, som er mammaen til hunden og to barn. Ei på 14 og en på 18. Jeg har veldig respekt i forhold til hund og små barn. Vår hund forstår ikke konseptet med barn og jeg ønsker tips til hvordan man kan lære hunden ro når det er barn i nærheten.  I dag blir hun vil, bjeffer og når noen løfter opp barnet blir hun sjalu.. enn så lenge ikke i form av aggresivitet, men i form av bjeffing og ønske om å bort å leke, snuse og er veldig voldsom.  Det er vanskelig å øve når det gjelder barn, men tar i mot alle tips jeg kan få.    
    • Kloklipp ok igjen. Å lide for skjønnheten er ikke hans greie, men Vom er han villig til å lide for. Vi har hatt kjempefremgang på både kloklipp, dusjing og pelsstell. Å få børste, rake, dusje og klippe med maskin, med begge hender og godisen på hylla, kjempefremgang! Når det kommer til stress på treningssenteret er vi langt fra mål, som er en rolig og stille og perfectly well behaved gentleman Edeward, men det er fremgang, både i kurssetting og innom butikken.  Når det kommer til å gå pent i bånd uten bestikkelser hadde vi MASSIV fremgang, før vi plutselig hadde en hævletes setback i dag.  Han gjorde riktignok bare ett eneste bysk etter syklist, av sikkert mer enn 30 forbipasserende jevnt og trutt, så den delen er nesten i mål. Han var SÅ behersket og fin på alle de andre syklistene som passerte.  MEN, han insisterer på å konsekvent gå med hele skulderen foran beinet mitt når han ikke forventer å få betalt. Det er ufattelig irriterende. Luksusproblem, kanskje? Instruktør mener han skal holde frembeina bak skotuppene mine, men å enforce det kravet er BARE stress, så vi har hatt en helt ****** tur i dag. Om jeg fjerner det kravet under casual walking, så har vi det helt fint. Usikker på den avgjørelsen. Det ER greit å ha ham langt nok bak til at han ser meg og følger meg i hva jeg gjør uten å måtte varsle ham først, dersom jeg vil stoppe eller svinge. Samtidig er det dumt å ha dårlig stemning mellom oss over en sånn bagatell.  Jeg oppfatter ham ikke som for selvstendig eller dominant, så jeg tror ikke det å bare la ham gå de 30 cm for langt frem er et lederskapsproblem. Han er bare misfornøyd med hvor treigt jeg går, og føler vel at det går fortere om han er et hode foran.  Å fjerne kravet er å fjerne en stressfaktor for oss begge. Får høre med privatinstruktøren vår hva hun mener før vi gir opp eller finner en annen tilnærming. Ellers var det en massiv skuff å komme til klubbens første utendørstrening i LP for året. Det var INGEN der da vi kom. To stk kom ca 45 min etter start, da vi gikk igjen. Oh well. Planen var å ha det litt dølt der, med døll mat og en døll leke lekt dølt med av en døll muttern, for å ikke få samme problem med forventningsstress som vi har på senteret. Full måloppnåelse på den. Ede forbinder ikke spaserturen dit med noe spennende nå, mer som 2x30 min med krangling om hvor han skal gå ifht meg -_- Vi prøver igjen på torsdag, uten kravet om å holde seg bak skotuppene mine i casual walk. Kanskje legge på mer andre øvelser underveis for å forbinde turen i seg selv mer med mestring.  Utgangsstilling uten godis i hånden? Jeg fikk en på turen i dag. Ikke verst. Den var en opptur  
    • Hvor lenge varer et Back on Track dekken? Når blir det slitt? Hvor mye vask tåler det? Mitt er vel 10 år gammelt, så vurdere å kjøpe nytt.  Men noen som har noen info om dette? Har sjekket BOT sin side, men finner ikke noe om akkurat dette.   
    • Lange turer er ikke nødvendigvis veldig stimulerende. Det kan være, men det kan også øke stress, særlig hvis dere går mye i ukjente miljøer eller rundt mye andre folk og hunder. Stress og usikkerhet er i stor grad genetisk, og påvirkes såklart av hormoner. Søksarbeid er ofte god stimuli, og er bevist å øke selvtilliten hos hunder. Meld dere på et kurs i nosework, barn hunt eller annen type søk som dere kan bruke som aktivisering i hverdagen. Tren triks og lydighetsøvelser. Kjøp spill med utfordringer som hun kan løse for å få middag. Generelt vil jeg også skjerme henne mot å bli presset inn i situasjoner der hun føler hun må si fra. Det er ikke alltid mulig, men ikke la fremmede klappe henne, hold avstand til ting eller steder som stresser henne, osv. Hvis hun knurrer er hun for ukomfortabel, og hvis det signalet blir oversett er bitt ofte neste.
    • Har en mittelspitz tispe som har mye stress. Dette spesielt i de to røyteperiodene og under løpetid. Merker dette godt med økende varsling, knurring mot ukjente(hvis de forsøker ta på henne) og slikking av labber. Alt dette begynte etter første løpetid. Vi forsøker å gå lange turer og leke for å stimulere henne, virker noe... Ingen smerter.  Snakket med dyrlegen uten noe særlig gode råd. Har også hatt atferdsanalyse for noen år siden, hvor konklusjonen var mer stimuli og eksponering.   Er det noen med liknende erfaringer? Kan det være hormonelt betinget, eller er det en slags angstlidelse?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...