Kan en oppdretter sette krav til valpekjøpere

[Guest Gråtass]

Emma : Jeg gidder ikke dele opp qoutene:

Jeg ser absolutt hva du sier og har ingen problemer med å forstå det. Det jeg tror er at en kontrakt hvor det står at valpen skal røntges så sier folk når den er åtte uker og nusselig at den skal vi ha med oss hjem, så det er klart vi skal gjøre det. Når man tar ett depositum så tror jeg at motivasjonen øker, nettopp fordi det er "ens egne penger" som man gjerne vil ha igjen. Men det er klart det er en kostnad å røntge hundene også. Jeg har vurdert mange varianter evt samle de og ta en felles rtg hvor jeg betalte, men fant ut at det er praktisk vansklig gjennomførbart. Jeg tror at dette er den beste løsningen for meg og mitt oppdrett.

Når det gjelder røntging og raser så vet jeg ikke helt hva slags forhold det skal innvirke på for den andre rasen min, så er det blandt bruksoppdrettere nærmest 100% røntging uten depositum (som jeg vet om), men jeg vil nok gjøre det allikevel som en sikkerhets ventil.. Jeg er fersk i gamet og mulig jeg gjør det mer tungvindt for meg selv enn nødvendig, men jeg vil at det skal stå i mitt ettermæle: Hun prøvde alt..

Når det gjelder tilbakebetalinger ved sykdom etc, så har jeg lært av en av mine mentorer en veldig enkel regel: Er du ikke fornøyd så får pengene tilbake uansett grunn innen hunden er 24 mnd.

[breton]

På min rase er det vanlig med depositum for HD-røntgen. Jeg har opplevd det som utelukkende positivt, og tror det øker motivasjonen for å røntge. Derimot ville jeg reagert negativt (og nektet å gå med på) en avtale som forpliktet meg til å gjøre det (jeg tror ikke en slik avtale er juridisk bindende heller, men skal late som her for argumentasjonens skyld). For meg ville det ikke signalisere seriøsitet, tvert imot. Det ville signalisere en manglende forståelse for det helt grunnleggende - nemlig at dette er min hund som jeg bestemmer over. Hadde jeg ønsket det annerledes, hadde jeg gått for en forvertsavtale i stedet. Det betyr ikke at jeg ikke gjerne vil stille opp på ting som er bra for rasen og for oppdretter, men jeg skal selv avgjøre når, hvor og hvordan.

Min erfaring er også at ting forandrer seg underveis slik at ting man i utgangspunktet har tenkt å gjøre kan bli vanskelig/umulig. Dette er ytterligere en grunn for meg til ikke å forplikte meg til noe. For å ta et eksempel som er bedre enn HD, er det ikke uvanlig for min rase å ønske at valpekjøpere går jaktprøve. Dette er selvsagt et godt verktøy for oppdrettere, og noe jeg stiller meg positiv til. Nå ble ting annerledes for både meg og hunden slik at vi ikke har hatt mulighet foreløpig - om jeg hadde forpliktet meg til å stille i UK (må skje før hunden er 2 år) hadde jeg da brutt kontrakten og eventuelt måttet ta konsekvensene (bøter, inndragning, hvasomhelstmanharavtalt).

[Huldra]

På min rase er det vanlig med depositum for HD-røntgen. Jeg har opplevd det som utelukkende positivt, og tror det øker motivasjonen for å røntge. Derimot ville jeg reagert negativt (og nektet å gå med på) en avtale som forpliktet meg til å gjøre det (jeg tror ikke en slik avtale er juridisk bindende heller, men skal late som her for argumentasjonens skyld). For meg ville det ikke signalisere seriøsitet, tvert imot. Det ville signalisere en manglende forståelse for det helt grunnleggende - nemlig at dette er min hund som jeg bestemmer over. Hadde jeg ønsket det annerledes, hadde jeg gått for en forvertsavtale i stedet. Det betyr ikke at jeg ikke gjerne vil stille opp på ting som er bra for rasen og for oppdretter, men jeg skal selv avgjøre når, hvor og hvordan.

Min erfaring er også at ting forandrer seg underveis slik at ting man i utgangspunktet har tenkt å gjøre kan bli vanskelig/umulig. Dette er ytterligere en grunn for meg til ikke å forplikte meg til noe. For å ta et eksempel som er bedre enn HD, er det ikke uvanlig for min rase å ønske at valpekjøpere går jaktprøve. Dette er selvsagt et godt verktøy for oppdrettere, og noe jeg stiller meg positiv til. Nå ble ting annerledes for både meg og hunden slik at vi ikke har hatt mulighet foreløpig - om jeg hadde forpliktet meg til å stille i UK (må skje før hunden er 2 år) hadde jeg da brutt kontrakten og eventuelt måttet ta konsekvensene (bøter, inndragning, hvasomhelstmanharavtalt).

Hæ? Dette skjønte jeg ikke så mye av. Du syns det er greit med depositum, men ikke i en kontrakt? Du syns det er flott med jaktprøver, men hva inndragning snakker du om?

[breton]

Hæ? Dette skjønte jeg ikke så mye av. Du syns det er greit med depositum, men ikke i en kontrakt? Du syns det er flott med jaktprøver, men hva inndragning snakker du om?

Ikke de helt store pedagogiske evnene, tydeligvis .

Det er greit med depositum, altså en belønning for en frivillig handling. Det er ikke greit med kontraktsfestet forpliktelse til å røntge.

Inndragning var bare ett eksempel på mulig konsekvens av det avtalebruddet det ville være å la være å f.eks. stille på en jaktprøve hvis man hadde forpliktet seg til det i kjøpekontrakten. Håper det hjalp :asmile:

[SFX]

Emma : Jeg gidder ikke dele opp qoutene:

Jeg ser absolutt hva du sier og har ingen problemer med å forstå det. Det jeg tror er at en kontrakt hvor det står at valpen skal røntges så sier folk når den er åtte uker og nusselig at den skal vi ha med oss hjem, så det er klart vi skal gjøre det. Når man tar ett depositum så tror jeg at motivasjonen øker, nettopp fordi det er "ens egne penger" som man gjerne vil ha igjen. Men det er klart det er en kostnad å røntge hundene også. Jeg har vurdert mange varianter evt samle de og ta en felles rtg hvor jeg betalte, men fant ut at det er praktisk vansklig gjennomførbart. Jeg tror at dette er den beste løsningen for meg og mitt oppdrett.

Når det gjelder røntging og raser så vet jeg ikke helt hva slags forhold det skal innvirke på for den andre rasen min, så er det blandt bruksoppdrettere nærmest 100% røntging uten depositum (som jeg vet om), men jeg vil nok gjøre det allikevel som en sikkerhets ventil.. Jeg er fersk i gamet og mulig jeg gjør det mer tungvindt for meg selv enn nødvendig, men jeg vil at det skal stå i mitt ettermæle: Hun prøvde alt..

Når det gjelder tilbakebetalinger ved sykdom etc, så har jeg lært av en av mine mentorer en veldig enkel regel: Er du ikke fornøyd så får pengene tilbake uansett grunn innen hunden er 24 mnd.

Det er vi i hvert fall enig om (i den grad vi i det hele tatt er uenig) - vi ønsker begge å gjøre vårt beste, og grubler for å finne veien dit.

Når det gjelder det siste du skriver - gjelder det på absolutt alt? Og for å bli konkret, venstresvingsrase som jeg har - kan en klage på at hunden ikke ble så pen som håpet? Kan en klage på at hunden 24 måneder gammel enda ikke har fått en CK eller et cert? Siden du sier uansett grunn.

For jeg vet nemlig om flere oppdrettere som understreker i kontrakten at hunden selges som en familiehund, og de kan ikke love verken avls- eller utstillingshund. Hvilket jeg synes er legitimt, for en kan jo umulig garantere noe på en åtte ukers valp, samme hva slags bakgrunnsarbeid og stamtavle en gir med. Tenker jeg, men jeg vet noen vil si at det er å umyndiggjøre og fraskrive oppdretteren ansvar. Det er vel den evige diskusjonen om hvor mye "vare" og hvor mye "uforutsigbart liv" er det en skaffer seg gjennom denne pakka kalt åtte uker gammel valp.

På min rase er det vanlig med depositum for HD-røntgen. Jeg har opplevd det som utelukkende positivt, og tror det øker motivasjonen for å røntge. Derimot ville jeg reagert negativt (og nektet å gå med på) en avtale som forpliktet meg til å gjøre det (jeg tror ikke en slik avtale er juridisk bindende heller, men skal late som her for argumentasjonens skyld). For meg ville det ikke signalisere seriøsitet, tvert imot. Det ville signalisere en manglende forståelse for det helt grunnleggende - nemlig at dette er min hund som jeg bestemmer over. Hadde jeg ønsket det annerledes, hadde jeg gått for en forvertsavtale i stedet. Det betyr ikke at jeg ikke gjerne vil stille opp på ting som er bra for rasen og for oppdretter, men jeg skal selv avgjøre når, hvor og hvordan.

Jeg vet ikke om jeg helt skjønner forskjellen på at depositum er greit, mens klausul ikke er greit - for resultatet blir jo det samme, hunden blir røntgenfotografert.

Og nei, jeg heller tror vel ikke det er juridisk bindende, men la oss late som om oppdretter og valpekjøper er ok personer som er enig i kontrakten og begge vil oppfylle sine punkter. Hvorfor er det verre å ha et punkt om at hunden skal røntgenfotograferes innen 24 måneder, enn å ha et punkt om at hvis du røntgenfotograferer hunden din får du tilbake 1.000 kroner? Jeg kan se at motivasjonen kan være forskjellig - men hvorfor påvirker det hvorvidt du bestemmer over hunden din? Du kan jo fint bryte begge punktene, og en kan også se på depositumsklausulen som et pressmiddel. Og det er nå i hvert fall ikke det samme som at du bestemmer hva, når og hvordan over din hund.

Mulig jeg kverulerer nå, men jeg skjønte ikke hvorfor du synes det var prinsipielt forskjellig.

Min erfaring er også at ting forandrer seg underveis slik at ting man i utgangspunktet har tenkt å gjøre kan bli vanskelig/umulig. Dette er ytterligere en grunn for meg til ikke å forplikte meg til noe. For å ta et eksempel som er bedre enn HD, er det ikke uvanlig for min rase å ønske at valpekjøpere går jaktprøve. Dette er selvsagt et godt verktøy for oppdrettere, og noe jeg stiller meg positiv til. Nå ble ting annerledes for både meg og hunden slik at vi ikke har hatt mulighet foreløpig - om jeg hadde forpliktet meg til å stille i UK (må skje før hunden er 2 år) hadde jeg da brutt kontrakten og eventuelt måttet ta konsekvensene (bøter, inndragning, hvasomhelstmanharavtalt).

Selvfølgelig!

Jeg har en bekjent som kjøpte en hund som skulle være utstillings- og avlshund, den har i dag bittfeil, og både eier og oppdretter er jo skjønt enig om at den ikke har noe i verken ringen eller i avl å gjøre på det nåværende tidspunkt (en kan jo håpe bittet endrer seg), og det er jo ingen som vil si at det er kontraktsbrudd. Tvert imot, jeg ville blitt sint om valpekjøper brukte en hund med tydelig feil i avl.

Men jeg synes også det er forskjell på klausuler som ikke trenger premisser, og klausuler som forutsetter noe.

Å røntgenfotografere eller øyelyse en hund krever ikke annet enn at den lever og kommer seg til et veterinærkontor. Det burde være overkommelig.

Jeg har da større forståelse for valpekjøpere som ikke ønsker krav om utstilling eller jakt eller LP eller hva som helst. Men jeg vil likevel i kontrakten på mine valper ha at jeg ønsker å se de i utstillingsringen på det og det tidspunktet (alder), og at jeg selvfølgelig vil være behjelpelig med forberedelser og gjennomføring. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å be pent, og eventuelt mase litt, hvis valpekjøper virkelig ikke vil. Og om hunden utvikler seg i en retning at den ikke har noe i ringen å gjøre, er jo det et åpenbart punkt å fravike.

Men helseundersøkelser står for meg som fast, og kan ikke sammenlignes med at du brakk kneskåla og ikke fikk trent klar hunden din til å delta i UK eller at hunden brakk en fot og måtte være i ro i tre måneder, eller at du ble arbeidsledig og måtte prioritere økonomien annerledes en stund.

[breton]

Jeg vet ikke om jeg helt skjønner forskjellen på at depositum er greit, mens klausul ikke er greit - for resultatet blir jo det samme, hunden blir røntgenfotografert.

Det er mulig jeg ikke klarer å forklare det bedre enn første gangen, men for meg er forskjellen at jeg ved en avtale om at jeg får depositumet tilbake kan velge å la være å røntge, mens jeg ikke har et valg lenger om jeg forplikter meg ved klausul. Jeg har da mistet deler av råderetten over min egen hund. For meg er det en prinsipiell forskjell der. For å si det på en annen måte - oppdretter har solgt meg en hund og har dermed mistet råderetten over den. Vedkommende kan ønske at jeg røntger hunden, og gjerne motivere for det, men kan ikke kreve det. Jeg ønsker ikke å gi oppdretter mulighet til å bestemme over min hund enten det gjelder røntgenfotografering eller andre ting. Røntgen er selvsagt det minst belatende, men selve prinsippet er like fullt viktig for meg.

Men jeg synes også det er forskjell på klausuler som ikke trenger premisser, og klausuler som forutsetter noe.

Å røntgenfotografere eller øyelyse en hund krever ikke annet enn at den lever og kommer seg til et veterinærkontor. Det burde være overkommelig.

Jeg har da større forståelse for valpekjøpere som ikke ønsker krav om utstilling eller jakt eller LP eller hva som helst. Men jeg vil likevel i kontrakten på mine valper ha at jeg ønsker å se de i utstillingsringen på det og det tidspunktet (alder), og at jeg selvfølgelig vil være behjelpelig med forberedelser og gjennomføring. Men jeg kan ikke gjøre noe annet enn å be pent, og eventuelt mase litt, hvis valpekjøper virkelig ikke vil. Og om hunden utvikler seg i en retning at den ikke har noe i ringen å gjøre, er jo det et åpenbart punkt å fravike.

Men helseundersøkelser står for meg som fast, og kan ikke sammenlignes med at du brakk kneskåla og ikke fikk trent klar hunden din til å delta i UK eller at hunden brakk en fot og måtte være i ro i tre måneder, eller at du ble arbeidsledig og måtte prioritere økonomien annerledes en stund.

Viser til det jeg har skrevet over, ellers vil jeg bare si at oppdretter gjerne må komme med ønsker slik du skriver her. Det er helt greit, så lenge vi er overens om at de er nettopp ønsker. Nå virker jeg antakelig som valpekjøperen fra *******, men jeg synes det er viktig med rene linjer. Jeg gjør gjerne det oppdretter ønsker, forutsatt at det er riktig for meg og hunden min, men det er til syvende og sist min avgjørelse om det er riktig.

[Guest Gråtass]

Når det gjelder det siste du skriver - gjelder det på absolutt alt? Og for å bli konkret, venstresvingsrase som jeg har - kan en klage på at hunden ikke ble så pen som håpet? Kan en klage på at hunden 24 måneder gammel enda ikke har fått en CK eller et cert? Siden du sier uansett grunn.

For jeg vet nemlig om flere oppdrettere som understreker i kontrakten at hunden selges som en familiehund, og de kan ikke love verken avls- eller utstillingshund. Hvilket jeg synes er legitimt, for en kan jo umulig garantere noe på en åtte ukers valp, samme hva slags bakgrunnsarbeid og stamtavle en gir med. Tenker jeg, men jeg vet noen vil si at det er å umyndiggjøre og fraskrive oppdretteren ansvar. Det er vel den evige diskusjonen om hvor mye "vare" og hvor mye "uforutsigbart liv" er det en skaffer seg gjennom denne pakka kalt åtte uker gammel valp.

Hva er forskjellen på om en hund ikke lever opp til kjøperens ideale om en brukshund eller kjøperens ideal om en pen hund?

Hvis jeg gjør alt jeg kan som står i min makt for å forsøke å lage hunder med gode gjeteregenskaper og valpekjøperen kjøper hunden men er ei kløne til å trene, så hunden ikke går igjennom gjeterprøven. Vil da være bedre for meg å ta tilbake hunden og levere pengene tilbake, valpekjøperen syns det er synd at hunden ikke er bedre , men er fornøyd med oppdretteren som ga han pengene tilbake så han kan kjøpe en valp et annet sted. Eller er det bedre at valpekjøperen forteller alle hvor elendig valpen fra oppdretter Gråtass er, som han nå enten må ha i 10 år til eller kvitte seg med på ett eller annet vis. Da foretrekker jeg å få hunden tilbake og en valpekjøper som kan si at hunden var ikke noe særlig; men oppdretteren var real.. Da har jeg også muligheten til å selge hunden til ett mer egnet hjem senere, det er ikke sikkert det er lett, men det er ikke umulig.

På brukssiden av schäferoppdrett, vet jeg vel egentlig ikke om en eneste oppdretter som ikke mener at oppdrettet deres er godt nok til at de ikke skal kunne gi garantier.

Mange har avtaler om tilbakebetaling av x kr for testikkemangel,hengeører, tannmangel/feil, Y kr for HD ditt og Z kr for HD datt. Jeg ønsker ikke å verdsette en hunds feil og mangler i kroner og øre derfor tilbakebetales heller ingenting, med mindre du ikke vil ha hunden og den leveres tilbake, da får man igjen kjøpesummen.

Er det da ikke bedre å si at uansett hvorfor du ikke kan eller vil ha hunden innen 2 år, så får du tilbake pengene og jeg får hunden. Enkel løsning for alle parter.

[SFX]

Det er mulig jeg ikke klarer å forklare det bedre enn første gangen, men for meg er forskjellen at jeg ved en avtale om at jeg får depositumet tilbake kan velge å la være å røntge, mens jeg ikke har et valg lenger om jeg forplikter meg ved klausul. Jeg har da mistet deler av råderetten over min egen hund. For meg er det en prinsipiell forskjell der. For å si det på en annen måte - oppdretter har solgt meg en hund og har dermed mistet råderetten over den. Vedkommende kan ønske at jeg røntger hunden, og gjerne motivere for det, men kan ikke kreve det. Jeg ønsker ikke å gi oppdretter mulighet til å bestemme over min hund enten det gjelder røntgenfotografering eller andre ting. Røntgen er selvsagt det minst belatende, men selve prinsippet er like fullt viktig for meg.

Jeg klarer vel ikke helt å se valgfriheten, fordi tusen kroner er mye penger, som jeg gjerne vil ha tilbake. Det blir ikke et reelt valg, så lenge det er penger eller annen stor gulrot involvert, slik jeg ser det.

Jeg skjønner at du prinsipielt føler det er en forskjell, men resultatet blir vel gjerne det samme?

Viser til det jeg har skrevet over, ellers vil jeg bare si at oppdretter gjerne må komme med ønsker slik du skriver her. Det er helt greit, så lenge vi er overens om at de er nettopp ønsker. Nå virker jeg antakelig som valpekjøperen fra *******, men jeg synes det er viktig med rene linjer. Jeg gjør gjerne det oppdretter ønsker, forutsatt at det er riktig for meg og hunden min, men det er til syvende og sist min avgjørelse om det er riktig.

Rene linjer, god kommunikasjon, forståelse og klarhet er selvfølgelig alfa og omega.

Hvordan du er som valpekjøper skal jeg ikke uttale meg om, hehe, men jeg føler i hvert fall et slags eierforhold til alle valper som selges herfra. Eierforhold som i at jeg føler et ansvar for dem, eierforhold som i at de sier noe om meg, og eierforhold som i at jeg ønsker at de skal representere meg og mitt oppdrett på en best mulig måte. Det betyr for eksempel at en valp som er skrekkelig pen i valpekassa vil jeg ønske å se igjen i utstillingsringen, og vil bli solgt til eier som virker utstillingsinteressert. Om denne pene hunden aldri blir å se i ringen fordi eier enten løy til meg eller ikke kan/vil prioritere utstilling senere, vil jeg føle meg enormt snytt, lurt og skuffet. Særlig om jeg som oppdretter ikke får lov til å bistå for å få vist hunden. Fordi det å få hunden inn i ringen kan bety at den blir en avlshund, det betyr at den viser at jeg kan lage gode valper, slik at flere kan bli fornøyde valpekjøpere hos meg. Det betyr mye for meg at gode valper blir vist. og da vil det være mer enn et ønske, det vil være et krav - et krav jeg ikke kan gjøre noe for å presse gjennom. Jeg har ingen rett til å hente tilbake valpen om den ikke er stilt innen 30 måneder, for eksempel. Jeg kan bare være dypt skuffet, og kanskje bedrive litt telefonmasing en stund.

Forskjellen på deg og meg er vel hvordan vi anser valpen - du anser den som en "vare" som er helt din, jeg anser valpen som en del av mitt oppdrett, noe jeg ønsker å følge tett opp, og som er en bit i min mosaikk av raseforedling.

Og en annen forskjell er vel at du ser dette primært fra valpekjøpers ståsted, mens jeg primært ser det fra oppdretters ståsted - samtidig som jeg jo ikke vil annet enn å ha fornøyde valpekjøpere. Og hvis en valpekjøper ikke er interessert i utstilling er det jo bedre at denne får en hund med utstillingsfeil eller får valp fra en oppdretter som ikke bryr seg om utstilling - forutsatt at valpen ellers er passende for den nye eieren.

Hva er forskjellen på om en hund ikke lever opp til kjøperens ideale om en brukshund eller kjøperens ideal om en pen hund?

Det var det jeg skulle fram til - hvordan kan du ta på deg ansvaret for at hunden aldri får opprykk eller godkjente prøver? Det kan jo vel så mye være dårlig trener, uflaks, eller andre faktorer du ikke rår over.

Hvis jeg gjør alt jeg kan som står i min makt for å forsøke å lage hunder med gode gjeteregenskaper og valpekjøperen kjøper hunden men er ei kløne til å trene, så hunden ikke går igjennom gjeterprøven. Vil da være bedre for meg å ta tilbake hunden og levere pengene tilbake, valpekjøperen syns det er synd at hunden ikke er bedre , men er fornøyd med oppdretteren som ga han pengene tilbake så han kan kjøpe en valp et annet sted. Eller er det bedre at valpekjøperen forteller alle hvor elendig valpen fra oppdretter Gråtass er, som han nå enten må ha i 10 år til eller kvitte seg med på ett eller annet vis. Da foretrekker jeg å få hunden tilbake og en valpekjøper som kan si at hunden var ikke noe særlig; men oppdretteren var real.. Da har jeg også muligheten til å selge hunden til ett mer egnet hjem senere, det er ikke sikkert det er lett, men det er ikke umulig.

Vet du, jeg har faktisk aldri, aldri tenkt på det på den måten - det var et interessant og godt poeng. Da lærte jeg noe i dag også, gitt Jeg fikk litt å gruble på der.

De aller fleste bernere selges som familiehunder. Selv om cirka 1/3 av alle bernere havner i en utstillingsring, så er det fåtallet som kjøpes for å bli utstillingshunder som i vinnere. Mange av de som har utstillingshunder har også laget dem selv, så de har jo ikke noen å klage til en gang! De største oppdretterne lager også gjerne sine egne avlstisper, og de som er i startgropa (som jeg har gått tilbake til nå, for eksempel) tar det på uflakskvota om tispa ikke oppfyller klubbens (forholdsvis milde) avlsregler. Jeg har faktisk til gode å høre om noen som har vært så misfornøyd at de klager til oppdretter, de kjøper bare en tispe til og håper på bedre lykke neste gang. Jeg vet om en som klagde til oppdretter på at hunden fikk utstillingsfeil, men da oppdretter tilbød seg å ta tilbake hunden hvis de var så misfornøyd var den visst bra nok som familiehund likevel.

Det jeg altså filosoferer kanskje litt internt over er hvorvidt noen ville benyttet seg av en slik klausul? Siden det ikke er praksis for den i mitt miljø. De største oppdretterne/utstillerne selger videre selv det som ikke egner seg til det det skulle egne seg for, og de fleste omplasseringene skjer på grunn av endringer i livet - ikke skuffelse og feilslåtte ambisjoner.

Kanskje bernereiere mangler ambisjoner, så en sofagris med myk pels ikke kan skuffe dem på noen som helst måte?

På brukssiden av schäferoppdrett, vet jeg vel egentlig ikke om en eneste oppdretter som ikke mener at oppdrettet deres er godt nok til at de ikke skal kunne gi garantier.

Mange har avtaler om tilbakebetaling av x kr for testikkemangel,hengeører, tannmangel/feil, Y kr for HD ditt og Z kr for HD datt. Jeg ønsker ikke å verdsette en hunds feil og mangler i kroner og øre derfor tilbakebetales heller ingenting, med mindre du ikke vil ha hunden og den leveres tilbake, da får man igjen kjøpesummen.

Er det da ikke bedre å si at uansett hvorfor du ikke kan eller vil ha hunden innen 2 år, så får du tilbake pengene og jeg får hunden. Enkel løsning for alle parter.

Det har det vært diskutert i mitt miljø også - skal en gi X antall tusen i avslag for en hund med for mye hvitt på labbene, når den i følge kontrakten selges som familiehund på lik linje med sin korrekt tegnede bror? Et hvitt bein vil jo ikke komme som en overraskelse eller som en skuffelse på eier senere - den er jo så åpenbar at det blir underlig å klage på det et år senere, når en får null i utstillingsringen (om oppdretter ikke har løyet/villedet, selvfølgelig, og sagt at den kan stilles uten problem). Men tegninger er jo veldig konkret, da.

[Raksha]

Ang. hva som er lov og ikke, så er det bare å lese vedlegget i kjøpekontrakta fra nkk. Der står det tydelig at kjøpsloven går over kontrakta så lenge oppdretter anses som "selger", og at dette er noe den gjør og bla bla bla.

Kommer frem mange gode synspunkt og tanker her - selv har jeg kjøpt hund uten noen "garantier" om noe som helst - annet enn at jeg vet at oppdretter tilbyr seg å omplassere hunden om vi ikke skulle trives sammen. Det er helt greit, jeg har hatt nok hunder til at jeg vet hva jeg går til når jeg kjøper hund. På godt og vondt. Jeg har også lovet å røntge hunden innen 2 år, og tilbudt meg å øyenlyse henne om det er til noe oppdretter ønsker. Røntgen er for min egen del - det er jeg som skal leve med hunden, så det hadde jeg gjort uansett. Øyenlysning er fordi jeg tror at man burde øyenlyse flere enn bare avlsdyr.

[Guest Gråtass]

Jeg klarer vel ikke helt å se valgfriheten, fordi tusen kroner er mye penger, som jeg gjerne vil ha tilbake. Det blir ikke et reelt valg, så lenge det er penger eller annen stor gulrot involvert, slik jeg ser det.

Jeg skjønner at du prinsipielt føler det er en forskjell, men resultatet blir vel gjerne det samme?

Hvis oppdretteren din hadde en regel som sa at du fikk en ny valp om den du hadde ble Nuch, ville du da begynt å gå på utstillinger for å få en ny valp? Neppe, men om du hadde planlagt fra starten av at du skulle løpe på utstillinger, så hadde en ny valp ved en Nuch tittel vært en gjev gulerot.. Jeg tror mye handler om belønningsmekanismer i mennesket. Har du betalt pengene på forhånd så oppleves det som dine penger som du er villig til å gjøre en innsats for å få tilbake, men om jeg hadde lovt alle gratis helgekurs i gjeting, hadde ingen røntget eller dukket opp på kurs..

Forskjellen på deg og meg er vel hvordan vi anser valpen - du anser den som en "vare" som er helt din, jeg anser valpen som en del av mitt oppdrett, noe jeg ønsker å følge tett opp, og som er en bit i min mosaikk av raseforedling.

Og en annen forskjell er vel at du ser dette primært fra valpekjøpers ståsted, mens jeg primært ser det fra oppdretters ståsted - samtidig som jeg jo ikke vil annet enn å ha fornøyde valpekjøpere. Og hvis en valpekjøper ikke er interessert i utstilling er det jo bedre at denne får en hund med utstillingsfeil eller får valp fra en oppdretter som ikke bryr seg om utstilling - forutsatt at valpen ellers er passende for den nye eieren.

Her er vi helt enige, om det viser seg at en av mine valper nå er helt lobotomert, så er det klart at den selger jeg jo helst ikke til saubonden på Ørsta, da sannsynligheten er ganske stor for at den kommer i retur (eller på finn.no), men jeg kan jo si til sauebonden at jeg har desverre ingen valp som passer til deg og ditt formål, det er jo en helt ærlig og legitim sak, man må jo ikke selge til alle potensielt gode kunder heller..

Det var det jeg skulle fram til - hvordan kan du ta på deg ansvaret for at hunden aldri får opprykk eller godkjente prøver? Det kan jo vel så mye være dårlig trener, uflaks, eller andre faktorer du ikke rår over.

Jepp og den risikoen er jeg villig til å ta fordi jeg mener at mine valper har ett så godt utgangspunkt at de bør egne seg til kjøperens formål. Jeg kan ikke garantere at de gjør det, men jeg har ihvertfall gjort alt det jeg kan for at de skal det. Om da hundeføreren ikke trives med hunden er det bedre at den kommer tilbake så jeg kan gjøre noen tiltak i ft hva som egner seg. Da blir hunden glad og eieren glad, så er det ikke noe annet enn ett ryddig forhold mellom partene.

Vet du, jeg har faktisk aldri, aldri tenkt på det på den måten - det var et interessant og godt poeng. Da lærte jeg noe i dag også, gitt Jeg fikk litt å gruble på der.

De aller fleste bernere selges som familiehunder. Selv om cirka 1/3 av alle bernere havner i en utstillingsring, så er det fåtallet som kjøpes for å bli utstillingshunder som i vinnere. Mange av de som har utstillingshunder har også laget dem selv, så de har jo ikke noen å klage til en gang! De største oppdretterne lager også gjerne sine egne avlstisper, og de som er i startgropa (som jeg har gått tilbake til nå, for eksempel) tar det på uflakskvota om tispa ikke oppfyller klubbens (forholdsvis milde) avlsregler. Jeg har faktisk til gode å høre om noen som har vært så misfornøyd at de klager til oppdretter, de kjøper bare en tispe til og håper på bedre lykke neste gang. Jeg vet om en som klagde til oppdretter på at hunden fikk utstillingsfeil, men da oppdretter tilbød seg å ta tilbake hunden hvis de var så misfornøyd var den visst bra nok som familiehund likevel.

Det jeg altså filosoferer kanskje litt internt over er hvorvidt noen ville benyttet seg av en slik klausul? Siden det ikke er praksis for den i mitt miljø. De største oppdretterne/utstillerne selger videre selv det som ikke egner seg til det det skulle egne seg for, og de fleste omplasseringene skjer på grunn av endringer i livet - ikke skuffelse og feilslåtte ambisjoner.

Kanskje bernereiere mangler ambisjoner, så en sofagris med myk pels ikke kan skuffe dem på noen som helst måte?

Det er jo hyggelig at man kan stimulere til økt kunnskap.. Men jeg syns det handler om flere ting, ikke bare en hunds ve og vel, men også ens rykte som oppdretter og person. Det er det vanskeligste i verden å bygge opp og det enkleste å rive ned..

Det er jo syns om oppdrettere og eiere av bernere ikke gir hundene mer kredit enn å være fotvarmere, de har jo bra kapasitet i mange hundesporter om man ikke har vm som ambisjon (kun slått av labradorer og schäfer i røyting..) Men samtididg så sier det jo litt når "alle" selges som familiehunder, 1/3 har vært i en utstillingsring, men hvor mange har deltatt på kurs i en hundesport? 2%? Jeg tror at man som oppdretter har ett ansvar for å stimulere valpekjøperne sine til aktiviteter uansett gren og rase jeg..

Det har det vært diskutert i mitt miljø også - skal en gi X antall tusen i avslag for en hund med for mye hvitt på labbene, når den i følge kontrakten selges som familiehund på lik linje med sin korrekt tegnede bror? Et hvitt bein vil jo ikke komme som en overraskelse eller som en skuffelse på eier senere - den er jo så åpenbar at det blir underlig å klage på det et år senere, når en får null i utstillingsringen (om oppdretter ikke har løyet/villedet, selvfølgelig, og sagt at den kan stilles uten problem). Men tegninger er jo veldig konkret, da.

Tegninger er konkret akkurat som hengeøre, blå farge eller langhår på schäfer. Ingen av delene forringer hundens bruksverdi. Jeg har nå i valpekullet mitt en "feilfarget" bc, han har mere hvitt enn sort som er feil i forhold til standarden. Det kunne ikke ramlet meg inn i halvsøvne å ta mindre betalt for han, fordi han er feilfarget. Han blir garantert en like god gjeter som sine 4 søsken med riktig fargefordeling. Men hvis du spør hvem folk ser, så er det han alle legger merke til og får som favoritt fordi han er lett gjenkjennelig og spesiell i tegningene.

[starlight]

I kontrakten på Tessa har jeg ingen forpliktelser for gjenlysning, røntging eller noe som helst. På Vita har jeg derimot skrevet under på å røntge for HD, AA, øyelyse på nytt, samt at jeg har skrevet under på å dra tilbake til Sverige for å stille opp på MH. Jeg synes det er helt greit å ha en slik kontrakt, selv om det koster meg som valpekjøper av Vita, en god del flere lapper enn det koster meg å være kjøper av Tessa. For meg vitner slike krav om at oppdretter er interessert i å vite hva h*n avler på og at oppdretter er ute etter å gjøre en seriøs jobb. Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg lagt inn slike klausuler selv også.

I kontrakten på Tessa har jeg imidlertid klausul om at oppdretter har førsteretten på henne både ved salg, avliving (med mindre det er noe akutt), omplassering eller at hun skal gies bort. På Vita har oppdretter førsteretten ved salg/omplassering.

Edit; glemte at oppdretter til Vita krever forsikring i tillegg.

[Guest Gråtass]

I kontrakten på Tessa har jeg ingen forpliktelser for gjenlysning, røntging eller noe som helst. På Vita har jeg derimot skrevet under på å røntge for HD, AA, øyelyse på nytt, samt at jeg har skrevet under på å dra tilbake til Sverige for å stille opp på MH. Jeg synes det er helt greit å ha en slik kontrakt, selv om det koster meg som valpekjøper av Vita, en god del flere lapper enn det koster meg å være kjøper av Tessa. For meg vitner slike krav om at oppdretter er interessert i å vite hva h*n avler på og at oppdretter er ute etter å gjøre en seriøs jobb. Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg lagt inn slike klausuler selv også.

I kontrakten på Tessa har jeg imidlertid klausul om at oppdretter har førsteretten på henne både ved salg, avliving (med mindre det er noe akutt), omplassering eller at hun skal gies bort. På Vita har oppdretter førsteretten ved salg/omplassering.

Med mindre man betaler for dette, så kan man ikke juridisk pålegge noen valpekjøper noen av delene, man må som oppdretter finne andre måter å motivere valpekjøpere på. Man kan derfor heller ikke iverksette noen "straffetiltak" om disse klausulene ikke overholdes. Jeg ønsker at man skal føle at det er nødvendig ikke bare for ens egen del men også for både rasen og linjenes del i fremtiden.

Jeg ønsker ikke å ha kontrakter som strider med Norsk lov selv om folk sier at de skriver under på det, vet hva de forplikter seg til. Akkurat som en oppdretter ikke kan kreve førsteretten på en hund annet enn mot gjeldende markedspris.

[breton]

Jeg klarer vel ikke helt å se valgfriheten, fordi tusen kroner er mye penger, som jeg gjerne vil ha tilbake. Det blir ikke et reelt valg, så lenge det er penger eller annen stor gulrot involvert, slik jeg ser det.

Jeg skjønner at du prinsipielt føler det er en forskjell, men resultatet blir vel gjerne det samme?

Tja, resultatet kan potensielt bli særdeles ulikt. Om jeg begår et kontraktsbrudd, kan jeg risikere at kjøpet heves (da må jeg levere tilbake hunden), og jeg kan bli erstatningsansvarlig for eventuelle utgifter oppdretter får i denne sammenhengen. Potensielt snakker vi altså mye mer enn 1000 kr., i tillegg til belastningen det ville vært for meg å måtte levere tilbake hunden min.

Det er også en forskjell på å "bare" miste et depositum og å bryte en skriftlig avtale. Om noe skjer som gjør at jeg ikke kan røntge, ville det føles mye verre å ha begått et kontraktsbrudd. Jeg ønsker jo å holde de avtalene jeg inngår.

Jeg har som sagt minst problemer med røntgen, men enkelte ønsker jo også å ta inn i kontrakten at de kan hente hunden om den ikke har det bra f.eks. Da snakker vi virkelig begrensninger i råderett og potensiale for konflikt. Se bare hvor forskjellige synspunkter folk har på om burbruk er dyremishandling.

Rene linjer, god kommunikasjon, forståelse og klarhet er selvfølgelig alfa og omega.

Hvordan du er som valpekjøper skal jeg ikke uttale meg om, hehe, men jeg føler i hvert fall et slags eierforhold til alle valper som selges herfra. Eierforhold som i at jeg føler et ansvar for dem, eierforhold som i at de sier noe om meg, og eierforhold som i at jeg ønsker at de skal representere meg og mitt oppdrett på en best mulig måte. Det betyr for eksempel at en valp som er skrekkelig pen i valpekassa vil jeg ønske å se igjen i utstillingsringen, og vil bli solgt til eier som virker utstillingsinteressert. Om denne pene hunden aldri blir å se i ringen fordi eier enten løy til meg eller ikke kan/vil prioritere utstilling senere, vil jeg føle meg enormt snytt, lurt og skuffet. Særlig om jeg som oppdretter ikke får lov til å bistå for å få vist hunden. Fordi det å få hunden inn i ringen kan bety at den blir en avlshund, det betyr at den viser at jeg kan lage gode valper, slik at flere kan bli fornøyde valpekjøpere hos meg. Det betyr mye for meg at gode valper blir vist. og da vil det være mer enn et ønske, det vil være et krav - et krav jeg ikke kan gjøre noe for å presse gjennom. Jeg har ingen rett til å hente tilbake valpen om den ikke er stilt innen 30 måneder, for eksempel. Jeg kan bare være dypt skuffet, og kanskje bedrive litt telefonmasing en stund.

Forskjellen på deg og meg er vel hvordan vi anser valpen - du anser den som en "vare" som er helt din, jeg anser valpen som en del av mitt oppdrett, noe jeg ønsker å følge tett opp, og som er en bit i min mosaikk av raseforedling.

Og en annen forskjell er vel at du ser dette primært fra valpekjøpers ståsted, mens jeg primært ser det fra oppdretters ståsted - samtidig som jeg jo ikke vil annet enn å ha fornøyde valpekjøpere. Og hvis en valpekjøper ikke er interessert i utstilling er det jo bedre at denne får en hund med utstillingsfeil eller får valp fra en oppdretter som ikke bryr seg om utstilling - forutsatt at valpen ellers er passende for den nye eieren.

Her er jeg enig i det meste, og jeg forstår at oppdrettere er inderlig stolte og ønsker å følge valpene sine videre. Det jeg har problemer med, er ønsket noen oppdretter har om å kunne bestemme over valpene etter at de er solgt, enten det gjelder hd-røntgen, treningsmetoder eller type bruk. Om man har slik mistillit til valpekjøpere at man føler at man må deltaljstyre dem, bør man enten la være å avle på hunder, eller bare bruke forverter hvor man faktisk beholder råderetten. For meg virker det som om enkelte synes de bør selge valpene, men beholde dem likevel om det gir mening. Jeg har ikke noe imot hverken engasjement eller mas, bare ønsket omå kontraktsfeste ting som til syvende og sist må være min avgjørelse. Og dette betyr selvsagt ikke at jeg mener du er en av de detaljstyrende oppdretterne, tvert imot, jeg synes bare det er et interessant tema.

[starlight]

Med mindre man betaler for dette, så kan man ikke juridisk pålegge noen valpekjøper noen av delene, man må som oppdretter finne andre måter å motivere valpekjøpere på. Man kan derfor heller ikke iverksette noen "straffetiltak" om disse klausulene ikke overholdes. Jeg ønsker at man skal føle at det er nødvendig ikke bare for ens egen del men også for både rasen og linjenes del i fremtiden.

Jeg ønsker ikke å ha kontrakter som strider med Norsk lov selv om folk sier at de skriver under på det, vet hva de forplikter seg til. Akkurat som en oppdretter ikke kan kreve førsteretten på en hund annet enn mot gjeldende markedspris.

Hva som er juridisk lov eller ikke har jeg ikke nevnt noe om i innlegget mitt. Jeg velger heller å se på det som en avtale/enighet mellom oppdretter og meg. Når jeg skriver under, tenker jeg å holde meg til det. Men klart, at de hadde kommet noen vei juridisk om jeg hadde unnlatt å gjøre det jeg har skrevet under på, er noe annet. Nå er det ikke en aktuell problemstilling for meg, i og med at jeg tenker å røntge, stille på MH osv uansett. Men la oss si at jeg hadde kjøpt en hund en gang i tiden, hvor jeg på en eller annen måte ble nødt til å omplassere/selge. Hvis jeg da ikke ville at oppdretter skulle få tilbake hunden, kunne jeg jo ha "brutt" avtalen med loven i ryggen. Nå er heldigvis ikke det en aktuell problemstilling heller.

Det er flere måter å stille krav på og slik jeg ser det, er det et pluss at det blir stilt krav. Jeg synes måten du gjør det på også er god, men for meg fungerer det også på den måten jeg har det i dag (Nettopp av den grunn at jeg er opptatt av helse og mentalitet og derfor vil vite hva jeg har). Jeg kunne ikke stått for mine egne ønsker for rasene om jeg selv ikke hadde testet det som testes kan (satt litt på spissen, men dog).

Edit; jeg ser så klart fordelen med din måte i forhold til folk som ikke holder det de lover.

[SFX]

Hvis oppdretteren din hadde en regel som sa at du fikk en ny valp om den du hadde ble Nuch, ville du da begynt å gå på utstillinger for å få en ny valp? Neppe, men om du hadde planlagt fra starten av at du skulle løpe på utstillinger, så hadde en ny valp ved en Nuch tittel vært en gjev gulerot.. Jeg tror mye handler om belønningsmekanismer i mennesket. Har du betalt pengene på forhånd så oppleves det som dine penger som du er villig til å gjøre en innsats for å få tilbake, men om jeg hadde lovt alle gratis helgekurs i gjeting, hadde ingen røntget eller dukket opp på kurs..

Jeg ser den.

I verste fall ser jeg for meg en valpekjøper som begynner å stille en gammel hund, når ønsket om ny hund kommer etter seks-syv år, og blir sur for at hunden som er over middagshøyden ikke er så bra som jeg "garanterte" med klausulen i kontrakten.

Et lite aber er jo at de tusen kronene, eller hvor mye det, blir ikke hands on cash for valpekjøperen. Pengene dekker en regning de kan velge å ikke ha, og de tjener personlig kun på det om de finner en veterinær som tar mindre enn det depositumet var på.

Men nå kverulerer jeg, for det må være vanskelig for valpekjøper å finne argument for ikke å røntge, når pengene for å få gjort det allerede er borte.

Her er vi helt enige, om det viser seg at en av mine valper nå er helt lobotomert, så er det klart at den selger jeg jo helst ikke til saubonden på Ørsta, da sannsynligheten er ganske stor for at den kommer i retur (eller på finn.no), men jeg kan jo si til sauebonden at jeg har desverre ingen valp som passer til deg og ditt formål, det er jo en helt ærlig og legitim sak, man må jo ikke selge til alle potensielt gode kunder heller..

Nei, det er ingen menneskerett å få kjøpe valp, en kan si hva en vil om oppdretter, eierskap, solgt vare og innblanding - men så lenge valpene befinner seg i din valpekasse må i hvert fall du få ha all verdens myndighet over hvor de skal.

Jepp og den risikoen er jeg villig til å ta fordi jeg mener at mine valper har ett så godt utgangspunkt at de bør egne seg til kjøperens formål. Jeg kan ikke garantere at de gjør det, men jeg har ihvertfall gjort alt det jeg kan for at de skal det. Om da hundeføreren ikke trives med hunden er det bedre at den kommer tilbake så jeg kan gjøre noen tiltak i ft hva som egner seg. Da blir hunden glad og eieren glad, så er det ikke noe annet enn ett ryddig forhold mellom partene.

Det er beundringsverdig at du sier det, det vitner jo om at du anser kombinasjonen for vel gjennomtenkt og med en hensikt.

Det er mulig at jeg misforstår hva som menes med garantier, det virker i hvert fall litt "mildere" det du skriver her. For jeg kan neste år garantere at jeg har gjort det jeg kan for å gjøre en kombinasjon med X'en, hvor det blir sunne, friske, langtlevende, typegode og snille bernere - men jeg kan ikke garantere titler og HD-frie hunder. Til det er det for mange variabler som spiller inn, som jeg ikke kan kontrollere. Har jeg skjønt deg riktig? Du garanterer ikke gjetertitler og mesterskapsseire, men du garanterer utgangspunktet, du setter din ære på det du har gjort?

Det er jo hyggelig at man kan stimulere til økt kunnskap.. Men jeg syns det handler om flere ting, ikke bare en hunds ve og vel, men også ens rykte som oppdretter og person. Det er det vanskeligste i verden å bygge opp og det enkleste å rive ned..

Det er jo syns om oppdrettere og eiere av bernere ikke gir hundene mer kredit enn å være fotvarmere, de har jo bra kapasitet i mange hundesporter om man ikke har vm som ambisjon (kun slått av labradorer og schäfer i røyting..) Men samtididg så sier det jo litt når "alle" selges som familiehunder, 1/3 har vært i en utstillingsring, men hvor mange har deltatt på kurs i en hundesport? 2%? Jeg tror at man som oppdretter har ett ansvar for å stimulere valpekjøperne sine til aktiviteter uansett gren og rase jeg..

Jupp, enig med siste setning (og resten av avsnittet, for den saks skyld), og jeg har jo da også som ambisjon å "bevise" at en berner kan egne seg til det meste, og jeg håper at jeg kan være med på å motivere valpekjøpere (og eventuelt andre rundt meg) til å bruke hunden sin til noe mer enn rusletur.

Jeg håper at X'en gjennom sine prestasjoner kan bidra til å tiltrekke seg oppmerksomhet fra folk som vil ha både brain and beauty. For jeg blir aldri en av de (få) berneroppdretterne som forsøkte å avle fram en mindre og kjappere versjon av rasen for å drive med agility. Men en allround hund, det vil jeg være med på å sette til verden. Jeg har tanker i bakhodet om hva jeg som oppdretter kan gjøre, og et av stegene er åpenbart å gjøre det selv med X'en. Jeg kan ikke kreve mer av en valpekjøper enn jeg klarer å få til selv.

Men dette ble kanskje litt for case spesifikt, og ikke fruktbart for en generell diskusjon...

Tja, resultatet kan potensielt bli særdeles ulikt. Om jeg begår et kontraktsbrudd, kan jeg risikere at kjøpet heves (da må jeg levere tilbake hunden), og jeg kan bli erstatningsansvarlig for eventuelle utgifter oppdretter får i denne sammenhengen. Potensielt snakker vi altså mye mer enn 1000 kr., i tillegg til belastningen det ville vært for meg å måtte levere tilbake hunden min.

Det er også en forskjell på å "bare" miste et depositum og å bryte en skriftlig avtale. Om noe skjer som gjør at jeg ikke kan røntge, ville det føles mye verre å ha begått et kontraktsbrudd. Jeg ønsker jo å holde de avtalene jeg inngår.

Arrester meg om jeg tar feil, men jeg mener at kjøpsloven overgår enhver annen kjøpskontrakt, så en vare som er solgt har ikke oppdretter hjemmel for å ta tilbake, eventuelt med mindre en kan bevise grov dyremishandling ingen kan være i tvil om.

Det har vært en rekke diskusjon om dette før, og jeg mener at det er det samme som sies om og om igjen - kjøpekontrakter er ikke rettskraftige, da må de i så fall tinglyses (og det koster pæng), og de kan fremdeles ikke sette kjøper i en ugunstig situasjon. Og ugunstig vil for eksempel være klausuler som innebærer merutgifter.

Men, dette er om en anser en valp for å være en A4-vare som selges og kjøpes, og that's it.

Jeg mener jo at en hund ikke er en vare, og du argumenterer jo også ut fra et etisk og moralsk forhold til kontrakten - du vil ikke like å bryte den, men du får ingen sanksjoner om du gjør det (med mindre du endrer mening ut fra det jeg sier over om kontraktens potensielle vikeplikt for kjøpsloven).

Jeg har som sagt minst problemer med røntgen, men enkelte ønsker jo også å ta inn i kontrakten at de kan hente hunden om den ikke har det bra f.eks. Da snakker vi virkelig begrensninger i råderett og potensiale for konflikt. Se bare hvor forskjellige synspunkter folk har på om burbruk er dyremishandling.

Ja, det er en vanskelig diskusjon. Jeg har sett oppdrettere misbruke sin rett til å ta tilbake hunder, på samme måte som det finnes oppdrettere som ikke følger opp fordi varen er solgt og de har like mye ansvar for den som Rema har for hva jeg bruker melkeliteren til.

Her er jeg enig i det meste, og jeg forstår at oppdrettere er inderlig stolte og ønsker å følge valpene sine videre. Det jeg har problemer med, er ønsket noen oppdretter har om å kunne bestemme over valpene etter at de er solgt, enten det gjelder hd-røntgen, treningsmetoder eller type bruk. Om man har slik mistillit til valpekjøpere at man føler at man må deltaljstyre dem, bør man enten la være å avle på hunder, eller bare bruke forverter hvor man faktisk beholder råderetten. For meg virker det som om enkelte synes de bør selge valpene, men beholde dem likevel om det gir mening. Jeg har ikke noe imot hverken engasjement eller mas, bare ønsket omå kontraktsfeste ting som til syvende og sist må være min avgjørelse. Og dette betyr selvsagt ikke at jeg mener du er en av de detaljstyrende oppdretterne, tvert imot, jeg synes bare det er et interessant tema.

Det er en balansegang en må finne, og det er der god og åpen kommunikasjon FØR salget er viktig, slik at begge er enig om hva slags "forhold" en går inn i. Det får ikke komme som en overraskelse på valpekjøper at oppdretter vil ha hunden utstilt fem ganger etter fylte to år, eller at de skal bruke hannvalpen gratis om et år. Det er ett fett hva som står i kontrakter og hvor mye/lite oppdretter blander seg inn, så lenge alle involverte parter er inneforstått med det og aksepterer det.

Cluet er vel å finne rett valpekjøper til rett valp - og til meg!

[breton]

Arrester meg om jeg tar feil, men jeg mener at kjøpsloven overgår enhver annen kjøpskontrakt, så en vare som er solgt har ikke oppdretter hjemmel for å ta tilbake, eventuelt med mindre en kan bevise grov dyremishandling ingen kan være i tvil om.

Forutsetningene her har for meg hele tiden vært at vi later som om det er juridisk bindende å gjøre slike avtaler, ellers er det slik jeg ser det ingen diskusjon. Jeg er interessert i prinsippene :-) Med denne forutsetningen vil de sanksjonene jeg nevnte være reelle muligheter. Reelt sett kan neppe oppdretter ta tilbake hunden uansett dyremishandling, da er det en sak for mattilsynet. Rent juridisk opphører alle selgers rettigheter og plikter ved overdragelsen (bortsett fra spørsmålet om mangler som vi ikke diskuterer her).

Det har vært en rekke diskusjon om dette før, og jeg mener at det er det samme som sies om og om igjen - kjøpekontrakter er ikke rettskraftige, da må de i så fall tinglyses (og det koster pæng), og de kan fremdeles ikke sette kjøper i en ugunstig situasjon. Og ugunstig vil for eksempel være klausuler som innebærer merutgifter.

Dette er nesten riktig - kjøpsavtaler er bindende og rettskraftige uavhengig av tinglysning. Hvorvidt de kan være til ugunst for kjøper avhenger av hvilket lovverk man skal forholde seg til, som jeg skrev noe om lenger opp i tråden.

Men, dette er om en anser en valp for å være en A4-vare som selges og kjøpes, og that's it.

Jeg mener jo at en hund ikke er en vare, og du argumenterer jo også ut fra et etisk og moralsk forhold til kontrakten - du vil ikke like å bryte den, men du får ingen sanksjoner om du gjør det (med mindre du endrer mening ut fra det jeg sier over om kontraktens potensielle vikeplikt for kjøpsloven).

En hund er juridisk sett en vare. Det kan det ikke være noen tvil om, enten det nå er kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven som gjelder. At man får et annet forhold til hunden enn til en bil (normalt sett ) er egentlig irrelevant, sånn rent jurudisk sett. At jeg har et etisk og moralsk forhold til kontrakten er også uten betydning for vurderingen av om hunder er varer, jeg mener at man overholder avtaler uansett hva det gjelder med mindre det foreligger spesielle grunner.

Ja, det er en vanskelig diskusjon. Jeg har sett oppdrettere misbruke sin rett til å ta tilbake hunder, på samme måte som det finnes oppdrettere som ikke følger opp fordi varen er solgt og de har like mye ansvar for den som Rema har for hva jeg bruker melkeliteren til.

Og må jeg velge mellom de to variantene, velger jeg definitivt ingen oppfølging. Helst vil jeg ha god oppfølging, men det er faktisk viktigere for meg å beholde råderetten over hunden enn å ha oppfølging som kan resultere i at de kan hente hunden.

Det er en balansegang en må finne, og det er der god og åpen kommunikasjon FØR salget er viktig, slik at begge er enig om hva slags "forhold" en går inn i. Det får ikke komme som en overraskelse på valpekjøper at oppdretter vil ha hunden utstilt fem ganger etter fylte to år, eller at de skal bruke hannvalpen gratis om et år. Det er ett fett hva som står i kontrakter og hvor mye/lite oppdretter blander seg inn, så lenge alle involverte parter er inneforstått med det og aksepterer det.

Cluet er vel å finne rett valpekjøper til rett valp - og til meg!

Her er vi bortimot enige, bortsett fra at jeg ikke mener det er likegyldig hva det står i kontrakten, jeg vil ha utelukkende "bør/kan/ønsker"-formuleringer på de temaene vi har diskutert her. Jeg synes ingen skal behøve å forplikte seg utover det uavhengig av hvor enige de måtte være akkurat der og da. Ting forandrer seg, og man kan risikere å måtte stå inne for ting som er umulig å følge opp og som kan gi uheldige konsekvenser (som tidligere nevnt).

[Guest Gråtass]

Det er beundringsverdig at du sier det, det vitner jo om at du anser kombinasjonen for vel gjennomtenkt og med en hensikt.

Det er mulig at jeg misforstår hva som menes med garantier, det virker i hvert fall litt "mildere" det du skriver her. For jeg kan neste år garantere at jeg har gjort det jeg kan for å gjøre en kombinasjon med X'en, hvor det blir sunne, friske, langtlevende, typegode og snille bernere - men jeg kan ikke garantere titler og HD-frie hunder. Til det er det for mange variabler som spiller inn, som jeg ikke kan kontrollere. Har jeg skjønt deg riktig? Du garanterer ikke gjetertitler og mesterskapsseire, men du garanterer utgangspunktet, du setter din ære på det du har gjort?

Hva tar du meg for, en simpel kjøkkenoppdretter??! Ja, jeg anser kombinasjonen min for å være svært gjennomtenkt og det har definitivt en hensikt som inngår i en langtidsplan. Jeg garanterer på tro og ære at jeg har gjort alt som står i min makt for at dette skal være valper som er sosialisert og avlet etter beste evne for at de skal være best rustet for sitt fremtidige liv som bruks og gjeterhunder. Nei jeg kan ikke garantere at de blir hverken mesterskapsstjerner eller at de blir friske hele livet og lever til de er 15 år, men det jeg kan garantere er at jeg har gjort alt jeg kan for at det skal bli sånn og OM du innen to år av en eller annen grunn ikke kan eller vil ha hunden lengre uansett hvilken årsak (allergi, naboen klager, kjerringa liker ikke bikkja, hunden er dum, bikkja til naboen liker ikke bikkja) så tar jeg den tilbake og du får igjen valpeprisen uten diskusjon. Dette er fordi jeg mener at hunder skal være i hjem hvor de er ønsket og fungerer. Mulig det er kynisk, men heller det enn å se "sine avkom" ligge ute på finn.no. Jeg syns det vitner om en svært dårlig kommunikasjon mellom valpekjøper og oppdretter, det er synd men sånt ser man stadig. Ingen har garantier, men jeg vil ha avtaler som juridisk holder vann, som er ryddige for både valpekjøpere og meg som oppdretter, enten det er salgsavtaler eller forvertsavtaler.

[patricia]

Oi, ikke lett dette her. I mine kontrakter forlanger jeg faktisk at de skal røntge, og stille ut minst 1 gang. Det er eneste måten jeg har til å kontrollere mitt eget oppdrett på ledd og eksteriør. hvorfor skal jeg reise rundt land og strand for å finne gode, passende hanhunder, lete i månedsvis på nettet og i rasebøker, legge sjel og hjerte ned i valpestellet - hvis ikke kjøperne følger opp? Det er, som Emma så fint sier, en del av oppdrettet mitt, ikke bare en tilfeldig kjøter? Der ligger en plan bak, håp og forventninger, og da syns jeg jaggu jeg kan kreve litt av dem som får kjøpe en av hjerteknuserne mine.

Men så er det jo slik at vi kan ikke bestemme over valpekjøperne. Jeg har flere ganger følt meg lurt, desillusjonert, naiv og teit pga kjøpere som har gitt f.. i alt de har lovet. På den annen side, jeg blir fryktelig stolt og glad når en jublende kjøper forteller om triumfer i LPringen, på jaktprøve, sporprøve eller utstilling. Og glad og lettet over fine røntgenbilder, selvsagt.

Det jeg på litt klønete vis prøver å si er at valpekjøpere tar med seg en bitteliten del av sjela til oppdretter, når de går ut døra med valpen.

Er det så mye forlangt, at vi gjerne vil vite om vi er på rett vei i oppdrettet vårt?

[JailyTina]

Juridisk kan man ikke sette slike føringer,*klippe*

Hvorfor kan en juridisk sett ikke sette sånt i en kontrakt? Lurer bare av nysgjerrighet. Kan ikke mye om juridiske forhold rundt kjøpskontrakter jeg altså, men trodde at skrev du under på en kontrakt var det "ett fett" hva kontrakten inneholdt. Er den skrevet under så gjelder den, liksom. (Mulig det står et sted her allerede. Har ikke lest gjennom alle innleggene.)

I kontrakten min står det at hunden skal HD/AA røntges før 16 mnd, være med på mentaltest ved ca 16 mnd, ikke kastrere/sterilisere uten å snakke med oppdretter først. Syns det er helt fair. Røntging hadde jeg gjort uansett og mentaltest er interessant for min egen del også. Jeg hadde i grunn vært mer bekymret om det ikke hadde vært noen kontrakt på hunden for å si det sånn...

[xxx12345]

Hvorfor kan en juridisk sett ikke sette sånt i en kontrakt? Lurer bare av nysgjerrighet. Kan ikke mye om juridiske forhold rundt kjøpskontrakter jeg altså, men trodde at skrev du under på en kontrakt var det "ett fett" hva kontrakten inneholdt. Er den skrevet under så gjelder den, liksom. (Mulig det står et sted her allerede. Har ikke lest gjennom alle innleggene.)

En kontrakt kan ikke gi dårligere vilkår enn hva loven tilsier at kjøper har krav på. Å pålegge aspekter som røntging, øyelysing, utstilling osv medfører en ulempe for kjøper i form av utgifter, tidsbruk mm, og er derfor ikke gyldig.

[Guest Gråtass]

Oi, ikke lett dette her. I mine kontrakter forlanger jeg faktisk at de skal røntge, og stille ut minst 1 gang. Det er eneste måten jeg har til å kontrollere mitt eget oppdrett på ledd og eksteriør. hvorfor skal jeg reise rundt land og strand for å finne gode, passende hanhunder, lete i månedsvis på nettet og i rasebøker, legge sjel og hjerte ned i valpestellet - hvis ikke kjøperne følger opp? Det er, som Emma så fint sier, en del av oppdrettet mitt, ikke bare en tilfeldig kjøter? Der ligger en plan bak, håp og forventninger, og da syns jeg jaggu jeg kan kreve litt av dem som får kjøpe en av hjerteknuserne mine.

Men så er det jo slik at vi kan ikke bestemme over valpekjøperne. Jeg har flere ganger følt meg lurt, desillusjonert, naiv og teit pga kjøpere som har gitt f.. i alt de har lovet. På den annen side, jeg blir fryktelig stolt og glad når en jublende kjøper forteller om triumfer i LPringen, på jaktprøve, sporprøve eller utstilling. Og glad og lettet over fine røntgenbilder, selvsagt.

Det jeg på litt klønete vis prøver å si er at valpekjøpere tar med seg en bitteliten del av sjela til oppdretter, når de går ut døra med valpen.

Er det så mye forlangt, at vi gjerne vil vite om vi er på rett vei i oppdrettet vårt?

Nei det er ikke mye forlangt at vi ønsker å vite om vi er på rett vei eller ikke, men det er heller ikke mye forlangt av våre valpekjøpere at vi skal holde oss på riktig side av loven heller. Når vi faktisk velger å bli oppdrettere, så vet vi at vi velger noe som involverer levende vesner og andre mennesker. Vi vet at vi gang på gang kommer til å bli skuffet, vi vet at vi gang på gang vil bli baksnakket og løyet for, men allikevel på tross av dette, så mener vi at vår kunnskap og vårt hundemateriale har noe å tilføre rasen og individene, så derfor velger vi det med åpne øyne og åpne hjerter. Det er ett personlig valg. Men vi kan allikevel ikke gi valpekjøperen en dårligere kontrakt enn det h*n har krav på.

Hvorfor kan en juridisk sett ikke sette sånt i en kontrakt? Lurer bare av nysgjerrighet. Kan ikke mye om juridiske forhold rundt kjøpskontrakter jeg altså, men trodde at skrev du under på en kontrakt var det "ett fett" hva kontrakten inneholdt. Er den skrevet under så gjelder den, liksom. (Mulig det står et sted her allerede. Har ikke lest gjennom alle innleggene.)

I kontrakten min står det at hunden skal HD/AA røntges før 16 mnd, være med på mentaltest ved ca 16 mnd, ikke kastrere/sterilisere uten å snakke med oppdretter først. Syns det er helt fair. Røntging hadde jeg gjort uansett og mentaltest er interessant for min egen del også. Jeg hadde i grunn vært mer bekymret om det ikke hadde vært noen kontrakt på hunden for å si det sånn...

Din oppdrettere er en av de få menneskene jeg syns har mye fornuftig å fare med, men allikevel er kontrakten lovstridig. Det er klart at om man syns det er vanskelig å skrive under på en kontrakt som sier dette, så får man kjøpe hund ett annet sted, men min erfaring er at når folk sitter hos oppdretteren klar til å hente lille nurket, så er de både villige til å signere på nærsagt hva som helst og de har da intensjonen om å følge det opp, men det kan endre seg underveis.

Nå har LInkr gitt ett godt svar på hvorfor det er juridisk ugyldig, men det er allikevel en moralsk forpliktelse mener jeg.

En kontrakt kan ikke gi dårligere vilkår enn hva loven tilsier at kjøper har krav på. Å pålegge aspekter som røntging, øyelysing, utstilling osv medfører en ulempe for kjøper i form av utgifter, tidsbruk mm, og er derfor ikke gyldig.

Bare som ett lite apropo, så kan oppdrettere pålegge nær sagt hva som helst, om de tar kostnadene med det..

[Toril]

En veldig innteresant tråd som jeg som kommende valpekjøper har lest nøye gjennom.Og jeg vet hva jeg ønsker meg av en oppdretter sånn generellt, desverre tror jeg alt for få oppdrettere leser en tråd som dette.Hadde kanskje vært en ide å ta den til en artikkel serie i Hundesport f.eks? Dere har fine synspunkter og helt klart noe å komme med som burde være av seriøs innteresse for hundefolket.

[PsychoLynx]

Har ikke lest hele tråden så nøye jeg, men jeg personlig syns løsningen med å ta litt ekstra for valpen og betale tilbake når hunden er hd røntget +++ er en flott mulighet for å få gjennomfør nok undersøkelser på avkom.

Dette er jo en flott måte for å unngå at valpekjøpere sier "sorry, har ikke råd" iallefall. Og jeg tror folk som går med på en sånn avtale med større sannsynlighet vil gjennomføre det oppdretter ønsker, enn en annen avtale som kan brytes uten "konsekvenser"

Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg gått for dette.... Og som valpekjøper ser jeg KUN det positive i en sånn avtale, og hadde ikke hatt noen problemer med å inngå den. I mine øyne viser det bare enda mer hvor seriøs oppdretter er for å undersøke sine avkom og sitt oppdrett

[Argyr]

På schäferen har vi en kontrakt der det står at han skal røntges foran og bak før fylte 2 år og (om mulig) gjennomføre MH.

"Om mulig" slang de på fordi vi er norske og det ganske enkelt er vanskeligere å få plass på MH. Vi endte med å reise til oppdretter-MH i Eskilstuna, en 12 timers kjøretur. HD og AA er han røntget for, fri.

Det er også en klausul om at de når som helst kjøper tilbake hunden, no questions asked.

Jeg er klar over at disse punktene sikkert kunne vært oversett uten de store konsekvensene - men jeg er veldig glad for at de står der. Det vitner om seriøsitet - og de har vel 100% røntget i sine kull og mye fritt (langt over vanlig på rasen). Det ville ikke falle meg inn å sabotere arbeidet de gjør med å få frem friske, sunne hunder, og det ville ikke falle meg inn å skrive under på en kontrakt jeg ikke har til hensikt å følge.

Klausulen om tilbakekjøp forteller meg at disse menneskene er svært opptatt av solgte hunders velvære - de vil heller ha hunden i retur og alltid måtte undre på hva de har gjort galt i utvalg av kjøper/hva som har gått galt med hunden, enn at den skal selges eller avlives utenfor deres kontroll.

Samtidig er det bra at disse kontraktene ikke er juridisk bindende - for det hender rett som det er at kjøpere vil kvitte seg med hunden sin, og oppdretter har en klausul om førsterett på kjøp - det er ikke alltid man vil sende hunden tilbake dit den kom fra, av ymse årsaker.

På KOen her er det en slik klausul - og needless to say, jeg ville aldri sendt bikkja i retur, not ever. Nå foreligger det ikke akkurat noen planer om å selge eller omplassere bikkja, så det er mer et tenkt eksempel.

[PsychoLynx]

Det er også en klausul om at de når som helst kjøper tilbake hunden, no questions asked.

Så la oss si at du klarer å trene bikkja di så SYKT bra da, at den bare MÅTTE vært et must for oppdretter å ha, både som avlshund og reklame, da kan de komme til deg og si "NÅ skal jeg ha bikkja tilbake"?

Det er sikkert ment som at om oppdretter mener at hunden ikke har det bra hos deg osv, så skal de kunne ta den tilbake. Men hvem definerer egentlig hva som er bra? Her er det jo store forskjeller ute å går vil jeg tro...

Nei, en sånn avtale er jeg jammen usikker på om jeg ville skrevet under og faktisk MENT at jeg ville holde den. Noe helt annet er jo om de faktisk hadde kommet noe sted med en sånn avtale. Med tanke på kjøpslov osv. Det blir jo akkurat som om selger av tv'n vår skulle komme her å s at NÅ skal jeg ha den tilbake. Bare FORDI....