Gå til innhold
Hundesonen.no

Når samtlige søsken i kullet har HD


Recommended Posts

Jeg røntget min hund med resultat A. Så sjekket jeg søsknene hennes på Dogweb, og samtlige har HD! Fra C til E. Er bare ei tispe som ikke er røntget enda. Gud bedre, har jeg sinnsykt flaks med valg av valp? Eller er det andre ting som kan ha ført til dette og?

Hunder med HD grad E, blir de avlivet forresten? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En avliver ikke en hund med bakgrunn i diagnose, men i bakgrunn i klinisk situasjon - mener jeg.

En hund med sterk grad HD kan fint ha et langt og godt liv, så lenge en tar noen forhåndsregler. En hund med HD skal ikke holdes for tykk (ingen hund skal det, spør du meg...), skal ikke mosjoneres på hardt underlag som asfalt, og det er viktig med jevn mosjon - heller tyve minutter om dagen enn tre timer hver søndag.

Oppfølgning kan være greit, for eksempel nye røntgenbilder et års tid senere for å se utviklingen av forkalkninger. Men så lenge en hund ikke viser smertetegn, er HD en bokstav, ingen lidelse.

Så finnes det også hunder på fem måneder som avlives pga HD, så jeg sier ikke at det er ufarlig - jeg sier at bokstaven alene ikke bestemmer hundens skjebne. Vår hannhund på ti og et halvt år er fri for HD, men han har med alderen fått forkalkninger for det, og en annen tispe vi hadde hadde C på hoftene, og ble til slutt avlivet cirka ni år gammel på grunn av forkalkninger i ryggen som påvirket hennes livskvalitet.

Det er umulig å svare på spørsmålet ditt om flaks - jeg vet for eksempel ikke noe om din hunds oppvekst, om de andre hundenes oppvekst, om foreldre og andre slektninger. Er det mye HD på rasen, er det mye HD på linjene - er kullets statistikk representativt for linje og raser, eller er dette katastrofalt?

Noen får aldri HD på sine hunder, noen får alltid hunder med HD. Så det er klart at noe spiller inn, og jeg tror ikke det er flaks eller lykkestjerner - jeg tror det er andre faktorer, som fôring (hva, hvor mye, hvor ofte), aktivisering (hva slags, hvor, hvor mye, hvor ofte, med hvem) og andre faktorer i hverdagen. Forskere ved veterinærhøgskolen har et livsløpsprosjekt, hvor de følger hunder av ulike raser, og gjør en million ulike undersøkelser og statistikker i håp om å forstå HD bedre. Type gulv og hundens faste plass er en av parametrene - vil en hund som sklir rundt på parkett få dårligere skjelett enn en som vokser opp på matte skipsgulv? Vil en hund som sover på en madrass ha et sunnere skjelett enn en som sover rett på gulvet? Det er så mye rart de undersøker, det skal bli spennende å se om de kommer fram til entydige svar.

Det eneste vi vet er at HD er komplekst, og det er et resultat av både arv og miljø. Men hvor mye er hva, og hva slags miljøfaktorer påvirker hvordan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke uttale meg om hverken flaks eller andre ting, men det samme skjedde hos oss med Buffy. Hun var den eneste i sitt kull som var fri. (4 av 5 valper var røntget. De andre hadde c, d og e og litt ad i tilegg). Men til gjengjeld fikk Buffy alt det andre da... allergi, hjertefeil, overbitt, mageproblemer osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...