Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

Kjære vene - for en verden noen ønsker oss...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar
Og definisjonen på "rettmessig" eierskap er? Man kan jo utmerket godt forsikre en hund for langt mer enn 2000 kroner uten at man f eks er registrert hos NKK som eier...

Ero ble forsikret på meg dagen før jeg sendte omreg papirer til NKK... Ergo, når han ble forsikret var det ingen andre enn jeg, oppdretter og tidligere eier som visste at Ero skulle bli min. Papirene var jo riktig nok skrevet og signert, men ikke sendt inn.

Ingen spørsmål om det.

Jeg fikk forøvrig regningen på omreg i posten samme dag som vi valgte å la Ero få slippe. Så i bunn og grunn, siden jeg ikke hadde fått nye papirer (som man jo ikke får før man betaler regningen), så avlivet jeg en annen dames hund. (selv om papirene som sagt var skrevet og signert).

Nå kjenner jeg veterinæren her godt. Og vi snakket ut om problemet osv. Og jeg hadde uansett ikke vært ute etter å lure noen.

Men, ang forsikring igjen... For at man skal få dekket en dritt på forsikringen må man avlive hunden av dyrevernsmessige årsaker. Jeg vil vel ikke tro at en veterniær kan avlive en "tilsynelatende" frisk hund, uten å ha papirer fra tidligere behandlinger av hunder, for å kunne skrive ut en attest som vil gi en forsikringstaker penger tilbake på livsforsikring?

Det holder ikke at hunden har atferdsproblemer for å få dekket noe sånn. (Det fikk vi beskjed om nå).

Så skal man ha igjen penger på en hund på forsikring så tror jeg bikkja må være TYDELIG syk (påkjørt eller annet??). Og finnes det ikke karantene tid på forsikringer også?

Slik at du ikke kan kjøre på en hund, så ringe forsikringsselskapet og forsikre hunden, for så å reise til veterinæren med den og få igjen 10.000 kr.

Mye tanker om dette med forsirking osv nå... Men det er vel mest sannsynlig ikke DET som er evnt trekkplaster ved å avlie en annen manns hund heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

-Oppdretter har fortsatt IKKE tatt over noe hund for meg.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det samme med hest. Hesten var satt bort på helfor og når eier kom på besøk var hesten allerede død... Den var ikke syk men gammel. Eier sier hun selv ville skjønt at det var det lureste om hun hadde blitt ringt men hun ville så gjerne sagt hade til hesten hun hadde hatt i mange år... fy skummelt at det går ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Olsenfrøken - spørsmålet til Susanne var at hadde det vært bedre om oppdretter avlivet bikkja selv enn å få vet til å gjøre det.

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Det er faktisk ikke et tema egentlig at det var din hund som ble avlivet - men hvorvidt vet skulle kunne avlive hunder uten eiers samtykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! :whistle:

Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. ;) Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. :whistle: Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Doffen fortjente en sjanse. Og han hadde klart seg helt fint.

Alt ser så mye finere ut på papriret vettu ;) Punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Vet ikke... På en måte så er det jo ikke tvil om hva som er grunnlaget for denne debatten... Kjekt å høre hva og hvorfor i det temaet som nlir diskutert også :whistle:

spesielt siden de fleste har uttalt seg på generelt basis tidligere i tråden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Både nei og ja. Diskusjonen handler vel litt om hvor stort problemet er på generelt plan. Hvor vanlig er det f.eks at oppdrettere bryter seg inn hos valpekjøpere for å hente hunder som valpekjøper har truet med å avlive om oppdretter ikke tar den igjen? Ikke så vanlig, vil jeg tro.

Noe av argumentasjonen for å ikke ha legitimasjonsplikt hos veterinær går jo på det at det er svært uvanlig at folk avliver andres hunder hos veterinærer uten tillatelse. Da blir vel historien bak de gangene det skjer av interesse for diskusjonen? Men å bare diskutere Olsensfrøknas hund og skjebne, det er ikke så interessant, nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :wub:

Har aldri sagt at jeg kjenner hele historien, men akkurat dette leste jeg i en diskusjon mellom deg og oppdretter (hvilket burde være en "godkjent" kilde?). At du innrømmet å ha sendt en melding hvor du skrev at du selv ville få hunden avlivet om hun ikke tok han tilbake, er ganske relevant synes jeg. Allikevel har du ikke nevnt noe om det her?

At du ikke svarte på spørsmålet sier vel også sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det virker som at du fremdeles vil ha oppmerksomhet rundt den siden du drar den opp igjen. Det er jo faktisk ingen som har brydd seg med den siden tidlig i morges.

Beklager så mye. Var bare at jeg har vært i Kristiansund i dag å la ikke merke til klokkeslettet i farta her. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Nei, dette er mye artigere. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Jeg synes ikke det. Hvis man skal bestemme seg for om dette er et problem eller ikke, er det jo interessant å vite hva som faktisk skjer de gangene hunder blir avlivet av andre enn den med daglig omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
    • Jeg ble anbefalt Trikem MaxRelax (Hööks) for å lindre stress. Er selv litt skeptisk til å gi melatonin på dagtid, men folk skryter av produktet. Ashwaganda skal også ha vitenskapelig dokumentert effekt mot stress i hunder.  Lavendelduft er dokumentert å ha effekt. Veterinærklinikken vår bruker det konsekvent. Omega-3  tilskudd i riktige doser er visst supert mot det meste, inkludert stress.  L-theanin isolert fra grønn te e dokumentert effektivt.  Kamille og vendelrot påstås å hjelpe, men er ikke studert nok til å kunne kalle det dokumentert effektivt ennå.  MaxRelax inneholder magnesium, men dersom du er som meg og ønsker holde melatonin til kveld og natt, så er det viktig å gi riktig form av magnesium på morgenen, hvor -glycinat er mest skånsomt for magen og -sitrat er et billigere alternativ. Unngå andre former, fordi de har lav biotilgjengelighet sett mot laksativ virkning.  Å trene stresset hund er fåfengt. Ingenting fester seg for den er bare opptatt av å komme seg ut av situasjonen. Å bruke tid på å la hunden roe seg ned i situasjonen er mer teoretisk enn praktisk, mener jeg. En kan sitte en time og slappe av og vibbe zen og gni på ører og stryke som valpemor slikker valpene gi den T-strokes massage og hunden roer seg ikke ordentlig ned i det hele tatt - kun midlertidig mens en stryker på den - og så spretter den på få sekunder rett opp i skyhøyt stress på den minste trigger, som at en beveger seg for å begynne trene på å forlate den alene. Min blir kumulativt stresset av å trene fører ute av syne. Han blir ikke beroliget og begeistret av at jeg kommer tilbake med ros og glede og belønninger og er imponert av ham. Han blir mer og mer engstelig for hver repetisjon og fokuserer på det at jeg forsvinner ut av syne mer enn å føle mestring av sin egen impulskontroll - slik han gjør i *leave it* med mat, hvor han tydelig er stolt av å mestre og synes belønningen er verdt det. Han er mer opptatt av at vi må være sammen enn hva han kan få ut av å tilbringe sekunder fra hverandre. EN repetisjon av fører ute av syne er alt min er villig til å kjempe litt kamp med seg selv for å tåle at jeg utsetter ham for. Det finnes tross alt andre veier til godis og lek og ros og kos. No need for that abusive abandonment crap behavior ^^ ..så jeg har ingen treningstips utover kosttilskuddene for å få til å trene. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...