Gå til innhold
Hundesonen.no

Avliving av hund.


Olsenbanden

Recommended Posts

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

Kjære vene - for en verden noen ønsker oss...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 154
  • Created
  • Siste svar
Og definisjonen på "rettmessig" eierskap er? Man kan jo utmerket godt forsikre en hund for langt mer enn 2000 kroner uten at man f eks er registrert hos NKK som eier...

Ero ble forsikret på meg dagen før jeg sendte omreg papirer til NKK... Ergo, når han ble forsikret var det ingen andre enn jeg, oppdretter og tidligere eier som visste at Ero skulle bli min. Papirene var jo riktig nok skrevet og signert, men ikke sendt inn.

Ingen spørsmål om det.

Jeg fikk forøvrig regningen på omreg i posten samme dag som vi valgte å la Ero få slippe. Så i bunn og grunn, siden jeg ikke hadde fått nye papirer (som man jo ikke får før man betaler regningen), så avlivet jeg en annen dames hund. (selv om papirene som sagt var skrevet og signert).

Nå kjenner jeg veterinæren her godt. Og vi snakket ut om problemet osv. Og jeg hadde uansett ikke vært ute etter å lure noen.

Men, ang forsikring igjen... For at man skal få dekket en dritt på forsikringen må man avlive hunden av dyrevernsmessige årsaker. Jeg vil vel ikke tro at en veterniær kan avlive en "tilsynelatende" frisk hund, uten å ha papirer fra tidligere behandlinger av hunder, for å kunne skrive ut en attest som vil gi en forsikringstaker penger tilbake på livsforsikring?

Det holder ikke at hunden har atferdsproblemer for å få dekket noe sånn. (Det fikk vi beskjed om nå).

Så skal man ha igjen penger på en hund på forsikring så tror jeg bikkja må være TYDELIG syk (påkjørt eller annet??). Og finnes det ikke karantene tid på forsikringer også?

Slik at du ikke kan kjøre på en hund, så ringe forsikringsselskapet og forsikre hunden, for så å reise til veterinæren med den og få igjen 10.000 kr.

Mye tanker om dette med forsirking osv nå... Men det er vel mest sannsynlig ikke DET som er evnt trekkplaster ved å avlie en annen manns hund heller...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men da til sakens kjerne - hadde det da vært bedre om det var vanskeligere for oppdretteren å avlive hunden på en forsvarlig måte?

Hvis du nå sto som registrert eier på hunden, oppdr. har tatt over den for at du var syk - for å omplassere den. Bare HER ville en seriøs oppdretter sørget for å få med eierskiftepapirer... Men ok - ikke gjort, tydeligvis.

-Oppdretter har fortsatt IKKE tatt over noe hund for meg.

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

Oppdr. skal da altså heller ikke få avlive den, men iflg. noen her skal den leveres til politiet, som skal bruke tid og resursjer til å sette den på kennel og så får kennelen avlive den?? (Som igjen man aldri, aldri, ALDRI ville fått politi eller Falk/Viking til å gjøre, forresten.)

Eller - enkleste og billigste måte - fikse avlivingen selv. Og vi ser jo her inne stadig vekk hva folk synes om "hjemmesnekra" avlivinger...

Selvsagt også ta den med til en annen proff. som kan uttale seg om temperamentet - for det må selvsagt også bevitnes av en uhildet person (ikke sikkert hunden er livsfarlig mot vet'en, ikke sant)?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har opplevd det samme med hest. Hesten var satt bort på helfor og når eier kom på besøk var hesten allerede død... Den var ikke syk men gammel. Eier sier hun selv ville skjønt at det var det lureste om hun hadde blitt ringt men hun ville så gjerne sagt hade til hesten hun hadde hatt i mange år... fy skummelt at det går ann

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden viser seg da så sint/farlig (dårlig - hvasomhelst) at den har det bedre som død.

Oppdr. ønsker neppe at den skal komme tilbake til personen som ikke hadde tid/ork til å ta seg av den til å begynne med, heller ikke ompassere en potensielt farlig hund.

-hva mener du med det? ork f,eksempel? Hvor har du det fra?

-Jeg betalte 1500,-kr for adferdsterapaut til hunden min før oppdr. kom å stjal hunden.

Hunden var ikke agressiv. Men han var en stresset unghund. IKKE agressiv. Så der har jeg mitt på det tørre.

Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Olsenfrøken - spørsmålet til Susanne var at hadde det vært bedre om oppdretter avlivet bikkja selv enn å få vet til å gjøre det.

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig burde jeg sitte på hendene mine, men det gjør jeg altså ikke.

Du hadde ikke ork/tid whatever til å ta deg av den hunden skikkelig. Han fikk langt ifra så mye mosjon og hjernetrim som en ung engelsk setter hann trenger. Hadde han fått det ville han mest sannsynlig vært en mye mer harmonisk og rolig hund.

Når en stresset unghund biter/snapper/glefser to ganger er den i mine øyne aggressiv, eller i det mindre fryktaggresiv, og da har den det bedre død. Beklager, men slik er det bare. Hunder som biter har ikke livets rett - og de har det heller ikke bra med seg selv.

Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Det er faktisk ikke et tema egentlig at det var din hund som ble avlivet - men hvorvidt vet skulle kunne avlive hunder uten eiers samtykke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå syns jeg du er urimelig egentlig. Har du bedre peiling enn en adferdsterapaut for hund?

Og det var en utdannet lærer innen hund som sa til meg å beroliget meg at han var ikke agressiv av den grunn du beskriver her.

Men du har selvfølgelig lov til å ha egne oppfattninger, men du trenger ikke å uttale deg som om at du va eier av hunden selv. Du sitter faktisk på for lite info til å si det du sa nå.

Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg vet ikke noe som helst bedre enn adferdsterapauten. selvfølgelig ikke. :whistle: Men jeg er uenig i at han ikke var fryktaggresiv. Ask er også fryktaggresiv, og jeg trur det var den samme utdannede læreren innen hund som ga han den "diagnosen" også, men hadde han bitt ville jeg avlivd og hadde han vært konstant stresset pga av at jeg som eier ikke strakk til - da ville jeg omplassert. Jeg vet helt sikkert ikke nok om saken, men ut fra det jeg vet, så og opplevde har jeg rett til å trekke egne konklusjoner ;)

Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kjære deg. Om hunden min hadde "fryktangst" så må du avlive Ask også da. Han har ikke livets rett og han har det heller ikke godt med seg selv.

Det er jo det du sier. Hunden min hadde isåfall like mye rett til å leve som din hund! :whistle:

Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. ;) Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte du ville komme med det motargumentet. Forskjellen på Ask og Doffen er at Ask sitt problem kan jeg kontrollere - det er ikke vanskeligere enn å holde han unna andre hannhunder, hvilket jeg gjør. Og Ask har ikke bitt noen, ikke trur jeg han vil gjøre det heller - det er ikke mennesker han sliter med. Den dagen Ask biter går turen selvfølgelig til dyrlegen. Jeg håper hunden min slipper å ha det så ille med seg selv at han tyr til siste utvei. Det er min jobb å hindre at han noensinne trenger å gå så langt. :whistle: Håper du ser den forskjellen? Men nå ble dette veldig off topic.

Jeg er forøvrig enig med de som mener at det ikke er dyrlegens ansvar å finne ut om eier har gitt fullmakt til avliving.

Doffen fortjente en sjanse. Og han hadde klart seg helt fint.

Alt ser så mye finere ut på papriret vettu ;) Punktum.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde det vært grunn til avliving hadde jeg ment det beste var at vet gjorde det. Men når

ikke oppdr. hadde noe grunn til å avlive hunden i utgangspunktet.

Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men sendte ikke du melding til oppdretter og sa at hvis hun ikke tok hunden din tilbake, så kom du til å ta han med til veterinæren for avlivning?

Og hvorfor ville oppdretter egentlig avlive hunden din, mener du? Hva skulle hun tjene på det?

Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Vet ikke... På en måte så er det jo ikke tvil om hva som er grunnlaget for denne debatten... Kjekt å høre hva og hvorfor i det temaet som nlir diskutert også :whistle:

spesielt siden de fleste har uttalt seg på generelt basis tidligere i tråden ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Både nei og ja. Diskusjonen handler vel litt om hvor stort problemet er på generelt plan. Hvor vanlig er det f.eks at oppdrettere bryter seg inn hos valpekjøpere for å hente hunder som valpekjøper har truet med å avlive om oppdretter ikke tar den igjen? Ikke så vanlig, vil jeg tro.

Noe av argumentasjonen for å ikke ha legitimasjonsplikt hos veterinær går jo på det at det er svært uvanlig at folk avliver andres hunder hos veterinærer uten tillatelse. Da blir vel historien bak de gangene det skjer av interesse for diskusjonen? Men å bare diskutere Olsensfrøknas hund og skjebne, det er ikke så interessant, nei..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du vet heller ikke noe om denne saken bortsett fra hva Labbis har fortalt antar jeg? :wub:

Har aldri sagt at jeg kjenner hele historien, men akkurat dette leste jeg i en diskusjon mellom deg og oppdretter (hvilket burde være en "godkjent" kilde?). At du innrømmet å ha sendt en melding hvor du skrev at du selv ville få hunden avlivet om hun ikke tok han tilbake, er ganske relevant synes jeg. Allikevel har du ikke nevnt noe om det her?

At du ikke svarte på spørsmålet sier vel også sitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det virker som at du fremdeles vil ha oppmerksomhet rundt den siden du drar den opp igjen. Det er jo faktisk ingen som har brydd seg med den siden tidlig i morges.

Beklager så mye. Var bare at jeg har vært i Kristiansund i dag å la ikke merke til klokkeslettet i farta her. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Nei, dette er mye artigere. :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det andre som også synes at debatten er langt mer interessant når man klarer å holde den på et prinsipielt nivå i stedet for å diskutere enkeltskjebner?

Jeg synes ikke det. Hvis man skal bestemme seg for om dette er et problem eller ikke, er det jo interessant å vite hva som faktisk skjer de gangene hunder blir avlivet av andre enn den med daglig omsorg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...