Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen som kan fortelle litt om fordeler/ulemper ved å ha 2 ?


Michelle

Recommended Posts

Hei hei ! :D

Noen som kan fortelle litt om fordeler/ulemper ved å ha 2 hunder i hus ? :?

Dere skjønner at jeg er blitt halveis tilbudt en liten chihuahua-tispe til ! Hadde jo i utgangspunktet tenkt å skaffe meg en liten jente til, men hadde aldri trodd tilbudet skulle komme såpass raskt!

Før jeg bestemmer meg bil jeg gjerne høre hva dere andre har å fortelle om det å ha 2 rabagazzer i hus tihi !

Jeg takker ja til tilbud dersom jeg valpen blir korthåret ! Har nemlig lyst på en av hver, men hun som fikk de for en uke siden kan ikke se hårtype enda, så nå må jeg bare vente å se !

Så håper jeg noen av dere vil dele fordeler og ulemper eller generelt tanker rundt det å ha 2 tisper i hus - med meg ! :D

Hilsen Michelle & Askepott !!! Love

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er student, og samboeren min er student fra sommeren av! så sjelden borte mer enn et par timer hvis! Så sånn sett er det veldig bra ! Hunden er ikke mye alene, sjelden heller. Men har jo trent på å være alene da, slik at hun venner seg til dette ! Hun er veldig flink :D

Og ettersom vi er 2 er dette letter å koordinere!

:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmm Jeg tror det går bra jeg.

Jeg har erfaring med to hann hunder. Ikke og anbefale. Det blir litt sånn anspent stemmning.

Til samme pris eller?

Var det vanskelig og ha 2 hannhunder? Vi hadde nemlig tenkt og kjøpe en til hannhund når vi skal han en hund mere, da jeg ikke ville orke og ha en tispe og en hannhund, det kan ikke være lett når tispen er i løpetid :? ?

Men trodde at 2 hannhunder kunne gå fint sammen??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var det vanskelig og ha 2 hannhunder? Vi hadde nemlig tenkt og kjøpe en til hannhund når vi skal han en hund mere, da jeg ikke ville orke og ha en tispe og en hannhund, det kan ikke være lett når tispen er i løpetid :? ?

Men trodde at 2 hannhunder kunne gå fint sammen??

Vi har hatt flere han hunder sammen når jeg bodde hjemme og det gikk greit.

Det kommer helt ann på individene og hva vi menneskene aksepterer at hundene gjør mot hverandre.

Vi hadde "stopp" og da mentes det at de med en gang skulle avbryte det de holdt på med og det funket flott hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har hatt både to hannhunder (uten tisper i hus) og to tisper (uten hannhunder i hus) og må si at begge deler gikk like greit. de har jo da selskap i hverandre hele tiden. no vil jo begge disse være valper når du eventuelt får den andre i hus og da pleier det som regle å gå bedre enn om den ene skulle ha vært voksen og ikke helt hadde godtatt ny hund i hus.

sel så har jo vi 4 hunder nå og de har mye selskap i hverandre så jeg kan ikka annet enn å annbefale deg å ha mere enn en hund i hus. selv kommer vi alltid til å ha minst to hunder i hus. :wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde to hanner i lag før vi fekk Goshi.Det var ikkje noe problem, heller fordeler. Det som er forskjellen på å ha en og to synes eg er tiden det tar med trening. Jeg trener hundene for det meste hver for seg. er litt redd for at om de skal være i lag på alt så er det lett å få en som bare fungerer når de er to. Har sett en del sånne hunder som ikke takler det å plutselig å skulle være alene. Det er som regel hund nr 2 som får dette problemet. men jeg må også si at det har alltid vært ca 2 år mellom hund nr 1 og hund nr 2.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Vi har hatt flere han hunder sammen når jeg bodde hjemme og det gikk greit.

Det kommer helt ann på individene og hva vi menneskene aksepterer at hundene gjør mot hverandre.

Vi hadde "stopp" og da mentes det at de med en gang skulle avbryte det de holdt på med og det funket flott hver gang.

Jeg mener at det går ann med to hann hunder. Jeg bare fortalte min erfaring med de vi to hadde sammen. Det var amper stemning hele tiden og begge to hadde løpetid hele året. Men det betyr ikke at alle blir sånn da!

:(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Askepott er jo nuddelig på bildet da - selv om øya renner, det er jo merkelig  :?

Øynene til Tini renner også mye. Noe enormt også!

Jeg har hørt at noen valper er sånn når de er små.!

Aner ikke! Så lenge hun ikke ha vondt så kan jeg jo overleve med det!

Har tørke klut.. heh!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er jo mere utsatt for øyeproblemer siden øynene er store å står lit ut fra hode.

Flere miniatyr hunder har det slik.

At øynene renner er ganske vanlig hos flere miniatyr raser.

Jeg har to store hunder, noen ganger synes jeg det er pyton.

Når de leker inne tidlig på morgenen, når det er dyrt å ha dem på kennel.

yrt med for.

Men det er jo ikke så veldig dyrt med en liten hund da.

Men ellers er det supert.

Det er utrolig koselig på tur når de leker blir de jo fortere slitne.

Nora er utrolig flink på innkallig så Ozzy løper etter henne når jeg roper å nå har han også blitt flink.

De har selskap når de er alene hjeme eller ligger i bilen.

Er utrolig fornøyd med å ha to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Det er som regel ikke farlig at det renner av øynene. Sånt er vanlig blant små raser. Min aussie hadde dette problemet tidligere. Dette var fordi tårekanalene hennes var veldig små, men de utvidet seg etter hvert... :D Det er også vanlig at øynene renner når hunden er stresset, opphisset eller er/har vært ute i kulda. Ikke noe farlig :D Så flotte og nydelige hunder dere har!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...