Gå til innhold
Hundesonen.no

Forsterkere til trening


tm100001

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er ikke så flink å variere med forsterkere. Bruker bare godbit egentlig. Er det noe annet jeg kan bruke, f. eks. en leke?

Jeg synes ikke Embla er så motivert når vi trener. Går bare bort og snuser, og følger ikke med på meg. Hva kan jeg gjøre for at hun skal synes at treningen er morsommere?

:whistle:;)

Skrevet

Leke er fint å bruke som forsterker! Bruk gjerne en leke som hun er veldig glad i. Selv har jeg et par leker som jeg kun bruker til det formålet, hun får ikke leke med de utenom. Det er viktig at denne leken er noe hunden er veldig interessert i, ellers vil det jo ikke funke..

Selv belønner jeg som regel med drakamp, da blir belønningen inne hos meg, noe jeg foretrekker. Det er JEG som skal være gøy for hunden :whistle:

Ellers er et godt tips å variere godbitene slik at du har supergode godbiter som hun ikke kan motstå ;)

Skrevet
Jeg aner ikke hvilke leker hun liker :whistle: Hvordan lærer man en hund drakamp? Vil det gå utover apporten? Har ikke prøvd det før...

Jeg har aldri lært en voksen hund drakamp.. Dette var noe vi så smått begynte med da hun var valp..

Sikkert noen andre her som har mer erfaring enn meg på å lære voksne hunder drakamp, men det går i alle fall ikke utover apporten, hunden skjønner godt forskjell :-)

Skrevet
Hmm... Hva er egentlig poenget med å lære henne å leke? :D Har lyst, men jeg kom bare til å tenke på det. Går det an å shape lekingen?

Poenget med å "lære" en hund å leke er å få flere forsterkere man kan bruke i annen trening. Når man har flere forsterkere, blir det mer variasjon i treningen og dermed mer motiverende for både deg og hunden. Med ulike forsterkere kan man også tilpasse forsterkeren til hva man trener på. Om man ønsker å dempe hundens stressnivå - for eksempel i vanskelige omgivelser eller om man trener på rolige øvelser som fellesdekk - kan man slenge godbitene på bakken så hunden må søke dem opp. Trener man på fri ved foten og utgangsstilling, kan det være greit å gi godbiter fra hånda for å ha litt bevisst belønningsplassering og således lage en forventning om hvor belønningen kommer fra, slik at hunden holder seg mot denne retningen (for eksempel gi godbit med høyre hånd langt framme om man sliter med at hunden går for langt bak og til venstre). Denne forventningen til hvor belønningen kommer fra, kan man også bruke om man trener på avstandskommandering og plasserer belønningen bak hunden.

Strategisk belønningsplassering kan man også bruke for eksempel i agility, om man kaster en ball foran hunden etter at den har gjort det den skal.

I øvelser som innkalling, apportering og ruta ønsker man fart og intensitet - og da kan det være greit å finne fram leken for å gire opp hunden og gjøre treninga litt "uformell".

Altså bør man ha ulike forsterkere - ulike typer godbiter/mat fra hånda, bakken og matskål såvel som både kamplek og jaktlek - for å kunne tilpasse belønningen til den øvelsen man trener på.

Når man skal få opp lekelysten på en voksen hund, bør man så langt det lar seg gjøre spille på den naturlige lekelysten i hunden. Ta utgangspunkt i det hunden liker best, enten det er å løpe etter ball, bære på dummy eller henge seg fast i et ullskjerf, og jobb deg videre derfra for å "sette sammen" de ulike måtene å leke på og få hunden interessert i andre måter og leke på også.

Si du har en hund som er veldig glad i å hente ting du har kastet. Da kan det lett la seg gjøre å begynne å kampe litt med leken når hunden kommer tilbake med den - dra litt i leken, dytt litt i hunden, løp litt sammen med hunden mens du holder i leken. Derfra kan du begynne å dra ting langs bakken, og når hunden fanger leken, kan dere kampe litt om den. Så kan du begynne å bare ta fram en leke, få hunden interessert og begynne å kampe. Også videre.

Ikke alle hunder lar seg spontant rive med av drakampleker, og om de er trent i apportering tidligere kan de kanskje ha litt motforestillinger mot å begynne å dra i leken. Da kan man for eksempel la hunden vinne leken og "jage" hunden litt - slik at den blir mer motivert til å dra for å få tak i leken. En annen mulighet, når hunden har begynt å få interesse for å dra, er å belønne med godbit for å dra hardt. Da må man passe på at man ikke overdriver, slik at man fremdeles beholder den naturlige lekelysten, og ikke bare ender opp med en hund som ser på drakamp som en øvelse den må gjennom for å få godbit.

Og nei, å ha en hund som liker drakamp går ikke ut over apporteringa. Hunden min har nokså god kamplek til å være en labrador med overbitt, men hun har allikevel mykt og fint bitt når hun apporterer dummies. Vi har heller aldri hatt noe problem med at hun ikke vil avlevere ting, men heller begynner å kampe om dem - hun skjønner forskjellen på apportering og drakamp, liksom.

Skrevet

Embla er ikke så voldsom egentlig. Jeg aner ikke hva hun liker å leke, for hun er ikke vandt med det :) Men jeg kan jo gire henne, og leke med leken, så kanskje hun blir med på det etterhvert? Skjønner at det kan være nyttig med forskjellige forsterkere :D Hvilken leke burde jeg bruke? Jeg tror aldri Embla blir like intens som huldra sin springer, klarer ikke å se for meg at hun henger så godt på :ahappy:

Skrevet
Embla er ikke så voldsom egentlig. Jeg aner ikke hva hun liker å leke, for hun er ikke vandt med det :) Men jeg kan jo gire henne, og leke med leken, så kanskje hun blir med på det etterhvert? Skjønner at det kan være nyttig med forskjellige forsterkere :D Hvilken leke burde jeg bruke? Jeg tror aldri Embla blir like intens som huldra sin springer, klarer ikke å se for meg at hun henger så godt på :ahappy:

Hvis du ikke aner hva hun liker, må du rett og slett prøve deg fram. Ta henne med et sted hvor hun er vant til å være, og som ikke er preget av så mye forstyrrelser. De fleste hunder leker bedre ute enn inne, så det kan lønne seg å gå ut f.eks. i hagen eller et annet sted.

Ta med deg en draleke som er lett å bite tak i. For eksempel kan du ta et gammelt putevar, rulle det sammen og sy litt sånn at du får en slags rull som er enkel å gripe tak i for både deg og hunden. Prøv å få henne interessert - tilby leken, dra den langs bakken, kast den litt bortover bakken, kast den i været, napp den fra henne akkurat i det hun er i ferd med å gripe tak i den også videre.

Det kan godt hende at hun i starten vil være veldig forsiktig med å dra og rive i den, fordi hun er litt usikker på om dette er lov eller hva du forventer av henne. Oppmuntre henne derfor når hun legger press bakover, og la henne gjerne vinne leken.

Jeg anbefaler deg virkelig å se på punktlisten nederst i det blogginnlegget jeg linket til tidligere i denne tråden. Der står det mange små tips som du kan variere med for å få opp lekelysten hennes.

Også er det greit å bare komme i gang og se hva som fungerer og hva som ikke fungerer - da blir det også lettere for oss å gi mer konkrete råd.

Nå leste jeg startinnlegget ditt en gang til, og i tillegg til å utvikle lekelysten hennes kan det være verdt å finne ut hvilke godbiter hun liker aller best - prøv deg fram og lag for eksempel en topp fem liste med den maten hun liker best.

En annen ting er hvordan du trener. Én ting er å ha en god forsterkningskvalitet, men for å opprettholde hundens motivasjon må man også ha riktig forsterkningsfrekvens (altså gi belønning ofte nok, men ikke for ofte), riktige krav (ikke ha for høye og vanskelige krav til hva hunden skal gjøre før den får belønning, men heller ikke så lette krav at hunden begynner å kjede seg) og riktig timing (belønne riktig atferd på riktig tidspunkt, men også unngå å mase på hunden for å få oppmerksomhet, gi kommandoer på feil tidspunkt osv - da ender man opp med at det man sier ikke lenger har noen verdi for hunden). Særlig det å ikke mase for å få oppmerksomhet er et viktig punkt som det i grunnen er både lett og fristende å bryte. Om hunden ikke har kontakt med deg, bør du ikke si navnet til bikkja eller "se her" osv gjentatte ganger, for da ender du ofte opp med å bare gi hunden oppmerksomhet (forsterke) når den ikke ser på deg. Vent heller til du oppnår kontakt med å belønne.

Skrevet

Leste hele blogginnlegget. Jeg er ikke så god i svensk (eller var det dansk? :)),men jeg skjønte litt :ahappy: Leste "klikkertrening for din hund", og det viste seg at jeg led av "ekornsyndromet"(tror det var det de kalte det, når man smatter på hunden). Jeg ble obs på det, så jeg tror jeg har sluttet med det nå. Takk for mange gode råd, skal prøve. Embla er hos mamma, og jeg hos pappa, så det er lenge til jeg får prøvd... :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...