Jeg har begynt å vurdere om hun må avlives

[haidie]

Hei!

Jeg har en hund som er litt over 4 år gammel og hun har dessverre etter noen år bygget opp et stort aggressjonsproblem. Hun har dessverre fått dette problemet etter hvert som hun har blitt angrepet uten forvarsel fra andre hunder, som gjør at hun har blitt mer og mer usikker, som igjen gjør at hun mer og mer tar igjen ved bruk av angrep og biting selv. Det siste året har dette uheldigvis gått over på meg. Hun er så usikker at hun ikke lenger bruker språket sitt så mye, og heller tar oppgjøret med en gang. Hvis hun får vondt hvis jeg f.eks. prøver å bære henne klynker hun ikke først slik som før, men går rett over til biting (ikke slik at det gjør så vondt, men det er nok til at jeg kjenner det godt). Det er dessverre enda værre når det kommer til andre ting. I dag bet hun meg nemlig skikkelig, såpass at jeg var redd for henne. Vi møtte en hund som har angrepet henne før. Jeg holdt henne helt inntil meg, for jeg har erfart at hvis hun får løst bånd hisser hun seg mer opp og hopper rundt etter den andre hunden. Jeg snakket rolig med henne, og selvom hun hadde lyst å angripe henne (den andre hunden hisset seg nemlig opp ganske mye selv) så gikk det greit, men kun helt til den andre hunden hadde gått litt forbi. Da klikket det for min hund og hun begynte å vrenge seg, lage masse lyder, og angrep så meg. Jeg fikk faktisk bitemerker selvom jeg hadde genser, fleece og en tynn jakke på. Jeg var sjokkert, og samtidig redd.

Før gikk min hund fint med andre hunder, og ble bare glad når hun så en annen. Men nå, etter å ha blitt angrepet så mange ganger selv er hun blitt som en villhund. Hun klikker helt når hun ser andre hunder, og ja, da biter hun gjerne etter meg også bare for å komme seg løs. Og når denne usikkerheten går over på andre situasjoner så vet jeg ikke om jeg kan stole på henne mer.

Er skikkelig lei meg over at dette har skjedd, for det er jo egentlig ikke hennes feil, det er noe som hun har fått "hjelp" av fra andre hunder, dessverre. Hun var jo opprinnelig en super hund. Men hva skal jeg gjøre? Er dette mulig å rette opp i? Hun tyr jo til angrep ganske ofte før hun prøver å dempe, klynke eller hva som helst. Jeg vil jo ikke ha henne til å bli en av disse hundene som selv har ødelagt henne, selvom jeg så og si alltid har henne i bånd for å forhindre at det skjer.

Hun går greit med en del andre hunder hun kjenner, og er glad i folk. Men jeg kan jo ikke alltid stole på henne lenger.

Er det håp? Ønsker gjerne seriøse og ærlige svar. Vet at det er vanskelig for dere å svar uten å kjenne henne, men kanskje dere selv har erfaringer?

Beklager at dette ble litt rotete.

[SoppenCamilla]

Hvordan rase/blanding er ho, og hvor gammel er ho?

[Benedicte]

Hvordan rase/blanding er ho, og hvor gammel er ho?

Står at hunden er litt over 4 år gammel.

Har du oppsøkt profesjonell hjelp?

[Tuskelusken]

Litt over 4 år gammel, står det i teksten.

EDIT: Labbis svarte før meg.

[ida]

Dette høres ut som en liten hund, siden du tar den på armen for å unngå at den kommer nær andre hunder. Det er nok ikke deg den biter, men det som "hindrer" den i å forsvare seg mot den andre hunden. Det kunne like gjerne vært en stokk. Det er det vi kaller overslagshandling. Du trenger vel egentlig opplæring i hvordan du skal håndtere en usikker hund og hvordan du kan trene passering. Sånn uten å vite så veldig mye, gjetter jeg på at dette er en hund som reagerer helt adekvart utfra hva den tidligere har erfart. Denne atferden kan det se ut til at du har forsterket ytterligere ved å ta henne opp og dermed har du formet en rabiat hund, istedenfor en trygg hund. Få profesjonell hjelp, er mitt råd.

[haidie]

Nei, har ikke oppsøkt hjelp, rett og slett fordi jeg ikke har råd akkurat nå, er student. Fikk tips om en som hadde mye erfaring, men det var så himla dyrt. 2000,- kr eller noen i den dur. Jeg har dessverre rett og slett ikke råd til disse dyre timene folk tilbyr

Edit: Det er ikke en liten hund, hun er en collieblanding. Tok henne ikke opp i armene, men holdet henne fast i halsbåndet for å prøve å holde henne rolig. Jeg vet at man ikke burde holde henne for hardt fast, men når hun ser en annen hund er alt rundt uvesentlig. Har prøvd å gå motsatt vei (som funker motsatt, og hun blir enda mer giret), gi henne masse godbiter hvis jeg ser den andre hunden først (men som sagt blir alt annet uvesentlig hvis hun ser en hund). Noen ganger skjer alt så fort også, og når man har liten plass å forholde seg til er ikke alt enkelt, så jeg måtte bare holde henne fast. Kunne ikke slippe henne løs eller la henne få bånd heller, for da rykker hun frem og tilbake og jeg har hvertfall ikke kontroll.

[Milla-5]

Nei, har ikke oppsøkt hjelp, rett og slett fordi jeg ikke har råd akkurat nå, er student. Fikk tips om en som hadde mye erfaring, men det var så himla dyrt. 2000,- kr eller noen i den dur. Jeg har dessverre rett og slett ikke råd til disse dyre timene folk tilbyr

vilken rase ellr bandig

[Peers]

vilken rase ellr bandig

Det stod over her det... Collieblanding.

[Milla-5]

Det stod over her det... Collieblanding.

å takk jeg så det ikke

[fly]

Nei, har ikke oppsøkt hjelp, rett og slett fordi jeg ikke har råd akkurat nå, er student. Fikk tips om en som hadde mye erfaring, men det var så himla dyrt. 2000,- kr eller noen i den dur. Jeg har dessverre rett og slett ikke råd til disse dyre timene folk tilbyr

Skjønner godt at du som fattig student ikke har råd til dyre kurs. Men har du prøvd den lokale hundeklubben, et medlemskap der koster rundt 300kr i året og du kan være med på fellestrening et par ganger i uka. Det bruker å være mange kunskapsrike folk som trener i klubbene og du kan få hjelp med problemene dine der.

[ida]

Hvor bor du? Eller hvis du bor i Oslo, kan du sende meg en PM. Her er det mange flinke folk som hjelper uten at det koster en formue. Det er det sikkert andre steder også. Avlivning koster forresten omtrent det samme som et kurs. Bor du i Oslo området, kan jeg anbefale passeringskurs her.

[haidie]

Bor for tiden ca. en time fra Bergen sentrum.

[ida]

Bor for tiden ca. en time fra Bergen sentrum.

Det er mange flinke hundefolk her på sonen eh doggis som er fra Bergen og rundt der. Hvis du virkelig vil jobbe målrettet med hunden din og ikke gi opp og tulle med gamle reaksjonsmønstre som tydligvis bare har gjort vondt verre, er jeg sikker på at du vil få hjelp. Du kan starte mad å slutte å fortelle hunden din at her kommer det noe skikkelig skummelt, det er best jeg låser deg aldeles fast i meg. Er det noe du kan tenke deg som hun kan la seg avlede med? En leke, sitt med kontakt, etc? Hvor langt unna er den andre hunden før hun begynner å gire seg opp? Tjue meter, to meter, hundre meter? Da er det der dere begynner å jobbe. Kan hunden gå fot? Så tren fot på den avstanden. Så bittelitt nærmere. Tren samtidig (men andre steder) på atferder som bygger selvtillitt. Vanlig lydighetsmomenter, spor, freestyle, alt som innebærer økt mestring. Bli med i en treningsgruppe. Fins det ingen, så lag en selv. Klarer hun å trene med andre hunder i nærheten, er veien til å passere andre hunder litt kortere. Man kan trene forbi dem, ikke sant. Dette var igrunnen bare en litt rotete idèmyldring i hodet mitt, men kanskje det var noe der du kan bruke.

EDIT: En viktig ting. Er du sikker på at hun er frisk? En syk eller skadet hund kan ha store atferdsendringer uten at man alltid umiddelbart ser sammenhengen. Kanskje hun har brukket en tann, har vondt i ryggen eller ledd. Du burde la en dyrlege sjekke ut alle medisinske eventualiteter.

[haidie]

Takk for svar. Det har bare skjedd 2-3 ganger at jeg har holdt henne fast i halsbåndet, hun har vært aggressiv lenge før dette. Dette har kun vært en "nødløsning" som ikke har fungert. Har kanskje formulært meg feil også? For det er ikke bare det med passeringen som er et problem- hun er generelt aggressiv. Hun har angrepet hunder hun kjenner hvis de viser tegn til misnøye også, f.eks. hvis de knurrer bare litt hvis hun er for innpåsliten - da viker hun ikke unna men går rett til angrep. Generelt så går hun heller i forsvar istedenfor å vike seg i de fleste situasjoner.

Når det gjelder når hun ser andre hunder er det akkuratt som når hun ser katter - hun reagerer umiddelbart og begynner å skape seg. Hvis hun uheldigvis er løs løper hun rett bort.

Er så utrolig vanskelig for hun oppfører seg nesten som hun har ett instinkt på dette når hun ser andre levende vesner. Hun "låser" seg innpå "målet" og jeg eksisterer plutselig ikke mer.

Har prøvd med leke men det er lite effektivt. Hun får ikke kontakt med meg, bare hiver seg litt etter leken og litt etter hunden og alt blir bare rot.

Har lyst at hun skal bli en mer normal hund men det virker så håpløst at når med en gang jeg går ut døren med henne så er det så vanskelig å få en jevn kontakt med henne. Hun vimser rundt om kring som en jojo.

Har trent på å gå fint i bånd nå også hvor rutinen er at jeg stopper når hun drar, og hun må rygge tilbake til utgangsstilling og ha kontakt med meg. Dette går bra, og hun reagerer når hun drar i båndet, men med en gang jeg begynner å gå igjen så er jeg tilbake til å være ikke-eksisterende. Har ikke fått fremgang i båndtreningen, hun er akkurat slik som hun alltid har vært. Føler liksom at jeg prøver og prøver, men at hun rett og slett ikke bryr seg.

[Grim]

Jeg har noe av det samme problemet med min hund.

Jeg har han aldri løs med mindre jeg er et sted med god oversikt og lite sannsynlighet for å møte noen med hund, eller hvis vi går etter leggetid for de fleste - for det siste han trenger, er flere erfaringer med å havne i slosskamp osv.

Jeg vil råde deg til å gjøre det samme.

Jeg får heller ikke særlig kontakt med han når han ser en hund(det har bedra seg litt), og han godtar sjelden snop.

Det jeg pleier å gjøre da er å "late som jeg ikke ser den andre hunden" og forholde meg like rolig som om vi gikk alene, og bare tusle forbi og belønne hvis han er motakelig.

Der jeg har mulighet trekker jeg lengst mulig unna, men uten å stresse med det, snu, gå en annen vei osv. For med treninga vi har holdt på med nå, smeller det stort sett kunn når vi kommer for nærme - så da unngår jeg det.

I begynnelsen ble han bare enda mer skrulle når vi gikk motsatt vei osv, men det har han slutta helt med. Så ikke gi opp!

Jeg går også treningsturer innimellom - dvs. at da får han ikke lov til å virre rundt og markere og hoie - da er det kontakttrening og div øvelser/lek han syntes er moro. Og jeg sørger for å gå ut når jeg vet det er endel andre som også lutfer hund. Vi steller oss på en åpen plass der vi har go plass til å romstere, da i langline. Og veiene rundt går det som oftest noen å lufter bikkjene på. Fordelen med det - er at de er for langt unna til at han girer seg veldig opp, og han når uanset ikke bort til de. Og han har finni ut at det faktisk lønner seg å heller være i nærheten av meg og drive med gøy. Kanskje noe av dette kan fungere for dere også?

[mokken]

Vedr. passering så ville jeg ha jobbet mye med å oppmuntre henne til å bruke dempende signaler ved å snuse i grøften/snu siden til/ gå i bue. Dette krever god plass i begynnelsen, bruk gjerne godbite til belønning med mindre hunden har et stort matforsvar. Prøv gjerne å allier deg med noen som har signalstereke hunder som du kan gå på tur med, det er mindre ubehagelig å gå samme vei som andre enn å møtes "face to face".

Passet en damis for en stund siden og dette med å fremme signalbruk fungerte veldig godt for henne, hun har hatt endel problemer med å generelt forholde seg til andre hunder.

Jeg ville ikke ha holdt hunden nærmt meg i stramt bånd, da risikerer du at h*n opplever at den ikke kan flykte fra situasjonen og det hele kan rett og slett forverre seg. Sørg for å ha god plass, gå evnt ut i grøften hvis det trengs.

Edit: sele og langline ville jeg absolutt ha brukt dersom turområdet tillater det, da kan du ta intiativ til å gå vekk fra andre møtende hunder uten å måtte slepe med deg din egen. Foråpentligvis *ler* følger den helst deg og situasjonen blir mye mindre anspent. Boktips: Turid Rugås, På talefot med hunden (kan lånes på biblioteket).