Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Skal få en hund som er meget redd for mennesker til å akseptere tannvisning. Den er såpass redd at jeg enda ikke har fått mulighet til å se på tenna mens den sitter i ro. Ikke at jeg har presset meg på den, for den forlater jo sitten lenge før jeg kommer bort til eier uansett. Men uansett så hjelper jo ikke om den aksepterer meg om en mnd tid sånn sett, for den vil jo ikke kjenne dommer i ringen.

Så har noen tips til hvordan gripe an situasjonen?

Skrevet

Det første jeg lurer på - hvis hunden er så sky som den er, hvorfor skal man herje med den til å tåle tannvisning? Jeg går utifra det dreier seg om LP, lydighet eller noe sånt (siden det dreier seg om dommere her)? Er hunden så menneskeredd som den høres ut, så er det strengt tatt tvilsomt å kjøre den gjennom slikt? Utslag av eier-egoisme?

Når det er sagt - som jeg ser det har man 2 valg her:

1) "kurere" bikkja for menneskeskyhet, hvilket sannsynligvis er et kjempelangt lerret å bleke, og kanskje t.o.m. ikke mulig i det hele tatt. Da ville man jo jobbe i alle mulige menneskesituasjoner dag ut og daginn, hverdagen vil ha masse muligheter til trening.

2) Lære den å fikse akkurat og bare tannvisningssituasjonen. Jeg tror man må kjøre kjempeintenst, 30-40-50 økter pr dag kanskje.. (og i motsetning til ovenfor hvor man kan trene med de situasjonene som byr seg, må man her legge opp hver økt). Eier/den som hunden har tillit til skal gi godbitene - ikke mennesket den er redd for (belønningen mister nok mye av sin virkning når hunden er redd for den som gir godbiten..). Ihvertfall i starten. En del av belønningen kan være også at den fremmede fjerner seg. Så jeg tror opplegget du har er forsåvidt bra - men jeg ville som sagt, latt eier belønne hunden. 2) Jeg hadde, hvis mulig, kjørt mange ulike figuranter fra dag 1. Dette dreier seg ikke om å vende hunden til ett bestemt menneske, men selve situasjonen. Første tiden bør treningen være i trygge omgivelser. Og starte som du gjør - fremmed person nærmer seg, eier gir belønning og gjerne et signal til figurant om å stoppe, snu og gå sin vei (det kan også være et tegn for hunden at nå har eier sørget for at den fremmede ikke nærmer seg mer). Ja osv.. du kan jo alt om dette selv Mikkel!

Skrevet

Målet er ikke å få hunden til å elske dommere, men å godta tannvisning, og den skal ikke behøve å forholde seg til noe annet enn å sitte rolig, så jeg ville gjort sånn her:

Stå i nærheten av ekvipasjen mens hunden "danderes" på plass, (nærme tilpasset hunden, nok til at den "kjenner" at du er der, men ikke så nærme at den "blokkerer"). Nærm deg ett steg, sitter hunden fortsatt, så ett steg til osv. Reiser hunden seg, tar du ett steg eller to tilbake, og hunden danderes på plass igjen. Nærm deg ett steg igjen, bruk heller litt lenger tid mellom stegene når du ser hunden begynner å se etter fluktveier.

Når du har jobbet deg inn til ekvipasjen, så ikke bry deg om hunden, bare stå der litt før du går tilbake og du begynner på nytt og jobber deg igjen inntil ekvipasjen. Tanken er at hunden skal lære seg å takle presset i at det kommer noen i mot, da det ofte er det som gjør at de vippes av pinnen, og det er da den sitter å lager grusomme bilder i hodet sitt. Tren mye på å gå mot ekvipasjen, selvfølgelig med forskjellige figuranter.

Når hunden ser ut til å takle det greit og puster med magen, så er neste steg å, fortsatt uten og ta kontakt med hunden, ta hånden ned og såvidt berøre leppene dens. Nå begynner førers innsats i treningen. Med en gang fig har berørt leppene til hunden, så skal hunden ta kontakt med fører. Hunden skal ha en høy forventning til hva som skjer hos fører etter at dommer har vært inntil. Så bruk superbelønningen for alt det er verdt her, og vær rask! Akkurat i det fig fjerner seg fra hunden sier fører BRA, eller klikk eller what ever, hunden skal ikke rekke å tenke på så mye annet enn at belønningen kommer NUH!

Gjør dette noen ganger, og herfra pleier det å være grei skuring, hvor neste steg blir at man løfter litt på hundens lepper, stryker den før man løfter på lepper osv osv. Når forventningene til belønningen er sterk, så glemmer hunden alt det andre, så være nøye og kjapp med belønning, og bruk litt tid på første del, hvor den skal takle presset fra innkommende "trussel".

Alt må tilpasses hvor redd hunden er, og selvfølgelig hvordan den ser på belønninger. Er den lite interessert i belønninger er det vanskeligere å oppnå de samme forventningene som gjør at hunden kommer seg raskere ut av dillene sine.

Lykke til..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...