Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Skal få en hund som er meget redd for mennesker til å akseptere tannvisning. Den er såpass redd at jeg enda ikke har fått mulighet til å se på tenna mens den sitter i ro. Ikke at jeg har presset meg på den, for den forlater jo sitten lenge før jeg kommer bort til eier uansett. Men uansett så hjelper jo ikke om den aksepterer meg om en mnd tid sånn sett, for den vil jo ikke kjenne dommer i ringen.

Så har noen tips til hvordan gripe an situasjonen?

Skrevet

Det første jeg lurer på - hvis hunden er så sky som den er, hvorfor skal man herje med den til å tåle tannvisning? Jeg går utifra det dreier seg om LP, lydighet eller noe sånt (siden det dreier seg om dommere her)? Er hunden så menneskeredd som den høres ut, så er det strengt tatt tvilsomt å kjøre den gjennom slikt? Utslag av eier-egoisme?

Når det er sagt - som jeg ser det har man 2 valg her:

1) "kurere" bikkja for menneskeskyhet, hvilket sannsynligvis er et kjempelangt lerret å bleke, og kanskje t.o.m. ikke mulig i det hele tatt. Da ville man jo jobbe i alle mulige menneskesituasjoner dag ut og daginn, hverdagen vil ha masse muligheter til trening.

2) Lære den å fikse akkurat og bare tannvisningssituasjonen. Jeg tror man må kjøre kjempeintenst, 30-40-50 økter pr dag kanskje.. (og i motsetning til ovenfor hvor man kan trene med de situasjonene som byr seg, må man her legge opp hver økt). Eier/den som hunden har tillit til skal gi godbitene - ikke mennesket den er redd for (belønningen mister nok mye av sin virkning når hunden er redd for den som gir godbiten..). Ihvertfall i starten. En del av belønningen kan være også at den fremmede fjerner seg. Så jeg tror opplegget du har er forsåvidt bra - men jeg ville som sagt, latt eier belønne hunden. 2) Jeg hadde, hvis mulig, kjørt mange ulike figuranter fra dag 1. Dette dreier seg ikke om å vende hunden til ett bestemt menneske, men selve situasjonen. Første tiden bør treningen være i trygge omgivelser. Og starte som du gjør - fremmed person nærmer seg, eier gir belønning og gjerne et signal til figurant om å stoppe, snu og gå sin vei (det kan også være et tegn for hunden at nå har eier sørget for at den fremmede ikke nærmer seg mer). Ja osv.. du kan jo alt om dette selv Mikkel!

Skrevet

Målet er ikke å få hunden til å elske dommere, men å godta tannvisning, og den skal ikke behøve å forholde seg til noe annet enn å sitte rolig, så jeg ville gjort sånn her:

Stå i nærheten av ekvipasjen mens hunden "danderes" på plass, (nærme tilpasset hunden, nok til at den "kjenner" at du er der, men ikke så nærme at den "blokkerer"). Nærm deg ett steg, sitter hunden fortsatt, så ett steg til osv. Reiser hunden seg, tar du ett steg eller to tilbake, og hunden danderes på plass igjen. Nærm deg ett steg igjen, bruk heller litt lenger tid mellom stegene når du ser hunden begynner å se etter fluktveier.

Når du har jobbet deg inn til ekvipasjen, så ikke bry deg om hunden, bare stå der litt før du går tilbake og du begynner på nytt og jobber deg igjen inntil ekvipasjen. Tanken er at hunden skal lære seg å takle presset i at det kommer noen i mot, da det ofte er det som gjør at de vippes av pinnen, og det er da den sitter å lager grusomme bilder i hodet sitt. Tren mye på å gå mot ekvipasjen, selvfølgelig med forskjellige figuranter.

Når hunden ser ut til å takle det greit og puster med magen, så er neste steg å, fortsatt uten og ta kontakt med hunden, ta hånden ned og såvidt berøre leppene dens. Nå begynner førers innsats i treningen. Med en gang fig har berørt leppene til hunden, så skal hunden ta kontakt med fører. Hunden skal ha en høy forventning til hva som skjer hos fører etter at dommer har vært inntil. Så bruk superbelønningen for alt det er verdt her, og vær rask! Akkurat i det fig fjerner seg fra hunden sier fører BRA, eller klikk eller what ever, hunden skal ikke rekke å tenke på så mye annet enn at belønningen kommer NUH!

Gjør dette noen ganger, og herfra pleier det å være grei skuring, hvor neste steg blir at man løfter litt på hundens lepper, stryker den før man løfter på lepper osv osv. Når forventningene til belønningen er sterk, så glemmer hunden alt det andre, så være nøye og kjapp med belønning, og bruk litt tid på første del, hvor den skal takle presset fra innkommende "trussel".

Alt må tilpasses hvor redd hunden er, og selvfølgelig hvordan den ser på belønninger. Er den lite interessert i belønninger er det vanskeligere å oppnå de samme forventningene som gjør at hunden kommer seg raskere ut av dillene sine.

Lykke til..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...