Gå til innhold
Hundesonen.no

Tannvisning


Nirm

Recommended Posts

Skrevet

Skal få en hund som er meget redd for mennesker til å akseptere tannvisning. Den er såpass redd at jeg enda ikke har fått mulighet til å se på tenna mens den sitter i ro. Ikke at jeg har presset meg på den, for den forlater jo sitten lenge før jeg kommer bort til eier uansett. Men uansett så hjelper jo ikke om den aksepterer meg om en mnd tid sånn sett, for den vil jo ikke kjenne dommer i ringen.

Så har noen tips til hvordan gripe an situasjonen?

Skrevet

Det første jeg lurer på - hvis hunden er så sky som den er, hvorfor skal man herje med den til å tåle tannvisning? Jeg går utifra det dreier seg om LP, lydighet eller noe sånt (siden det dreier seg om dommere her)? Er hunden så menneskeredd som den høres ut, så er det strengt tatt tvilsomt å kjøre den gjennom slikt? Utslag av eier-egoisme?

Når det er sagt - som jeg ser det har man 2 valg her:

1) "kurere" bikkja for menneskeskyhet, hvilket sannsynligvis er et kjempelangt lerret å bleke, og kanskje t.o.m. ikke mulig i det hele tatt. Da ville man jo jobbe i alle mulige menneskesituasjoner dag ut og daginn, hverdagen vil ha masse muligheter til trening.

2) Lære den å fikse akkurat og bare tannvisningssituasjonen. Jeg tror man må kjøre kjempeintenst, 30-40-50 økter pr dag kanskje.. (og i motsetning til ovenfor hvor man kan trene med de situasjonene som byr seg, må man her legge opp hver økt). Eier/den som hunden har tillit til skal gi godbitene - ikke mennesket den er redd for (belønningen mister nok mye av sin virkning når hunden er redd for den som gir godbiten..). Ihvertfall i starten. En del av belønningen kan være også at den fremmede fjerner seg. Så jeg tror opplegget du har er forsåvidt bra - men jeg ville som sagt, latt eier belønne hunden. 2) Jeg hadde, hvis mulig, kjørt mange ulike figuranter fra dag 1. Dette dreier seg ikke om å vende hunden til ett bestemt menneske, men selve situasjonen. Første tiden bør treningen være i trygge omgivelser. Og starte som du gjør - fremmed person nærmer seg, eier gir belønning og gjerne et signal til figurant om å stoppe, snu og gå sin vei (det kan også være et tegn for hunden at nå har eier sørget for at den fremmede ikke nærmer seg mer). Ja osv.. du kan jo alt om dette selv Mikkel!

Skrevet

Målet er ikke å få hunden til å elske dommere, men å godta tannvisning, og den skal ikke behøve å forholde seg til noe annet enn å sitte rolig, så jeg ville gjort sånn her:

Stå i nærheten av ekvipasjen mens hunden "danderes" på plass, (nærme tilpasset hunden, nok til at den "kjenner" at du er der, men ikke så nærme at den "blokkerer"). Nærm deg ett steg, sitter hunden fortsatt, så ett steg til osv. Reiser hunden seg, tar du ett steg eller to tilbake, og hunden danderes på plass igjen. Nærm deg ett steg igjen, bruk heller litt lenger tid mellom stegene når du ser hunden begynner å se etter fluktveier.

Når du har jobbet deg inn til ekvipasjen, så ikke bry deg om hunden, bare stå der litt før du går tilbake og du begynner på nytt og jobber deg igjen inntil ekvipasjen. Tanken er at hunden skal lære seg å takle presset i at det kommer noen i mot, da det ofte er det som gjør at de vippes av pinnen, og det er da den sitter å lager grusomme bilder i hodet sitt. Tren mye på å gå mot ekvipasjen, selvfølgelig med forskjellige figuranter.

Når hunden ser ut til å takle det greit og puster med magen, så er neste steg å, fortsatt uten og ta kontakt med hunden, ta hånden ned og såvidt berøre leppene dens. Nå begynner førers innsats i treningen. Med en gang fig har berørt leppene til hunden, så skal hunden ta kontakt med fører. Hunden skal ha en høy forventning til hva som skjer hos fører etter at dommer har vært inntil. Så bruk superbelønningen for alt det er verdt her, og vær rask! Akkurat i det fig fjerner seg fra hunden sier fører BRA, eller klikk eller what ever, hunden skal ikke rekke å tenke på så mye annet enn at belønningen kommer NUH!

Gjør dette noen ganger, og herfra pleier det å være grei skuring, hvor neste steg blir at man løfter litt på hundens lepper, stryker den før man løfter på lepper osv osv. Når forventningene til belønningen er sterk, så glemmer hunden alt det andre, så være nøye og kjapp med belønning, og bruk litt tid på første del, hvor den skal takle presset fra innkommende "trussel".

Alt må tilpasses hvor redd hunden er, og selvfølgelig hvordan den ser på belønninger. Er den lite interessert i belønninger er det vanskeligere å oppnå de samme forventningene som gjør at hunden kommer seg raskere ut av dillene sine.

Lykke til..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...