Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen ifra 2 til 3


potifa

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder, hva synes dere var de største overgangene ifra 2 til 3 hunder ?

gjerne kom med negative og positive synspunkter på det, erfaringer mm.

Kan vel nevne at hund nr 3 hadde blitt av en smule større rase en de jeg har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi gikk fra 2 til 3 ble det veldig merkbart at vi hadde hundER! Det ble en flokk plutselig. Det ble mye mer av alt, både hår, sand, utgifter + + Omgivelsene våre så nok også på oss som skikkelig hundegale, for tre er virkelig sært, hehe. De trengte mer plass i bilen, det var flere som trengte pass når vi skulle bort, flere som trengte aktivisering og ville ha kos, flere å holde orden på ute på tur (nå var de en flokk, ikke bare to) og det krever sin logistikk å gå tur med tre på en gang -man har liksom bare to armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at overangen fra 2 til 3 er ganske mye større enn fra 1 til 2. Jeg ville aldri hatt tre hunder hvis jeg skulle hatt ansvaret for tur/trening alene for alle sammen, men vi skal ha hund nr.3 igjen nå i år. Her i huset fungerer det greit, jeg har to hunder og tar alt ansvar med de to og den nye som kommer er min mann sin og han har alt ansvar for den.

Vi hjelper selvfølgelig hverandre når det trengs og passer sånn, men har hoved ansvar for våres egne.

Jeg er helt enig i det som poter skriver her, med tre hunder i huset så blir det mye mer av alt. Men det har jo også mye å si hva slags raser det er, hvor mye de krever osv.

Lykke til med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for innspill.

vi er to om ansvaret, så det er fire armer fordelt på disse båndene :)

føler vi har ett bedre utgangspunkt der i og med at begge våre kan gå med fot både med og uten bånd.

Men selv om vi "kun" har to nå, så har vi hovedansvaret for hver sin, så jeg ser at det er en grei måte og få det til og fungere fint.

hund nr tre, hvis den tiden kommer, hadde blitt en nuffe, og den er jo mer av alt i seg selv:) Men tanken er og ha en hund som krever litt som jeg kan bruke mer enn de to andre vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Jeg har alltid hatt eneansvar for mine hunder. Så for meg ble de største forskjellene at det ble 3 hunder å holde på, enn bare 2 på tur. (Jeg tar alltid med alle hundene. Alle eller ingen) Mer å holde igjen når det kommer katter, hunder, elg osv :-) Ellers måtte jeg alltid ha varebil, kennel med 3 hunder på ferie er sviiindyrt, så ble ikke mye reising, myye mer støvsuging, flere utgifter til foring, veterinær osv.

Også blir hundene en liten flokk. De får ikke så mye individuell trening og oppmerksomhet, men får liksom samme trening, kos osv Hund nr 3 ble ikke så opptatt av meg, som hund nr en. Jeg hadde samme rase på en gang, det gjorde ting lettere.

En hund kan man ta med seg hvor som helst, to hunder begrenser det litt, tre hunder drar man ikke med seg overalt.... Så hundene må være mer hjemme enn om man bare har en. Ikke at det gjør noe, de har jo selskap i hverandre :)

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Enig i at det ble en annen livsstil. Det ble virkelig hund! Selv vil jeg ikke ha tre hunder igjen, jeg syes det ble en for mye, men det er jo så klart opp til hver enkelt og hva man trives med. Vi hadde tre av samme rase (australian shepherd) hvor jeg hadde hovedansvaret for to og mannen for en. Det blir liksom ikke bare en hund til når man får den tredje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg føler det samme som dere beskriver, og jeg har "bare" to. :P Dyrere, mer jobb, mer skitt, tar mer plass og folk ser rart på meg når jeg sier jeg har to. Hva skal du med to hunder?? sier de..

All beundring til de som har flere, for jeg ser ikke for meg å ha så mange på en gang. Er nok med to for min del. Så ja, det blir jo litt ekstra hunderi og for spesiellt interesserte å ha 3-4- osv. (forutenom de som har veldig små hunder, de kan jo ha 5 uten at det blir særlig forskjell. *ler* :icon_cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg 3 hunder selv, men jeg passer av og til en fin liten flokk (7-11 hunder). Jeg tror det kommer VELDIG an på hvordan hundene er. Jeg hadde fx kunne hatt fire-fem-åtte stk av Aynï uten at det hadde blitt noe mer arbeid, men en ekstra Tulla hadde tatt knekken på meg. :icon_cry: Neida, ikke fullt så ille, men hun er en håndfull hund som VIL, og SKAL sees - ifølge henne selv selvsagt. :rolleyes: Hadde jeg hatt tre hunder av Tullas kaliber, hadde det ikke blitt mye ro, det hadde alltid vært action. Tre hunder av Aynï (og ingen Tulla) hadde blitt mye kjedeligere enn at jeg har en av hver nå. Størrelsen har jo også litt å si, rent praktisk. Men for meg holder det med to hunder. Kommer det en hund til, blir den ikke min! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja jeg gikk fra 2-3 og om to uker går jeg fra 3-4 . Blir spennende det! Ja de er mere alene og ja de blir en flokk men jeg synes det var så morsomt å se når jeg hadde lånt bort hannhunden min til en venninde som skulle lit tidligere opp til bergen, så vi hadde bare to hunder i en uke og så kom 3 mann tilbake de storkoste seg. det virket som om det var fryktelig kjedelig når de bare var to de maste mye mere på meg i stedet for å leke sammen. En annen ting de savner deg ikke så veldig når de er alene hvis det er fler. det er mitt inntrykk kanskje lit rotete, men jeg gleder meg til å få fler og elsker å drive med oppdrett og hund så mye jeg bare kan det er den eneste hobbien min og jeg går fullt og helt inn for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...