Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen ifra 2 til 3


potifa

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder, hva synes dere var de største overgangene ifra 2 til 3 hunder ?

gjerne kom med negative og positive synspunkter på det, erfaringer mm.

Kan vel nevne at hund nr 3 hadde blitt av en smule større rase en de jeg har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi gikk fra 2 til 3 ble det veldig merkbart at vi hadde hundER! Det ble en flokk plutselig. Det ble mye mer av alt, både hår, sand, utgifter + + Omgivelsene våre så nok også på oss som skikkelig hundegale, for tre er virkelig sært, hehe. De trengte mer plass i bilen, det var flere som trengte pass når vi skulle bort, flere som trengte aktivisering og ville ha kos, flere å holde orden på ute på tur (nå var de en flokk, ikke bare to) og det krever sin logistikk å gå tur med tre på en gang -man har liksom bare to armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at overangen fra 2 til 3 er ganske mye større enn fra 1 til 2. Jeg ville aldri hatt tre hunder hvis jeg skulle hatt ansvaret for tur/trening alene for alle sammen, men vi skal ha hund nr.3 igjen nå i år. Her i huset fungerer det greit, jeg har to hunder og tar alt ansvar med de to og den nye som kommer er min mann sin og han har alt ansvar for den.

Vi hjelper selvfølgelig hverandre når det trengs og passer sånn, men har hoved ansvar for våres egne.

Jeg er helt enig i det som poter skriver her, med tre hunder i huset så blir det mye mer av alt. Men det har jo også mye å si hva slags raser det er, hvor mye de krever osv.

Lykke til med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for innspill.

vi er to om ansvaret, så det er fire armer fordelt på disse båndene :)

føler vi har ett bedre utgangspunkt der i og med at begge våre kan gå med fot både med og uten bånd.

Men selv om vi "kun" har to nå, så har vi hovedansvaret for hver sin, så jeg ser at det er en grei måte og få det til og fungere fint.

hund nr tre, hvis den tiden kommer, hadde blitt en nuffe, og den er jo mer av alt i seg selv:) Men tanken er og ha en hund som krever litt som jeg kan bruke mer enn de to andre vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Jeg har alltid hatt eneansvar for mine hunder. Så for meg ble de største forskjellene at det ble 3 hunder å holde på, enn bare 2 på tur. (Jeg tar alltid med alle hundene. Alle eller ingen) Mer å holde igjen når det kommer katter, hunder, elg osv :-) Ellers måtte jeg alltid ha varebil, kennel med 3 hunder på ferie er sviiindyrt, så ble ikke mye reising, myye mer støvsuging, flere utgifter til foring, veterinær osv.

Også blir hundene en liten flokk. De får ikke så mye individuell trening og oppmerksomhet, men får liksom samme trening, kos osv Hund nr 3 ble ikke så opptatt av meg, som hund nr en. Jeg hadde samme rase på en gang, det gjorde ting lettere.

En hund kan man ta med seg hvor som helst, to hunder begrenser det litt, tre hunder drar man ikke med seg overalt.... Så hundene må være mer hjemme enn om man bare har en. Ikke at det gjør noe, de har jo selskap i hverandre :)

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Enig i at det ble en annen livsstil. Det ble virkelig hund! Selv vil jeg ikke ha tre hunder igjen, jeg syes det ble en for mye, men det er jo så klart opp til hver enkelt og hva man trives med. Vi hadde tre av samme rase (australian shepherd) hvor jeg hadde hovedansvaret for to og mannen for en. Det blir liksom ikke bare en hund til når man får den tredje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg føler det samme som dere beskriver, og jeg har "bare" to. :P Dyrere, mer jobb, mer skitt, tar mer plass og folk ser rart på meg når jeg sier jeg har to. Hva skal du med to hunder?? sier de..

All beundring til de som har flere, for jeg ser ikke for meg å ha så mange på en gang. Er nok med to for min del. Så ja, det blir jo litt ekstra hunderi og for spesiellt interesserte å ha 3-4- osv. (forutenom de som har veldig små hunder, de kan jo ha 5 uten at det blir særlig forskjell. *ler* :icon_cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg 3 hunder selv, men jeg passer av og til en fin liten flokk (7-11 hunder). Jeg tror det kommer VELDIG an på hvordan hundene er. Jeg hadde fx kunne hatt fire-fem-åtte stk av Aynï uten at det hadde blitt noe mer arbeid, men en ekstra Tulla hadde tatt knekken på meg. :icon_cry: Neida, ikke fullt så ille, men hun er en håndfull hund som VIL, og SKAL sees - ifølge henne selv selvsagt. :rolleyes: Hadde jeg hatt tre hunder av Tullas kaliber, hadde det ikke blitt mye ro, det hadde alltid vært action. Tre hunder av Aynï (og ingen Tulla) hadde blitt mye kjedeligere enn at jeg har en av hver nå. Størrelsen har jo også litt å si, rent praktisk. Men for meg holder det med to hunder. Kommer det en hund til, blir den ikke min! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja jeg gikk fra 2-3 og om to uker går jeg fra 3-4 . Blir spennende det! Ja de er mere alene og ja de blir en flokk men jeg synes det var så morsomt å se når jeg hadde lånt bort hannhunden min til en venninde som skulle lit tidligere opp til bergen, så vi hadde bare to hunder i en uke og så kom 3 mann tilbake de storkoste seg. det virket som om det var fryktelig kjedelig når de bare var to de maste mye mere på meg i stedet for å leke sammen. En annen ting de savner deg ikke så veldig når de er alene hvis det er fler. det er mitt inntrykk kanskje lit rotete, men jeg gleder meg til å få fler og elsker å drive med oppdrett og hund så mye jeg bare kan det er den eneste hobbien min og jeg går fullt og helt inn for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...