Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen ifra 2 til 3


potifa

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder, hva synes dere var de største overgangene ifra 2 til 3 hunder ?

gjerne kom med negative og positive synspunkter på det, erfaringer mm.

Kan vel nevne at hund nr 3 hadde blitt av en smule større rase en de jeg har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi gikk fra 2 til 3 ble det veldig merkbart at vi hadde hundER! Det ble en flokk plutselig. Det ble mye mer av alt, både hår, sand, utgifter + + Omgivelsene våre så nok også på oss som skikkelig hundegale, for tre er virkelig sært, hehe. De trengte mer plass i bilen, det var flere som trengte pass når vi skulle bort, flere som trengte aktivisering og ville ha kos, flere å holde orden på ute på tur (nå var de en flokk, ikke bare to) og det krever sin logistikk å gå tur med tre på en gang -man har liksom bare to armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at overangen fra 2 til 3 er ganske mye større enn fra 1 til 2. Jeg ville aldri hatt tre hunder hvis jeg skulle hatt ansvaret for tur/trening alene for alle sammen, men vi skal ha hund nr.3 igjen nå i år. Her i huset fungerer det greit, jeg har to hunder og tar alt ansvar med de to og den nye som kommer er min mann sin og han har alt ansvar for den.

Vi hjelper selvfølgelig hverandre når det trengs og passer sånn, men har hoved ansvar for våres egne.

Jeg er helt enig i det som poter skriver her, med tre hunder i huset så blir det mye mer av alt. Men det har jo også mye å si hva slags raser det er, hvor mye de krever osv.

Lykke til med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for innspill.

vi er to om ansvaret, så det er fire armer fordelt på disse båndene :)

føler vi har ett bedre utgangspunkt der i og med at begge våre kan gå med fot både med og uten bånd.

Men selv om vi "kun" har to nå, så har vi hovedansvaret for hver sin, så jeg ser at det er en grei måte og få det til og fungere fint.

hund nr tre, hvis den tiden kommer, hadde blitt en nuffe, og den er jo mer av alt i seg selv:) Men tanken er og ha en hund som krever litt som jeg kan bruke mer enn de to andre vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Jeg har alltid hatt eneansvar for mine hunder. Så for meg ble de største forskjellene at det ble 3 hunder å holde på, enn bare 2 på tur. (Jeg tar alltid med alle hundene. Alle eller ingen) Mer å holde igjen når det kommer katter, hunder, elg osv :-) Ellers måtte jeg alltid ha varebil, kennel med 3 hunder på ferie er sviiindyrt, så ble ikke mye reising, myye mer støvsuging, flere utgifter til foring, veterinær osv.

Også blir hundene en liten flokk. De får ikke så mye individuell trening og oppmerksomhet, men får liksom samme trening, kos osv Hund nr 3 ble ikke så opptatt av meg, som hund nr en. Jeg hadde samme rase på en gang, det gjorde ting lettere.

En hund kan man ta med seg hvor som helst, to hunder begrenser det litt, tre hunder drar man ikke med seg overalt.... Så hundene må være mer hjemme enn om man bare har en. Ikke at det gjør noe, de har jo selskap i hverandre :)

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Enig i at det ble en annen livsstil. Det ble virkelig hund! Selv vil jeg ikke ha tre hunder igjen, jeg syes det ble en for mye, men det er jo så klart opp til hver enkelt og hva man trives med. Vi hadde tre av samme rase (australian shepherd) hvor jeg hadde hovedansvaret for to og mannen for en. Det blir liksom ikke bare en hund til når man får den tredje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg føler det samme som dere beskriver, og jeg har "bare" to. :P Dyrere, mer jobb, mer skitt, tar mer plass og folk ser rart på meg når jeg sier jeg har to. Hva skal du med to hunder?? sier de..

All beundring til de som har flere, for jeg ser ikke for meg å ha så mange på en gang. Er nok med to for min del. Så ja, det blir jo litt ekstra hunderi og for spesiellt interesserte å ha 3-4- osv. (forutenom de som har veldig små hunder, de kan jo ha 5 uten at det blir særlig forskjell. *ler* :icon_cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg 3 hunder selv, men jeg passer av og til en fin liten flokk (7-11 hunder). Jeg tror det kommer VELDIG an på hvordan hundene er. Jeg hadde fx kunne hatt fire-fem-åtte stk av Aynï uten at det hadde blitt noe mer arbeid, men en ekstra Tulla hadde tatt knekken på meg. :icon_cry: Neida, ikke fullt så ille, men hun er en håndfull hund som VIL, og SKAL sees - ifølge henne selv selvsagt. :rolleyes: Hadde jeg hatt tre hunder av Tullas kaliber, hadde det ikke blitt mye ro, det hadde alltid vært action. Tre hunder av Aynï (og ingen Tulla) hadde blitt mye kjedeligere enn at jeg har en av hver nå. Størrelsen har jo også litt å si, rent praktisk. Men for meg holder det med to hunder. Kommer det en hund til, blir den ikke min! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja jeg gikk fra 2-3 og om to uker går jeg fra 3-4 . Blir spennende det! Ja de er mere alene og ja de blir en flokk men jeg synes det var så morsomt å se når jeg hadde lånt bort hannhunden min til en venninde som skulle lit tidligere opp til bergen, så vi hadde bare to hunder i en uke og så kom 3 mann tilbake de storkoste seg. det virket som om det var fryktelig kjedelig når de bare var to de maste mye mere på meg i stedet for å leke sammen. En annen ting de savner deg ikke så veldig når de er alene hvis det er fler. det er mitt inntrykk kanskje lit rotete, men jeg gleder meg til å få fler og elsker å drive med oppdrett og hund så mye jeg bare kan det er den eneste hobbien min og jeg går fullt og helt inn for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...