Gå til innhold
Hundesonen.no

Overgangen ifra 2 til 3


potifa

Recommended Posts

Til dere som har flere hunder, hva synes dere var de største overgangene ifra 2 til 3 hunder ?

gjerne kom med negative og positive synspunkter på det, erfaringer mm.

Kan vel nevne at hund nr 3 hadde blitt av en smule større rase en de jeg har nå :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da vi gikk fra 2 til 3 ble det veldig merkbart at vi hadde hundER! Det ble en flokk plutselig. Det ble mye mer av alt, både hår, sand, utgifter + + Omgivelsene våre så nok også på oss som skikkelig hundegale, for tre er virkelig sært, hehe. De trengte mer plass i bilen, det var flere som trengte pass når vi skulle bort, flere som trengte aktivisering og ville ha kos, flere å holde orden på ute på tur (nå var de en flokk, ikke bare to) og det krever sin logistikk å gå tur med tre på en gang -man har liksom bare to armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes også at overangen fra 2 til 3 er ganske mye større enn fra 1 til 2. Jeg ville aldri hatt tre hunder hvis jeg skulle hatt ansvaret for tur/trening alene for alle sammen, men vi skal ha hund nr.3 igjen nå i år. Her i huset fungerer det greit, jeg har to hunder og tar alt ansvar med de to og den nye som kommer er min mann sin og han har alt ansvar for den.

Vi hjelper selvfølgelig hverandre når det trengs og passer sånn, men har hoved ansvar for våres egne.

Jeg er helt enig i det som poter skriver her, med tre hunder i huset så blir det mye mer av alt. Men det har jo også mye å si hva slags raser det er, hvor mye de krever osv.

Lykke til med valget :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk for innspill.

vi er to om ansvaret, så det er fire armer fordelt på disse båndene :)

føler vi har ett bedre utgangspunkt der i og med at begge våre kan gå med fot både med og uten bånd.

Men selv om vi "kun" har to nå, så har vi hovedansvaret for hver sin, så jeg ser at det er en grei måte og få det til og fungere fint.

hund nr tre, hvis den tiden kommer, hadde blitt en nuffe, og den er jo mer av alt i seg selv:) Men tanken er og ha en hund som krever litt som jeg kan bruke mer enn de to andre vi har.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med tidligere innskrivere her - 1 til 2 hunder er bare kos og går som en drøm. Hvis (når?) man vel har 3 kan man like gjerne ha 4 og kanskje 5 også...

Selv om man er to om ansvaret, turgåing, etc - så vil det alltid kunne skje ting som gjør at man er alene med dem. Og da er 3 stk klart mer "masete" å gå på tur med enn 2.

Men 3 som leker har det selvsagt mer moro enn 2, da...

Susanne

Jeg har alltid hatt eneansvar for mine hunder. Så for meg ble de største forskjellene at det ble 3 hunder å holde på, enn bare 2 på tur. (Jeg tar alltid med alle hundene. Alle eller ingen) Mer å holde igjen når det kommer katter, hunder, elg osv :-) Ellers måtte jeg alltid ha varebil, kennel med 3 hunder på ferie er sviiindyrt, så ble ikke mye reising, myye mer støvsuging, flere utgifter til foring, veterinær osv.

Også blir hundene en liten flokk. De får ikke så mye individuell trening og oppmerksomhet, men får liksom samme trening, kos osv Hund nr 3 ble ikke så opptatt av meg, som hund nr en. Jeg hadde samme rase på en gang, det gjorde ting lettere.

En hund kan man ta med seg hvor som helst, to hunder begrenser det litt, tre hunder drar man ikke med seg overalt.... Så hundene må være mer hjemme enn om man bare har en. Ikke at det gjør noe, de har jo selskap i hverandre :)

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I tillegg ble det for meg en annen livsstil. Man ble veeldig hund, og det er slik man oppfattes utenfra og...hehe.... Siden jeg hadde fler Huskyer, bare regnet folk med at jeg drev med hundekjøring osv (noe som stemte) og at jeg var glad i å trene. Så for min del var hundeholdet positivt. Andre jeg kjenner som har mange forskjellige hunderaser, ble sett på som "useriøse" av de som ikke kjente dem.

Enig i at det ble en annen livsstil. Det ble virkelig hund! Selv vil jeg ikke ha tre hunder igjen, jeg syes det ble en for mye, men det er jo så klart opp til hver enkelt og hva man trives med. Vi hadde tre av samme rase (australian shepherd) hvor jeg hadde hovedansvaret for to og mannen for en. Det blir liksom ikke bare en hund til når man får den tredje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe, jeg føler det samme som dere beskriver, og jeg har "bare" to. :P Dyrere, mer jobb, mer skitt, tar mer plass og folk ser rart på meg når jeg sier jeg har to. Hva skal du med to hunder?? sier de..

All beundring til de som har flere, for jeg ser ikke for meg å ha så mange på en gang. Er nok med to for min del. Så ja, det blir jo litt ekstra hunderi og for spesiellt interesserte å ha 3-4- osv. (forutenom de som har veldig små hunder, de kan jo ha 5 uten at det blir særlig forskjell. *ler* :icon_cry: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg 3 hunder selv, men jeg passer av og til en fin liten flokk (7-11 hunder). Jeg tror det kommer VELDIG an på hvordan hundene er. Jeg hadde fx kunne hatt fire-fem-åtte stk av Aynï uten at det hadde blitt noe mer arbeid, men en ekstra Tulla hadde tatt knekken på meg. :icon_cry: Neida, ikke fullt så ille, men hun er en håndfull hund som VIL, og SKAL sees - ifølge henne selv selvsagt. :rolleyes: Hadde jeg hatt tre hunder av Tullas kaliber, hadde det ikke blitt mye ro, det hadde alltid vært action. Tre hunder av Aynï (og ingen Tulla) hadde blitt mye kjedeligere enn at jeg har en av hver nå. Størrelsen har jo også litt å si, rent praktisk. Men for meg holder det med to hunder. Kommer det en hund til, blir den ikke min! :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tja jeg gikk fra 2-3 og om to uker går jeg fra 3-4 . Blir spennende det! Ja de er mere alene og ja de blir en flokk men jeg synes det var så morsomt å se når jeg hadde lånt bort hannhunden min til en venninde som skulle lit tidligere opp til bergen, så vi hadde bare to hunder i en uke og så kom 3 mann tilbake de storkoste seg. det virket som om det var fryktelig kjedelig når de bare var to de maste mye mere på meg i stedet for å leke sammen. En annen ting de savner deg ikke så veldig når de er alene hvis det er fler. det er mitt inntrykk kanskje lit rotete, men jeg gleder meg til å få fler og elsker å drive med oppdrett og hund så mye jeg bare kan det er den eneste hobbien min og jeg går fullt og helt inn for det!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...