Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
Jeg forer ca halvt om havlt med tørrfor og nr 25, tørrfor til frokost ca 40 % av dagsrasjon og ca 60 % av nr 25 til kvelds. Tolker det slik i innlegget ditt at man ikke bør gi nr 25 på fast basis/daglig, gjelder dette også dersom man ikke forer fullt med V&H som i mitt tilfelle?

Det er neppe farlig å gi V&H nr 25 daglig, men jeg personlig velger å ikke gjøre det pga innholdet av 25% oppdrettsfisk. Jeg er blant dem som tror at oppdrettsfisk er noe man bør spise i begrensede mengder, fordi de fôres med medisinert fiskefôr. Det har jo vært skriverier i avisene om hvorvidt oppdrettsfisk er trygt, og jeg husker jeg leste at etpar oppdrettsfisk-middager i uka var helt trygt.

Jeg gir hundene mine V&H Sprint og V&H Valpefôr innimellom, og begge inneholder oppdrettsfisk (såvidt jeg husker i farta). Men jeg personlig vil altså ikke gi oppdrettsfisk hver dag. Etpar ganger i uka bør derimot ikke være det minste problem.

Skrevet

Aha!

Jommen det var slettes ingen dum tanke, min første (og noe blonde )tanke var mer i retning av " fisk! så bra, den har det jo masse nyttig innhold" :lol:

Forhandeler var tom or nr 25 så nå måtte vi nøye oss med kylling og her er de ingen som klager :lol:

Skrevet
Nei, det gjør de ikke. De eter vomskinnet, men ikke mageinnholdet. Innholdet i magesekken er blandet med magesyre, så å ete det ville være omtrent som å ete gress blandet med ren eddik.

Apropo... Vomma er ikke det samme som vår mage! I vomma brytes karbohydrater som er ufordøyelige for dyr ned av mikrober. Mikrober trives ikke der det er for surt, derfor holder vomma en pH på ca 6-7 altså kun svakt surt - blir det mye surere er det rett og slett farlig for eieren av vomma! Nedbryting av maten ved enzymer (magesyre) skjer ikke før i løypa som tilsvarer vår magesekk.

  • 1 month later...
Skrevet
Ulven er hundens opphav - men når vi ser hvor videns langt i fra ulv de aller fleste raser er i dag så er det vel ikke helt utenkelig å tro at også fordøyelsessystemet har forandret seg pittelittegrann - altså, den biten med hvordan man tar opp de forskjellige næringsstoffene osv.?

Det er jo utopi å tro at fordøyelsessystemet er akkurat det samme som det var for flere hundre år siden - mens alt annet har forandret seg til det absurde i mange tilfeller.

Amen til dette. Vi kan ikke trøste oss med at ulvene spiser sånn og sånn, for ærlig talt så er det ikke mange rasene som har så fryktelig til felles med ulvene lenger. Det sier jeg som fórer med rått selv, men det er konstant under vurdering. Hvis Dina var drektig vet jeg ikke om jeg turde annet enn å følge veterinærens råd...

  • 3 weeks later...
Skrevet
Jeg tilsetter ikke karbo bevisst i maten, men hundene mine syns f.eks kokt brokkoli og blomkål kan være riktig så godt.

Er ikke brokkoli giftig for hunder, mener å ha lest det et sted ?

Jeg bruker vom og hundemat i flere forskjellige varianter, ren kylling, ren vom, ren okse og blanding med eller uten fisk. Variasjon er godt. Men jeg gir det vanligvis ikke ublandet. Happy dog har et rent flakfor av mais og forskjellige grønnsaker - Leichte flocken - som er beregnet på å blande med kjøtt. Jeg blander som oftest kjøttet med dette og det fungerer veldig bra med mine hunder. Vanligvis tilsetter jeg selolje fra vom og hundemat også. Jeg bruker også tørrfor i perioder, eller enkeltdager jeg ikke får blandet mat.

Har aldri hatt problemer med pjuske valper eller noe slikt.

Vi skal ikke forvente at tørrforprodusenter snakker godt om vom og hundemat produkter. De er jo konkurrenter. Veterinærer som er betalt av tørrforindustrien for å holde foredrag om foring kan vi regne med at er betalt for å fremføre et bestemt budskap, nemlig at tørrfor er best.

  • 2 years later...
Guest Yellow
Skrevet

"Hundens tørrfôr inneholder typisk 30-60 % karbohydrater gjerne i form av stivelse. Forskning har vist at hos hunder som er drektige eller die givende øker behovet for glukose. Hunden trenger glukosen for å understøtte fostervæske og dannelse av laktose i melken. Hvis hunden ikke får riktig nivå glukose i maten kan det føre til: Redusert levealder for valpene, sløvhet, redusert morsegenskap for mor, fostermissdannelser, embryoresoption og redusert melkeproduksjon."

Dette har en kursleder fortalt.

Vet at det ikke stemmer at heller ikke drektige tisper har behov for karbo, men er jo bare trist at noen påstår det er helt livsnødvendig med opptil 60% karbo i kosten til en hund.

Skrevet

"Hundens tørrfôr inneholder typisk 30-60 % karbohydrater gjerne i form av stivelse. Forskning har vist at hos hunder som er drektige eller die givende øker behovet for glukose. Hunden trenger glukosen for å understøtte fostervæske og dannelse av laktose i melken. Hvis hunden ikke får riktig nivå glukose i maten kan det føre til: Redusert levealder for valpene, sløvhet, redusert morsegenskap for mor, fostermissdannelser, embryoresoption og redusert melkeproduksjon."

Dette har en kursleder fortalt.

Vet at det ikke stemmer at heller ikke drektige tisper har behov for karbo, men er jo bare trist at noen påstår det er helt livsnødvendig med opptil 60% karbo i kosten til en hund.

Men hunder som fôres rått danner jo selv glukose av fett, så om en (drektig) hund ikke får nok glukose, så er det jo fordi den får for lite/feil mat. Fettet i kosten dannes til fettsyrer og ketoser (monosakkarider- sukkertype) som lagres i lever og muskler, og som hunden frigjør ved behov. Så om hunden mangler glukose, får den rett og slett for lite fett!

Akkurat samme prosessen gjelder folk folk som går på lavkarbo, kroppen danner selv den glukosen den trenger fra fett i kosten/kroppsfettet (derfor går man ned i vekt).

Guest Yellow
Skrevet

Men hunder som fôres rått danner jo selv glukose av fett, så om en (drektig) hund ikke får nok glukose, så er det jo fordi den får for lite/feil mat. Fettet i kosten dannes til fettsyrer og ketoser (monosakkarider- sukkertype) som lagres i lever og muskler, og som hunden frigjør ved behov. Så om hunden mangler glukose, får den rett og slett for lite fett!

Akkurat samme prosessen gjelder folk folk som går på lavkarbo, kroppen danner selv den glukosen den trenger fra fett i kosten/kroppsfettet (derfor går man ned i vekt).

Takk, viderefører dette, jeg!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...