Gå til innhold
Hundesonen.no

Kalkunskinn - giftig?


PsychoLynx

Recommended Posts

HVer jul blir det jo snakk her inne på at kalkunskinn ikke er bra for hundene...

Kan noen utdype dette litt mer? Gjerne noen barfere der ute som kan uttale seg? Gjelder det stekt skinn? Rått? Er det pga krydderet? er det bare oppspinn hele pakka? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er når det er stekt. Helt hva det er vet jeg ikke, men de har satt stekt kalkunskinn i forbindelse med forgiftningsproblemer hos hunder. Men veterinærer er uenige - som på de fleste områder, og noen sier det er helt ok å gi stekt kalkunskinn mens andre advarer mot det. Selv velger jeg å ikke gi i tilfelle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bare tull. Hadde forelesning om dette i Innføring i Hundefag, hvor foreleseren i ernæring ikke hadde funnet noe hold for dette. Det er bare rykter som har oppstått på internett. Jeg har forøvrig skrevet om dette utallige ganger før i lignende tråder "hva er giftig for hunder" og sånne tema. Der har jeg også utdypet det mye bedre enn jeg gidder her, for det er ørten-og-fjørtende gangen jeg skriver det. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det hele startet ved at noen skrev ett eller annet sted at kalkunskinn ikke er bra for overvektige hunder, siden jo skinn av både kalkun og høns/kylling er ganske feite greier. Og så gikk det sånn som det så ofte går: ei fjær ble til fem... eh... kalkuner! (sorry, jeg måtte bare)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det hele startet ved at noen skrev ett eller annet sted at kalkunskinn ikke er bra for overvektige hunder, siden jo skinn av både kalkun og høns/kylling er ganske feite greier. Og så gikk det sånn som det så ofte går: ei fjær ble til fem... eh... kalkuner! (sorry, jeg måtte bare)

Det kan nok absolutt hende :ahappy: Og vi liker ikke sånne fjærkre som formerer seg på den måten, så... :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at det hele startet ved at noen skrev ett eller annet sted at kalkunskinn ikke er bra for overvektige hunder, siden jo skinn av både kalkun og høns/kylling er ganske feite greier. Og så gikk det sånn som det så ofte går: ei fjær ble til fem... eh... kalkuner! (sorry, jeg måtte bare)

:)

Nå er det meget sjelden det er kalkun her i huset, men om det skjer har jeg ingen betenkeligheter med å gi hunden kalkunskinn nei :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er oppsummeringen at kalkunskinn, uavhengig om det er rått eller behandlet, er helt ok for hunden å spise?

Jeg har aldri prøvd å gi hundene mine behandlet kalkunskinn, men rått kalkunskinn kan de trygt spise. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri prøvd å gi hundene mine behandlet kalkunskinn, men rått kalkunskinn kan de trygt spise. :)

Det er jo det noen veterinærer sier: Rått kalkunskinn er harmløst men varmebehandlet kalkunskinn kan gi noe form for forgiftning. Husker ikke helt hva det var, men har spurt flere om det og alle har forskjellig mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både Zena og Toiwo fikk rått kalkunskinn, passet bare på at det ikke var så mye av det pr gang. Dro av noe skinn og lot dem spise noe.

Gikk bra med dem i allefall :)

Hvis det ikke er varmebehandlet fjerkre,er det ikke da fare for salmonella?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg ikke klarer bære så tungt ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, og dermed mesteparten av vekten på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trøndersk) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid heller enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...