Tidsklemma

[Poter]

Jeg lurer på hvordan folk med full jobb, familie, gjerne barn og hunder + andre hobbyer, greier med alt. Hvordan gjør dere det? Jeg ser noen "supermennesker" frese rundt med barn, flere hunder, ektefelle, full jobb og you name it og tilsynelatende greier alt fint. Så klart, de er slitne og skrekkelig kveldstrøtte, men det ser ut for at det går veldig greit rundt. Her er vi to voksne uten barn, hvor er en i fulltidsjobb, men likevel kjenner vi på tidsklemma og får ikke tid til alt vi skulle ønske. Så hvordan noen med enda flere forpliktelser greier det, skjønner jeg ikke. Kom med de hemmelige triksene, takk!

[Guest LeenaM]

Huff, skjønner ikke jeg heller som går på barneskolen. Jeg slutter senest 14.30, to dager i uka har jeg dårlig tid - jeg må forte meg å skifte og finne til ridehjelm og mat og sånt til jeg skal i stallen 15.20. Jeg synes også at jeg har altfor masse lekser, og jeg legger meg egentlig alt for seint (bare se hva klokka er nå...)! Skjønner ikke hvordan andre på min alder klarer å ha egen hest uten fôrrytter - som man da har hver dag + masse lekser...

[belgerne]

Jeg lurer på hvordan folk med full jobb, familie, gjerne barn og hunder + andre hobbyer, greier med alt. Hvordan gjør dere det? Jeg ser noen "supermennesker" frese rundt med barn, flere hunder, ektefelle, full jobb og you name it og tilsynelatende greier alt fint. Så klart, de er slitne og skrekkelig kveldstrøtte, men det ser ut for at det går veldig greit rundt. Her er vi to voksne uten barn, hvor er en i fulltidsjobb, men likevel kjenner vi på tidsklemma og får ikke tid til alt vi skulle ønske. Så hvordan noen med enda flere forpliktelser greier det, skjønner jeg ikke. Kom med de hemmelige triksene, takk!

Det er kanskje så enkelt at jo mindre tid man har, jo mer effektivt bruker man den? Og alt blir en vane vet du, men ikke dermed sagt at disse supermenneskene har det så godt med seg selv. En gang sier det stopp, slik er det bare.

[SiriEveline]

Det er kanskje så enkelt at jo mindre tid man har, jo mer effektivt bruker man den? Og alt blir en vane vet du, men ikke dermed sagt at disse supermenneskene har det så godt med seg selv. En gang sier det stopp, slik er det bare.

Så sant så sant.. per nå har jeg lite jobb, et par dager i uken bare. Og resten av dagene har jeg egentlig ingen forpliktelser uten om bikkja. Og jeg føler at jeg aldri får gjort det jeg skal, med mindre det er 5 min til jeg skal et annet sted eller noe.

Altså jeg er mye mer effektiv når jeg har dårlig tid.. men nå har jeg lovet meg selv at jeg skal bli bedre på det! *krysse fingre*

[Mailin]

Det er kanskje så enkelt at jo mindre tid man har, jo mer effektivt bruker man den? Og alt blir en vane vet du, men ikke dermed sagt at disse supermenneskene har det så godt med seg selv. En gang sier det stopp, slik er det bare.

Jeg er ikke helt enig, selv om man er veldig aktiv, så betyr det jo slettes ikke at man ikke har det godt med seg selv og at man må møte veggen? Det er bare tull mener jeg. Ja, noen gjør det, men ikke alle og man kan ikke gå rundt å bekymre seg for sånt, snakk om kjip verden gitt. Jeg vet at mange har gode rutiner og vaner i livet sitt for å få alt til å gå rundt, og noen, som meg er håpløs med sånt. Men jeg (og andre) er da lykkelige med livet vi selv har valgt

(vet ikke om vi havner i supermennesker kategorien, jeg jobber bare 80% og er 70% student ved sidenav og gubben jobber 150%, vi har en hund hver som vi trener aktivt med, og jeg venter en til. Vi passer hunder i ny og ne (blant annet nå), og vi har overskudd til å trene de også aktivt. Klarer å gå ganske gode morgenturer med de i tillegg til annen trening og turer på ettermiddagen. Også har vi begge andre hobbyer også..)

[LeneG]

Vi har 3 barn hund og katter. Mannen min jobber fullt men jeg er uføretrygdet.

Jeg forstår ikke hvordan folk får det til å gå rundt med barn, jobb og hobbyer.

Hobbyen min er bikkja. Jeg prøver å få trent, være med barna på alt de skal av hobbyer, trening, foreldremøter, kjøring til venner etc. Skjønner ikke hvordan jeg skulle klart å få plassert en jobb midt opp i alt det.

Nå er det jo en grunn til at jeg er ufør. Det er kanskje derfor det virker så uoverkommelig?

[Midas]

Tidligere hadde jeg en collie hann og en islandshest som jeg alene hadde ansvaret for (begge to). Jeg jobbet 80% pluss litt ekstra, og det gikk fint. Så ble jeg sykemeldt pga betennelse i skuldra, og da ble det plutselig så vanskelig å få tid til alt. Jeg er sånn at hvis jeg har dårlig tid, og jobber mye, rekker jeg mer enn når jeg har fri. Nå prioriterer jeg Dina foran alt. Når jeg har vært på jobb er det hennes tid når jeg kommer hjem. Jeg gidder ikke å stresse livet av meg hver dag for å rekke alt. Jeg merker at jeg trenger litt hvile for å fungere i jobb og med hund og som samboer. Sånn er det bare. Det er slitsomt å ha fullt program hver eneste dag, og ikke ha noe tid til å bare slappe av. Jeg tror jeg er sånn at hvis jeg skal rekke tusen ting hver dag, hver eneste dag og aldri får tid til hvile kommer jeg til å møte veggen. Derfor prøver jeg å ta hensyn til det.

[Ross]

hehe,,, er en av de som stresser voldsomt til å få ting til å gå rundt. Har en hund, en hest, jobber som lærling 3 ganger i uka og ha to andre deltisdjobber vedsidenav der igjen.. her går dagene i fullt kjør! Men noe ganger må man gjøre kun det som skal til, hunden min har lært at det er ikke hver dag vi går lang tur, han får turen sin men ikke alltid i 2-3 timer. Det får han kun de dagene jeg har fri. Den ene jobben er på en gård og der har jo bikkja det supert me å kunne løpe løs hele dagen. Hesten har jeg ingen hjelp til da jeg vil og har alltid klart meg selv med han, han er gull ungen og tørr ikke låne han bort til noen som ikke kan håndtere han riktig da han er en ramp på tur. hehe. Rir ca 4 dager i uka ellers står han på ute me de andre ponnisene.. Tror heller ikke han lider no nød egentlig.

Men jeg er usikker på hvordan jeg skal rekke barn når den tiden kommer... også må jeg også rekke og finne meg en mann... Er ikke bare bare å rekke allt.. men er man innstillt på å få til noe så går det på et eller annet vis som regel;)

[Leonesse]

Tidsklemma... jo, klart vi kjenner på den. Men jeg føler igrunnen at den klemma mer er et "moteord" enn et virkelig begrep. Klart hverdagen er travel. Men hvorfor skal man egentlig rekke alt? Hvor rent og pent skal huset være? Hvor mange venner skal man rekke å treffe i løpet av uka? Eller hvor mye "egenpleie" eller shopping eller kino eller caféturer skal man innvilge seg?

Jeg har ikke noe fasitsvar, men med to voksne som begge er i full jobb, 4 aktive barn (aktive = speider, piano, drama, karate, turn + + , hund, katt, akvarium, hus, hage, venner og hobbier, så sier det seg selv at tid til husarbeid og egensysler som caféturer og kino blir nedprioritert. Vi HAR en egen populasjon av hybelkaniner i huset Det er ikke alltid de befinner seg under sofaen.. . men de kan være ganske sikre på å finne et rom i huset som ikke er vaske teller støvsugd siste uka, så utryddelsesfaren er særdeles liten!

Jeg vil uansett og absolutt forfekte at ingen skal komme å si at jeg ikke har et godt liv, eller at jeg kommer til å møte veggen snart Tror ikke det! Jeg må nok innrømme at jeg av og til lurer på hva jeg brukte tiden min på før *ler* Og jeg er VELDIG glad for at vi har hunden vår, som gjør at jeg MÅ rive meg løs fra alt annet og bare gå på tur Enda en grunn til at det er genialt med hund!

[Poter]

Det er kanskje så enkelt at jo mindre tid man har, jo mer effektivt bruker man den? Og alt blir en vane vet du, men ikke dermed sagt at disse supermenneskene har det så godt med seg selv. En gang sier det stopp, slik er det bare.

Nei, du sier noe der. Mannen nevnte det nylig at da han studerte syntes han at han hadde så dårlig tid og nesten ikke kunne skjønne hvordan han skulle ha tid til å jobbe fulltid, men nå som han gjør det og har gjort det i noen år, ser han at han er blitt flinkere til å prioritere og å være effektiv. Det hører jeg flere si og det ser jeg jo flere har svart her i tråden også.

Og angående supermenneskene, så sa en av mine "supervenninner" at noe eller noen blir skadelidende. Man rekker ikke over alt, sånn er det bare. Enten blir man sliten selv, blir amper, får hodepine, må nedprioritere noen venner, får mindre tid til ektefellen etc. Prioriteringer er tingen, sa hun.

Jeg er ikke helt enig, selv om man er veldig aktiv, så betyr det jo slettes ikke at man ikke har det godt med seg selv og at man må møte veggen? Det er bare tull mener jeg. Ja, noen gjør det, men ikke alle og man kan ikke gå rundt å bekymre seg for sånt, snakk om kjip verden gitt. Jeg vet at mange har gode rutiner og vaner i livet sitt for å få alt til å gå rundt, og noen, som meg er håpløs med sånt. Men jeg (og andre) er da lykkelige med livet vi selv har valgt

Jeg tror ikke det er det som menes. Det er forskjell på å leve et aktivt liv og et superaktiv liv eller overaktivt liv. Det er siste kategori som brenner lyset i begge ender og da blir det tomt. Det må jo være en ballanse mellom det som går ut og det som kommer inn. Lever man aktivt og får nok hvile og påfyll, så er det jo ikke noen fare. Lever man derimot slik at man bruker mer energi enn man har/får, så blir det til slutt tomt.

Tidsklemma... jo, klart vi kjenner på den. Men jeg føler igrunnen at den klemma mer er et "moteord" enn et virkelig begrep. Klart hverdagen er travel. Men hvorfor skal man egentlig rekke alt? Hvor rent og pent skal huset være? Hvor mange venner skal man rekke å treffe i løpet av uka? Eller hvor mye "egenpleie" eller shopping eller kino eller caféturer skal man innvilge seg?

Viktig poeng, tror jeg! Det er vel i streben etter å være "super" eller "perfekt" mange mister seg selv. Som jeg skrev lengre opp, så sa en av mine såkalte "supervenninner" at det handler om prioriteringer (og planlegging). Skulle hun rekke å trene frem redningshunden sin, være kone og mamma (til tre), måtte f.eks huset nedprioriteres. Da ble det hybelkaniner både her og der. Hun fikk ikke like god til venninnene sine og ramset opp flere ting hun var nødt å nedprioritere, for som hun sa: "Døgnet har bare 24 timer og jeg rekker ikke alt jeg vil -og det er greit."

[Tora]

Tror nok at mest sliten blir man om man bruker mest energi på å tenke på hva man ikke får gjort - framfor å velge det viktigste og være fornøyd med det. Å tenke negativt blir man sliten av.

Setter man ned hva man faktisk gjør i løpet av en vanlig dag, time for time - så tror jeg nok de fleste finner ut at endel av tiden kunne vært brukt mer nyttig enn den ble brukt. Jeg kan iallefall det. Der kommer f.eks internett og TV inn - helt unyttig, og man går ikke glipp av noe om man lar være å bruke det.

Så er vel egentlig snakk om prioritering og tenkte positivt.

De periodene iallefall jeg har mest å gjøre, med minst timer tilgjengelig til meg selv er de periodene jeg er absolutt mest effektiv, får gjort mest og bruker minst tid på unødvendigheter.

"Slappe perioder" der jeg egentlig har for mye tid til overs får jeg ikke gjort noe fornuftig, og føler enda jeg har lite tid - HAHA