Dine beste sparetips?

[MetteOgBeatrix]

Penger generelt er noe ordentlig pes.

Skriver under på den.

Er ikke sjelden jeg tenker på hvor mye deiligere livet hadde vært uten den bekymringen

[Victoria]

Altså jeg lever absolutt ikke på så mye penger i mnd.¨

Er du gæærn. Men jeg har og jobbet et år for 21kr i timen gjennnom aetat, og da bodde jeg for meg selv(bodde billig) betalte alle regninger mat osv. så ja, jeg vet hvordan det er å øeve stramt.

Jeg er ikke uenig med noen. Jeg sier bare at jeg prioriterer anderledes.

Var virkelig ikke meningen å lage en diskusjons sak ut av det her.

[Caligula]

Virker som om mange her tar det personlig at jeg ikke synes f.eks studenter bør regnes som samfunnets ofre?

-Definisjonen min på hva "god økonomi" er strengt tatt ikke å rulle seg i penger. Jeg synes jeg har god økonomi de periodene jeg kan gå på kino en gang i måneden, drikke kaffe på kafé en gang iblant og bestille et kakestykke uten at det kræsjer budsjettet, kjøpe nye sko hvis de andre går i oppløsning, betale 100 kroner i bot til biblioteket for sen levering og finne det irriterende, men ikke angstskapende, kjøpe grov, økologisk spaghetti i stedet for den økonomiske, alltid ha melk og kanskje to sorter pålegg.

-Definisjonen min på "strålende økonomi" er når jeg kan gå til frisør annenhver måned, kjøpe klær som strengt tatt er unødvendige, reise på ferie, abonnere på tidsskrift, og kjøpe sminke fra chanel og shiseido.

-Definisjonen min på "stram økonomi" er når man på jevn basis spiser kun knekkebrød av økonomiske årsaker, iblant uten pålegg, middagen består av f.eks kokt ris med ketchup, frukt er en luksusting, du går med sommersko hele vinteren og skrur av så mye strøm at selv med ullklær inne fryser du.

-Definisjonen min på "fattigdom" er sult uten annet høyt forbruk, og eventuelt hjemløshet.

De fleste studenter ligger mellom stram økonomi og strålende økonomi etter hvor mye de jobber. Grunnen til at det er så utbredt at folk innbiller seg hva slags økonomiske ofre de er, er at Norge er et superforbrukerland. Vi tar det som en selvfølge at vi har rett på et høyt forbruk, og at når vi har dårlig råd må det være noen andres feil. Oftest handler "jeg har så dårlig råd at jeg ikke har råd til basale ting" om at vi prioriterer andre ting.

Huldra skrev f.eks:

"Men nei, ikke alle studenter har så himla god økonomi. De av oss som vil noe mer, som har kjøpt hus og bosatt seg, har faktisk akkurat de samme utgiftene som vanlige etablerte folk, men med studentinntekt."

Og deri ligger mye av poenget. Tar du opp et huslån på studentinntekt er det vel en selvfølge at det blir trangt! (Og du har jo alltids verdien i eiendommen.) Og det er da helt greit? Så har man prioritert det. Eller jeg selv som i vinter (færre vonbrotne følelser ved å bruke seg selv som eksempel kanskje?) hadde en veldig stram økonomi. Jeg tok meg ikke råd til vintersko, men plasket rundt i et par arvede vår/sommer-sko i stedet. Så kan man si: Åh Gud, jeg er så fattig at jeg går rundt og fryser hele vinteren som piken med fyrstikkene. Eller man kan se litt mer rasjonelt på det og si at hvis jeg sluttet å røyke i to uker ville jeg fått råd til et par vintersko fra en billigbutikk. Men det gjorde jeg altså ikke, fordi røyken var viktigere enn skoene. Det er et valg, og det er mitt ansvar.

Denne diskusjonen er blitt OT, så jeg skal straks avslutte. Men jeg skulle ønske at det hadde gått an å ha denne type diskusjon uten at det blir så borgmurer fra første linje. Jeg er usikker på hvorfor det har blitt en folkesport å klage over sin økonomiske situasjon i dette landet. Men det burde være et tankekors at jeg som i perioder altså har levd på et langt lavere beløp enn f.eks en sosialklient, hverken er et offer, ulykkelig eller underernært, jeg har fått legehjelp når jeg har trengt det, og hundene mine har ikke lidd noen nød. For all del, jeg gleder meg til jeg får mer penger igjen, jeg har ikke noe spesielt asketisk natur. Men det er kanskje unødvendig å snakke om stram økonomi i Norge som om det var det samme som å se barna sine sulte til døde. Eller lignende.

[Guest Gråtass]

Nåja, jeg har vært alenemor og jeg, det er ikke akkurat fett det heller.. Barnehage/SFO, garderobe som må byttes ut for hver årstid, samt at de faktisk må ha ordentlig mat (man gir ikke unger som vokser pasta og ris hver dag, like lite som man sparer på foret til unghunder i vekst, liksom), og gjett hva en tur til Tusenfryd koster bare i inngangspenger?

Penger generelt er noe ordentlig pes.

Poenget mitt var at med de velferdsordningene man har i vårt samfunn, så vil noen med barn ha en høyere utbetaling pr år en noen med sykdom, det er sikkert naturlig det og ikke noe galt i det. Det er mulig at kjøpekraften ikke er så himla mye mer, men man sitter igjen med mer pr mnd enn på sosialstønad/rehab penger. Jeg lar meg bare forundre over en del (merk ikke alle) alene mødre eller småbarnsforeldre som klager over trang økonomi og dårlig råd, mens de har ett forbruk som jeg bare kunne ha drømt om. Men det er kanskje derfor de syns de har dårlig råd.

Bare for å sagt det så lever ikke jeg på 6000kr pr mnd (heldigvis), derfor syns jeg det er beundringsverdig for de som faktisk klarer det.

*klippe bort masse fornuftig*

[Synnikken]

Mitt beste sparetips er å handle på butikk som ligger i nærheten av vgs/studerende mennesker.. For de handler omtrent kun mat (lunch) så ting som "alle andre" husholdninger trenger er ofte til nedsatt pris grunnet de nærmer seg utgående dato med stormskritt..

Jeg har idag handlet inn til baking. Jeg fikk da 4 vanlige gjær, Smør (stålpakke), mel, 12 egg, 3 melk og to kg sukker for 110 kr..

Smøret, de tre melkene og sukkeret var på tilbud, for dette er ting som "ikke går" i slike butikker sa de.. er tre dager til melken går ut, sukkeret har to uker på seg og smøret går ut på mandag.

[Guest 2ne]

Poenget mitt var at med de velferdsordningene man har i vårt samfunn, så vil noen med barn ha en høyere utbetaling pr år en noen med sykdom, det er sikkert naturlig det og ikke noe galt i det. Det er mulig at kjøpekraften ikke er så himla mye mer, men man sitter igjen med mer pr mnd enn på sosialstønad/rehab penger. Jeg lar meg bare forundre over en del (merk ikke alle) alene mødre eller småbarnsforeldre som klager over trang økonomi og dårlig råd, mens de har ett forbruk som jeg bare kunne ha drømt om. Men det er kanskje derfor de syns de har dårlig råd.

Bare for å sagt det så lever ikke jeg på 6000kr pr mnd (heldigvis), derfor syns jeg det er beundringsverdig for de som faktisk klarer det.

Og poenget mitt er at selv med de velferdsordningene man har i vårt samfunn, så lever man ikke fett på disse tilleggsutbetalingene, fordi at barn er en så stor utgift i seg selv at man er strålende fornøyd om man går i 0. Om man har en lav utbetaling i mnd - det være seg lav lønn, trygd eller sosialstønad - så får man det ikke mer fett av å være alenemor. De eneste som lever greit/fett på sånne stønader, er disse som faktisk ikke ER aleneforsørgere annet enn på papiret.

Jeg hadde det ihvertfall ikke fett da jeg var alenemor. Det "overforbruket" vi hadde, var "barne-relatert". De har alltid hatt dyrere garderobe enn jeg har, man kjøper ikke billig cherox eller uteklær bare for å spare penger til en barnehageunge, da kjøper man noe man vet er tett, varmt og som holder hele sesongen. Man skal gjerne ha minst to av alt, sånn at det kan vaskes og tørkes - så sant man ikke har tørketrommel (og det er en luksusartikkel, spør du meg), men da må man ha tøy som tåler sånt. Man forer ikke unger i vekst på pasta og ris, så de må ha ordentlig og sunn mat (og merkelig nok så er sunn mat dyrt). De skal gjerne ha "sunne" fritidsinteresser, og det er ikke gratis - og er de ikke med på noe sånt, så er man annenklasses som foreldre, for da gjør de selvsagt ikke noe annet enn å sitte foran en pc/tv hele dagen.. Så nei, det å få unger er neppe noe økonomisk sjakktrekk, da er det billigere med bikkjer, faktisk..

[Ganzie]

Studenter ruller seg i penger, akkurat som småbarnsforeldre og alene mødre.. Ja jeg er helt seriøs!

Prøv å bli alvorlig kronisk syk i dette landet og vær under utredning i mange år slik at man må leve på rehabiliteringspenger. Hvis man da var så teit å bli syk før man hadde en godt betalt jobb, så er man f***ed. Selv om man hadde en godt betalt jobb, så vil man aldri få mer en 67% av det man hadde i inntekt begrenset oppad til 800kr pr virkedag i mnd i trygd.. Så regn ut selv hvor lett det er å leve på 6000kr pr mnd minus skatt uten muligheter for ekstrainntekt. Det er fattigdom! Da er ikke frisør noe du tenker på engang, da er det lusus å kjøpe en shampo som koster mer en 10 kr på nille.

Amen. <_<

Jeg har vært syk siden jeg var 15. Mitt livs største feil var at jeg bet tenna sammen, og fullførte videregående og 2-årig høyskole. Da jeg så gikk rett i kjelleren og kroppen ikke ville mer som 20-åring, hadde jeg ikke jobbet, og dermed ikke krav på sykepenger.

På tross av alvorlig dokumentert sykdom så måtte jeg krangle i to år med NAV. Jeg var ikke syk nok til å få noen støtte fra dem, selv om fire leger hadde sagt det stikk motsatte. For jeg hadde nemlig gått på skole, ergo kunne jeg ikke være syk.

I de to årene jeg kranglet med nav måtte jeg på sosialkontoret med lua i hånda hver måned, og fikk 1500 kroner fra dem i livsopphold. Da begynner man å snakke stram økonomi.

Enden på visa var forøvrig at jeg flyttet inn med min kjæreste, og byttet dermed kommune. Det tok da tre måneder før jeg hadde innvilget rehabiliteringpenger.

Jeg får utbetalt 6000 i mnd, og ja, det er veldig, veldig stramt. Hurra for den norske velfredsstaten <_<

Beklager OT, måtte bare blåse litt ut.

[Anubis]

Nei, jeg har ikke tv og internett, har ikke råd til det

Jeg går foruten de fleste "luksus-artikler" pga. økonomien. Jeg går i minus stort sett hver mnd, derfor jeg sjonglerer så fælt på regningene. Men nå får jeg 17tusen igjen på skatten, og det hjelper godt på

Ja jeg har masse gjeld, det er et leilighetslån, et forbrukslån, et lån jeg har hos en venn, og egentlig har jeg enda et lån hos en annen venn jeg ikke har begynt å betale ned på ennå :/ i tillegg kommer 2 kredittkort.

Jeg shopper ikke, de klærne jeg har holder, jeg kjøper ikke sko, jeg kjøper sjeldent kaffe ute, lager heller kaffe hjemme.

Grunnen til at jeg blir litt provosert er jo at jeg lever helt usansynlig trangt, har aldri råd til noe (jeg har f.eks ikke vært på kino på over 2år), og alikevel mener folk at siden jeg er student skal jeg ha det så utrolig bra.

Men jeg går på privatskole, den er usansynlig dyr, både i skolepenger og material kostnader per uke.

I tillegg kommer alle utgifter etc.

Alikevel har jeg ikke krav på sosialpenger, dagpenger, eller noen form for støtte.

Det føles ganske bittert når du sitter der og spiser pasta med ketchup, og livet føles en smule poengløst når du vet at det er stort sett ikke noen vits å gå ut døra-ALT koster penger, og jeg har ikke råd til noen av de.

[Caligula]

Å ha stor gjeld er såklart fælt. Men det sier seg vel selv at du ikke har rett til dagpenger fordi du har skaffet deg et enormt forbrukslån, det tror jeg ville skapt en pussig situasjon i dette landet. Det finnes ingen muligheter for å avbryte utdannelsen i et eller to semestre og jobbe fulltid for å bli kvitt gjelden? For deretter å fortsette utdannelsen? Forbrukslån har jo renter fra dundas, så håper du blir kvitt den fortest mulig.

[Anubis]

Forbrukslånet er ikke SÅ stort, det som gjør at jeg ikke har krav på støtte er min status som student...

[Aussieglis]

Jeg får 6500kr i mnd fra stipend, og 3-4tusen i jobb. I tillegg leier jeg ut for 6900,- i mnd.

Hvis du får 6500kr i mnd som student i stipend - så får du vel støtte????

Det er mye mer enn hva jeg har krav på i mnd ihvertfall..

[Caligula]

Hvis du får 6500kr i mnd som student i stipend - så får du vel støtte????

Det er mye mer enn hva jeg har krav på i mnd ihvertfall..

Studenter får vel ikke 6500 kroner i stipend. Du får lån (og noe stipend) i lånekassen hvis du oppfyller visse kriterier. Har du studert noen år ender du gjerne opp med et par hundre tusen kroner i gjeld. Det er riktignok den beste gjelden man kan ha, mye mer gunstig enn et vanlig banklån. Men sosialhjelp er det altså ikke. Tipper det Anubis mente var at hun ikke får hjelp på sosialkontoret fordi hun er student med støtte fra Lånekassen. Det er fornuftige regler spør du meg, men at det ikke er videre gunstig når man har inkasso på ti tusen i måneden, sier seg vel selv.