Gå til innhold
Hundesonen.no

Dine beste sparetips?


Aya

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Altså jeg lever absolutt ikke på så mye penger i mnd.¨

Er du gæærn. Men jeg har og jobbet et år for 21kr i timen gjennnom aetat, og da bodde jeg for meg selv(bodde billig) betalte alle regninger mat osv. så ja, jeg vet hvordan det er å øeve stramt.

Jeg er ikke uenig med noen. Jeg sier bare at jeg prioriterer anderledes.

Var virkelig ikke meningen å lage en diskusjons sak ut av det her.

Skrevet

Virker som om mange her tar det personlig at jeg ikke synes f.eks studenter bør regnes som samfunnets ofre?

-Definisjonen min på hva "god økonomi" er strengt tatt ikke å rulle seg i penger. Jeg synes jeg har god økonomi de periodene jeg kan gå på kino en gang i måneden, drikke kaffe på kafé en gang iblant og bestille et kakestykke uten at det kræsjer budsjettet, kjøpe nye sko hvis de andre går i oppløsning, betale 100 kroner i bot til biblioteket for sen levering og finne det irriterende, men ikke angstskapende, kjøpe grov, økologisk spaghetti i stedet for den økonomiske, alltid ha melk og kanskje to sorter pålegg.

-Definisjonen min på "strålende økonomi" er når jeg kan gå til frisør annenhver måned, kjøpe klær som strengt tatt er unødvendige, reise på ferie, abonnere på tidsskrift, og kjøpe sminke fra chanel og shiseido.

-Definisjonen min på "stram økonomi" er når man på jevn basis spiser kun knekkebrød av økonomiske årsaker, iblant uten pålegg, middagen består av f.eks kokt ris med ketchup, frukt er en luksusting, du går med sommersko hele vinteren og skrur av så mye strøm at selv med ullklær inne fryser du.

-Definisjonen min på "fattigdom" er sult uten annet høyt forbruk, og eventuelt hjemløshet.

De fleste studenter ligger mellom stram økonomi og strålende økonomi etter hvor mye de jobber. Grunnen til at det er så utbredt at folk innbiller seg hva slags økonomiske ofre de er, er at Norge er et superforbrukerland. Vi tar det som en selvfølge at vi har rett på et høyt forbruk, og at når vi har dårlig råd må det være noen andres feil. Oftest handler "jeg har så dårlig råd at jeg ikke har råd til basale ting" om at vi prioriterer andre ting.

Huldra skrev f.eks:

"Men nei, ikke alle studenter har så himla god økonomi. De av oss som vil noe mer, som har kjøpt hus og bosatt seg, har faktisk akkurat de samme utgiftene som vanlige etablerte folk, men med studentinntekt."

Og deri ligger mye av poenget. Tar du opp et huslån på studentinntekt er det vel en selvfølge at det blir trangt! (Og du har jo alltids verdien i eiendommen.) Og det er da helt greit? Så har man prioritert det. Eller jeg selv som i vinter (færre vonbrotne følelser ved å bruke seg selv som eksempel kanskje?) hadde en veldig stram økonomi. Jeg tok meg ikke råd til vintersko, men plasket rundt i et par arvede vår/sommer-sko i stedet. Så kan man si: Åh Gud, jeg er så fattig at jeg går rundt og fryser hele vinteren som piken med fyrstikkene. Eller man kan se litt mer rasjonelt på det og si at hvis jeg sluttet å røyke i to uker ville jeg fått råd til et par vintersko fra en billigbutikk. Men det gjorde jeg altså ikke, fordi røyken var viktigere enn skoene. Det er et valg, og det er mitt ansvar.

Denne diskusjonen er blitt OT, så jeg skal straks avslutte. Men jeg skulle ønske at det hadde gått an å ha denne type diskusjon uten at det blir så borgmurer fra første linje. Jeg er usikker på hvorfor det har blitt en folkesport å klage over sin økonomiske situasjon i dette landet. Men det burde være et tankekors at jeg som i perioder altså har levd på et langt lavere beløp enn f.eks en sosialklient, hverken er et offer, ulykkelig eller underernært, jeg har fått legehjelp når jeg har trengt det, og hundene mine har ikke lidd noen nød. For all del, jeg gleder meg til jeg får mer penger igjen, jeg har ikke noe spesielt asketisk natur. Men det er kanskje unødvendig å snakke om stram økonomi i Norge som om det var det samme som å se barna sine sulte til døde. Eller lignende.

Guest Gråtass
Skrevet
Nåja, jeg har vært alenemor og jeg, det er ikke akkurat fett det heller.. Barnehage/SFO, garderobe som må byttes ut for hver årstid, samt at de faktisk må ha ordentlig mat (man gir ikke unger som vokser pasta og ris hver dag, like lite som man sparer på foret til unghunder i vekst, liksom), og gjett hva en tur til Tusenfryd koster bare i inngangspenger?

Penger generelt er noe ordentlig pes.

Poenget mitt var at med de velferdsordningene man har i vårt samfunn, så vil noen med barn ha en høyere utbetaling pr år en noen med sykdom, det er sikkert naturlig det og ikke noe galt i det. Det er mulig at kjøpekraften ikke er så himla mye mer, men man sitter igjen med mer pr mnd enn på sosialstønad/rehab penger. Jeg lar meg bare forundre over en del (merk ikke alle) alene mødre eller småbarnsforeldre som klager over trang økonomi og dårlig råd, mens de har ett forbruk som jeg bare kunne ha drømt om. Men det er kanskje derfor de syns de har dårlig råd.:)

Bare for å sagt det så lever ikke jeg på 6000kr pr mnd (heldigvis), derfor syns jeg det er beundringsverdig for de som faktisk klarer det.

*klippe bort masse fornuftig*

:)

Skrevet

Mitt beste sparetips er å handle på butikk som ligger i nærheten av vgs/studerende mennesker.. For de handler omtrent kun mat (lunch) så ting som "alle andre" husholdninger trenger er ofte til nedsatt pris grunnet de nærmer seg utgående dato med stormskritt.. :)

Jeg har idag handlet inn til baking. Jeg fikk da 4 vanlige gjær, Smør (stålpakke), mel, 12 egg, 3 melk og to kg sukker for 110 kr..

Smøret, de tre melkene og sukkeret var på tilbud, for dette er ting som "ikke går" i slike butikker sa de.. :) er tre dager til melken går ut, sukkeret har to uker på seg og smøret går ut på mandag. :)

Skrevet
Poenget mitt var at med de velferdsordningene man har i vårt samfunn, så vil noen med barn ha en høyere utbetaling pr år en noen med sykdom, det er sikkert naturlig det og ikke noe galt i det. Det er mulig at kjøpekraften ikke er så himla mye mer, men man sitter igjen med mer pr mnd enn på sosialstønad/rehab penger. Jeg lar meg bare forundre over en del (merk ikke alle) alene mødre eller småbarnsforeldre som klager over trang økonomi og dårlig råd, mens de har ett forbruk som jeg bare kunne ha drømt om. Men det er kanskje derfor de syns de har dårlig råd.:icon_cry:

Bare for å sagt det så lever ikke jeg på 6000kr pr mnd (heldigvis), derfor syns jeg det er beundringsverdig for de som faktisk klarer det.

Og poenget mitt er at selv med de velferdsordningene man har i vårt samfunn, så lever man ikke fett på disse tilleggsutbetalingene, fordi at barn er en så stor utgift i seg selv at man er strålende fornøyd om man går i 0. Om man har en lav utbetaling i mnd - det være seg lav lønn, trygd eller sosialstønad - så får man det ikke mer fett av å være alenemor. De eneste som lever greit/fett på sånne stønader, er disse som faktisk ikke ER aleneforsørgere annet enn på papiret.

Jeg hadde det ihvertfall ikke fett da jeg var alenemor. Det "overforbruket" vi hadde, var "barne-relatert". De har alltid hatt dyrere garderobe enn jeg har, man kjøper ikke billig cherox eller uteklær bare for å spare penger til en barnehageunge, da kjøper man noe man vet er tett, varmt og som holder hele sesongen. Man skal gjerne ha minst to av alt, sånn at det kan vaskes og tørkes - så sant man ikke har tørketrommel (og det er en luksusartikkel, spør du meg), men da må man ha tøy som tåler sånt. Man forer ikke unger i vekst på pasta og ris, så de må ha ordentlig og sunn mat (og merkelig nok så er sunn mat dyrt). De skal gjerne ha "sunne" fritidsinteresser, og det er ikke gratis - og er de ikke med på noe sånt, så er man annenklasses som foreldre, for da gjør de selvsagt ikke noe annet enn å sitte foran en pc/tv hele dagen.. Så nei, det å få unger er neppe noe økonomisk sjakktrekk, da er det billigere med bikkjer, faktisk..

Skrevet
Studenter ruller seg i penger, akkurat som småbarnsforeldre og alene mødre.. Ja jeg er helt seriøs!

Prøv å bli alvorlig kronisk syk i dette landet og vær under utredning i mange år slik at man må leve på rehabiliteringspenger. Hvis man da var så teit å bli syk før man hadde en godt betalt jobb, så er man f***ed. Selv om man hadde en godt betalt jobb, så vil man aldri få mer en 67% av det man hadde i inntekt begrenset oppad til 800kr pr virkedag i mnd i trygd.. Så regn ut selv hvor lett det er å leve på 6000kr pr mnd minus skatt uten muligheter for ekstrainntekt. Det er fattigdom! Da er ikke frisør noe du tenker på engang, da er det lusus å kjøpe en shampo som koster mer en 10 kr på nille.

Amen. <_<

Jeg har vært syk siden jeg var 15. Mitt livs største feil var at jeg bet tenna sammen, og fullførte videregående og 2-årig høyskole. Da jeg så gikk rett i kjelleren og kroppen ikke ville mer som 20-åring, hadde jeg ikke jobbet, og dermed ikke krav på sykepenger.

På tross av alvorlig dokumentert sykdom så måtte jeg krangle i to år med NAV. Jeg var ikke syk nok til å få noen støtte fra dem, selv om fire leger hadde sagt det stikk motsatte. For jeg hadde nemlig gått på skole, ergo kunne jeg ikke være syk.

I de to årene jeg kranglet med nav måtte jeg på sosialkontoret med lua i hånda hver måned, og fikk 1500 kroner fra dem i livsopphold. Da begynner man å snakke stram økonomi.

Enden på visa var forøvrig at jeg flyttet inn med min kjæreste, og byttet dermed kommune. Det tok da tre måneder før jeg hadde innvilget rehabiliteringpenger.

Jeg får utbetalt 6000 i mnd, og ja, det er veldig, veldig stramt. Hurra for den norske velfredsstaten <_<

Beklager OT, måtte bare blåse litt ut.

Skrevet

Nei, jeg har ikke tv og internett, har ikke råd til det :P

Jeg går foruten de fleste "luksus-artikler" pga. økonomien. Jeg går i minus stort sett hver mnd, derfor jeg sjonglerer så fælt på regningene. Men nå får jeg 17tusen igjen på skatten, og det hjelper godt på :icon_cry:

Ja jeg har masse gjeld, det er et leilighetslån, et forbrukslån, et lån jeg har hos en venn, og egentlig har jeg enda et lån hos en annen venn jeg ikke har begynt å betale ned på ennå :/ i tillegg kommer 2 kredittkort.

Jeg shopper ikke, de klærne jeg har holder, jeg kjøper ikke sko, jeg kjøper sjeldent kaffe ute, lager heller kaffe hjemme.

Grunnen til at jeg blir litt provosert er jo at jeg lever helt usansynlig trangt, har aldri råd til noe (jeg har f.eks ikke vært på kino på over 2år), og alikevel mener folk at siden jeg er student skal jeg ha det så utrolig bra.

Men jeg går på privatskole, den er usansynlig dyr, både i skolepenger og material kostnader per uke.

I tillegg kommer alle utgifter etc.

Alikevel har jeg ikke krav på sosialpenger, dagpenger, eller noen form for støtte.

Det føles ganske bittert når du sitter der og spiser pasta med ketchup, og livet føles en smule poengløst når du vet at det er stort sett ikke noen vits å gå ut døra-ALT koster penger, og jeg har ikke råd til noen av de.

Skrevet

Å ha stor gjeld er såklart fælt. Men det sier seg vel selv at du ikke har rett til dagpenger fordi du har skaffet deg et enormt forbrukslån, det tror jeg ville skapt en pussig situasjon i dette landet. Det finnes ingen muligheter for å avbryte utdannelsen i et eller to semestre og jobbe fulltid for å bli kvitt gjelden? For deretter å fortsette utdannelsen? Forbrukslån har jo renter fra dundas, så håper du blir kvitt den fortest mulig.

Skrevet
Jeg får 6500kr i mnd fra stipend, og 3-4tusen i jobb. I tillegg leier jeg ut for 6900,- i mnd.

Hvis du får 6500kr i mnd som student i stipend - så får du vel støtte????

Det er mye mer enn hva jeg har krav på i mnd ihvertfall..

Skrevet
Hvis du får 6500kr i mnd som student i stipend - så får du vel støtte????

Det er mye mer enn hva jeg har krav på i mnd ihvertfall..

Studenter får vel ikke 6500 kroner i stipend. Du får lån (og noe stipend) i lånekassen hvis du oppfyller visse kriterier. Har du studert noen år ender du gjerne opp med et par hundre tusen kroner i gjeld. Det er riktignok den beste gjelden man kan ha, mye mer gunstig enn et vanlig banklån. Men sosialhjelp er det altså ikke. Tipper det Anubis mente var at hun ikke får hjelp på sosialkontoret fordi hun er student med støtte fra Lånekassen. Det er fornuftige regler spør du meg, men at det ikke er videre gunstig når man har inkasso på ti tusen i måneden, sier seg vel selv.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk! Vi har vurdert Toller, Flatcoated Retriever og husky faktisk! Synes selv at huskyer er så fantastiske, men ville ha noe litt mer førerorientert. Tror selv at en flat og belgisk fårehund blir for mye hund igjen. Men tusen takk for gode tips! Og når det kommer til røyting har vi tatt dette i betraktning ja! Fordelen med husky er jo at de har røyte perioder! Så satser på at robotstøvsugeren vår får kjørt seg!
    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...