Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressivitet


Midas

Recommended Posts

En hund jeg kjenner veldig godt er fryktelig agressiv. Det er en Yorkshire terrier på 3 år.

Han bor i et hus med fire barn(ungdommer) og to voksne. Alle forholder seg til han. Her forleden dag var jeg på besøk der, og hadde med Dina. I begynnelsen gikk det veldig greit og de to lekte og koste seg. Etterhvert ble han veldig intens på Dina, og skulle forsvare henne mot oss. Jeg merket at Dina begynte å mislike situasjonen, og oppsøkte meg for å komme unna han. Da jeg skulle ta henne vekk fra han, hoppet han mot meg, flekket tenner og knurret. Han hadde garantert bitt meg om jeg hadde strekt meg etter Dina. Eierne tør heller ikke ta han, og lar han fortsette. Litt seinere kom Dina bort til meg igjen, og søstra mi gikk bort for å ta han unna oss. Hun rørte han ikke før han hoppet på foten hennes og bet henne. Han hang fast i foten, og siden det gjorde vondt tok hun automatisk hånda ned for å dytte han vekk. Han bet henne i hånda til blods. Eierne tar han i bånd og drar han inn på et annet rom. Jenta i huset sier han bet henne i ansiktet tidligere på dagen når hun skulle sette han ned etter å ha løftet han. Hun sier hun bruker votter når hun bærer han fordi han biter sånn.

Dette er en liten hund, men jeg synes det er en helt uakseptabel situasjon. Hva om han angriper et barn? Hvis han blir korrigert biter han. De som eier han har tidligere hatt en hund av samme rase som var rimelig lik. Jeg tror på ingen måte dette er raseavhengig, men at de selv har fått hundene agressive ved å lugge, klype og irritere hunden i tide og utide...

Dette er fryktelig vanskelig og jeg har prøvd å gi de råd om å oppsøke hjelp av atferdsterapeut. De burde gjøre noe, istedet lar de dette bare gå, og ler av hunden når den hisser seg opp.

Hva ville dere gjort i dette tilfellet? Han biter alle og enhver. Jeg sa det til de at hadde dette vært en stor hund hadde saken vært grei. Skal man la en hund holde på sånn bare fordi den er liten? Den er jo til fare for barn rundt seg, og han kan jo også gjøre skade på voksne om han biter på de riktige stedene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du å diskutere her? Såklart er det ikke greit å verken ha (eller være) en slik hund, men samtidig så er den så liten (fysisk) at folk ser mer ut til å le av slikt enn å bli redd.

De på "Most Funny Video" på TV - det er vel ikke ett eneste program uten en video av en illsint, misforstått og dårlig oppdratt liten monsterdog - og alle ler. YouTube har ti-tusenvis av dem, og Cæsar Milan viser vel fram slike i hvert program?

Og det er jo strengt tatt ikke noe værre med en slik hund enn om en familie har en kanin/marsvin/katt som er like "mannevond" - skader KAN såklart skje, men med hund på str. med et marsvin går det jo som regel greit, liksom...

Det finnes såklart flere måter å fikse dette på, men eierne må jo selvsagt både ville og mene det selv. Dette er ofte kun et resultat av dårlig oppdragelse, ikke noen medfødte aggresjonsproblemer. Jeg hadde aldri giddet å ha en hund som oppførte seg slik - men hadde troligvis aldri latt den blitt sånn heller, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er helt forferdelig for den lille hunden. Selvfølgelig er det mye av det, fordi ofte blir slike små sett på som leketøy. Jeg tror overhodet ikke at det har noe med individ eller rase å gjøre, men at det er oppdragelsen og behandlingen han har fått som har gjort han sånn. Det jeg vil diskutere er om man bare skal le av dette fordi han er liten eller om man ville gjort noe med det om det først ble så ille?

Jeg synes så fryktelig synd på han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er helt forferdelig for den lille hunden. Selvfølgelig er det mye av det, fordi ofte blir slike små sett på som leketøy. Jeg tror overhodet ikke at det har noe med individ eller rase å gjøre, men at det er oppdragelsen og behandlingen han har fått som har gjort han sånn. Det jeg vil diskutere er om man bare skal le av dette fordi han er liten eller om man ville gjort noe med det om det først ble så ille?

Jeg synes så fryktelig synd på han...

Det er jo ikke noe å diskutere, selvfølgelig skal man ikke le av det???

Tråden burde kanskje heller handle om HVA man kan gjøre med problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste av OSS ville sikkert "ha gjort noe med det" - men vil de som eier hunden? Det nytter i alle fall ikke for noen utenfra å prøve å lære hunden dette, når den har fått regjere fritt i sitt hjem i flere år.

Jeg har nesten litt problemer å ta sånne hundeproblemer på alvor, jeg... Med eiere som lar det gå SÅ langt tror jeg det er nærmest umulig å få til å skjønne at det faktisk går å fikses på.

Jeg mener, hunden går ikke fra 8-10 ukers liten valp til et glefsende lite uhyre på en dag, liksom. Ergo har den eiere som ikke skjønner "pøkk" av hundens signaler, og det er ikke bare-bare å lære folk SÅ inngående kunnskap når de er totalt blottet for det og kanskje ikke så veldig interesserte heller.

Løsningen som oftest velges er vel å kvitte seg med dèn hunden fordi "den var gal" - og kjøpe en ny en...

Alt. er å ta på grillvottene ( :rolleyes: ) og fjerne dyret fra situasjonen HVER ENESTE GANG den oppfører seg som en idiot - vise at man ikke er redd, men likevel gidder ikke å verken kose, snakke, se på eller "dutte" med dyret hvis han ikke oppfører seg ordenlig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det jeg ville. Diskutere hva dere ville gjort... Jeg synes heller ikke man skal le av det. Jeg får inntrykk av at det liksom er godtatt at små hunder er sånn, mens hvis f.eks en schæfer eller rottis gjør noe sånt, så blir de omtalt som farlige hunder og omtrent drapsmaskiner. Det er like mye eieren som er problemet i de situasjonene, som når en liten hund blir slik. Jeg har prøvd å hjelpe de og gi de navn og nr til personer de kan få hjelp av, men det virker som de er ekstremt lite intr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ja, det var det jeg ville. Diskutere hva dere ville gjort... Jeg synes heller ikke man skal le av det. Jeg får inntrykk av at det liksom er godtatt at små hunder er sånn, mens hvis f.eks en schæfer eller rottis gjør noe sånt, så blir de omtalt som farlige hunder og omtrent drapsmaskiner. Det er like mye eieren som er problemet i de situasjonene, som når en liten hund blir slik. Jeg har prøvd å hjelpe de og gi de navn og nr til personer de kan få hjelp av, men det virker som de er ekstremt lite intr...

De syns mest sannsynlig ikke at det er ett problem da, selv om du gjør det. Og strengt tatt så er det vel ikke ditt problem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge eier ikke er interessert i å gjøre noe med situasjonen og synes den er helt ok så er det vel fint lite du får gjort er jeg redd... Man kan fortvile og grøsse og synes synd på opp og ned i mente, men når alt kommer til alt så er det eneste du kan gjøre å prøve å snakke med eier. Og det har du tydeligvis gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og størrelse teller, i alle fall her.. Om guttungen er en farstsidiot og kræsjer med tråbilen sin er klart mindre farlig enn når han er 18 og gjør det samme med Golf'en sin, liksom..

Men ja - hundeloven gjelder uansett str. på hund. Så hvis en slik hund biter noen kan vedkommende selvsagt kreve hunden avlivet. Men hvis det blir et lite rødt sugemerke på leggen blir det kanskje ikke fullt så enkelt å bevise skyld - som om halve armen er spist opp..

Så slike små kommer som regel unna med en ufyselig oppførsel, men det unnskylder jo ikke noen annen hund fordet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel bare å finne seg i det... De er overhodet ikke intr. i å gjøre noe med det. Får vel bare vente til han skader et barn da. Han er ikke såå liten liksom. Han er nesten like stor som Dina, og søstra mi måtte på legevakten etter bittet for å få antibiotika og stivkrampesprøyte.. Jaja... Jeg blir bare så sabla provosert over idiotisk hundehold, men man må vel bare lære seg å gi f i hva andre gjør med bikkjene sine. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg skal hente valp om 14 dager, og nå ser det ut som tispen min får løpetid svært snart. Har noen erfaring med å få en ny valp inn i familien samtidig med at den voksne hunden får løpetid? Bør jeg be om å utsette henting av valpen?
    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...