Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressivitet


Midas

Recommended Posts

En hund jeg kjenner veldig godt er fryktelig agressiv. Det er en Yorkshire terrier på 3 år.

Han bor i et hus med fire barn(ungdommer) og to voksne. Alle forholder seg til han. Her forleden dag var jeg på besøk der, og hadde med Dina. I begynnelsen gikk det veldig greit og de to lekte og koste seg. Etterhvert ble han veldig intens på Dina, og skulle forsvare henne mot oss. Jeg merket at Dina begynte å mislike situasjonen, og oppsøkte meg for å komme unna han. Da jeg skulle ta henne vekk fra han, hoppet han mot meg, flekket tenner og knurret. Han hadde garantert bitt meg om jeg hadde strekt meg etter Dina. Eierne tør heller ikke ta han, og lar han fortsette. Litt seinere kom Dina bort til meg igjen, og søstra mi gikk bort for å ta han unna oss. Hun rørte han ikke før han hoppet på foten hennes og bet henne. Han hang fast i foten, og siden det gjorde vondt tok hun automatisk hånda ned for å dytte han vekk. Han bet henne i hånda til blods. Eierne tar han i bånd og drar han inn på et annet rom. Jenta i huset sier han bet henne i ansiktet tidligere på dagen når hun skulle sette han ned etter å ha løftet han. Hun sier hun bruker votter når hun bærer han fordi han biter sånn.

Dette er en liten hund, men jeg synes det er en helt uakseptabel situasjon. Hva om han angriper et barn? Hvis han blir korrigert biter han. De som eier han har tidligere hatt en hund av samme rase som var rimelig lik. Jeg tror på ingen måte dette er raseavhengig, men at de selv har fått hundene agressive ved å lugge, klype og irritere hunden i tide og utide...

Dette er fryktelig vanskelig og jeg har prøvd å gi de råd om å oppsøke hjelp av atferdsterapeut. De burde gjøre noe, istedet lar de dette bare gå, og ler av hunden når den hisser seg opp.

Hva ville dere gjort i dette tilfellet? Han biter alle og enhver. Jeg sa det til de at hadde dette vært en stor hund hadde saken vært grei. Skal man la en hund holde på sånn bare fordi den er liten? Den er jo til fare for barn rundt seg, og han kan jo også gjøre skade på voksne om han biter på de riktige stedene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mener du å diskutere her? Såklart er det ikke greit å verken ha (eller være) en slik hund, men samtidig så er den så liten (fysisk) at folk ser mer ut til å le av slikt enn å bli redd.

De på "Most Funny Video" på TV - det er vel ikke ett eneste program uten en video av en illsint, misforstått og dårlig oppdratt liten monsterdog - og alle ler. YouTube har ti-tusenvis av dem, og Cæsar Milan viser vel fram slike i hvert program?

Og det er jo strengt tatt ikke noe værre med en slik hund enn om en familie har en kanin/marsvin/katt som er like "mannevond" - skader KAN såklart skje, men med hund på str. med et marsvin går det jo som regel greit, liksom...

Det finnes såklart flere måter å fikse dette på, men eierne må jo selvsagt både ville og mene det selv. Dette er ofte kun et resultat av dårlig oppdragelse, ikke noen medfødte aggresjonsproblemer. Jeg hadde aldri giddet å ha en hund som oppførte seg slik - men hadde troligvis aldri latt den blitt sånn heller, da..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er helt forferdelig for den lille hunden. Selvfølgelig er det mye av det, fordi ofte blir slike små sett på som leketøy. Jeg tror overhodet ikke at det har noe med individ eller rase å gjøre, men at det er oppdragelsen og behandlingen han har fått som har gjort han sånn. Det jeg vil diskutere er om man bare skal le av dette fordi han er liten eller om man ville gjort noe med det om det først ble så ille?

Jeg synes så fryktelig synd på han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes jo det er helt forferdelig for den lille hunden. Selvfølgelig er det mye av det, fordi ofte blir slike små sett på som leketøy. Jeg tror overhodet ikke at det har noe med individ eller rase å gjøre, men at det er oppdragelsen og behandlingen han har fått som har gjort han sånn. Det jeg vil diskutere er om man bare skal le av dette fordi han er liten eller om man ville gjort noe med det om det først ble så ille?

Jeg synes så fryktelig synd på han...

Det er jo ikke noe å diskutere, selvfølgelig skal man ikke le av det???

Tråden burde kanskje heller handle om HVA man kan gjøre med problemet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De aller, aller fleste av OSS ville sikkert "ha gjort noe med det" - men vil de som eier hunden? Det nytter i alle fall ikke for noen utenfra å prøve å lære hunden dette, når den har fått regjere fritt i sitt hjem i flere år.

Jeg har nesten litt problemer å ta sånne hundeproblemer på alvor, jeg... Med eiere som lar det gå SÅ langt tror jeg det er nærmest umulig å få til å skjønne at det faktisk går å fikses på.

Jeg mener, hunden går ikke fra 8-10 ukers liten valp til et glefsende lite uhyre på en dag, liksom. Ergo har den eiere som ikke skjønner "pøkk" av hundens signaler, og det er ikke bare-bare å lære folk SÅ inngående kunnskap når de er totalt blottet for det og kanskje ikke så veldig interesserte heller.

Løsningen som oftest velges er vel å kvitte seg med dèn hunden fordi "den var gal" - og kjøpe en ny en...

Alt. er å ta på grillvottene ( :rolleyes: ) og fjerne dyret fra situasjonen HVER ENESTE GANG den oppfører seg som en idiot - vise at man ikke er redd, men likevel gidder ikke å verken kose, snakke, se på eller "dutte" med dyret hvis han ikke oppfører seg ordenlig.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det var det jeg ville. Diskutere hva dere ville gjort... Jeg synes heller ikke man skal le av det. Jeg får inntrykk av at det liksom er godtatt at små hunder er sånn, mens hvis f.eks en schæfer eller rottis gjør noe sånt, så blir de omtalt som farlige hunder og omtrent drapsmaskiner. Det er like mye eieren som er problemet i de situasjonene, som når en liten hund blir slik. Jeg har prøvd å hjelpe de og gi de navn og nr til personer de kan få hjelp av, men det virker som de er ekstremt lite intr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Ja, det var det jeg ville. Diskutere hva dere ville gjort... Jeg synes heller ikke man skal le av det. Jeg får inntrykk av at det liksom er godtatt at små hunder er sånn, mens hvis f.eks en schæfer eller rottis gjør noe sånt, så blir de omtalt som farlige hunder og omtrent drapsmaskiner. Det er like mye eieren som er problemet i de situasjonene, som når en liten hund blir slik. Jeg har prøvd å hjelpe de og gi de navn og nr til personer de kan få hjelp av, men det virker som de er ekstremt lite intr...

De syns mest sannsynlig ikke at det er ett problem da, selv om du gjør det. Og strengt tatt så er det vel ikke ditt problem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge eier ikke er interessert i å gjøre noe med situasjonen og synes den er helt ok så er det vel fint lite du får gjort er jeg redd... Man kan fortvile og grøsse og synes synd på opp og ned i mente, men når alt kommer til alt så er det eneste du kan gjøre å prøve å snakke med eier. Og det har du tydeligvis gjort...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og størrelse teller, i alle fall her.. Om guttungen er en farstsidiot og kræsjer med tråbilen sin er klart mindre farlig enn når han er 18 og gjør det samme med Golf'en sin, liksom..

Men ja - hundeloven gjelder uansett str. på hund. Så hvis en slik hund biter noen kan vedkommende selvsagt kreve hunden avlivet. Men hvis det blir et lite rødt sugemerke på leggen blir det kanskje ikke fullt så enkelt å bevise skyld - som om halve armen er spist opp..

Så slike små kommer som regel unna med en ufyselig oppførsel, men det unnskylder jo ikke noen annen hund fordet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er vel bare å finne seg i det... De er overhodet ikke intr. i å gjøre noe med det. Får vel bare vente til han skader et barn da. Han er ikke såå liten liksom. Han er nesten like stor som Dina, og søstra mi måtte på legevakten etter bittet for å få antibiotika og stivkrampesprøyte.. Jaja... Jeg blir bare så sabla provosert over idiotisk hundehold, men man må vel bare lære seg å gi f i hva andre gjør med bikkjene sine. :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...