Gå til innhold
Hundesonen.no

Agressivitet


Midas

Recommended Posts

Skrevet

En hund jeg kjenner veldig godt er fryktelig agressiv. Det er en Yorkshire terrier på 3 år.

Han bor i et hus med fire barn(ungdommer) og to voksne. Alle forholder seg til han. Her forleden dag var jeg på besøk der, og hadde med Dina. I begynnelsen gikk det veldig greit og de to lekte og koste seg. Etterhvert ble han veldig intens på Dina, og skulle forsvare henne mot oss. Jeg merket at Dina begynte å mislike situasjonen, og oppsøkte meg for å komme unna han. Da jeg skulle ta henne vekk fra han, hoppet han mot meg, flekket tenner og knurret. Han hadde garantert bitt meg om jeg hadde strekt meg etter Dina. Eierne tør heller ikke ta han, og lar han fortsette. Litt seinere kom Dina bort til meg igjen, og søstra mi gikk bort for å ta han unna oss. Hun rørte han ikke før han hoppet på foten hennes og bet henne. Han hang fast i foten, og siden det gjorde vondt tok hun automatisk hånda ned for å dytte han vekk. Han bet henne i hånda til blods. Eierne tar han i bånd og drar han inn på et annet rom. Jenta i huset sier han bet henne i ansiktet tidligere på dagen når hun skulle sette han ned etter å ha løftet han. Hun sier hun bruker votter når hun bærer han fordi han biter sånn.

Dette er en liten hund, men jeg synes det er en helt uakseptabel situasjon. Hva om han angriper et barn? Hvis han blir korrigert biter han. De som eier han har tidligere hatt en hund av samme rase som var rimelig lik. Jeg tror på ingen måte dette er raseavhengig, men at de selv har fått hundene agressive ved å lugge, klype og irritere hunden i tide og utide...

Dette er fryktelig vanskelig og jeg har prøvd å gi de råd om å oppsøke hjelp av atferdsterapeut. De burde gjøre noe, istedet lar de dette bare gå, og ler av hunden når den hisser seg opp.

Hva ville dere gjort i dette tilfellet? Han biter alle og enhver. Jeg sa det til de at hadde dette vært en stor hund hadde saken vært grei. Skal man la en hund holde på sånn bare fordi den er liten? Den er jo til fare for barn rundt seg, og han kan jo også gjøre skade på voksne om han biter på de riktige stedene...

Skrevet

Hva mener du å diskutere her? Såklart er det ikke greit å verken ha (eller være) en slik hund, men samtidig så er den så liten (fysisk) at folk ser mer ut til å le av slikt enn å bli redd.

De på "Most Funny Video" på TV - det er vel ikke ett eneste program uten en video av en illsint, misforstått og dårlig oppdratt liten monsterdog - og alle ler. YouTube har ti-tusenvis av dem, og Cæsar Milan viser vel fram slike i hvert program?

Og det er jo strengt tatt ikke noe værre med en slik hund enn om en familie har en kanin/marsvin/katt som er like "mannevond" - skader KAN såklart skje, men med hund på str. med et marsvin går det jo som regel greit, liksom...

Det finnes såklart flere måter å fikse dette på, men eierne må jo selvsagt både ville og mene det selv. Dette er ofte kun et resultat av dårlig oppdragelse, ikke noen medfødte aggresjonsproblemer. Jeg hadde aldri giddet å ha en hund som oppførte seg slik - men hadde troligvis aldri latt den blitt sånn heller, da..

Susanne

Skrevet

Jeg synes jo det er helt forferdelig for den lille hunden. Selvfølgelig er det mye av det, fordi ofte blir slike små sett på som leketøy. Jeg tror overhodet ikke at det har noe med individ eller rase å gjøre, men at det er oppdragelsen og behandlingen han har fått som har gjort han sånn. Det jeg vil diskutere er om man bare skal le av dette fordi han er liten eller om man ville gjort noe med det om det først ble så ille?

Jeg synes så fryktelig synd på han...

Skrevet
Jeg synes jo det er helt forferdelig for den lille hunden. Selvfølgelig er det mye av det, fordi ofte blir slike små sett på som leketøy. Jeg tror overhodet ikke at det har noe med individ eller rase å gjøre, men at det er oppdragelsen og behandlingen han har fått som har gjort han sånn. Det jeg vil diskutere er om man bare skal le av dette fordi han er liten eller om man ville gjort noe med det om det først ble så ille?

Jeg synes så fryktelig synd på han...

Det er jo ikke noe å diskutere, selvfølgelig skal man ikke le av det???

Tråden burde kanskje heller handle om HVA man kan gjøre med problemet?

Skrevet
Det er jo ikke noe å diskutere, selvfølgelig skal man ikke le av det???

Tråden burde kanskje heller handle om HVA man kan gjøre med problemet?

Den gjør jo d :ahappy: Ifølge tittelen i alle fall.

Skrevet

De aller, aller fleste av OSS ville sikkert "ha gjort noe med det" - men vil de som eier hunden? Det nytter i alle fall ikke for noen utenfra å prøve å lære hunden dette, når den har fått regjere fritt i sitt hjem i flere år.

Jeg har nesten litt problemer å ta sånne hundeproblemer på alvor, jeg... Med eiere som lar det gå SÅ langt tror jeg det er nærmest umulig å få til å skjønne at det faktisk går å fikses på.

Jeg mener, hunden går ikke fra 8-10 ukers liten valp til et glefsende lite uhyre på en dag, liksom. Ergo har den eiere som ikke skjønner "pøkk" av hundens signaler, og det er ikke bare-bare å lære folk SÅ inngående kunnskap når de er totalt blottet for det og kanskje ikke så veldig interesserte heller.

Løsningen som oftest velges er vel å kvitte seg med dèn hunden fordi "den var gal" - og kjøpe en ny en...

Alt. er å ta på grillvottene ( :rolleyes: ) og fjerne dyret fra situasjonen HVER ENESTE GANG den oppfører seg som en idiot - vise at man ikke er redd, men likevel gidder ikke å verken kose, snakke, se på eller "dutte" med dyret hvis han ikke oppfører seg ordenlig.

Susanne

Skrevet

Ja, det var det jeg ville. Diskutere hva dere ville gjort... Jeg synes heller ikke man skal le av det. Jeg får inntrykk av at det liksom er godtatt at små hunder er sånn, mens hvis f.eks en schæfer eller rottis gjør noe sånt, så blir de omtalt som farlige hunder og omtrent drapsmaskiner. Det er like mye eieren som er problemet i de situasjonene, som når en liten hund blir slik. Jeg har prøvd å hjelpe de og gi de navn og nr til personer de kan få hjelp av, men det virker som de er ekstremt lite intr...

Guest Gråtass
Skrevet
Ja, det var det jeg ville. Diskutere hva dere ville gjort... Jeg synes heller ikke man skal le av det. Jeg får inntrykk av at det liksom er godtatt at små hunder er sånn, mens hvis f.eks en schæfer eller rottis gjør noe sånt, så blir de omtalt som farlige hunder og omtrent drapsmaskiner. Det er like mye eieren som er problemet i de situasjonene, som når en liten hund blir slik. Jeg har prøvd å hjelpe de og gi de navn og nr til personer de kan få hjelp av, men det virker som de er ekstremt lite intr...

De syns mest sannsynlig ikke at det er ett problem da, selv om du gjør det. Og strengt tatt så er det vel ikke ditt problem..

Skrevet

Så lenge eier ikke er interessert i å gjøre noe med situasjonen og synes den er helt ok så er det vel fint lite du får gjort er jeg redd... Man kan fortvile og grøsse og synes synd på opp og ned i mente, men når alt kommer til alt så er det eneste du kan gjøre å prøve å snakke med eier. Og det har du tydeligvis gjort...

Skrevet

Og størrelse teller, i alle fall her.. Om guttungen er en farstsidiot og kræsjer med tråbilen sin er klart mindre farlig enn når han er 18 og gjør det samme med Golf'en sin, liksom..

Men ja - hundeloven gjelder uansett str. på hund. Så hvis en slik hund biter noen kan vedkommende selvsagt kreve hunden avlivet. Men hvis det blir et lite rødt sugemerke på leggen blir det kanskje ikke fullt så enkelt å bevise skyld - som om halve armen er spist opp..

Så slike små kommer som regel unna med en ufyselig oppførsel, men det unnskylder jo ikke noen annen hund fordet.

Susanne

Skrevet

Ja, det er vel bare å finne seg i det... De er overhodet ikke intr. i å gjøre noe med det. Får vel bare vente til han skader et barn da. Han er ikke såå liten liksom. Han er nesten like stor som Dina, og søstra mi måtte på legevakten etter bittet for å få antibiotika og stivkrampesprøyte.. Jaja... Jeg blir bare så sabla provosert over idiotisk hundehold, men man må vel bare lære seg å gi f i hva andre gjør med bikkjene sine. :closedeyes:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...