Gå til innhold
Hundesonen.no

Bortkommen setter på Ås?


thomas84

Recommended Posts

Jeg er jo veldig usikker på om den var bortkommen og det er jo tross alt en Setter (dårlig på å skille Settere fra hverandre, men irsk muligens... brun og utstyrt med et eller annet), men den så veldig lost ut. Løp i forskjellige retninger og jeg kunne ikke se noen sannsynlige eiere. Det her var ved GG-hallen på Ås, rett ved universitetet.

Den løp av gårde, og da jeg forsøkte å finne den var den plutselig vekk. Da kan det jo hende at den har "kommet til rette" igjen.

Men hva gjør man når man finner en hund som kanskje har rotet seg bort? Jeg hadde ikke akkurat bånd på meg, hadde ikke mulighet til å ta den med hjem heller.

Tenkte på å ringe til politiet, men vet ikke hvor lett det ville vært å passe på hunden til noen kom. De hadde da bare fått en melding om at hunden er observert. Den var ikke spesielt kontaktsøkende heller, bare stoppet litt opp og så på meg før den løp videre.

Edit: jeg kunne nok ha stoppet hunden og sett om det var noen informasjon på halsbåndet. SKal sies at det her ikke ligger helt i skogkanten eller noe, og at den kan ha forsvunnet inn i skogen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo veldig usikker på om den var bortkommen og det er jo tross alt en Setter (dårlig på å skille Settere fra hverandre, men irsk muligens... brun og utstyrt med et eller annet), men den så veldig lost ut. Løp i forskjellige retninger og jeg kunne ikke se noen sannsynlige eiere. Det her var ved GG-hallen på Ås, rett ved universitetet.

Den løp av gårde, og da jeg forsøkte å finne den var den plutselig vekk. Da kan det jo hende at den har "kommet til rette" igjen.

Men hva gjør man når man finner en hund som kanskje har rotet seg bort? Jeg hadde ikke akkurat bånd på meg, hadde ikke mulighet til å ta den med hjem heller.

Tenkte på å ringe til politiet, men vet ikke hvor lett det ville vært å passe på hunden til noen kom. De hadde da bare fått en melding om at hunden er observert. Den var ikke spesielt kontaktsøkende heller, bare stoppet litt opp og så på meg før den løp videre.

Edit: jeg kunne nok ha stoppet hunden og sett om det var noen informasjon på halsbåndet.

Vel, etter min erfaring (har funnet tilsynelatende bortkomne irske settere før) så er det nesten bare å gi bort å fange dem. De er ganske sky sånn virker det som. Men hvis man får fanget den så er jo nakketskinnet, halsbånd alternativer man kan holde fast i. Evt. improvisere med noe man selv har eller som ligger i nærheten.

Så ang. hva man gjør etter det, vel første alternativ er jo evt. nummere til eiere på halsbånd. Men det er jo ikke alltid mulig da. Så da har man Falken, eller hvis man er i nærheten kan jo de se etter chip. Var den renraset så vil den jo ha ID-chip liksom.

Ellers er det ikke stort man kan gjøre, eller ta den med hjem å sette opp lapper eller noe, men det er jo litt emr jobb da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, etter min erfaring (har funnet tilsynelatende bortkomne irske settere før) så er det nesten bare å gi bort å fange dem. De er ganske sky sånn virker det som. Men hvis man får fanget den så er jo nakketskinnet, halsbånd alternativer man kan holde fast i. Evt. improvisere med noe man selv har eller som ligger i nærheten.

Så ang. hva man gjør etter det, vel første alternativ er jo evt. nummere til eiere på halsbånd. Men det er jo ikke alltid mulig da. Så da har man Falken, eller hvis man er i nærheten kan jo de se etter chip. Var den renraset så vil den jo ha ID-chip liksom.

Ellers er det ikke stort man kan gjøre, eller ta den med hjem å sette opp lapper eller noe, men det er jo litt emr jobb da.

Hæ? Sky?? :P Jeg synes settere er noe av det enkleste å fange; man bøyer seg litt frem når hunden kommer løpende (og skal til å løpe forbi), og så sier man "neimmen, HEEEII! Er det DU som kommer hit? :P " og så later man rett og slett som om man kjenner hunden og er bestekompis med den - da blir de lurt trill rundt! :P Så tar man tak i halsbåndet, og sjekker for ID-merking (altså sånn medaljong med navn og nummer), og ringer evt dette. Politiets nummer bør man ha lagret på mobilen, de setter deg mer enn gjerne over til rette vedkommende hvis du ikke finner nr til eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Sky?? :P Jeg synes settere er noe av det enkleste å fange; man bøyer seg litt frem når hunden kommer løpende (og skal til å løpe forbi), og så sier man "neimmen, HEEEII! Er det DU som kommer hit? :P " og så later man rett og slett som om man kjenner hunden og er bestekompis med den - da blir de lurt trill rundt! :P Så tar man tak i halsbåndet, og sjekker for ID-merking (altså sånn medaljong med navn og nummer), og ringer evt dette. Politiets nummer bør man ha lagret på mobilen, de setter deg mer enn gjerne over til rette vedkommende hvis du ikke finner nr til eier.

Nå mener jo jeg irsk setter eller gordon setter også da. Men kan jo hende at de to jeg kjenner til rett og slett bare slippes ut av døra og er kanskje lært til å ikke hilse på hvem som helst. De løp ihvertfall ikke imot deg, og prøvde du å nærme deg sakte så bare stakk de. Selv da jeg gikk med hund i bånd som han ville leke med, da stakk han med en gang jeg nesten fikk tak i han. Og andre gordoner jeg kjenner er litt reserverte.

Mens den engelske har jeg erfaring med at er super sosial!

Men som sagt, kanskje bare meg da! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he,må bare flire når jeg leser her. Jeg har ei ES tispe som absolutt ingen fremmede hadde fått huka tak i.Lunter ho avgårde og ser noen ho ikke kjenner, så setter ho opp farta og strener forbi fortest mulig. Der nytter det ikke med verken hei, lokking eller gobiter. Ho liker rett og slett ikke fremmede, men ser ho oss eller hører en kjent bil, ja da kommer et sammensurium av alskens lyder:-). Men derimot GS/ elghund blandinga mi, han lar seg hente inn av hvem som helst bare de gidder å kose litt med han, lite problem under elgjakta hver gang han passerer en post:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hæ? Sky?? :) Jeg synes settere er noe av det enkleste å fange; man bøyer seg litt frem når hunden kommer løpende (og skal til å løpe forbi), og så sier man "neimmen, HEEEII! Er det DU som kommer hit? ;) " og så later man rett og slett som om man kjenner hunden og er bestekompis med den - da blir de lurt trill rundt! ;) Så tar man tak i halsbåndet, og sjekker for ID-merking (altså sånn medaljong med navn og nummer), og ringer evt dette. Politiets nummer bør man ha lagret på mobilen, de setter deg mer enn gjerne over til rette vedkommende hvis du ikke finner nr til eier.

Der er jeg ganske enig med deg.

Og jeg har setter selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe,forriga mi som var Engelsk Setter kunne bare fremmede glemme få i om hun stakk av.Hunde folk som hun egentlig kjennte prøvde fange hun engang men,neida!

Lar seg vel ikke fange av andre folk vel!Alt hun tenkte på var springe hjem til bakgården så fant matmor gjenn :)

må si var sjelden dette hendte da skummelt pga trafikken men,var noen ganger det skjedde da hun "mistet" meg på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...