Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som skjelver ofte...


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Dina skjelver så mye. Sambo mener han har lest et sted at det er vanlig at denne rasen skjelver mye, men jeg vil vite hvorfor. Hun skjelver når hun er skeptisk/redd, og det er greit nok, men hvorfor skjelver hun når hun ligger i sofaen og skal sove f.eks? Hun skjelver så ofte i ulike situasjoner, og jeg blir litt bekymret. Enkelt situasjoner skjelver hun nok fordi hun forventer at noe skal skje, og at hun er spent. Jeg har aldri hatt sånn skjelvehund før jeg, bortsett fra når de har vært redde, så jeg skulle gjerne visst om det er vanlig?

Skrevet

Casper (dalmatiner) skjelver også rimelig ofte, men det er fordi han er kald, når vi kommer inn fra tur fks. Da må jeg pakke ham inn i ullteppe slik at han får varmen i seg.

Er ikke rett og slett at hun fryser da? Sånn bortsett fra de situasjonene du vet hun er redd/spent/forventningsfull?

Skrevet

Jo, hun er veldig frossen, og fryser med en gang når vi er ute. Vi har brukt teppe på henne hele vinteren da. Det kan jo hende hun fryser når hun ligger å skjelver, jeg bruker å pakke henne inn i teppe. Skal følge med litt mer og se om det kanskje kan være derfor hun skjelver. Hun har jo utrolig tynn pels så det er ikke så rart at hun fryser lett.

Skrevet

Korthårs frøkena her skjelver også når hun er kald og kommer inn fra tur.Bor i 1.etasjen og er jo ikke så varmt her så der sitter da hun dirrer!Hehe,må ha på tepper osv.Etter bading sliter hun ialefall!Hehe,ikke vannt til slikt jeg da forriga hadde endel pels.

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det er slett ikke uvanlig at foxterriere skjelver, det gjør mine også. Men jeg tror det er litt individuelt også, for mine skjelver ikke så mye som det blir fortalt om her. De er heller ikke frossen,vi er ute i all slags vær, og de ser ut til å like det godt! De har heller ikke spesielt tynn pels.

Jeg har merket meg at mine skjelver hvis de er spent på noe, gleder seg til vi skal ut osv. men sjelden når de ligger i sofaen og slapper av.s

Men skjelving er iallefall typisk for denne rasen, men altså litt forkjellig fra individ til individ. Ellers er min erfaring at det er en tøff og hardfør rase som tåler en støyt! Og veldig glade hunder, humøret er på topp hele dagen!

Skrevet

Blondie er også sånn.. men det har kommet med puberteten hos henne.. Hun var ikke sånn før. Jeg føler at det har mye med oppmerksomhet å gjøre her i hvertfall.. At hun ikke får vilja si. Hun kan ligge på fanget for å sove og så begynner hun å skjelve hvis vi slutter å klappe henne, og hun skjelver når hun tigger. Vi har begynt å overse henne totalt når hun holder på med denne oppførselen (selvfølgelig ikke hvis hun fryser da..) Ligger hun kun og synes synd på seg seg og skjelver i sofaen så blir hun satt ned eller lagt i andre enden av sofaen og blir oversett. Samme om vi skal ut på tur og hun sitter å skjelver som et aspelau i det vi skal ut... Vender henne ryggen og går ikke ut før hun har sluttet.. det har hjulpet mye.. :icon_confused:

Vi sliter også med at hun piper og griner fælt når vi er ute på tur.. Går å småsutrer hele tiden (dette har også kommet med puberteten) Så om noen har noen gode tips til hvordan man blir kvitt det,s å taes det i mot med takk.. Hjelper å ha godbiter i lomma og trene litt på plass og sånn og avlede. Men ikke alle steder det passer hele tiden. Blir som regel et strengt "ti still" Men jeg ser halen detter ned for hver gang, så synes jo ikke det er noe hyggelig heller.. Hun virker så frustrert når hun holder på sånn.. Akkurat som hun vet det er feil, men bare ikke klarer å holde opp (noen som sa hormonbombe :rolleyes: ) Blondie er 15 mnd forresten.. Litt OT her men...

Skrevet

Min erfaring med min yngste hund, som også hadde merkelige ting for seg i puberteten, er at å overse henne er veldig virkningsfullt! Jeg må jo innrømme at jeg av og til ble mektig irritert av maset hennes, men jeg prøvde stort sett å overse det meste av "raritetene" hennes. Tror også at det var hormonene som klødde i kroppen hennes, og fant ut at å bli sint på henne førte ikke noe positivt med seg.

Plutselig var alle disse tingene borte! Nå er hun akkurat fyllt 2 år, og er helt super! Ikke noe tøys og tull, bare søt og grei jente! Det er deilig må jeg si.

Min eldste, som er 6 år, hadde aldri noe slikt i puberteten, så det er nok forskjellig fra hund til hund.

Skrevet

Hvis du nettopp er kommet inn fra tur og hun går for å sove, er det ganske vanlig at de skjelver da, har jeg hørt. Tulla skjelver ofte i slike situasjoner, og jeg har tolket det som om at hun er kald, men det trenger hun visst ikke å være. Da Tulla var valp skalv hun også i alle mulige situasjoner, og jeg skjønte ikke hva det var. Jeg begynte virkelig å lure en sommerdag da vi satt utenfor et kjøpesenter (miljøtrening), og hun skalv - var hun redd? tenkte jeg, men så sovnet hun i fanget mitt, og da kunne hun vel umulig være redd? Hun viste ellers ingen tegn på at hun ikke likte situasjonen, hun bare skalv rett og slett. Nå har det gått over, så jeg heller til å tro at det er en valpe/unghundgreie? I alle fall; jeg ville ikke lagt så stor vekt på det så sant hunden ellers virker frisk og fin og generelt trygg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...