Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund som skjelver ofte...


Midas

Recommended Posts

Dina skjelver så mye. Sambo mener han har lest et sted at det er vanlig at denne rasen skjelver mye, men jeg vil vite hvorfor. Hun skjelver når hun er skeptisk/redd, og det er greit nok, men hvorfor skjelver hun når hun ligger i sofaen og skal sove f.eks? Hun skjelver så ofte i ulike situasjoner, og jeg blir litt bekymret. Enkelt situasjoner skjelver hun nok fordi hun forventer at noe skal skje, og at hun er spent. Jeg har aldri hatt sånn skjelvehund før jeg, bortsett fra når de har vært redde, så jeg skulle gjerne visst om det er vanlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper (dalmatiner) skjelver også rimelig ofte, men det er fordi han er kald, når vi kommer inn fra tur fks. Da må jeg pakke ham inn i ullteppe slik at han får varmen i seg.

Er ikke rett og slett at hun fryser da? Sånn bortsett fra de situasjonene du vet hun er redd/spent/forventningsfull?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, hun er veldig frossen, og fryser med en gang når vi er ute. Vi har brukt teppe på henne hele vinteren da. Det kan jo hende hun fryser når hun ligger å skjelver, jeg bruker å pakke henne inn i teppe. Skal følge med litt mer og se om det kanskje kan være derfor hun skjelver. Hun har jo utrolig tynn pels så det er ikke så rart at hun fryser lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Korthårs frøkena her skjelver også når hun er kald og kommer inn fra tur.Bor i 1.etasjen og er jo ikke så varmt her så der sitter da hun dirrer!Hehe,må ha på tepper osv.Etter bading sliter hun ialefall!Hehe,ikke vannt til slikt jeg da forriga hadde endel pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det er slett ikke uvanlig at foxterriere skjelver, det gjør mine også. Men jeg tror det er litt individuelt også, for mine skjelver ikke så mye som det blir fortalt om her. De er heller ikke frossen,vi er ute i all slags vær, og de ser ut til å like det godt! De har heller ikke spesielt tynn pels.

Jeg har merket meg at mine skjelver hvis de er spent på noe, gleder seg til vi skal ut osv. men sjelden når de ligger i sofaen og slapper av.s

Men skjelving er iallefall typisk for denne rasen, men altså litt forkjellig fra individ til individ. Ellers er min erfaring at det er en tøff og hardfør rase som tåler en støyt! Og veldig glade hunder, humøret er på topp hele dagen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Blondie er også sånn.. men det har kommet med puberteten hos henne.. Hun var ikke sånn før. Jeg føler at det har mye med oppmerksomhet å gjøre her i hvertfall.. At hun ikke får vilja si. Hun kan ligge på fanget for å sove og så begynner hun å skjelve hvis vi slutter å klappe henne, og hun skjelver når hun tigger. Vi har begynt å overse henne totalt når hun holder på med denne oppførselen (selvfølgelig ikke hvis hun fryser da..) Ligger hun kun og synes synd på seg seg og skjelver i sofaen så blir hun satt ned eller lagt i andre enden av sofaen og blir oversett. Samme om vi skal ut på tur og hun sitter å skjelver som et aspelau i det vi skal ut... Vender henne ryggen og går ikke ut før hun har sluttet.. det har hjulpet mye.. :icon_confused:

Vi sliter også med at hun piper og griner fælt når vi er ute på tur.. Går å småsutrer hele tiden (dette har også kommet med puberteten) Så om noen har noen gode tips til hvordan man blir kvitt det,s å taes det i mot med takk.. Hjelper å ha godbiter i lomma og trene litt på plass og sånn og avlede. Men ikke alle steder det passer hele tiden. Blir som regel et strengt "ti still" Men jeg ser halen detter ned for hver gang, så synes jo ikke det er noe hyggelig heller.. Hun virker så frustrert når hun holder på sånn.. Akkurat som hun vet det er feil, men bare ikke klarer å holde opp (noen som sa hormonbombe :rolleyes: ) Blondie er 15 mnd forresten.. Litt OT her men...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring med min yngste hund, som også hadde merkelige ting for seg i puberteten, er at å overse henne er veldig virkningsfullt! Jeg må jo innrømme at jeg av og til ble mektig irritert av maset hennes, men jeg prøvde stort sett å overse det meste av "raritetene" hennes. Tror også at det var hormonene som klødde i kroppen hennes, og fant ut at å bli sint på henne førte ikke noe positivt med seg.

Plutselig var alle disse tingene borte! Nå er hun akkurat fyllt 2 år, og er helt super! Ikke noe tøys og tull, bare søt og grei jente! Det er deilig må jeg si.

Min eldste, som er 6 år, hadde aldri noe slikt i puberteten, så det er nok forskjellig fra hund til hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du nettopp er kommet inn fra tur og hun går for å sove, er det ganske vanlig at de skjelver da, har jeg hørt. Tulla skjelver ofte i slike situasjoner, og jeg har tolket det som om at hun er kald, men det trenger hun visst ikke å være. Da Tulla var valp skalv hun også i alle mulige situasjoner, og jeg skjønte ikke hva det var. Jeg begynte virkelig å lure en sommerdag da vi satt utenfor et kjøpesenter (miljøtrening), og hun skalv - var hun redd? tenkte jeg, men så sovnet hun i fanget mitt, og da kunne hun vel umulig være redd? Hun viste ellers ingen tegn på at hun ikke likte situasjonen, hun bare skalv rett og slett. Nå har det gått over, så jeg heller til å tro at det er en valpe/unghundgreie? I alle fall; jeg ville ikke lagt så stor vekt på det så sant hunden ellers virker frisk og fin og generelt trygg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...