Gå til innhold
Hundesonen.no

Forkjøla?


SaraS

Recommended Posts

Skrevet

Selman min har nok blitt forkjøla. Og som den uerfarne hundeeieren jeg er, så har jeg ingen erfaring med hunder som er forkjøla.

Så da lurer jeg jo litt på forskjellige ting... Jeg merka i går at hun snufsa og nøys litt. I dag hoster hun også. I morges hostet hun opp litt slim, og nå hoster hun hvis hun blir annpusten. Ellers synes jeg allmenntilstanden er veldig bra, hun leker, spiser og drikker som normalt.

Er det sånn at alarmklokkene burde ringt, og jeg burde hive meg i en taxi og dra til vetrinær? Eller er sånt relativt vanlig og går over av seg selv?

Som sagt jeg har ingen erfaring med dette, og vet ikke hvor seriøst det er. Hodet mitt sier at det er som med mennesker, altså ingenting å dra til legen for...mens hjertet mitt sier at dette er en liten valp på 4 mnd, som kommer til å bli dårligere for hver gang vi går ut ( Er vått og sørpesnø her).

Og om det ikke er alvorlig i det hele tatt, hva gjør jeg for at ting skal bli bedre? Kortere turer, dekken, holde henne i ro, drikke te, spise doc, lese Donald? hm? hæ?

*lettere hysterisk*

Edit: ...Og er det smittsomt til andre hunder? Burde hun ikke leke med nabovalpen?

Skrevet
Selman min har nok blitt forkjøla. Og som den uerfarne hundeeieren jeg er, så har jeg ingen erfaring med hunder som er forkjøla.

Så da lurer jeg jo litt på forskjellige ting... Jeg merka i går at hun snufsa og nøys litt. I dag hoster hun også. I morges hostet hun opp litt slim, og nå hoster hun hvis hun blir annpusten. Ellers synes jeg allmenntilstanden er veldig bra, hun leker, spiser og drikker som normalt.

Er det sånn at alarmklokkene burde ringt, og jeg burde hive meg i en taxi og dra til vetrinær? Eller er sånt relativt vanlig og går over av seg selv?

Som sagt jeg har ingen erfaring med dette, og vet ikke hvor seriøst det er. Hodet mitt sier at det er som med mennesker, altså ingenting å dra til legen for...mens hjertet mitt sier at dette er en liten valp på 4 mnd, som kommer til å bli dårligere for hver gang vi går ut ( Er vått og sørpesnø her).

Og om det ikke er alvorlig i det hele tatt, hva gjør jeg for at ting skal bli bedre? Kortere turer, dekken, holde henne i ro, drikke te, spise doc, lese Donald? hm? hæ?

*lettere hysterisk*

Edit: ...Og er det smittsomt til andre hunder? Burde hun ikke leke med nabovalpen?

Så lenge allmenntilstanden hennes er fin, og hun ikke har feber så ville jeg ikke bekymret meg nevneverdig (og jeg er litt sånn veldig hønemor innimellom, så da hadde jeg sagt det :yes:). Hold henne i ro, korte turer, hun bør ikke leke med andre hunder (fordi det er smittsomt), og du bør nok også si i fra til de hun har lekt med/hilst på i det siste.

Er du usikker kan du jo alltids ringe en veterinær i morgen for å høre hva de mener (de kommer nok "bare" til å si at de vil ha henne inn til en konsultasjon, og be deg la henne få mye hvile).

God bedring til Selma :banana:

Skrevet
Og om det ikke er alvorlig i det hele tatt, hva gjør jeg for at ting skal bli bedre? Kortere turer, dekken, holde henne i ro, drikke te, spise doc, lese Donald? hm? hæ?

*lettere hysterisk*

Edit: ...Og er det smittsomt til andre hunder? Burde hun ikke leke med nabovalpen?

Beregn kortere turer, mindre "friløping" og rolig rolig rolig. Og nei, ingen leking med nabovalpen.

Men hvordan vet jeg om det er kennelhoste eller forkjølelse?

Det er mer eller mindre det samme etter hva jeg har forstått.

Skrevet

Jeg tenkte at kennelhoste er mer sånn tørr hoste? Selma surkler litt, og jeg synes ikke det høres særlig tørt ut. Når hun hoster så høres det veldig ut som hun prøver å få opp slim. (Synes det er mer surklete nå..) Men akkurat nå leker hun med ballen sin, så hun er jo ikke råsjuk. Jeg er bare redd for at det skal bli verre.

Skrevet

Kjøp Doc og Donald, du. Det hjelper på det meste. Ta det selv. Hun er sikkert bare forkjøla. Det hender de nyser litt her i gården også, uten at det blir til noe mer. Scilos hosta som en full bryggesjauer til vi bytta ut halsbånd med sele. Det var den lungebetennelsen, liksom. :D Har hun feber?

Skrevet

Hold henne varm og tør, passe på at hun ikke går våt etter turer - korte turer i bånd og ingen løping og hopping med andre hunder. Merker du at allmentilstanden reduseres og/eller hun har feber, så hadde jeg tusla til vet. Hun er ung og det er kjipt om det utvikler seg til lungebetennelse.

Skrevet

Jeg har surfa litt rundt og lest om forkjølete hunder nå. Rådene kan vel oppsumeres omtrent som det Raksha sier. Du skulle kanskje hatt et febermål?

Skrevet

Glemte å si at dersom du bruker halsbånd så er det lurt å gå over til sele, så ikke halsen får mer irritasjon enn den må.

Skrevet

Ja, har jo ikke febermål, så aner ikke om hun har feber. Men allmenntilstanden er som sagt ganske som vanlig. Kanskje bittelitt roligere, men hun leker og tygger på tyggebeina sine.

Er bare korte turer ute for tisse og bæskje nå, men hun vil helst være ute lengre. Bråstopper når vi skal inn.

Er hunder sjelden forkjøla, eller har dere alle vært gjennom det på et eller annet tidspunkt?

Edit: Får ikke til å skrive bæskje uten k, pga stavekontrollen...

Skrevet

Kahlo hadde luftveisinfeksjon i høst. Gikk et par uker med dårlig form og slapp, litt hosting men mest redusert allmenntilstand før vi dro til vet. Hun måtte får antibiotika før hun ble skikkelig frisk.

Skrevet
*klipp*

Er hunder sjelden forkjøla, eller har dere alle vært gjennom det på et eller annet tidspunkt?

Jeg kan jo svare på det spørsmålet i hvert fall.. Ingen av mine har verken vært forkjølet eller hatt kennelhoste, men det er jo mulig vi har vært heldige.

Skrevet

Jeg har aldri hatt forkjøla hunder. Nå er eldste straks 4 år, men Lady som ble 9 var heller aldri forkjøla!

Skrevet

Mine har vært litt snufsete og nyst/hostet litt et par dager. Det er ganske sjelden i forhold til hvor ofte mennesker (spesielt barn) kan være forkjølet syns jeg. Det har vel alltid gått over av seg selv. :wub:

Skrevet

Klippa fra akkurat nå-tråden, kan jo skrive det her også:

Da synes jeg egentlig at det virker som om Selma er litt bedre. Mindre hosting enn i går iallefall :happy: . Fikk forresten vite at to av hundene som var på sosialiseringa for en uke siden, også har vært syke. De hadde hostet i to dager, så da satser jeg på at Selma også blir fort frisk :wub: Men så fikk jeg vite at om det er kennelhoste så kan hun ikke være sammen andre hunder på fire(!) uker framover, pgs smittefare. Det høres da veldig lenge ut? Skal ikke Selma få leke med bestekompisen Izzie på en måned??? :wub:

Skrevet

De sier så mye forskjellig ang. det med smittefare - Kahlo hosta lite, men jeg holdt henne unna andre hunder til noen dager etter at hun var helt symptomfri.

Skrevet
De sier så mye forskjellig ang. det med smittefare - Kahlo hosta lite, men jeg holdt henne unna andre hunder til noen dager etter at hun var helt symptomfri.

Men det er ikke bare mtp smittefare disse ukene med ro gjelder. De gjelder også forebyggende for hunden sin del da sjansen for å få ettersykdom øker dersom en "kaster" hunden ut i dens vanlige liv før den egentlig har restituert seg.

Skrevet
Men det er ikke bare mtp smittefare disse ukene med ro gjelder. De gjelder også forebyggende for hunden sin del da sjansen for å få ettersykdom øker dersom en "kaster" hunden ut i dens vanlige liv før den egentlig har restituert seg.

Ja, selvsagt. Nå var min så dårlig at det var lett å se når hun endelig var helt frisk, og hun ble holdt unna andre hunder selv om vi gjennopptok normalt aktivitetsnivå i noen dager tidligere - både for å unngå å smitte andre og for å se om hun faktisk var frisk.

Skrevet

Da har nabovalpen også blitt syk. Og hun er akkurat sånn som Selma.

Det jeg lurer på da er om vi kanskje ikke trenger å vente en hel måned før de møtes igjen? Selvfølgelig skal Selma få bli helt symtomfri og hvile en god stund framover. Og vi skal holde oss unna herjing. Men vi trenger vel ikke ta hensyn til smittefaren dem imellom, når begge har vært syke? *spør kanskje dumt nå... :wub: *

Skrevet
Da har nabovalpen også blitt syk. Og hun er akkurat sånn som Selma.

Det jeg lurer på da er om vi kanskje ikke trenger å vente en hel måned før de møtes igjen? Selvfølgelig skal Selma få bli helt symtomfri og hvile en god stund framover. Og vi skal holde oss unna herjing. Men vi trenger vel ikke ta hensyn til smittefaren dem imellom, når begge har vært syke? *spør kanskje dumt nå... :wub: *

Jeg er usikker på om det er noe som heter immunitet innenfor dette området. Og uansett, så kan du ikke være helt sikker på at det nabovalpen har nå er det Selma hadde tidligere. Så i verste fall, så kan du få en ny runde...

Skrevet

Nå har enda en nabohund blitt syk! Dette er VELDIG smittsomt!

Men begge nabohundene som er syke, er mye sykere enn Selma nå. De spyr og hoster veldig mye. Selma har ikke spydd i det hele tatt, men hun "surkler" en del. Altså det er en del slim. Huff, dette er kjedelig!

Jeg må innrømme at jeg blir litt bekymra. Både for Selma og nabohundene.

Skrevet
Nå har enda en nabohund blitt syk! Dette er VELDIG smittsomt!

Men begge nabohundene som er syke, er mye sykere enn Selma nå. De spyr og hoster veldig mye. Selma har ikke spydd i det hele tatt, men hun "surkler" en del. Altså det er en del slim. Huff, dette er kjedelig!

Jeg må innrømme at jeg blir litt bekymra. Både for Selma og nabohundene.

Det er jo veldig vanlig at hundene får det i forskjellig grad. Akkurat som oss mennesker. Noen av oss blir sengeliggende over lang tid mens andre er på beina etter en helg :)

EDIT: du får minne disse hundeeierne at de kan få hostestillende av vet så dempes hosten iaf.

Skrevet
Det er jo veldig vanlig at hundene får det i forskjellig grad. Akkurat som oss mennesker. Noen av oss blir sengeliggende over lang tid mens andre er på beina etter en helg :icon_redface:

EDIT: du får minne disse hundeeierne at de kan få hostestillende av vet så dempes hosten iaf.

Ja, det kan jeg gjøre. Personlig hadde jeg dratt til vetrinær hvis Selma hadde kastet opp. Hun er tross alt bare fire måneder, kan umulig være bra for en så liten valp å bli så syk?

Skrevet
Ja, det kan jeg gjøre. Personlig hadde jeg dratt til vetrinær hvis Selma hadde kastet opp. Hun er tross alt bare fire måneder, kan umulig være bra for en så liten valp å bli så syk?

Det er jeg enig med deg i. Jeg tenker at de har mindre å gå på væskemessig når de først begynner å kaste opp. Men om det er tilfelle, aner jeg ikke.

Skrevet

Yngstemann her hadde kennelhoste da han var 9 uker gammel, han hostet og slimet, men det gikk veldig bra. Jeg ringte veterinær og fikk beskjed om å holde han varm, så han var kun ute og gjorde fra seg den uka han var syk.

Hvis luftveiene er fulle av slim så ville ikke jeg gitt hostedempende da det beste er å hoste opp dette. Demper man hosten vil slimet hope seg opp og det kan føre til lungebetennelse.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...