Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffing


Pion

Recommended Posts

Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :) Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Valpen min bjeffer - mye. Hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hun bjeffer hvis hun har oppmerksomhet, hvis hun er sliten, hvis hun er våken, hvis hun leker, hvis hun trener, hvis vi har kontakt, osv. (Ikke i like stor grad hele tiden, altså, men poenget er at hun bjeffer en del i forskjellige situasjoner)

Jeg har ikke noe problem med at hunden prater litt - men er det noe jeg kan gjøre for å få henne til å bjeffe mindre?

Kan godt hende det er et sammensatt problem, at det kan ha noe med stress å gjøre også. At hun blir veldig ivrig? Synes det virker som har vanskelig for å roe ned av og til og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta fatt på det, tar gjerne imot råd der :yes: Har igrunn ikke fått helt til det med å trene på å roe ned.

På valpekurset sa de at hun rett og slett var en vedig pratsom hund, og at jeg kunne regne med at hun sikkert ble flinkere til å roe etter hvert, og at jeg godt kunne trene på å belønne når hun ikke bjeffet.

Har alltid prøvd å være konsekvent med å ikke belønne bjeffing, uten at det har hjulpet noe særlig. Nå har jeg også fått høre at bjeffing kan være selvforsterkende da, så da vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre. Har fått beskjed om å snu meg vekk når hun bjeffet, og vente med oppmerksomhet til hun ga seg. I tillegg har jeg fått beskjed om å prøve å avlede når hun begynner siden det er selvforsterkende.

Synes egentlig det er ganske vrient, vet ikke helt hva det skyldes og hvordan jeg skal ta tak i det, om det er noe jeg kan gjøre, og i så fall hva. Blir kjempeglad for erfaringer og gode (konkrete?) råd :)

b4e03e55.jpg

Og jøst for fun og lærdom: voff voff på noen andre språk.

woof woof - guau guau - blaf blaf - zaunk zaunk - kong kong - wang wang - boj boj - ghav ghav - bho bho - guk guk - wan wan - meong meong - ão ão - hoang hoang - dzyau dzyau

Sol bjeffer når han vil ha oppmerksomhet, mat, tur og når han er stresset.

Jeg har spurt meg litt for, og fått noen av de samme svarene som du har fått - ignorering, belønne når han ikke bjeffer, avlede bjeffingen og å roe hunden ned.

Jeg tror første steg er å forstå hvorfor hunden bjeffer, og den ideelle løsningen så hadde vært å avlede den fra å begynne bjeffing - fordi en da kunne forutse når den ville starte...

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg TROR du må finne ut hva som fungerer for dere. Altså at du innfører "prøveperioder" med de forskjellige teknikkene og ser hva som demper bjeffinga best. Jeg tror også du har noe i det du sier med nedroing. Hunden min som bjeffer sjeldent til aldri - bjeffer faktisk hvis den blir helt der oppe i 100% opphausing. Derfor har jeg måttet lært meg å se når det er for mye, og roe ned på vår måte (hun blir kommandert i sitt og bli). Da går hun fort ned i stress, følger opp med kommando om å gå pent - og roen senker seg over oss. Ingen bjeffing, ingen skade skjedd.

På en mer generell bjeffebasis (nye ting, spennende ting, etc) - fungertefungerte irettesetting best hos oss, men hun bjeffer egentlig ikke noe uansett så jeg har ingen ting jeg skulle sagt i en slik setting :yes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver å gi Sol noe å leke med, når jeg regner med at han snart vil "kreve" oppmerksomhet, mat eller tur. Helst noe han kan leke med alene, som en ball, en flaske eller en sko med en godbit oppi... Ulempen er at han da får oppmerksomhet, fordelen at han ikke bjeffer for å få det.

Når Sol er stresset prøver jeg å snakke rolig til han, og "trene han ned" - sitt, kontakt, bli, dekk. Det hjelper ikke alltid, men ofte.

Det å leke alene har jeg vanskelig med å få henne til å gjøre. Har prøvd å få opp interessen hennes for å leke med ting, men det er vanskelig og det er ikke så ofte hun leker (ihvertfall ikke lenge) alene.

Synes det er vanskelig å skjønne hvorfor av og til. Trist at jeg ikke skal skjønne hva hun sier, men jeg gjør jo ikke det :) Er vel ikke så flink til å "lese" henne heller, men for meg virker det jo ofte som om hun bjeffer bare for å bjeffe nesten...

Har du prøvd å gjespe mye eller smatte? Dette er dempende signaler som hunden bruker i språket sitt. Det brukes altså for å roe ned andre. It's worth a shot, I guess! :)

Hehe, ja, leste det i en bok og måtte prøve, men jeg kan gjespe kjeven ut av ledd uten noen reaksjon fra den valpen :)

Må nevne at det har blitt litt bedre da (tror jeg). Prøver å trene kontakt av og til, hvor hun får belønning for kontakt men hvor jeg ignorerer med en gang hun begynner å bjeffe. Litt vanskelig å være henne "akkurat" i forkjøpet, vite hvor lenge jeg kan vente før jeg må belønne osv, men det virker som om det hjelper litt allikevel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Dette med bjeffing virker som et utbredt "problem". Vi fikk for 4 uker siden vår lille Boston Terrier valp hjem, og i begynnelsen kom det ikke et pip fra henne. Den siste uken har hun oppdaget at hun kan komme seg under sofaen. Hun tar fart og stuper under, og nekter å komme ut. Etter de første gangene, når hun skjønte at vi ikke får tak i henne der så begynte hun å bjeffe, det virker nesten som hun tøffer seg. Jeg ble redd for at hun skulle sette seg fast så i begynnelsen prøvde jeg å lokke henne ut, men dette får henne bare til å bjeffe mer. Kan det være lek eller tegn på at hun føler seg usikker "i det åpne"? Burd jeg bare la henne holde på under der? Ellers bjeffer hun minimalt..

Hege :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...