Er du kristen?

[Mari]

Jeg syntes Religulous var ganske dårlig. Masse herseteknikker og latterliggjøring uten den ordentlige substansen jeg skulle likt å sett. Det kunne blitt gjort så inderlig mye bedre, og da hadde Maher fått litt mer respekt fra meg. Det er lett å harselere med de erkekonservative og ekstreme pietistene, det krever mer å avsløre de moderate troende.

For et kritisk syn på religion fra et ateistisk standpunkt ville jeg heller anbefalt litteratur av Richard Dawkins og/eller Christopher Hitchens. De to er bare helt fantastiske.

[HildeM]

Joda, Religulous er jo ment mest som underholdning.

[Huldra]

Hva definerer folk som kristne om det ikke er at de innretter seg etter Bibelens ord og leveregler?

Troen? At de tror på Jesus? Det står i alle fall ingen verdens ting i Bibelen om at man kommer til himmelen bare man følger lover og regler (farisèerne ringer vel en bjelle?), derimot kommer man til himmelen dersom man tror på Jesus. Ingen krav til handling, kun tro.

[HildeM]

Jeg har tenkt å bestille The God Delusion på biblioteket i morgen. Er det noen som har lest den? Hva syns dere om den?

Nysgjerrige meg har noen spørsmål til.

- Hva synes du om dåp? Er det riktig å ta et barn inn i en religion før det i det hele tatt kan tenke klart? (Da tenker jeg på døping av småbarn)

- Hvorfor tror du på Gud/Hvorfor tror du ikke på Gud?

- Tror du verden må ha Gud for å fungere?

- Er du enig i evolusjonsteorien?

[Huldra]

Jeg har tenkt å bestille The God Delusion på biblioteket i morgen. Er det noen som har lest den? Hva syns dere om den?

Nysgjerrige meg har noen spørsmål til.

- Hva synes du om dåp? Er det riktig å ta et barn inn i en religion før det i det hele tatt kan tenke klart? (Da tenker jeg på døping av småbarn)

- Hvorfor tror du på Gud/Hvorfor tror du ikke på Gud?

- Tror du verden må ha Gud for å fungere?

- Er du enig i evolusjonsteorien?

Hva mener du med det? Tenker du på evolusjon (som i "the survival of the fittest") eller tenker du egentlig på Big Bang? For det er strengt tatt egentlig to forskjellige ting. Man kan tro på det ene, men ikke det andre - altså: man kan tro på evolusjon, men ikke på Big Bang.

[HildeM]

Hva mener du med det? Tenker du på evolusjon (som i "the survival of the fittest") eller tenker du egentlig på Big Bang? For det er strengt tatt egentlig to forskjellige ting. Man kan tro på det ene, men ikke det andre - altså: man kan tro på evolusjon, men ikke på Big Bang.

Jeg tenker da mest på evolusjon ( "the survival of the fittest", som du sier), men kom gjerne med tanker når det gjelder Big Bang også.

[Huldra]

Jeg tenker da mest på evolusjon ( "the survival of the fittest", som du sier), men kom gjerne med tanker når det gjelder Big Bang også.

Okei: jeg tror på evolusjon, i den forstand at ting forandrer seg over tid, for å tilpasse seg det miljøet det lever i. Jeg tror derimot døyten på Big Bang, og at ting VIL noen ting og at det DERFOR forandrer seg. Det er GENENE som endrer seg: de som er best tilpasset får overleve lenge nok til å reprodusere seg, og det har ingenting med vilje å gjøre, eller at noen styrer genene. Det er tilfeldig hvilke gener som reproduserer seg i den forstand at det er ingen gener som finner ut at de skal "samarbeide" om ting, gener kan ikke bestemme seg for å "lage øyne" på vesenet det sitter på - evolusjon har ikke noe mål, ingen mening med det som skjer. Det bare skjer.

[Gjest]

Jeg har tenkt å bestille The God Delusion på biblioteket i morgen. Er det noen som har lest den? Hva syns dere om den?

Nysgjerrige meg har noen spørsmål til.

- Hva synes du om dåp? Er det riktig å ta et barn inn i en religion før det i det hele tatt kan tenke klart? (Da tenker jeg på døping av småbarn)

- Hvorfor tror du på Gud/Hvorfor tror du ikke på Gud?

- Tror du verden må ha Gud for å fungere?

- Er du enig i evolusjonsteorien?

The god delusion er i mine øyne råbra på sin måte. Jeg likte den, men jeg er framdeles kristen. Det er en bok som stiller gode kritiske "spørsmål" og legger fram poenger jeg er enig i - til tross for at jeg tror på en "gud". Merkelig nok The selfish gene er min favoritt, men den handler jo om noe litt annet.

Jeg synes det er helt greit å døpe barn. Det er en tradisjon, og det er en hyggelig tradisjon man ikke trenger å overlesse negative tanker eller surketryner for "bare fordi det er religion". Nå er det slettes ikke sikkert folk er sånn heller, men jeg har inntrykk av at mange "overdriver" denne negativiteten mot kristendommen. Ingen som sier at å døpes automatisk impliserer "DU TROR PÅ GUD OG ER KRISTEN FUNDAMENTALIST!" - Tvert i mot. Det er en enkel seremoni som er tradisjonsrikt i familien, om du velger å tro på Buddah, Krishna eller Jesus når du vokser opp er da ditt valg alene. Evt. tro på noe annet. Tro på karma. Eller ikke ha noe tro i det hele tatt.

JEG tror på "gud". Ikke jesus, ikke gud i form av kristendommens fundamentalisme. Men jeg tror på noe som får meg til å føle meg godt innvendig når jeg trenger det. En sisteskanse, som bare er der i det jeg vil ha den der. Jeg er særdeles realistisk, jeg tror i så sterk grad på Big Bang, på evolusjonsteorien og alt som følger med at alt annet "er motstridende" i mitt hode. Hele arkeikum, proterozoikum, fanerozoikum - det finnes ingen andre sannheter i mitt hode. Jorden har utviklet seg slik vi ser det i bergarter, fossiler og alle andre spor av fortidens utvikling. Det er ingen som bestemmer hva som skal skje og hva som ikke skal skje. Logiske slutninger er sentrale i livet mitt, vitenskapen er min kilde til kunnskap. MEN - jeg ser framdeles på meg selv som kristen. Fordi å være kristen i mitt hode, er å tolke det selv. Gjøre det du selv vil utav det. Uten tvang, regler eller kritikk.

[Pion]

Kommer ikke ordet "kristen" av kristus? Er forsåvidt det samme for meg hva folk kaller seg, men er bare nysgjerrig på hvorfor det kalles kristen i stedet for f.eks troende eller noe annet når jesus og bibelgreier ikke er en del av det.

[Gjest]

Det kommer bare an på hvordan du vinkler og tolker det vettu! Jeg kunne lagt ut på flere a4sider hvordan det kan snus og vris på, akkurat slik det skaper en perfekt innsikt og forståelse i hodet mitt. Men det er rett og slett ikke noe vits, da det jo er min tolkning av kristendommen... Troen basert på kristendommen - dermed er den en kristen tro.

[Ingvild]

Jeg har tenkt å bestille The God Delusion på biblioteket i morgen. Er det noen som har lest den? Hva syns dere om den?

Nysgjerrige meg har noen spørsmål til.

- Hva synes du om dåp? Er det riktig å ta et barn inn i en religion før det i det hele tatt kan tenke klart? (Da tenker jeg på døping av småbarn)

- Hvorfor tror du på Gud/Hvorfor tror du ikke på Gud?

- Tror du verden må ha Gud for å fungere?

- Er du enig i evolusjonsteorien?

Dåp: Jeg tror ikke et barn blir oppdratt mer eller mindre kristent om det blir døpt eller ikke. Men jeg syns allikevel det blir feil å "tvinge" på et barn en dåpsseremoni uten at det nødvendigvis er troende. Men hvis man først begynner slik, kan man dra den videre... Å få litt vann på hodet er en ting, men hva med omskjæring av jødiske guttebarn? Og vil ikke et barn fra et kristent hjem ha større sannsynlighet for å bli kristen selv, uansett om man er døpt eller ikke? Eller med andre ord - om man har religiøse foreldre så kommer jo de til å oppdra barnet innenfor denne religiøse troen, og innenfor kristendommen hører da dåpen med. Men om noen som ikke er troende døper barna sine, syns jeg egentlig det blir feil fordi man da sier at man skal oppdra barnet innenfor en kristen tro og et kristent verdisyn - men så blir ikke dette fulgt opp i praksis.

Jeg tror ikke på Gud fordi: Jeg aner ikke. Jeg har ikke behov for å tro på Gud. Jeg får ikke til å tro på Gud. Jeg har ikke lyst til å tro på Gud. Å tro på Gud har aldri vært noe jeg har hatt som alternativ - ikke nødvendigvis fra mine foreldres side, men fra meg selv.

Om jeg tror verden må ha en Gud for å fungere: Nei, overhodet ikke. Jeg klarer ikke å se for meg tanken på å tro på noe hellig og at dette hellige kan hjelpe menneskeheten, og for meg blir det derfor helt absurd å skulle se for seg at verden er avhengig av en eller flere guder for å fungere (jeg er forøvrig av den oppfatning at verden aldri kommer til å fungere...).

Evolusjonsteorien: Ja, jeg er enig i evolusjonsteorien fordi jeg ikke har hørt om noen som helst annen teori som forklarer artenes utvikling på en like troverdig, realistisk og beviselig måte.

[Argyr]

Nå putta noen på en tier her, kjenner jeg.

Jeg er kristen-agnostiker. Jeg klarer ikke gi slipp på mitt behov for definitivt bevis, dessuten er jeg blodig uenig i en del ting, og da ser jeg ikke poenget med å "late som", det er en pakkeløsning liksom, man kan ikke være del-kristen og påstå man er noe annet (det kan man jo, de fleste "kristne" i dag gjør jo det, men jeg mener det blir feil).

Jeg er døpt og konfirmert i kirken, men meldte meg ut av statskirken da jeg var 16.

Foreldrene mine er på ingen måte religiøse, men "det var sånn man gjorde".

Jeg konfirmerte meg kirkelig i hovedsak for å finne ut av hva dette egentlig dreide seg om, og ble sittende med et svært negativt syn på statskirken. Presten benyttet Madonna og Tupac i undervisningen (Madonna er vel ikke det beste symbolet på kyskhet eller kristne verdier, og Tupac (som datet førstnevnte dame en stund) var på tiltalebenken både for drap, voldtekt og vold), og synes nok det var viktigere å dure rundt på rollerblades og være "kul" enn det var å være kristen, og han synes ikke konfirmantene trengte å være religiøse heller. Jeg fikk ingen svar på religiøse spørsmål, men jeg fikk en skikkelig ekkel smak i munnen av Den Norske Kirke. Dermed valgte jeg å melde meg ut. Senere har jeg vært fadder for dåpsbarn i kirken, men sa klart ifra at mine verdier ikke sammenfaller med det som presenteres i en dåp. Skal jeg gifte meg kirkelig, blir nok det utenfor statskirken og for en prest som ikke representerer den moderne kristendom.

Hva synes du om disse sakene da?

* DEUTERONOMY 22:13-21

If it is discovered that a bride is not a virgin, the Bible demands that she be executed by stoning immediately.

* DEUTERONOMY 22:22

If a married person has sex with someone else's husband or wife, the Bible commands that both adulterers be stoned to death.

* MARK 10:1-12

Divorce is strictly forbidden in both Testaments, as is remarriage of anyone who has been divorced.

Og hva med homofile?

(Bare noen eksempler)

Deuteronomy (femte Mosebok) er fra Det Gamle Testamente (og som regel blir den utelatt), og "gjelder" således ikke kristne, men jøder. I tillegg har teksten i mosebøkene vel aldri påstått å være guds ord, men historiske dokument. GT kalles også "den gamle pakt", de kristne anser at den sluttet å gjelde ved korsfestelsen (?) og forholder seg til den nye - jødene tror ikke Jesus var Messias og forholder seg til den samme pakten som før. Det har altså ikke noe å gjøre med at kristne velger og vraker når de skal lese Bibelen og forkaster det de ikke har lyst på.

"Bibelen" påstås ikke å være skrevet av Gud, det er en samling bøker skrevet av jøder og kristne. Det finnes derimot passasjer (blant annet Johannes Åpenbaring) som påstår å komme fra Gud selv. Disse skal man vel også være forsiktig med å tolke bokstavelig (da kan alt bli litt tullete), men selve budskapet får en litt annen tyngde enn resten.

Min mening er at om man virkelig ER kristen, så omfavner man ikke homofili i praksis. Med det mener jeg at man f.eks. ikke applauderer praktiserende homofile i presteyrket. Jeg mener også at man ikke bedriver homohets (det er forskjell på å gjøre det klart at man synes praktiserende homofile begår en synd, og det å trakassere dem) om man virkelig lever som kristen, for dommen tilhører Gud. Jeg mener at de som kaller seg kristne og omfavner praktiserende homofile ikke har lest boka si godt nok, og ikke har fått med seg stort mer enn tilgivelsen. Det er så mye, mye mer.

Det er kjempefint om folk tar med seg positive ting fra religion, men ikke tror. Tradisjonelle, norske verdier har mye til felles med kristne verdier, og et godt menneske bør man uansett forsøke å være. Men kristenbegrepet har mistet all substans.

For å dra den litt ut da.. i Islam kan man omskjære jentene, tvinge dem til ekteskap og sex, steine dem ved utroskap og døden for ditten og datten. Kvinnene skal ikke vise seg for andre menn, da kan du iallefall glemme å oveleve. Skal dette liksom være noe å følge 110% etter da? Man må kunne justere sin religion til det hverdagen er blitt idag? Er ikke nødvendigvis så enig i det å bli full er så kult, men om man nyter øl, vin eller noen drinker og blir full så er man ikke verdig å kalle seg Kristen?  Da ville jeg hatt ett stort problem..Jeg blir full på første ølen jeg Men jeg er glad i øl og vil gjerne ha en innimellem så får det så være om jeg blir full.

Nei, da er det jo ikke en religion lenger, eller hur? Om ens religion faktisk pålegger deg å steine din kone om hun er utro, så har du, slik jeg ser det, to valg; forkast hele driten (kan da ikke være mye vettug, den guden?) eller gjøre som din tro befaler. Men så var det dette med feilinformasjon, da. Koranen er vel heller ikke en lang liste med regler som alle muslimer skal følge til enhver tid? Det gjelder å lese hele teksten og forstå sammenhengen. En vesensforskjell i Koranen er hvilke regler som gjelder for hvordan man skal behandle "vantro" og hvordan man skal behandle muslimer. Mange ville sikkert hatt godt av å lese om og forstå forskjellen på Dar al-Harb og Dar al-Islam også (for ikke å glemme Dar al-Dawa).

Troen? At de tror på Jesus? Det står i alle fall ingen verdens ting i Bibelen om at man kommer til himmelen bare man følger lover og regler (farisèerne ringer vel en bjelle?), derimot kommer man til himmelen dersom man tror på Jesus. Ingen krav til handling, kun tro.

Hvor har du det fra at man kommer til himmelen om man tror på Jesus? Det som står er vel at om man ikke erkjenner Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, og ikke erkjenner at det var Messias som døde på korset, så er man dømt til evig fortapelse (populært tolket som "dundas")... Man er heller ikke garantert noe himmelrike bare av å tro, man skal dømmes på sine handlinger - og neida, Gud virker ikke like rettferdig eller enkel å blidgjøre alltid, det er vel derfor man snakker om tro som settes på prøve.

Hva synes du om dåp? Er det riktig å ta et barn inn i en religion før det i det hele tatt kan tenke klart? (Da tenker jeg på døping av småbarn)

-Nei, dagens dåp fremstår som en misforstått idé om at vi er født skyldige og at sjelene våre vil gå tapt om vi skulle finne på å dø før vi rekker å døpes. Et spedbarn har ingen forutsetninger for å forholde seg til religion eller egne handlinger, og kan dermed heller ikke synde, slik jeg ser det.

- Hvorfor tror du på Gud/Hvorfor tror du ikke på Gud?

-Jeg tror på Gud fordi det er veldig vanskelig å la være. Det er for mye som stemmer (eller ikke stemmer, om man vil).

Jeg tror ikke på Gud fordi jeg mangler det ultimate bevis. Jeg er vel for svak i troen, da?

- Tror du verden må ha Gud for å fungere?

-Jeg tror mennesket (som gruppe, ikke enkeltindivider) trenger religion. Enten det er solguder, Allah, Jahveh, Buddah eller menneskeverd.

- Er du enig i evolusjonsteorien?

-Jeg tror den er riktig, ja. Men jeg ser ikke motsetningen mellom evolusjon og guddommelig skapelse (jeg tar det ikke bokstavelig at alt ble skapt på syv dager).

[Toller]

Veldig interessant tråd! Og det er bra folk skriver hva de mener, tror det er veldig sunt å høre andre meninger enn sine egne, spesielt på dette punktet.

Jeg er kristen. Jeg ble døpt som 5åring (faktisk ) og er krirstelig konfirmert. Til tider syns jeg det er litt ubehagelig å fortelle det, fordi det ligger mye fordommer rundt det (hos mange), men har blitt bedre til å innrømme det i det siste. Folk får jo nesten bare mene hva de vil

Det med at mange ungdommer konfirmerer seg kristelig av andre grunner en sin egen tro er jeg helt overbevis om. Dette gjelder selvsagt ikke alle, men jeg husker det var mange som ikke var kristne i mitt konfirmasjonskull i allefall. Har mye med penger å gjøre tror jeg. Hørte flere fortelle at de fikk 50 000 i steden for 10 000 kr i gave hvis de konfirmerte seg kristelig i stedenfor borgelig. Litt sært av foreldrene å sette opp et sånt tilbud syns nå jeg men..

Syns Norge skal ha en statskirke. Jeg er jo kristen så det blir jo veldig naturlig for meg, men jeg tror ikke noen har vondt av å vite hva kristendommen er selvom de har valgt å ikke tro. Kristendommen har preget store deler av norsk historie på både godt og vondt.

Jeg går på skole nå, og jeg har lært lite om hva kristendommen går ut på via skolen. Fra barne og ungdomsskole kan jeg mer om islam, hinduisme, jødedom og budhisme enn om kristendom. Har alltid vært "kristen" (altså trodd det var noe mer, men ikke lagt noe store greier i det), men det var ikke før jeg begynte på videregående at jeg kunne kalle meg kristen. Går på privatskole, og her har vi bare kristendom som religionsfag, men vi lærer om forskjellene på de største religionene i tillegg. Læreren vår er flink til å være nøytral og informativ, fordi det er mange her som ikke er kristne.

Tips!: Hvis du er litt usikker på hva kristne mener om forskjellige viktige temaer, så anbefaler jeg deg å lese en bok som heter "Brev fra en skeptiker". Utrolig bra bok med mange svar

EDIT: Når det gjelder kristendom så tror jeg man skal ta ting som blir sagt litt med en klype salt, og finne ut hva man selv mener og hva man selv tror. Her på skolen er det mange forskjellige prester ol. som har andakter, og de har veldig forskjellige meninger på mange punkter. Vi mennesker tolker bibelen på fryktelig mange forskjellige måter. Det er dessuten mange forskjellige trosretninger innenfor kristendommen. Katolikkene behandler f.eks. synd på en litt annen måte enn det Baptistene gjør. Ikke en gang kristne blir enige om hva som er rett

[Huldra]

Hvor har du det fra at man kommer til himmelen om man tror på Jesus? Det som står er vel at om man ikke erkjenner Gud, Jesus og Den Hellige Ånd, og ikke erkjenner at det var Messias som døde på korset, så er man dømt til evig fortapelse (populært tolket som "dundas")... Man er heller ikke garantert noe himmelrike bare av å tro, man skal dømmes på sine handlinger - og neida, Gud virker ikke like rettferdig eller enkel å blidgjøre alltid, det er vel derfor man snakker om tro som settes på prøve.

Joh. 3,16 har jeg det fra.

[ElinT]

Jeg føler ikke egentlig at jeg burde kunne kalle meg en kristen, for jeg klarer ikke helt ordentlig å tro og virkelig mene det. Jeg er vokst opp i en familie som har vært aktive i pinsemenighet, og hele oppveksten har vært preget av det. Jeg er ikke medlem i statskirken. Ble døpt som 11 åring og konfirmert i pinsemenighet. Min sønn ble døpt som baby, men kun fordi det var en viktig tradisjon i farens familie.Hvorfor de har det som en så "viktig" tradisjon er for meg uforståelig, de er ikke i nærheten av å tro på noe som har med Gud å gjøre men de synes det er "fint" å døpe barna. De siste 10 årene har det skjedd så mye som har gjort det vanskelig for meg å beholde troen og har vel egentlig funnet det enklest å ikke forholde meg til det i det hele tatt. Min mann (ikke faren til sønnen min, for den familien er som sagt ikke kristne...) er også oppvokst i pinsemenighet akkurat som meg, og har vel samme syn som meg nå, usikker. Vi valgte å ikke gifte oss i kirken, vi er heller ikke medlem i statskirken noen av oss. Vi giftet oss i Filadelfia, hans bardomsmenighet. Jeg er veldig fornøyd med det valget. Det er liksom det som er mest kjent for meg og da føltes det riktig.

Så, jeg vet ikke hva jeg kan kalle meg egentlig.. Jeg ikke kristen (for jeg klarer ikke tro ordentlig, selv om jeg egentlig skulle ønske at jeg klarte det) men jeg er jo heller ikke helt ikke troende heller. Vaklende dårlig kristen kanskje? *ler*

[Argyr]

Joh. 3,16 har jeg det fra.

"For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"

Ser ikke et ord om himmel jeg. Ser bare at man ikke går fortapt om man tror (som jeg skrev tidligere - tror man ikke, så er man dømt til evig fortapelse).

[Huldra]

"For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv"

Ser ikke et ord om himmel jeg. Ser bare at man ikke går fortapt om man tror (som jeg skrev tidligere - tror man ikke, så er man dømt til evig fortapelse).

Underforstått, så kommer man til himmelen dersom man tror. Det er i alle fall den gjengse tolkningen av verset så vidt jeg har forstått.

[Argyr]

Underforstått, så kommer man til himmelen dersom man tror. Det er i alle fall den gjengse tolkningen av verset så vidt jeg har forstått.

Jeg vet hva "den gjengse" tolkningen er, men det betyr ikke at den er riktig. Som jeg sa tidligere, det er så mye, mye mer enn tilgivelse og himmelrike man bør få med seg. I Johannes åpenbaring kan man lese litt om hvem som skal komme til "himmelen" (som er "det gjengse navnet").