Hund og katt

[Marit32]

Er det nokon som har erfaring med å få hund i huset til vaksne kattar?? Me har to vaksne ho kattar og har no bestillt oss ein toy puddel, denne er ganske liten så eg vil tru kattane kan skade ho meir enn hunden dei..

Vert da et heise styr eller går det bra?

Nokon som har lure triks?

Erfaringar?

[Vala]

Hm, "lure triks"... jeg tror at trikset er å la katten få lov til å sitte godt i høyden dersom den ønsker det. La nå katten få lov til å styre på sånn den vil (eller de). Smeller den etter valpen, så får valpen seg kanskje et klor- men de fleste katter vil nok holde seg borte, på trygg avstand. Og så går det seg bare til.

Jeg har introdusert først en valp til to voksne katter, så en ny valp til da to voksne katter og en voksen hund. Og nå, en ung katt (familieløs vandrer) inn i huset til to hunder og en voksen katt. Det blir litt hyling og skriking... og så går alt over og de funker sånn noenlunde i balanse.

Hvis du har en katt som liker å gå i angrep så bør du kanskje gå inn og si at "nei, dette blir for voldsomt" og selvsagt, det samme dersom valpen oppfører seg slik selv mot kattene. Gi kattene en mulighet til å komme seg opp og vekk dersom de ønsker det, men IKKE la de gå ut av huset mens de føler seg "truet". Heller lær dem å finne tryggheten i høyden.

Men som sagt, det er lite som skal til og det går seg til ganske av seg selv

[Tyfonia]

Jeg synes at selv om katten er sjefen i huset og at den/ de kom først, bør den ikke få lov til å skade valpen. Dersom katter prøver å skade valpen min, tar jeg katta i nakken og hiver den ut. Valpen blir irettesatt dersom den prøver seg på katten.

Selv om katter ikke er flokkdyr, kan de være dominante. Dominante katter kan være farlige for små valper. I mitt hus bestemmer jeg, uansett hvem som kommer inn først eller sist.

[Tapper]

Dere er tøffe som tør å ta sjansen på dette

Jeg har ikke turt å la Tapper og mammas katter hilse på hverandre. En av mine verste mareritt er at noen ved en feil skal slippe inn en katt og den går til angrep på Tapper, og det blir sinte kattelyder og hund som hyler ut i smerte... *grøss* Så blir Tapper blind, redd for livet og i verste fall død

[Vala]

Jeg synes at selv om katten er sjefen i huset og at den/ de kom først, bør den ikke få lov til å skade valpen. Dersom katter prøver å skade valpen min, tar jeg katta i nakken og hiver den ut. Valpen blir irettesatt dersom den prøver seg på katten.

Selv om katter ikke er flokkdyr, kan de være dominante. Dominante katter kan være farlige for små valper. I mitt hus bestemmer jeg, uansett hvem som kommer inn først eller sist.

Kattene må få si ifra til valpen når grensen er overtrådt. Siden de ikke akkurat kommuniserer så glatt i starten (to vidt forskjellige språk bl.a.) så må katten få lov til å lashe ut (og forhåpentligvis treffe med en klo MEN helst unngå øyne). Og da lærer valpen fort hva den fresingen betyr..

Jeg har irettesatt hundene mer enn kattene. Dette fordi kattene kommer mer til kort OG får dermed en høyere plass i mitt hode. Dette gjelder mest den første hunden da han var (er) en turbo i fart og kraft... hun siste er mer litt sånn "ånei, det passer ikke deg nei.. jaja.. da går jeg og gjemmer meg i denne kroken"... Antar forresten at du mener dominerende katter som i vanlig betydning og ikka at du har tenkt å trekke inn "alfa tispen" osv osv som tankegang i katteverden?

Til TS, gjør minst mulig ut av det. Sett de grensene du føler deg komfortabel med fordi de grensene er basert på hvilket dyrehold du ønsker. Så går du inn og korrigerer underveis.

[LeneG]

Jeg hadde 4 voksne katter i huset når Bonnie kom hit som valp.

Jeg lot kattene styre litt i førsten.

Når Bonnie prøvde seg så fikk hun seg som regel ett par kjappe på snuten også lærte hun å holde seg unna.

Kattene har aldri forsøkt å angripe bikkja uten at hun har truet dem.

Den ene katten har alltid lekt med Bonnie og der har jeg måttet gå inn å styre litt.

Bonnie har vært litt voldsom til tider.

Jeg har satt opp trappegrind opp til 2 etasje så pusene har ett sted for seg selv.

[Vala]

Dere er tøffe som tør å ta sjansen på dette

Jeg har ikke turt å la Tapper og mammas katter hilse på hverandre. En av mine verste mareritt er at noen ved en feil skal slippe inn en katt og den går til angrep på Tapper, og det blir sinte kattelyder og hund som hyler ut i smerte... *grøss* Så blir Tapper blind, redd for livet og i verste fall død

Må du rulle inn da! Seriøst, du tror at en katt skal skamfere sheltien din og kanskje drepe den? Hva slags hund er det du har da? En ulldott?

Beklager, men det der blir for dumt å være redd for.

Jeg hadde 4 voksne katter i huset når Bonnie kom hit som valp.

Jeg lot kattene styre litt i førsten.

Når Bonnie prøvde seg så fikk hun seg som regel ett par kjappe på snuten også lærte hun å holde seg unna.

Kattene har aldri forsøkt å angripe bikkja uten at hun har truet dem.

Den ene katten har alltid lekt med Bonnie og der har jeg måttet gå inn å styre litt.

Bonnie har vært litt voldsom til tider.

Jeg har satt opp trappegrind opp til 2 etasje så pusene har ett sted for seg selv.

Nemlig, og der sier du noe viktig.. Skal ikke en katt få lov til å forsvare seg selv når hunden truer den? Selvsagt skal den få lov til det og som regel vil en vanlig katt slå ut med poten, treffe og så løpe som et olja lyn. Det er hunder som angriper, biter seg fast og som regel fortsetter...

*Dobbelpost, mod. Marthe*

[Tapper]

Må du rulle inn da! Seriøst, du tror at en katt skal skamfere sheltien din og kanskje drepe den? Hva slags hund er det du har da? En ulldott?

Beklager, men det der blir for dumt å være redd for.

*ler litt*

men tilbake til saken:

Neida, men nå har det seg sånn at "ulldotten" min aldri har hilst på katt før, og han er bare vant til en hund som han får lov til å herje med som han vil. Han hadde nok trodd at dette var tilfelle fortsatt. Og en av mammas katter er ikke akkurat den snilleste som fins. Trollete og dominant liten j*vel er han og elsker å plage og terrorisere, og jeg tviler på at han hadde hatt noen som helst tålmodighet til en hund. Når han ikke har det til katter engang. Dessuten er katta seriøst større enn Tapper.

Og i tillegg, så innrømmer jeg at jeg slapper mye bedre av når jeg vet at de er separert. Slipper å være redd for slosskamper. Det er ikke så ofte jeg og Tapper er hos mamma heller, så da går det helt fint å ha hund inne, og katt ute.

[Hampus]

Har hatt katt og hund i flere år.

Har alltid vært kattene som har kommet først i hus, og vi har ikke hatt problemer med de 3 hundene vi har fått etter at vi fikk katt.

Jeg lar kattene selv si fra til hunden at nok er nok, og det har fungert helt uten dramatikk, bitt eller klor.

Men en daks eller to på snuten har hundene velfortjent fått.

[Aina&Kaizer]

Sørg for at kattene har et sted hvor de kan trekke seg unna og være i fred, og hold styr på valpen, det er i alle fall mitt råd... Å begynne med irettesetting og kjefting tror jeg bare gjør vondt verre. Jeg tror det er viktig at de får bli kjent med hverandre på kattens premisser, siden de var der først og sannsynligvis ikke vil like at det plutselig kommer en valp inn i bildet.

Vi fikk valp da katten vår var to år gammel. Det har gått helt fint. De er fortsatt ikke perlevenner, men en gang i blant kan de finne på å sove ved siden av hverandre, og det har aldri vært noe slåssing.

[LeneG]

Nemlig, og der sier du noe viktig.. Skal ikke en katt få lov til å forsvare seg selv når hunden truer den? Selvsagt skal den få lov til det og som regel vil en vanlig katt slå ut med poten, treffe og så løpe som et olja lyn. Det er hunder som angriper, biter seg fast og som regel fortsetter...

Jo, den må jo få forsvare seg. Hunden finner fort ut hvor grensa går.

Nå må det jo sies at det finnes katter som er litt vel krigerske. Katta til svigers kom flyende etter Bonnie når vi var på besøk.

Uansett hvor langt unna Bonnie var. Vi måtte bare stenge katta inn i ett annet rom til slutt.

Vi turde ikke la dem ta en konfrontasjon. Ikke trengte vi heller da de ikke skulle bo sammen.

Noen katter blir kanskje så redde at de ser angrep som eneste løsning. Heldigvis har ikke det vært noe problem her hjemme.

[Marit32]

Tusen takk for gode erfaringar.. Høyrdes volsomt ut at kvalpen skal bli drept.. Eg trur nok eg vil prøve, eine katta er dominant ( mora ) og katt ungen er meir flexi. Dei har litt erfaring med ein nakenhund, det går heller dårleg, kattemora tek hunden litt først, så jagar hunden ho opp i eit tre eller liknande..

Håper på at dette går bra, me gleder oss slik og har ikkje lyst å kvitte oss med nokon av dyra

[Marit32]

Tusen takk for gode erfaringar.. Høyrdes volsomt ut at kvalpen skal bli drept.. Eg trur nok eg vil prøve, eine katta er dominant ( mora ) og katt ungen er meir flexi. Dei har litt erfaring med ein nakenhund, det går heller dårleg, kattemora tek hunden litt først, så jagar hunden ho opp i eit tre eller liknande..

Håper på at dette går bra, me gleder oss slik og har ikkje lyst å kvitte oss med nokon av dyra

[Vala]

*ler litt*

men tilbake til saken:

Neida, men nå har det seg sånn at "ulldotten" min aldri har hilst på katt før, og han er bare vant til en hund som han får lov til å herje med som han vil. Han hadde nok trodd at dette var tilfelle fortsatt. Og en av mammas katter er ikke akkurat den snilleste som fins. Trollete og dominant liten j*vel er han og elsker å plage og terrorisere, og jeg tviler på at han hadde hatt noen som helst tålmodighet til en hund. Når han ikke har det til katter engang. Dessuten er katta seriøst større enn Tapper.

Og i tillegg, så innrømmer jeg at jeg slapper mye bedre av når jeg vet at de er separert. Slipper å være redd for slosskamper. Det er ikke så ofte jeg og Tapper er hos mamma heller, så da går det helt fint å ha hund inne, og katt ute.

Da ville jeg faktisk bare tatt Tapper i bånd og latt katten gå rundt omkring uten at Tapper fikk sjansen til å løpe etter. For det er jo helst det de vil (*se i taket*). De fleste katter og hunder avfinner seg fort med at det faktisk ikke er samme kutyme som de er vant til seg imellom. Men de må få sjansen til å lære seg dette. Å introdusere en voksen hund til en katt er selvsagt noe som må kontrolleres mer enn med en valp (derav bånd o.l). Flippa er selv større enn pusen. Men når de rullet rundt i valpetiden til Flippa så var hun jo en lett match for katten som dunket henne over enda, hoppet på henne fra gjerdet og ja, smalt til henne. Men de leker hele tiden og har gjort det uten at jeg har kontrollert så fryktelig mye. MEN, denne type lek gjør ikke Flippa med noen av de andre kattene i huset.. Hun oppfører seg forskjellig mot hver enkelt av dem fordi hun nå "vet" hva de sier med kroppen sin. Lillepus sier "lek, lek, lek", Kaisa sier "ikke kom en meter nærmere" og den lille hvite "hm, kan jeg spise på deg mon tro?" Sofus derimot har ikke denne type intelligens- og vil aldri få det (den gutten er dessverre meget begrenset innenfor altfor mange områder..). Så han durer løs med samme type lek han vil gjøre på Lillepus på alle de andre kattene. Dog litt mer reservert og med ansiktet vendt bort (dempende) mens han attakerer som en galning... lille dusten min

Jo, den må jo få forsvare seg. Hunden finner fort ut hvor grensa går.

Nå må det jo sies at det finnes katter som er litt vel krigerske. Katta til svigers kom flyende etter Bonnie når vi var på besøk.

Uansett hvor langt unna Bonnie var. Vi måtte bare stenge katta inn i ett annet rom til slutt.

Vi turde ikke la dem ta en konfrontasjon. Ikke trengte vi heller da de ikke skulle bo sammen.

Noen katter blir kanskje så redde at de ser angrep som eneste løsning. Heldigvis har ikke det vært noe problem her hjemme.

Selvsagt finnes disse kattene også. Og er det ikke nødvendig at de skal leve sammen under samme tak så ville jeg også midlertidig plassert en av dem på et rom (eller droppet å ta med hunden, den klarer seg jo fint hjemme). Men disse ekstreme kattene er jo ikke i flertall, man bare merker dem så sinnsykt når de går til angrep *flire*

Jeg har også introdusert Sofus og Flippa til min venninnes katt. De kjøpte et hus i fjor og fikk med en 7 år gammel sær, sinna, lumsk katt på kjøpet. Det gikk seg til det også. Ingen storveis kos igrunnen. Denne katten holder Sofus seg faktisk unna med ekstremt god margin (snakk om å gå i bue rundt). Så kanskje han er litt mer smart enn hva jeg tror

Tusen takk for gode erfaringar.. Høyrdes volsomt ut at kvalpen skal bli drept.. Eg trur nok eg vil prøve, eine katta er dominant ( mora ) og katt ungen er meir flexi. Dei har litt erfaring med ein nakenhund, det går heller dårleg, kattemora tek hunden litt først, så jagar hunden ho opp i eit tre eller liknande..

Håper på at dette går bra, me gleder oss slik og har ikkje lyst å kvitte oss med nokon av dyra

IKKE introduser dem utendørs. Gjør det innomhus og helst på et mindre rom (med en høyde for katten å sitte på dersom det blir mye for den). Begge mine hunder vil jage våre tre (sånn ca. ) katter utenomhus. Men ikke med samme intensitet som en fremmed katt. Men dog, ute gjelder det andre regler enn inne. Og det er innomhus du vil ha kontroll først-for så å flytte denne kontrollen til utendørs.

Det går strålende men belag deg på at det tar noen uker. Det skjer ikke nødvendigvis over natten. Og ingen hunder må omplasseres (for kattene var jo der først, så da ryker vel hunden antar jeg *flire*)

*Dobbelpost, mod. Marthe*

[LeneG]

IKKE introduser dem utendørs. Gjør det innomhus og helst på et mindre rom (med en høyde for katten å sitte på dersom det blir mye for den). Begge mine hunder vil jage våre tre (sånn ca. ) katter utenomhus. Men ikke med samme intensitet som en fremmed katt. Men dog, ute gjelder det andre regler enn inne. Og det er innomhus du vil ha kontroll først-for så å flytte denne kontrollen til utendørs.

Det går strålende men belag deg på at det tar noen uker. Det skjer ikke nødvendigvis over natten. Og ingen hunder må omplasseres (for kattene var jo der først, så da ryker vel hunden antar jeg *flire*)

Det er det fint at du belyste. Til og med Bessie ( gamle Leonbergeren vår) jagde kattene utendørs.

Ser at kattene her hjemme automatisk legger seg ned når Bonnie kommer.

Hvis de løper så løper hun garantert etter.

[Aisa]

Jeg ville klipt klørne til kattene før hunden kom i hus, for katte klør kan gjøre stor skade... Behøver jo ikke å fortsette med det om dere ser de går godt overens.

[Vala]

Jeg ville klipt klørne til kattene før hunden kom i hus, for katte klør kan gjøre stor skade... Behøver jo ikke å fortsette med det om dere ser de går godt overens.

Det ville ikke jeg anbefale dersom dette er "normale" katter, altså katter som også tilbringer tid utendørs. Det er tross alt tale om deres beskyttelse. De færreste treff mellom hund og katt skader hunden eller i det hele tatt er i nærheten av at det kan skje. Så hvorfor forvente noe annet?

[SiriEveline]

Jeg har nå fått to kattunger i hus etter at jeg fikk Tinka (som nå er 4 måneder). Det går helt fint, Tinka prøver å få de med på lek, noe som fungerer heller dårlig, dvs. de skjønner ikke hva hun mener når hun stikker rompa i været og vifter med den halen baki der!

Men kattene er nysgjerrig på henne og er bortom noen ganger. Men ellers så holder de seg vel unna hverandre, og alt går veldig bra. Personlig hadde jeg likt det om de kanskje lekte litt mer men men. De er litt sky disse kattungene også da så.

[bea]

Jeg har hatt Engelsk setter og katt.. Australsk terrier og katt og Samojed og katt. De har alle blitt så gode venner at de har spist og sovet sammen. Engelsk setteren var tilogmed og passet på under 2 kattefødsler.

Det har alltid gått fint om man tar tiden til hjelp.

kom på at vi sist puttet pus i hundeburet (satte reiseburet til Pus inn i hundeburet sånn at pus kunne gå inn dit) og lot hund og katt snuse på hverandre slik først. Selvfølgelig må en inn med "NEI" både til hund og katt i starten.

Samojeden min og pus er BESTE venner.. De sover sammen .. koser og slikker hverandre. Drikker samtidig av samme skål...osv osv

Så kommer MENet..

Da jeg fikk puddelen i hus nektet pus å hilse på henne. Det har gått 7 mnd og pus bor fortsatt i kjelleren . Katta simpelten NEKTER å bli kjent med puddel. Når puddelen er bore kommer hun opp og koser med oss og samojeden.

Men værer hun puddel fyker hun ned i kjelleren. Jeg har prøvd alle triks som har virket før for å få disse to til å trives sammen. Jeg har alltid ment at hund og katt kan leve fint sammen.. Men denne gangen har jeg IKKE fått det til.

Kanskje det er denne "puddelenergien" Pus reagerer på? Pus har vært på rømmen i 3 uker for noen mnd siden. Man har heldigvis kommet tilbake. Men hun bor fortsatt i kjelleren. Jeg tror at det er katta som til syvende og sist "bestemmer" om dette skal gå.

Ps JEg så ett program med Cesar Millan hvor han fikk hund og katt til slappe av sammen og tålerere hverandre. Jeg mener at "teknikken" gikk ut på at han var tydelig på NEI både ovenfor katta og hunden. Han stoppet også hunden i å "snike" seg innpå katten...

[Aisa]

Det ville ikke jeg anbefale dersom dette er "normale" katter, altså katter som også tilbringer tid utendørs. Det er tross alt tale om deres beskyttelse. De færreste treff mellom hund og katt skader hunden eller i det hele tatt er i nærheten av at det kan skje. Så hvorfor forvente noe annet?

Du vil heller ta sjansen på at hunden får øyeskade eller en flenge da kanskje? Om man er uheldig, kan det skje, så hvorfor risikere det. Klørne på kattene vokser ut igjen uansett.

[HelleH]

Hadde 1 voksen og en kattunge når vi fikk Nita.. Det har gått overraskende bra.. Kattungen og bikkja leker sammen støtt og stadig.. Han voksene er litt mer tilbakeholden og rolig.. Han holder seg litt unna.. Men kommer bikkja helt oppå han skjer det ingenting.. han bryr seg ikke..

Jeg trodde det absolutt ikke skulle gå..

[Vala]

Du vil heller ta sjansen på at hunden får øyeskade eller en flenge da kanskje? Om man er uheldig, kan det skje, så hvorfor risikere det. Klørne på kattene vokser ut igjen uansett.

Ja det ville jeg fordi jeg anser muligheten som så liten.

[Kampenrampen]

Har hatt katten min Basse nå i 11 år.

Han er vant til store hunder, og jeg hadde få betenkligheter da jeg overtok en 9 mnd gammel Rottmann (hann) nå etter nyttår.

Dvs...en av de første tingene jeg gjorde FØR jeg overtok, var å "teste" bikkja på katta.

Hunden var veldig forsiktig, og stakk snuten borti kattens. Da katta etter en stund snudde rompa til og gikk, løp bikkja etter og ville hilse mer.

Da snudde Basse og ga bikkja "to tette og ei badehette". Da var respekten der med en gang.

Det HENDER at bikkja prøver å "ase" opp katta, få den til å leke, får den til å løpe...HVA SOM HELST! Bare noe annet enn bare å stirre ham i senk.

Kommer hunden for nært på en for brå måte, smeller det igjen.

Alt i alt har hunden min VELDIG stor respekt for katten.

Legger ved et bilde av de to i typisk positur.

Knutsen vil leke, Basse vil bare få unna skjønnhetsøvnen sin.

[Anubis]

Jeg har tre katter, alle voksne, og fikk nylig en liten pomeranian.

Kattene freste litt i begynnelsen, men nå leker de sammen og har det kjempe gøy.

Hun eldste er ikke så keen, men hun har enkelt og greit klabbet til ham et par ganger, og nå lar han henne være i fred.

De andre to hopper opp i høyden når de vil være i fred.

Det gikk veldig smertefritt her i huset ihvertfall

Men det er jo forskjellig fra katt til katt, du må nesten bare se det litt ann.

[Vala]

Har hatt katten min Basse nå i 11 år.

Han er vant til store hunder, og jeg hadde få betenkligheter da jeg overtok en 9 mnd gammel Rottmann (hann) nå etter nyttår.

Dvs...en av de første tingene jeg gjorde FØR jeg overtok, var å "teste" bikkja på katta.

Hunden var veldig forsiktig, og stakk snuten borti kattens. Da katta etter en stund snudde rompa til og gikk, løp bikkja etter og ville hilse mer.

Da snudde Basse og ga bikkja "to tette og ei badehette". Da var respekten der med en gang.

Det HENDER at bikkja prøver å "ase" opp katta, få den til å leke, får den til å løpe...HVA SOM HELST! Bare noe annet enn bare å stirre ham i senk.

Kommer hunden for nært på en for brå måte, smeller det igjen.

Alt i alt har hunden min VELDIG stor respekt for katten.

Legger ved et bilde av de to i typisk positur.

Knutsen vil leke, Basse vil bare få unna skjønnhetsøvnen sin.

Også Knutsen da *flire* Herlig navn på skjønningen!

Som tidligere nevnt, så går disse forholdene seg rimelig greit til. Selvsagt kan man være blant de uheldige hvor det ikke går så lett- men som regel er det ingenting å stresse over.