Gå til innhold
Hundesonen.no

"Lettlærte" hester


Wheaten terrier

Recommended Posts

Er det noen hesteraser som regnes for mer "lettlærte" enn andre? Eller mer "tunglærte" enn andre?

For eksempel regnes jo BC, schäfer og puddel bl.a. som lettlærte hunderaser som tar ting fort og regnes nesten som mer intelligente...

Noen hesteraser som utpeker seg sånn?

Eller med andre ord? Stae raser (islandshest?)? Selvstendige raser? Fjerne raser? Sære raser?

(og jeg oppdager at jeg nok en gang lager et nytt innlegg hvor jeg bruker ordet "raser" hunder ganger :roll: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

haha, shettis er kan være meget egenrådig, i likhet med mange andre ponnier.. Min NL hest var og det, samtidig som han var lettlært- så lenge han synes det var gøy. Forskjellen på små "vanskelige ponnier" og større "lettlærte" hester er vel at det er mange flere urinstinkter i ponnier. i naturen må du være gløgg og smart for å overleve, og du må kunne stole på deg selv.. Større hester er ofte mindre "smarte", eller gløgge..Derfor tror jeg ofte de regnes som lettere hester, fordi de ikke har hfantasi til å finne på så mye selv..

P.S gjelder selvsagt ikke alle, og gjelder vel mest små, lodne ponnier, ikke dansk sportsponni for eksempel

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt spørs hva du skal bruke hesten til også..sprang? dressur? Løp? skogs riding? osv... mange hester som har de forskjellige grenene i genene og er derfor veldig lettlærte i akkurat det, mens andre ting kan de ha mer tungt for å lære.:wink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...
  • 1 year later...

Jeg anbefaler tinker! trener opp en tinker som har stått pga ho var drektig og så og si ikke har blitt ridd før.og merker framgang for hver gang jeg sitter på ho. ho prøver virkelig så godt ho kan å forstå hva jeg mener osv. trofaste en-manns hester=)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Guest Belgerpia

Det her handler ikke om hvorvidt hesteraser er lettlærte eller ikke, det handler ene og alene om rytterens kunnskaper mener nå jeg. Under en god rytter så vil de fleste hester være lettlærte.

Når det er sagt så er det jo også sånn med hester som med hunder, de er avlet for forskjellige formål og noen har lett for å lære en ting mens en annen har lettere for å lære noe annet. Dette kommer jo av bygning osv.

Ta f.eks. fjordingen da - den er ikke skapt for å gå dressur og sprang - den er skapt for å være en brukshest - dvs. trekking, kløving, og transport - den er unik når det gjelder å ta seg frem i terreng, den har kort nakke osv. - som dressurhest er den nesten ubrukelig - rett og slett fordi den er bygd slik at det blir ekstremt krevende for den å gå i form, den er dessuten laget for å være terrengående og har dermed ikke behov for schwung osv. dermed vil den heller ikke score særlig på bevegelse på flatmark og bane - i terreng derimot er den slags bevegelser helt suverene.

Så har man halvblodshestene - en rase som har oppstått fordi man ville ha en allrounder som kunne gjøre alt, jobbe i drag og samtidig være en elegant og fin ridehest - og halvblodsen er allsidig. En rase som kan lære alt sånn cirka ok - noen glimter til og blir veldig bra innen en eller annen gren, men de fleste er middels på alt........

Lippizaner er først og fremst en ridehest - og hundre års selektiv avl har gjort at den faktisk har blitt spesialisert som showhest først og fremst - den kan sikkert kjøres med osv. også - men den er først og fremst ridehest.

Araberen blir mer og mer avlet som distansehest - dens bygning og stamina gjør at den egner seg godt til det - den er imidlertid svært middelmådig i forhold til sprang og dressur (som fjordingen).

Og sånn kan man fortsette..

Som med hund skal man alltid kjøpe en hest etter hva man ønsker å bruke den til - skal man ha turhest så kjøper man Fjording, kaldblodstraver, islandshest eller lignende - ønsker man å drive med litt av hvert så kjøper man seg en halvblods av en eller annen type.

Mitt inntrykk er imidlertid at folk kjøper hest mer etter lommeboka - man kjøper seg en avdanka traver, en sur gammel fjording eller lignende fordi de er billige istedet for å spare sånn at man kan få tak i noe som passer til bruket.

Litt som å kjøpe blandingshund fordi man må ha hund NÅ og ikke senere selv om man egentlig kunne tenke seg å drive med både bruks og utstilling liksom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Belgerpia skrev:

"Ta f.eks. fjordingen da - den er ikke skapt for å gå dressur og sprang - den er skapt for å være en brukshest - dvs. trekking, kløving, og transport - den er unik når det gjelder å ta seg frem i terreng, den har kort nakke osv. - som dressurhest er den nesten ubrukelig - rett og slett fordi den er bygd slik at det blir ekstremt krevende for den å gå i form, den er dessuten laget for å være terrengående og har dermed ikke behov for schwung osv. dermed vil den heller ikke score særlig på bevegelse på flatmark og bane - i terreng derimot er den slags bevegelser helt suverene."

er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Det er vel ikke snakk om at det ikke er mulig, det BP prøvde å si (slik jeg forsto det) var at det er vel lettere og kanskje enklere å nå sine mål, med en hesterase som er tilpasset det man ønsker å bruke den til..

Jeg trener dressur med mine travhester, de kommer aldri til å vinne noe NM, men vi syns det er frustrerende og festlig og ikke minst god variasjon i treningen. Jeg trente lydighet og konkurrerte med min mynde, men jeg har bedre resultater med schäferen...

Usee? Det er ikke snakk om å se begrensningene i et dyr, men heller muligheten i ett annet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
er det en ting jeg hater, så er det dette! Hvorfor påstår folk at fjordingen er ubrukelig i dressur? De er jo ikke det! Fordi om det tar litt lengre tid å lære en fjording enkelte dressurøvelser, betyr ikke det at de er ubrukelige i dressur! Spør du meg så er det en større "bragd" å ha ridd frem en fjording, en en "stor brun" en, siden fjordingen ikke har det samme steget som ligger naturlig for f.eks en varmblods.

Så fordi om den ikke er skapt fpr sprang og dressur, kan den uten problemklare begge deler med litt trening!

Tror du fremdeles at de er det, så kan du jo ta en svipptur innom fjordhest.no og se på bildene fra Fjordhest NM..

Gråtass har skjønt poenget!

Jeg har forøvrig holdt på med hest i noe sånt som litt over 30 år, og også ridd fjording - i dressur faktisk - i konkurranse - gikk helt greit det, men noen topphest for en dressurrytter vil være en overdrivelse å si. Den er ikke skapt for det.

Du henviser til NM i fjordhest - jada, flott og fint - mange fine gulinger der - men det er svært få av disse som hevder seg noe særlig i konkurranse med andre raser som egner seg mer til f.eks. dressur - det var mitt poeng. Jeg sier ikke at det ikke er mulig - klart det er mulig - men pga. hestens fysiske begrensninger så vil det altså ikke nødvendigvis bli toppresultater i konkurranse med andre raser. Den er rett og slett ikke laget for den slags aktiviteter - i utgangspunktet.

Jeg liker fjordingen jeg - det handler ikke om det bare så det er sagt - men det er ikke en rase jeg ville satset på om det var dressurrytter jeg ville bli liksom...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...