Gå til innhold
Hundesonen.no

Rangering av mental-"tester"


Huldra

Recommended Posts

Jeg har mine egne oppfatninger av hvilke mentaltester jeg mener er belastende eller minst belastende på hunden, og lurer på om dette er gjengs oppfatning. Jeg har hørt litt forskjellig som gjør at jeg stusser, og lurer vel ganske enkelt på "hvem som har rett og ikke". :closedeyes: De tre testene jeg vil "rangere" er K-test, MH og FA.

Selv mener jeg K-test er en relativt enkel test, som egentlig alle hunder burde bestå, og hunder som stryker bør ikke brukes i avl, nesten uansett rase. Den er kort mtp varighet, og krever ikke enormt mye av hunden. Men jeg fikk høre at en K-test er mer krevende enn en MH, og det stusser jeg litt på? Ser at noen oppdrettere velger å heller K-teste hundene enn å gå MH, og har lurt litt på hva grunnen til dette kan være, bortsett fra evt tilgjengelighet på testene, dvs hvor enkle de er å få komme med på. Eller er K-test billigere, og er det en grunn til å velge K-test fremfor MH?

MH plasserer jeg i midten, siden det egentlig ikke er en "test" men en beskrivelse. Hunden kan gjennomføre eller ikke gjennomføre, men likevel er den jo ganske lang og grundig i forhold til en K-test. Siden det ikke er en "test", har jeg ikke så mye formening om hundene bør klare seg igjennom den eller ikke, men jeg tenker som så at hunder som ikke klarer å gjennomføre umulig kan ha spesielt stødig mentalitet..

FA ser jeg på som den mest belastende testen vi har tilgjengelig i Norge (for hundeeiere flest i alle fall, jeg ser bort fra evt tester politiet og forsvaret har). Det at den har en strengere aldersgrense nedad gjør også at jeg innbiller meg at den må være "tøffest" for hundene, i tillegg til at hundene utfordres mer på denne testen. Denne testen mener jeg ikke er noe absolutt alle hunder bør klare, og at en god test vil være avhengig av hvilken rase som testes, dvs at ulike raser kan få ulike poeng/mål, og at testen likevel kan være bra gjennomført (raser skal jo være forskjellig).

Hadde jeg hatt en litt "dårlig" hund mentalt, eller jeg trodde jeg hadde hatt det, ville jeg gått K-test. Hvis jeg tror hunden er normalt sterk i hodet sitt, ville jeg gått MH, og hvis den testen var bra, ville jeg gått FA. Dersom jeg hadde hatt en hund med mål om bruks eller tjeneste, som jeg visste var "tøff" i hodet sitt, ville jeg vurdert FA, uten å gå omveien med MH først.

Hva tenker dere, og hva har dere hørt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Jeg tenker vel omtrent likt som deg, bortsett fra at jeg syns at alle hunder burde få gjennomført på en MH også. Det skal litt til for å ikke få gjennomført på MH, da har de enten ikke avreagert på en av momentene, eller så har de bitt (eller i det minste prøvd) noen. "Problemet" med MH er mer at mye av hvordan de beskriver hunden, baseres på at den leker. Har du en hund som ikke leker da, så kan beskrivelsen bli feil, rett og slett. Det er noe av det samme med K-test, men den gangen jeg gikk K-test med min hund som ikke lekte, så ga jeg beskjed om det før de begynte å skyte, og da tok de hensyn til det.

Må innrømme at jeg ikke har sett en FA, men etter hva jeg har forstått, så utfordres hunden mer, og de får poeng etter ønsket reaksjon på brukshunder - altså at man ønsker en viss porsjon mot og forsvar. Det er ikke alle raser som skal ha særlig av noen av delene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang MH - jeg er ikke så fryktelig inne på det - men: Bikkja mi er NYSGJERRIG. Nysgjerrig som i at hvis hun hører en lyd, stopper hun opp og prøver å lokalisere den om den gjentas, før hun gjerne har lyst å gå etter den lyden. Vil dette påvirke f.eks skuddfastheten hennes? Dette er kanskje slikt MH-testen tar høyde for? Hun vil jo reagere på bråket i skogen f.eks, ikke med redsel, men med "oi hallooo hva er dette? *løper bort og undersøker*". Sorry om dette er et teit spørsmål, jeg har kun sett et par MH-filmer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang MH - jeg er ikke så fryktelig inne på det - men: Bikkja mi er NYSGJERRIG. Nysgjerrig som i at hvis hun hører en lyd, stopper hun opp og prøver å lokalisere den om den gjentas, før hun gjerne har lyst å gå etter den lyden. Vil dette påvirke f.eks skuddfastheten hennes? Dette er kanskje slikt MH-testen tar høyde for? Hun vil jo reagere på bråket i skogen f.eks, ikke med redsel, men med "oi hallooo hva er dette? *løper bort og undersøker*". Sorry om dette er et teit spørsmål, jeg har kun sett et par MH-filmer.

Vi tok (uoffisiell) MH på en hund som reagerte på den måten du beskriver. Med kun nysgjerrighet, ingen redsel.

Hun fikk da "skuddberørt- reagerer hver gang".

De kan ikke si at bikkja er skuddfast så lenge den reagerer, selv om det ikke er redsel.

Edit: men vi fikk også da beskjed om at det ville være lett å trene på, ta ny test og få "skuddfast"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang MH - jeg er ikke så fryktelig inne på det - men: Bikkja mi er NYSGJERRIG. Nysgjerrig som i at hvis hun hører en lyd, stopper hun opp og prøver å lokalisere den om den gjentas, før hun gjerne har lyst å gå etter den lyden. Vil dette påvirke f.eks skuddfastheten hennes? Dette er kanskje slikt MH-testen tar høyde for? Hun vil jo reagere på bråket i skogen f.eks, ikke med redsel, men med "oi hallooo hva er dette? *løper bort og undersøker*". Sorry om dette er et teit spørsmål, jeg har kun sett et par MH-filmer.

Det kan gjøre det. Jeg vet om en aussie som ser skuddberørt ut på MH'skjemaet sitt, men som er kjempe stødig der også - som i de fleste andre tilfeller... MEN hun har utrolig stort mot (det viser de andre momentene) og enorm nyskjerrighet som gjorde at hun bare ville bort å sjekke ut skytteren i testløypa "glemte" alt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Jeg tenker vel omtrent likt som deg, bortsett fra at jeg syns at alle hunder burde få gjennomført på en MH også. Det skal litt til for å ikke få gjennomført på MH, da har de enten ikke avreagert på en av momentene, eller så har de bitt (eller i det minste prøvd) noen. "Problemet" med MH er mer at mye av hvordan de beskriver hunden, baseres på at den leker. Har du en hund som ikke leker da, så kan beskrivelsen bli feil, rett og slett. Det er noe av det samme med K-test, men den gangen jeg gikk K-test med min hund som ikke lekte, så ga jeg beskjed om det før de begynte å skyte, og da tok de hensyn til det.

Må innrømme at jeg ikke har sett en FA, men etter hva jeg har forstått, så utfordres hunden mer, og de får poeng etter ønsket reaksjon på brukshunder - altså at man ønsker en viss porsjon mot og forsvar. Det er ikke alle raser som skal ha særlig av noen av delene.

Jeg mener at en K-test er det en hund må klare for å ha livets rett jeg da (brutalt ærlig).

Har du en dommer som har vært i gamet enn stund, så klarer de å se at en hund engasjerer seg selv om den ikke leker. Jeg syns en MH er en fin beskrivelse, så lenge den er til for noe konstruktivt; altså testing av hele kull, tolking av rasehelhet. Som enkeltstående test for en hundeeier syns jeg personlig at den mangler litt substans. Men jeg ser helt klart nytteverdien av MHtesting. Jeg syns en av forutsetningene for å kunne si noe om en MH må være at den 1. blir mer lett tilgjengelig i hele landet, ikke bare i trøndelag. 2. At hundene som testes er tilstrekkelig unge. Jeg syns å MH teste en hund på 6 år, er bortkastet på grunn av hundens erfaringslære.

Når det gjelder FA, så er det en test som skal si noe om hundens nervekonstruksjon og konstitusjon dvs at man skal se jakt,bytte, mot og forsvar, man skal se avreaksjon og man skal ikke minst, se reaksjoner.

Men at de får poeng etter ønsket reaksjon på brukshundrasene er ikke korrekt 2ne. Det er satt opp en mal som beskriver adferd, akkurat som på en MH. Der de uønskede feltene er skravert (stryk), dette er reaksjoner som er uønsket uansett rase. Utover dette så gis det ikke totalpoeng på en FA, det gis bestått/ikke bestått. I tillegg til at hvert moment har sine "graderinger", men det er ikke slik at 1 er dårlig og 5 er best. Det er som regel middelverdiene man ønsker.

Vis meg en eneste hunderase som ikke skal ha tilstrekkelig med mot og forsvar som gjør at den har ett visst minimums eksistensgrunnlag. Det skal forøvrig i enhver test situasjon vurderes rasens særtrekk opp mot belastningene, derfor kreves det også at dommeraspiranter skal ha god kjennskap til hunderaser (også utover brukshundrasene)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok (uoffisiell) MH på en hund som reagerte på den måten du beskriver. Med kun nysgjerrighet, ingen redsel.

Hun fikk da "skuddberørt- reagerer hver gang".

De kan ikke si at bikkja er skuddfast så lenge den reagerer, selv om det ikke er redsel.

Edit: men vi fikk også da beskjed om at det ville være lett å trene på, ta ny test og få "skuddfast"

Men hadde du tatt denne hunden gjennom en K-test hadde den etter all sannsynlighet blitt vurdert som skuddfast. Det er vel noe variasjoner mellom disse testene mtp skuddet, og den "uoffisielle" du tok med din hund, var vel heller ikke identisk til en vanlig MH?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men at de får poeng etter ønsket reaksjon på brukshundrasene er ikke korrekt 2ne. Det er satt opp en mal som beskriver adferd, akkurat som på en MH. Der de uønskede feltene er skravert (stryk), dette er reaksjoner som er uønsket uansett rase. Utover dette så gis det ikke totalpoeng på en FA, det gis bestått/ikke bestått. I tillegg til at hvert moment har sine "graderinger", men det er ikke slik at 1 er dårlig og 5 er best. Det er som regel middelverdiene man ønsker.

Vis meg en eneste hunderase som ikke skal ha tilstrekkelig med mot og forsvar som gjør at den har ett visst minimums eksistensgrunnlag. Det skal forøvrig i enhver test situasjon vurderes rasens særtrekk opp mot belastningene, derfor kreves det også at dommeraspiranter skal ha god kjennskap til hunderaser (også utover brukshundrasene)

Det var kanskje litt dårlig forklart, men jeg har som sagt ikke sett en FA selv, så jeg går bare ut fra det jeg har hørt/lest. Jeg veit om hunder som har fått ikke godkjent FA fordi de mangler mot og er for avhengige av "mor", men som dommeren har kommentert at "det er nok en snill og grei familiehund". Så da er det vel ikke sånn at man dømmer alle raser ut fra hva de er avlet for?

For nei, alaska huskyen jeg hadde, trengte hverken mot eller forsvar for å gjøre det han var avlet for vil jeg tro? Hva skulle han med det, han var avlet for å trekke, han. Men jeg får ikke åpna pdf-filer nå, så jeg får ikke sett på regelverket og beskrivelsen av FA (jeg skal leite opp på nettet og se om jeg finner uten at det er pdf-fil), men mener du virkelig at alle raser bør få godkjent FA? Isåfall, hvorfor/hvorfor ikke? (Jeg er nysgjerrig, altså, ikke spydig).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det var kanskje litt dårlig forklart, men jeg har som sagt ikke sett en FA selv, så jeg går bare ut fra det jeg har hørt/lest. Jeg veit om hunder som har fått ikke godkjent FA fordi de mangler mot og er for avhengige av "mor", men som dommeren har kommentert at "det er nok en snill og grei familiehund". Så da er det vel ikke sånn at man dømmer alle raser ut fra hva de er avlet for?

For nei, alaska huskyen jeg hadde, trengte hverken mot eller forsvar for å gjøre det han var avlet for vil jeg tro? Hva skulle han med det, han var avlet for å trekke, han. Men jeg får ikke åpna pdf-filer nå, så jeg får ikke sett på regelverket og beskrivelsen av FA (jeg skal leite opp på nettet og se om jeg finner uten at det er pdf-fil), men mener du virkelig at alle raser bør få godkjent FA? Isåfall, hvorfor/hvorfor ikke? (Jeg er nysgjerrig, altså, ikke spydig).

Nei, jeg mener ikke at alle hunder må få godkjent FA, men jeg mener at en god hund er en god hund uavhengig av rase. Siden en fransk bulldog jeg kjenner har bestått FA så ser jeg vel ingen grunn til at det skal være noe problem for andre raser av ikke- brukshunder nødvendigvis.. Målet mitt er ikke nødvendigvis at alle hunder skal bestå en FA, men at de skal vise hva de er i besittelse av slik at hunden får utnyttet sitt potensiale best mulig (i en ideell verden ja)

Det er forskjell på å se hva en rase er avlet for og se på raseegenskaper. Jeg mener at når min bc på den sosiale utfordreren starter med å gjete figuranten, for deretter å passe sitt revir når figuranten er innenfor forsvarssonen hennes har opptrådd helt etter boka til å være bc, men jeg hadde ikke ønsket at min schäfer hadde vist samme adferd.

Alle hunder må ha en viss porsjon med mot og noe forsvar for å kunne eksistere, selv om det er noe vi som hundeeiere kanskje aldri opplever i løpet av en hunds liv (annet enn i en testløype)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tok (uoffisiell) MH på en hund som reagerte på den måten du beskriver. Med kun nysgjerrighet, ingen redsel.

Hun fikk da "skuddberørt- reagerer hver gang".

De kan ikke si at bikkja er skuddfast så lenge den reagerer, selv om det ikke er redsel.

Edit: men vi fikk også da beskjed om at det ville være lett å trene på, ta ny test og få "skuddfast"

Jeg må bare si at det ikke var en MH, det var en MT :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg må bare si at det ikke var en MH, det var en MT :lol:

Sant det- skakke væra lett nei :closedeyes:

Men ville resultatet vært anderledes i en MH ?

Edit: foregår skudd testen på en annen måte på MH enn på MT?

*Lete opp film og bli klokere...*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg mener ikke at alle hunder må få godkjent FA, men jeg mener at en god hund er en god hund uavhengig av rase. Siden en fransk bulldog jeg kjenner har bestått FA så ser jeg vel ingen grunn til at det skal være noe problem for andre raser av ikke- brukshunder nødvendigvis.. Målet mitt er ikke nødvendigvis at alle hunder skal bestå en FA, men at de skal vise hva de er i besittelse av slik at hunden får utnyttet sitt potensiale best mulig (i en ideell verden ja)

Det er forskjell på å se hva en rase er avlet for og se på raseegenskaper. Jeg mener at når min bc på den sosiale utfordreren starter med å gjete figuranten, for deretter å passe sitt revir når figuranten er innenfor forsvarssonen hennes har opptrådd helt etter boka til å være bc, men jeg hadde ikke ønsket at min schäfer hadde vist samme adferd

Alle hunder må ha en viss porsjon med mot og noe forsvar for å kunne eksistere, selv om det er noe vi som hundeeiere kanskje aldri opplever i løpet av en hunds liv (annet enn i en testløype)

At en god hund er en god hund uavhengig av rase, det er jeg enig med deg i! Det jeg kanskje er litt mer tvilende til, er at en god f.eks schäfer er det samme som en god husky (og jeg veit at huskyen aldri hadde fått gå en FA, for han var uregistrert, men jeg orker ikke en belgerdiskusjon igjen, så jeg bruker han som eksempel. Det hjelper på at jeg kjente han i 13 år også :lol: ).

Birgits Brukshundside står det:

Funksjonsanalysen har to primære oppgaver; individanalyse i forbindelse med evaluering for bestemte oppgaver,

og evaluering i forbindelse med avlsutvelgelse. Det er et siktemål er at en standardisert funksjonsanalyse vil gi holdbare data som grunnlag for evaluering av både individer og avlspopulasjon som helhet. De mentale anlegg man måler, og som verdsettes for individet i funksjonsanalysen er følgende:

1. Tilgjengelighet: Møteprogram og evne/vilje til å ta kontakt med fremmede mennesker.

2. Lekelyst: Vilje/evne til lek med fører/fremmed person.

3. Flokkdrift: Hvor hurtig innlemmer hunden nye medlemmer i flokken, og dens lyst til å samle den.

4. Sosial kamp: Vilje/evne til kamp.

5. Sosial dominans: Selvbevissthet, evne/vilje til å klatre på rangstigen.

6. Jaktlyst: Lyst/evne til å følge og fange et bytte.

7. Byttegripende: Evne og intensitet i å gripe byttet.

8. Forsvarslyst: Lyst til å stanse en intrenger.

9. Funksjonsutvikling: Intensitet og hurtighet i forsvarsarbeidet.

10. Terskelverdi flukt/angrep: Hvor sterk trussel må til for å utløse flukt eller angrep.

11. Avreaksjon: Evne til å ta seg inn etter ubehag/belastning.

12. Konsentrasjon: Evne til å holde oppmerksomheten.

13. Koordinering: Riktig handling mellom og mot opplevelsene/påvirkningene.

14. Temperament: Evne til tilpasning til omgivelsene/oppfatte nye inntrykk.

15. Mot: Evne til selvstendig å løse oppgave, handlekraft.

16. Skarphet: Refleksreaksjon mot trussel som kommer brått på innenfor indre revirgrense (4 meter).

17. Skuddfasthet: Reaksjon/avreaksjon på skudd.

Hunden må innfri visse kritterier for å bestå.

Atferd som kvalifiserer til underkjenning er kort beskrevet:

agressivitet, bestående agressivitet, manglende evne til å løse problemer, manglende evne til å avreagere,

skuddberørthet/skuddreddhet.

Det er vel den "Hunden må innfri visse kriterier for å bestå" jeg tenker på. For huskyen f.eks, eide ikke lekelyst, og selv om han kunne finne på å leke jaktleker med andre hunder, så lekte han ikke med folk i det hele tatt - ikke en gang jaktleker. Han var ikke overdrevent sosial heller, men han var ikke engstelig - han bare brydde seg ikke om folk (i ordets rette betydning, ikke i den "jammen, rasen skal være reservert"-unnskyldninga når bikkja egentlig er engstelig). Han reagerte aldri på at vi fikk besøk - og da mener jeg virkelig at han ikke reagerte, lå han foran inngangsdøra, så måtte folk skritte over han for å komme inn, liksom. Og selv om han hadde jaktlyst nok til å jakte og nedlegge bytte (som rotter og lemmen), så var det en litt annen type jaktlyst enn vi finner på disse gruppe1-hundene, som syns det er gøy å jakte "alt" som rører seg. Han ville ikke løpt etter ei fille - det er jeg ganske sikker på, og han ville antageligvis bare glodd dumt på "storeharen".

Jeg vil ikke uttale meg om avreageringa hans, for jeg kan ikke huske at han har reagert noe større på noe i løpet av de årene jeg hadde han, men jeg antar at han er som andre hunder som ikke reagerer på stort - når det førstes kommer en reaksjon, så bruker de laaaaang tid på å avreagere. Selvsagt ikke et ønsket trekk at de ikke avreagerer, men det er neppe et problem i hverdagen om bikkja aldri reagerer på noe, ikke sant?

Jeg er ikke helt sikker på hva han ville gjort om det poppa opp en kjeledress foran han, men som sagt, jeg kan ikke huske at han har reagert på noe på de 13 årene jeg hadde han. Det nærmeste vi kommer en sånn type overraskelse, var vel da den gangen det 3 år gamle guttebarnet snubla i kjøteren som lå midt på gulvet, og ramla over hele bikkja - hvorpå hunden reiser på hodet, ser at det er barnet og legger seg ned igjen. Og jeg tror at om jeg hadde møtt en skummel fyr i ei bakgate, så ville bikkja brydd seg døyten om det og - i verste fall ville han gått sin vei og latt meg ordne opp selv..

Så, selv om han ikke hadde de egenskapene man ønsker i en brukshund, og ville strøket på en FA med glans, så var han ingen dårlig hund. Han fantes ikke skuddredd, han var stødig som et fjell, men han hadde ikke disse egenskapene vi gjerne vil ha hos brukshundrasene..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det en hund kan stryke på i en Funksjonsanalyse er:

  • Avviser aggresivt kontakt med fremmed passivt menneske.
  • Om den går direkte i angrep noen plasser i testløypa
  • Om den viser umiddelbar flukt/ angreps reaksjon noen plasser i testløypa.
  • Om den ikke avreagerer eller om den ikke viser hverken reaksjon eller avreaksjon
  • Om den på konsentrasjon blokkerer eller er impulsiv
  • Om den handler irasjonelt i de fleste testmomenter
  • Om den ikke i stand til å løse test situasjonene, tross førerhjelp.
  • Om den er skuddberørt

En hund som hverken viser reaksjon eller avreaksjon og er tottalt uinteresert i sine omgivelser ser jeg ikke at ikke kan være en god familiehund tross alt. Det samme med en hund som er lett skuddberørt. Men en stryker ikke på FA fordi om hunden ikke har lekelyst eller jakt, en får bare lavt skår på de momentene. Det samme med en hund som stryker på feks konsentrasjon, den kan være en bra familiehund, selv om den nødvendigvis ikke er spesielt enkel å trene med. Det er litt lett å si at en hund som stryker på FA er en dårlig familiehund, men det er ingen bakdel om hunden har såpass mentalitet at den klarer å bestå en FA. Men jeg er enig med Gråtass i at dette ikke nødvendigvis gjelder bare brukshunder, en god hund av alle raser kan bestå en FA, man må bare se bort fra de momentene som er typisk tjenestehund relatert. Jeg tror nok de aller fleste ønsker seg en godt ballansert hund med godt mot, gode avreaksjoner, med lite reddsler, sosial og med gode terskler for flukt/angrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En hund som hverken viser reaksjon eller avreaksjon og er tottalt uinteresert i sine omgivelser ser jeg ikke at ikke kan være en god familiehund tross alt. Det samme med en hund som er lett skuddberørt.

hehe - Huskyen var familiehund i 13 år han, funka utmerket til det. Nå var ikke han skuddberørt i det hele tatt, men jeg ser ikke helt hvorfor en hund som han ikke skal være en bra familiehund?

Det er litt lett å si at en hund som stryker på FA er en dårlig familiehund, men det er ingen bakdel om hunden har såpass mentalitet at den klarer å bestå en FA. Men jeg er enig med Gråtass i at dette ikke nødvendigvis gjelder bare brukshunder, en god hund av alle raser kan bestå en FA, man må bare se bort fra de momentene som er typisk tjenestehund relatert. Jeg tror nok de aller fleste ønsker seg en godt ballansert hund med godt mot, gode avreaksjoner, med lite reddsler, sosial og med gode terskler for flukt/angrep.

Selvsagt er det ingen ulempe at hunden består en FA, det er det ingen som har sagt heller. Men får man godkjent FA om man ser bort fra de momentene som er typisk tjenestehund-relatert?

Huskyen var forøvrig balansert, ingen redsler, aldri sett han i hverken flukt eller angrep - dette med avreagering har jeg jo svart på før (morsomt nok så ville "dommen" vært en helt annen om jeg sa at han avreagerte så fort at man ikke så at han hadde reagert engang, ikke sant?), selv om han ikke var videre sosial.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hehe - Huskyen var familiehund i 13 år han, funka utmerket til det. Nå var ikke han skuddberørt i det hele tatt, men jeg ser ikke helt hvorfor en hund som han ikke skal være en bra familiehund?

Selvsagt er det ingen ulempe at hunden består en FA, det er det ingen som har sagt heller. Men får man godkjent FA om man ser bort fra de momentene som er typisk tjenestehund-relatert?

Huskyen var forøvrig balansert, ingen redsler, aldri sett han i hverken flukt eller angrep - dette med avreagering har jeg jo svart på før (morsomt nok så ville "dommen" vært en helt annen om jeg sa at han avreagerte så fort at man ikke så at han hadde reagert engang, ikke sant?), selv om han ikke var videre sosial.

Jeg skrev:

QUOTE(Kennel XO @ 15:55 - 12.02.2009)

En hund som hverken viser reaksjon eller avreaksjon og er tottalt uinteresert i sine omgivelser ser jeg ikke at ikke kan være en god familiehund tross alt. Det samme med en hund som er lett skuddberørt.

Med det så mente jeg at jeg ikke så noen grunn for at en slik hund ikke kunne være en god familiehund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få spørre om noe ang MH?

Den gjennomsnittsreaksjonen man ønsker fra hunden, er den målt etter rase (og i såfall hva er minste antallet hunder som må ha gjennomgått testen for å få et snitt?) eller ønsket gjennomsnitt for hund (brukshund?) generellt? Kunne tenkt meg å ta den med Valpis som en pekepinn på hva jeg kan/bør bruke henne til som voksen, og det er jo ikke akkurat flusst av GD som har gått MH, hverken her eller i Sverige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få spørre om noe ang MH?

Den gjennomsnittsreaksjonen man ønsker fra hunden, er den målt etter rase (og i såfall hva er minste antallet hunder som må ha gjennomgått testen for å få et snitt?) eller ønsket gjennomsnitt for hund (brukshund?) generellt? Kunne tenkt meg å ta den med Valpis som en pekepinn på hva jeg kan/bør bruke henne til som voksen, og det er jo ikke akkurat flusst av GD som har gått MH, hverken her eller i Sverige.

Har du sjekket ut genetica.se? Klikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du sjekket ut genetica.se? Klikk.

Jeg har sett det skjemaet før, men den grønne ringen er snittet for brukshund? Og hvor mange hunder (fra hvilke raser?) trengs for å gi et snitt? 68 testede GD er jo ikke akkurat noe å skryte av..

Og hva betyr svaret på provålder (alder når testen ble gjennomført?)..

*føle seg veldig blånd*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Her er min mening om temaet:

K-test: en test som kan avvikles for min del. Den sier fint lite om hvordan hunden er. Lurer på om enkelte gjennomfører k-test bare for å "bevise" at hunden er skuddfast (som er den eneste belastningen som hunden, i mine øyne, får under hele testen). Resten av testen er slike "påkjenninger" som en hund burde klare.

MH: tas dette ved "riktig" alder og helst for hele kull ved samme MH, er dette noe som oppdrettere kan benytte seg av i sin videre avl. Hundene blir utsatt for større påkjenninger her (men ikke skikkelige utfordringer).

FA: i mine øyne en mer "arbeidstest" enn en mentaltest (ut i fra hva jeg har sett av tester i utlandet). Utfordringene mot hunden er mye større enn ved en MH. Pr nå den "beste" testen som sivile kan ta på hundene sine i Norge.

Skal jeg rangere så blir det nesten stryk for K-test, MH er bra for videre avl (såfremt at raseklubbene utarbeider en ønskeprofil for sin rase), mens FA er den testen/beskrivelsen som sier mest om hunden.

Jeg mener at en K-test er det en hund må klare for å ha livets rett jeg da (brutalt ærlig).

Da er du hjertelig velkommen til å møte min blonde hoffe. Han besto ikke K-testen fordi dommeren mente at han ikke reagerte/avreagerte overfor den sittende figuranten. Hunden så vedkommende sitte der, men han totalt ignorerte personen (noe som ifølge protokollen ikke er stryk). Det skal nevnes at dommeren (ganske så spydig) kommenterte med dette: "bli med på neste hund, så får du se hvordan hunder "skal" reagere. Da den hunden var ferdig med sin k-test, var min kommentar til dommeren "ja, jeg ser at hunden har trent på momentene tidligere, den kommer inn under kledningen til den sittende figuranten; tydeligvis vant med at slike "ting" i skogen har godis på lur, den leter jo etter figurantene og er oppmerksom på skrammelet lenge innen lyden kommer"...

Jeg syns å MH teste en hund på 6 år, er bortkastet på grunn av hundens erfaringslære.

Da kan man se på hva som er årsaken til at hunden er såpass gammel innen MH tas. En av våre hoffer deltok på MH i en alder av 6,5 år. En av grunnene var at ingen av de som skulle gå MH den dagen visste hva MH gikk ut på. Derfor så brukte vi han som "test-hund". Han gjorde en bra MH, og beskriverne kommenterte med dette: "vi kan ikke forstå at hunden er 6,5 år, for reaksjonene hans tilsier at han ikke er mer enn ca 1,5 år!" (og så sjekket de stamtavlen hans etterpå for å se at han virkelig var så gammel).

Det skal forøvrig i enhver test situasjon vurderes rasens særtrekk opp mot belastningene, derfor kreves det også at dommeraspiranter skal ha god kjennskap til hunderaser (også utover brukshundrasene)

Dette mener jeg er feil. Som jeg sikkert har skrevet tidligere om på dette forumet. Ved MH i høst spurte noen deltagere om ikke beskriverne skulle dømme ut i fra at det var "den" rasen. Svaret var: en hund er en hund, uansett rase. Vi bedømmer ikke rase men hund. Vi skal krysse av for det vi ser og ikke hva som er typisk innenfor rasen. Om hunden avreagerer 1 meter fra momentet, så er ikke dette noe som står beskrevet i innstruksene for MH/FA/K-test, hunden skal inntil momentet uansett. Vedkommende som spurte var fornøyd med svaret og kommenterte med "det skulle visse personer innenfor raseklubben ha hørt!".

Men hadde du tatt denne hunden gjennom en K-test hadde den etter all sannsynlighet blitt vurdert som skuddfast. Det er vel noe variasjoner mellom disse testene mtp skuddet, og den "uoffisielle" du tok med din hund, var vel heller ikke identisk til en vanlig MH?

Jeg vet at hunder går uoffesielle MH og FA. Og da er disse beskrivelsene/testene identiske med en offisiell, bortsett fra at stamtavle ikke blir stemplet og underskrevet. Når så er sakt, så utføres det noen tester ved forskjellige hundesentre hvor de plukker litt fra MH og FA, da er det som regel hunder med gemyttproblemer som testes i slike situasjoner.

Det er ikke store forskjeller på utøvelsene på skudd, men noen små forskjeller.

Skudd ved K-test:

Hunden skal prøves med ett skudd i passivitet og ett i aktivitet. Antall skudd deretter, etter dommerens skjønn.

Skudd ved MH:

Skytter skal være minst 20 meter fra hunden. Det skal skytes minst 4 skudd med minst 10 sekunders mellomrom. Antall skudd som skal løsnes skal være 2 under avktivitet og 2 under passivitet.

Skudd ved FA:

Skytter skal være minst 25 meter fra hunden. Det skal skytes minst to skudd, ett skudd i passivitet og ett i aktivitet. Dommeren vurderer om det skal skytes flere skudd, enten enkeltvis eller i serier.

Jeg har sett det skjemaet før, men den grønne ringen er snittet for brukshund? Og hvor mange hunder (fra hvilke raser?) trengs for å gi et snitt? 68 testede GD er jo ikke akkurat noe å skryte av..

Og hva betyr svaret på provålder (alder når testen ble gjennomført?)..

*føle seg veldig blånd*

Det står under diagrammet "brukshundmedelvärd" (jeg er ikke så god i å skrive på svensk).

Provålder er alder i antall dager. Den beste alderen å gjøre MH ved er 1,5 år (ca 550 dager). Er tallet grønt, er gjennomsnittsalderen ved MH inntil 1,5 år, er tallet rødt er gjennomsnittsalderen over 1,5 år. (om jeg ikke tar helt feil, finnes skriv inne hos genetica ett eller annet sted, sjekk der).

XO,

har de endret på skjemaet/kravene de to siste årene? Impulsiv var ikke strykgrunnlag for 2 år siden -- selv om hunden skylder litt "poeng" :lol:

kjetil

Her er endringene ifølge NKK's side.

Funksjonsanalyse sist endret 2004

Karaktertest sist endret 2004

Mentalbeskrivelse hund (MH) sist endret 2008

Lenke til kommentar
Del på andre sider

XO,

har de endret på skjemaet/kravene de to siste årene? Impulsiv var ikke strykgrunnlag for 2 år siden -- selv om hunden skylder litt "poeng" ;)

kjetil

En 1'er og 5'er på konsentrasjon har vært strykgrunnlag på FA så langt tilbake som jeg finner FA skjema på mine hunder. Men det er nye skjema, men jeg husker ikke helt når de kom. (tror det er 2 -3 år siden) Men jeg mener beskrivelsen på strykgrunnlaget var det samme da som nå. Og at eneste som er endret er skjemaene. På de nye skjemaene har hvert enkelt kryss nå en beskrivende tekst på adferden til hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En 1'er og 5'er på konsentrasjon har vært strykgrunnlag på FA så langt tilbake som jeg finner FA skjema på mine hunder. Men det er nye skjema, men jeg husker ikke helt når de kom. (tror det er 2 -3 år siden) Men jeg mener beskrivelsen på strykgrunnlaget var det samme da som nå. Og at eneste som er endret er skjemaene. På de nye skjemaene har hvert enkelt kryss nå en beskrivende tekst på adferden til hunden.

Ah, sorry! Jeg som husket feil og trodde det var temperamentet du siktet til. Sjekket skjemaet nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det står under diagrammet "brukshundmedelvärd" (jeg er ikke så god i å skrive på svensk).

Provålder er alder i antall dager. Den beste alderen å gjøre MH ved er 1,5 år (ca 550 dager). Er tallet grønt, er gjennomsnittsalderen ved MH inntil 1,5 år, er tallet rødt er gjennomsnittsalderen over 1,5 år. (om jeg ikke tar helt feil, finnes skriv inne hos genetica ett eller annet sted, sjekk der).

Takker og bukker, jeg får prøve å lese litt mer på genetica og se hva jeg forstår..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Da er du hjertelig velkommen til å møte min blonde hoffe. Han besto ikke K-testen fordi dommeren mente at han ikke reagerte/avreagerte overfor den sittende figuranten. Hunden så vedkommende sitte der, men han totalt ignorerte personen (noe som ifølge protokollen ikke er stryk). Det skal nevnes at dommeren (ganske så spydig) kommenterte med dette: "bli med på neste hund, så får du se hvordan hunder "skal" reagere. Da den hunden var ferdig med sin k-test, var min kommentar til dommeren "ja, jeg ser at hunden har trent på momentene tidligere, den kommer inn under kledningen til den sittende figuranten; tydeligvis vant med at slike "ting" i skogen har godis på lur, den leter jo etter figurantene og er oppmerksom på skrammelet lenge innen lyden kommer"...

Jeg står for det jeg sier jeg, uansett om det er pga ditt eller datt at en hund ikke består. Jeg personlig mener at en hund bør klare å karre seg igjennom en K-test uansett rase, hvis den skal ha avlsverdi og for en brukshund så er det ett minimum av krav til overlevelse. Uansett hvor mye "flotte" hunder som hadde gått i det dragsuget..

Da kan man se på hva som er årsaken til at hunden er såpass gammel innen MH tas. En av våre hoffer deltok på MH i en alder av 6,5 år. En av grunnene var at ingen av de som skulle gå MH den dagen visste hva MH gikk ut på. Derfor så brukte vi han som "test-hund". Han gjorde en bra MH, og beskriverne kommenterte med dette: "vi kan ikke forstå at hunden er 6,5 år, for reaksjonene hans tilsier at han ikke er mer enn ca 1,5 år!" (og så sjekket de stamtavlen hans etterpå for å se at han virkelig var så gammel).

Nei, det er fortsatt for meg en verdiløs test når hunden er så gammel, uansett årsak.

Dette mener jeg er feil. Som jeg sikkert har skrevet tidligere om på dette forumet. Ved MH i høst spurte noen deltagere om ikke beskriverne skulle dømme ut i fra at det var "den" rasen. Svaret var: en hund er en hund, uansett rase. Vi bedømmer ikke rase men hund. Vi skal krysse av for det vi ser og ikke hva som er typisk innenfor rasen. Om hunden avreagerer 1 meter fra momentet, så er ikke dette noe som står beskrevet i innstruksene for MH/FA/K-test, hunden skal inntil momentet uansett. Vedkommende som spurte var fornøyd med svaret og kommenterte med "det skulle visse personer innenfor raseklubben ha hørt!".

Det er forskjell på MH og FA, MH beskriver, FA er en test. Som jeg sier så taes det utgangspunkt i hva hunden gjør i testmomentet og om dette er rasetypisk adferd for hunden. En MH sier kun hva hunden gjør, ikke om det er optimalt eller ikke. Når det gjelder avreaksjon så er jo ikke det noe "rasetypisk" trekk. Min bc var ferdig med momentene lenge før hun gikk inntil, men hun gikk inntil fordi jeg gikk inntil. Skal jeg da si at hun har høyere mot enn hva FA'en representerer, fordi jeg vet det eller skal jeg la FA'en representere hundens sider i testsituasjonen? Jeg velger å la FA'en snakke for seg, så kan man vurdere hunden når man ser den, i steden for alle de som sier at hunden ble ikke ytet rettferdighet i testsituasjonen. Jeg har sett ganske mange hunder i test, jeg har enda ikke sett en hund som ikke har blitt behandlet med respekt og den største omtanke fra dommerens side, men gudjamre meg så mye eiere som klager fordi hundens test ikke lever opp til eiers forventninger..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...