Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på hund


Midas

Recommended Posts

Kanskje litt utydelig overskrift, men det jeg faktisk lurer på er;

Jeg har lyst til å ha et kull eller to på Dina i fremtiden. Hun er ei fox terrier tispe. I rasestandaren til fox terrier står det at hunden i hovedsak skal være hvit, med avtegn. Det er ikke noe spesielle krav til hvilke farge avtegnene skal være, men hunden skal være hvit på mesteparten av kroppen.

Dina er rød i fargen, og hun har mye farge på kroppen. Hun er bru på hele hodet, ryggen og halve halen. Hun har en hvit krave, hvit på mage og bein og på halen. Jeg lurer på om jeg kan avle på henne når hun har såpass mye farge, og hvitt liksom ikke er dominerende hos henne. Vil hun gi avkom som også får for mye farge da?

Jeg vil jo selvfølgelig ta henne på utstilling for å i det hele tatt se om hun har rasepreg nok til å avles på. Det hadde vært flott å hatt et par kull på henne, fordi hun er en veldig vennlig og rolig hund. Hun er ikke noe gneldre terrier, og er veldig glad i både barn, voksne og andre dyr.

Dere som har mye peiling på dette, hva tror dere? Er det bare å legge valpekull på hylla pga fargen, eller spiller ikke det så stor rolle? Hun er jo ikke feilfarget, hun har bare mye farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva som gjelder for foxterriere. Men kan du ikke evnt spørre dommeren på en utstilling? Eller spørre rasekjennere rundt ringen. det vil sikkert være noen gamle "ringrever" der.. Evnt spørre raserepresentanten for terrierklubben?

Kjenner ikke så mange som driver med foxterrier. men Grethe Bergendahl har drevet med strihåret i mange, mange år. Og har gjort det STORT med hundene sine. Du Kan jo sende henne en mail å høre. Vil tro hun har peil på korthåret fox også :D

http://www.marstens-kennel.net/

Edit: Gå inn å se på bildene av hundene på linken over. Flere av hundene har jo mye farge, men alikevel championer :D Så du får bare bedømme hvor mye tegnet Dina er forhold til disse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ville vel ikke akkurat spurt en dommer på en utstilling?? Man skal vel strengt tatt ikke henvende seg til de i det hele tatt, eller? Man har forstått det sånn at man kun får snakke til dommeren dersom dommeren snakker til deg først. Og all annen "prat" skal gå gjennom ringsekretæren eller hva de nå kalles de som roper opp hundene. :)

Til ts: Jeg ville hørt med oppdrettere, og jeg ville stilt ut hunden. I tillegg funnet ut helsekravene til rasen og gjennomført de. Sistnevnte ville jeg gjort uansett om hunden skulle avles på eller ikke. Og dersom hun har for lite hvitt, er hun vel strengt tatt feilfarget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg deg, ville jeg googlet litt på hundens fargegenetikk, og funnet ut hvordan mengden hvitt nedarves. Det finnes helt sikkert gode nettsider på engelsk om emnet. Jeg kan ikke så mye om det, men det er mulig tispa di kan få valper med standardriktige tegninger dersom hun parres med riktig hanhund. Det er mulig fargegenetikk inngår i hundedommeres utdanning, men jeg tviler på at alle er like innsatt i alle detaljer omkring dette.

Dette er jo et spørsmål om hva slags mål man har for et kull. Det at hunder med for mye farge i forhold til standard vinner i utstillingsringen betyr nødvendigvis at man skal se bort fra det i avlen. På den annen side er jo ikke dette noe som påvirker hundens helse i den ene eller andre retningen, og kanskje er det andre sider ved standard, helse og gemytt som er viktigere å ta hensyn til.

Tillegg: Huldra: Hunden er feiltegnet, ikke feilfarget. Feilfarget ville hun vært om fargeflekkene (altså det som ikke er hvitt på hunden) hadde vært en farge som ikke er tillatt. F.eks. er leverfarge ikke tillatt i følge mange standarder (kanskje også fox terrierstandarden - alle standarder som krever sort nesebrusk sier f.eks. indirekte at leverfarge ikke er tillatt, siden slike hunder vil ha brun nesebrusk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mener heller ikke at hun er feilfarget. Jeg så på hjemmesiden til den oppdretteren som ble nevnt ovenfor her, og det er endel av hennes gode hunder som har like mye tegninger som Dina har. Hvis jeg skal ha et kull skal det være å selge valpene til aktive folk som vil ha en trivelig familiehund. Jeg kommer ikke til å satse bare på folk som vil bruke den mest mulig til utstilling. Det vil jo også være en fordel kanskje å bruke en hann som har mye hvitt på seg. Jaja, det er jo ikke noe som vil skje de første tre årene, og hvis Dina har allergi er det jo helt utelukket å få kull på henne uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...