Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på hund


Midas

Recommended Posts

Kanskje litt utydelig overskrift, men det jeg faktisk lurer på er;

Jeg har lyst til å ha et kull eller to på Dina i fremtiden. Hun er ei fox terrier tispe. I rasestandaren til fox terrier står det at hunden i hovedsak skal være hvit, med avtegn. Det er ikke noe spesielle krav til hvilke farge avtegnene skal være, men hunden skal være hvit på mesteparten av kroppen.

Dina er rød i fargen, og hun har mye farge på kroppen. Hun er bru på hele hodet, ryggen og halve halen. Hun har en hvit krave, hvit på mage og bein og på halen. Jeg lurer på om jeg kan avle på henne når hun har såpass mye farge, og hvitt liksom ikke er dominerende hos henne. Vil hun gi avkom som også får for mye farge da?

Jeg vil jo selvfølgelig ta henne på utstilling for å i det hele tatt se om hun har rasepreg nok til å avles på. Det hadde vært flott å hatt et par kull på henne, fordi hun er en veldig vennlig og rolig hund. Hun er ikke noe gneldre terrier, og er veldig glad i både barn, voksne og andre dyr.

Dere som har mye peiling på dette, hva tror dere? Er det bare å legge valpekull på hylla pga fargen, eller spiller ikke det så stor rolle? Hun er jo ikke feilfarget, hun har bare mye farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva som gjelder for foxterriere. Men kan du ikke evnt spørre dommeren på en utstilling? Eller spørre rasekjennere rundt ringen. det vil sikkert være noen gamle "ringrever" der.. Evnt spørre raserepresentanten for terrierklubben?

Kjenner ikke så mange som driver med foxterrier. men Grethe Bergendahl har drevet med strihåret i mange, mange år. Og har gjort det STORT med hundene sine. Du Kan jo sende henne en mail å høre. Vil tro hun har peil på korthåret fox også :D

http://www.marstens-kennel.net/

Edit: Gå inn å se på bildene av hundene på linken over. Flere av hundene har jo mye farge, men alikevel championer :D Så du får bare bedømme hvor mye tegnet Dina er forhold til disse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ville vel ikke akkurat spurt en dommer på en utstilling?? Man skal vel strengt tatt ikke henvende seg til de i det hele tatt, eller? Man har forstått det sånn at man kun får snakke til dommeren dersom dommeren snakker til deg først. Og all annen "prat" skal gå gjennom ringsekretæren eller hva de nå kalles de som roper opp hundene. :)

Til ts: Jeg ville hørt med oppdrettere, og jeg ville stilt ut hunden. I tillegg funnet ut helsekravene til rasen og gjennomført de. Sistnevnte ville jeg gjort uansett om hunden skulle avles på eller ikke. Og dersom hun har for lite hvitt, er hun vel strengt tatt feilfarget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg deg, ville jeg googlet litt på hundens fargegenetikk, og funnet ut hvordan mengden hvitt nedarves. Det finnes helt sikkert gode nettsider på engelsk om emnet. Jeg kan ikke så mye om det, men det er mulig tispa di kan få valper med standardriktige tegninger dersom hun parres med riktig hanhund. Det er mulig fargegenetikk inngår i hundedommeres utdanning, men jeg tviler på at alle er like innsatt i alle detaljer omkring dette.

Dette er jo et spørsmål om hva slags mål man har for et kull. Det at hunder med for mye farge i forhold til standard vinner i utstillingsringen betyr nødvendigvis at man skal se bort fra det i avlen. På den annen side er jo ikke dette noe som påvirker hundens helse i den ene eller andre retningen, og kanskje er det andre sider ved standard, helse og gemytt som er viktigere å ta hensyn til.

Tillegg: Huldra: Hunden er feiltegnet, ikke feilfarget. Feilfarget ville hun vært om fargeflekkene (altså det som ikke er hvitt på hunden) hadde vært en farge som ikke er tillatt. F.eks. er leverfarge ikke tillatt i følge mange standarder (kanskje også fox terrierstandarden - alle standarder som krever sort nesebrusk sier f.eks. indirekte at leverfarge ikke er tillatt, siden slike hunder vil ha brun nesebrusk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mener heller ikke at hun er feilfarget. Jeg så på hjemmesiden til den oppdretteren som ble nevnt ovenfor her, og det er endel av hennes gode hunder som har like mye tegninger som Dina har. Hvis jeg skal ha et kull skal det være å selge valpene til aktive folk som vil ha en trivelig familiehund. Jeg kommer ikke til å satse bare på folk som vil bruke den mest mulig til utstilling. Det vil jo også være en fordel kanskje å bruke en hann som har mye hvitt på seg. Jaja, det er jo ikke noe som vil skje de første tre årene, og hvis Dina har allergi er det jo helt utelukket å få kull på henne uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Du får sende en på Osloferie!
    • Du får det du trener på! Her har @Simira masse gode tips til deg. La hunden få oppgaver på tur som den må fokusere på, slik at hun ikke "trener" på stressnivået hun allerede har.  Variasjon er også bra, ikke sikkert hun trenger sykkeltur hver morgen eller å starte med agility før hver tur. Og sist men ikke minst, hun er 2 år. I gamledager sa vi at 1,5-2 år er omplasseringsalder, da mange hunder peaker på energinivå rundt da😅
    • Kjenner at jeg godt kunne tenkt meg å ikke ha hund
    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...