Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på hund


Midas

Recommended Posts

Skrevet

Kanskje litt utydelig overskrift, men det jeg faktisk lurer på er;

Jeg har lyst til å ha et kull eller to på Dina i fremtiden. Hun er ei fox terrier tispe. I rasestandaren til fox terrier står det at hunden i hovedsak skal være hvit, med avtegn. Det er ikke noe spesielle krav til hvilke farge avtegnene skal være, men hunden skal være hvit på mesteparten av kroppen.

Dina er rød i fargen, og hun har mye farge på kroppen. Hun er bru på hele hodet, ryggen og halve halen. Hun har en hvit krave, hvit på mage og bein og på halen. Jeg lurer på om jeg kan avle på henne når hun har såpass mye farge, og hvitt liksom ikke er dominerende hos henne. Vil hun gi avkom som også får for mye farge da?

Jeg vil jo selvfølgelig ta henne på utstilling for å i det hele tatt se om hun har rasepreg nok til å avles på. Det hadde vært flott å hatt et par kull på henne, fordi hun er en veldig vennlig og rolig hund. Hun er ikke noe gneldre terrier, og er veldig glad i både barn, voksne og andre dyr.

Dere som har mye peiling på dette, hva tror dere? Er det bare å legge valpekull på hylla pga fargen, eller spiller ikke det så stor rolle? Hun er jo ikke feilfarget, hun har bare mye farge.

Skrevet

Vet ikke helt hva som gjelder for foxterriere. Men kan du ikke evnt spørre dommeren på en utstilling? Eller spørre rasekjennere rundt ringen. det vil sikkert være noen gamle "ringrever" der.. Evnt spørre raserepresentanten for terrierklubben?

Kjenner ikke så mange som driver med foxterrier. men Grethe Bergendahl har drevet med strihåret i mange, mange år. Og har gjort det STORT med hundene sine. Du Kan jo sende henne en mail å høre. Vil tro hun har peil på korthåret fox også :D

http://www.marstens-kennel.net/

Edit: Gå inn å se på bildene av hundene på linken over. Flere av hundene har jo mye farge, men alikevel championer :D Så du får bare bedømme hvor mye tegnet Dina er forhold til disse :D

Skrevet

Tja, jeg ville vel ikke akkurat spurt en dommer på en utstilling?? Man skal vel strengt tatt ikke henvende seg til de i det hele tatt, eller? Man har forstått det sånn at man kun får snakke til dommeren dersom dommeren snakker til deg først. Og all annen "prat" skal gå gjennom ringsekretæren eller hva de nå kalles de som roper opp hundene. :)

Til ts: Jeg ville hørt med oppdrettere, og jeg ville stilt ut hunden. I tillegg funnet ut helsekravene til rasen og gjennomført de. Sistnevnte ville jeg gjort uansett om hunden skulle avles på eller ikke. Og dersom hun har for lite hvitt, er hun vel strengt tatt feilfarget?

Skrevet

Var jeg deg, ville jeg googlet litt på hundens fargegenetikk, og funnet ut hvordan mengden hvitt nedarves. Det finnes helt sikkert gode nettsider på engelsk om emnet. Jeg kan ikke så mye om det, men det er mulig tispa di kan få valper med standardriktige tegninger dersom hun parres med riktig hanhund. Det er mulig fargegenetikk inngår i hundedommeres utdanning, men jeg tviler på at alle er like innsatt i alle detaljer omkring dette.

Dette er jo et spørsmål om hva slags mål man har for et kull. Det at hunder med for mye farge i forhold til standard vinner i utstillingsringen betyr nødvendigvis at man skal se bort fra det i avlen. På den annen side er jo ikke dette noe som påvirker hundens helse i den ene eller andre retningen, og kanskje er det andre sider ved standard, helse og gemytt som er viktigere å ta hensyn til.

Tillegg: Huldra: Hunden er feiltegnet, ikke feilfarget. Feilfarget ville hun vært om fargeflekkene (altså det som ikke er hvitt på hunden) hadde vært en farge som ikke er tillatt. F.eks. er leverfarge ikke tillatt i følge mange standarder (kanskje også fox terrierstandarden - alle standarder som krever sort nesebrusk sier f.eks. indirekte at leverfarge ikke er tillatt, siden slike hunder vil ha brun nesebrusk).

Skrevet

Ja, jeg mener heller ikke at hun er feilfarget. Jeg så på hjemmesiden til den oppdretteren som ble nevnt ovenfor her, og det er endel av hennes gode hunder som har like mye tegninger som Dina har. Hvis jeg skal ha et kull skal det være å selge valpene til aktive folk som vil ha en trivelig familiehund. Jeg kommer ikke til å satse bare på folk som vil bruke den mest mulig til utstilling. Det vil jo også være en fordel kanskje å bruke en hann som har mye hvitt på seg. Jaja, det er jo ikke noe som vil skje de første tre årene, og hvis Dina har allergi er det jo helt utelukket å få kull på henne uansett...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...