Gå til innhold
Hundesonen.no

Avl på hund


Midas

Recommended Posts

Kanskje litt utydelig overskrift, men det jeg faktisk lurer på er;

Jeg har lyst til å ha et kull eller to på Dina i fremtiden. Hun er ei fox terrier tispe. I rasestandaren til fox terrier står det at hunden i hovedsak skal være hvit, med avtegn. Det er ikke noe spesielle krav til hvilke farge avtegnene skal være, men hunden skal være hvit på mesteparten av kroppen.

Dina er rød i fargen, og hun har mye farge på kroppen. Hun er bru på hele hodet, ryggen og halve halen. Hun har en hvit krave, hvit på mage og bein og på halen. Jeg lurer på om jeg kan avle på henne når hun har såpass mye farge, og hvitt liksom ikke er dominerende hos henne. Vil hun gi avkom som også får for mye farge da?

Jeg vil jo selvfølgelig ta henne på utstilling for å i det hele tatt se om hun har rasepreg nok til å avles på. Det hadde vært flott å hatt et par kull på henne, fordi hun er en veldig vennlig og rolig hund. Hun er ikke noe gneldre terrier, og er veldig glad i både barn, voksne og andre dyr.

Dere som har mye peiling på dette, hva tror dere? Er det bare å legge valpekull på hylla pga fargen, eller spiller ikke det så stor rolle? Hun er jo ikke feilfarget, hun har bare mye farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke helt hva som gjelder for foxterriere. Men kan du ikke evnt spørre dommeren på en utstilling? Eller spørre rasekjennere rundt ringen. det vil sikkert være noen gamle "ringrever" der.. Evnt spørre raserepresentanten for terrierklubben?

Kjenner ikke så mange som driver med foxterrier. men Grethe Bergendahl har drevet med strihåret i mange, mange år. Og har gjort det STORT med hundene sine. Du Kan jo sende henne en mail å høre. Vil tro hun har peil på korthåret fox også :D

http://www.marstens-kennel.net/

Edit: Gå inn å se på bildene av hundene på linken over. Flere av hundene har jo mye farge, men alikevel championer :D Så du får bare bedømme hvor mye tegnet Dina er forhold til disse :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg ville vel ikke akkurat spurt en dommer på en utstilling?? Man skal vel strengt tatt ikke henvende seg til de i det hele tatt, eller? Man har forstått det sånn at man kun får snakke til dommeren dersom dommeren snakker til deg først. Og all annen "prat" skal gå gjennom ringsekretæren eller hva de nå kalles de som roper opp hundene. :)

Til ts: Jeg ville hørt med oppdrettere, og jeg ville stilt ut hunden. I tillegg funnet ut helsekravene til rasen og gjennomført de. Sistnevnte ville jeg gjort uansett om hunden skulle avles på eller ikke. Og dersom hun har for lite hvitt, er hun vel strengt tatt feilfarget?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var jeg deg, ville jeg googlet litt på hundens fargegenetikk, og funnet ut hvordan mengden hvitt nedarves. Det finnes helt sikkert gode nettsider på engelsk om emnet. Jeg kan ikke så mye om det, men det er mulig tispa di kan få valper med standardriktige tegninger dersom hun parres med riktig hanhund. Det er mulig fargegenetikk inngår i hundedommeres utdanning, men jeg tviler på at alle er like innsatt i alle detaljer omkring dette.

Dette er jo et spørsmål om hva slags mål man har for et kull. Det at hunder med for mye farge i forhold til standard vinner i utstillingsringen betyr nødvendigvis at man skal se bort fra det i avlen. På den annen side er jo ikke dette noe som påvirker hundens helse i den ene eller andre retningen, og kanskje er det andre sider ved standard, helse og gemytt som er viktigere å ta hensyn til.

Tillegg: Huldra: Hunden er feiltegnet, ikke feilfarget. Feilfarget ville hun vært om fargeflekkene (altså det som ikke er hvitt på hunden) hadde vært en farge som ikke er tillatt. F.eks. er leverfarge ikke tillatt i følge mange standarder (kanskje også fox terrierstandarden - alle standarder som krever sort nesebrusk sier f.eks. indirekte at leverfarge ikke er tillatt, siden slike hunder vil ha brun nesebrusk).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg mener heller ikke at hun er feilfarget. Jeg så på hjemmesiden til den oppdretteren som ble nevnt ovenfor her, og det er endel av hennes gode hunder som har like mye tegninger som Dina har. Hvis jeg skal ha et kull skal det være å selge valpene til aktive folk som vil ha en trivelig familiehund. Jeg kommer ikke til å satse bare på folk som vil bruke den mest mulig til utstilling. Det vil jo også være en fordel kanskje å bruke en hann som har mye hvitt på seg. Jaja, det er jo ikke noe som vil skje de første tre årene, og hvis Dina har allergi er det jo helt utelukket å få kull på henne uansett...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...