Gå til innhold
Hundesonen.no

Steinerskoler(bhg)/Montessoriskoler?


Aya

Recommended Posts

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" ;)

Signeres... :icon_confused: Det går igrunnen en del i Helios her i huset. Særlig i typ Weleda og krydder/te. Er litt sånn øko-tulling :) ..så skada? Ja, absolutt! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 57
  • Created
  • Siste svar

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :icon_confused:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei tilbake Steinerbarn! :ahappy:

Gikk forresten 1 mnd på Steinerskolen på Nøtterøy (for leeenge siden-97 eller noe sånt!) Litt sånn utvekslingsgreier. Bodde på Vidaråsen (Andebu) mens jeg gikk på skolen der! Hadde Kelvin som lærer. Kanskje litt vel lenge siden til at du vet hvem det er, eller er han lærer der ennå?

Å joda, jeg kjenner Kelvin vettu. Han holder stand! Han har akkurat giftet seg medn en, ehm, 27 år gammel dame fra Afrika et eller annet sted. Hehe. Du vet veld antakelig hvem Astrid Bjønnes er også?

Åjaa Line, jeg bruker fortsatt urtesalt på maten jeg :ahappy:

Jeg er helt enig i det du skriver om årsoppgaven, det er en utrolig positiv erfaring, selv om det selvsagt også blir litt stress innimellom der, men slik er det jo med alle oppgaver... og jeg som er skippertaksmenneske hadde det vel litt travelt på slutten.

Urtesalt er virkelig godt!

*hviske* jeg har det stående i krydderhyllen min jeg.... *flire* Vi er definitivt "skada" :ahappy:

Vi er absolutt skada for livet! Ingenting kan skille meg fra mitt urtesalt! :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er selv et Steinerbarn, har värt det siden barnehagen, og jeg kan bare si:

Jeg er UFATTELIG glad for at jeg som barn ble plassert pä denne skolen! Jeg er utrolig, utrolig fornöyd, en kjempefin barneskole, en morsom ungdomskole, og en veldig lärerik videregäende oppläring!

Vi koser oss vi, Line? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv aldri gått på verken steiner eller montessori skole, men begge mine halvsøstre går på montessori skole. Begge synes de det er helt topp, og når jeg har vært med dem og sett hvordan undervisningen der foregår har jeg kun opplevd det som positivt.

Og nå begynner jeg selv å jobbe på en montessori skole, noe jeg virkelig gleder meg og ser frem til. :whistle:

Ser at det er mange som har skrevet om steinerskolene, men her er også litt om montessoriskolene:

Elevene ved Montessoriskoler lærer det samme som elever ved andre skoler. Norsk Montessoriforbund har utviklet en læreplan basert på Kunnskapsløftet. Forskjellen på Montessoriskole og andre skoler i området er HVORDAN barna lærer, ikke HVA de lærer.

Selv om elevene har stor frihet til å styre sin egen læring, følges de tett opp av lærerne. Alle øvelser eleven gjennomgår registreres og kunnskapsnivået testes jevnlig gjennom skoleåret.

Montessorigrupper og klasser er aldersblandet. Barna arbeider ut fra sine individuelle behov og interesser, som ofte er uavhengig av alder. Derfor er det viktig at elevene har både yngre og eldre elever å samarbeide med. De eldre hjelper de yngre, dermed reduseres konkurransetenking og kunnskap får bedre grobunn. Barn har behov for forbilder, og de eldre barna vokser også på å få vise de yngre hva de kan.

Forskjeller mellom offentlige skoler og montessoriskoler:

Den vanlige skolen: Arbeidsøkter på 1 – 2 skoletimer, felles pauser. Skolen begrunner dette med at elevene ikke klarer å konsentrere seg for lenger tid ad gangen, - de trenger pauser, og læreren vet best når eleven har behov for pause.

Montessoriskolen: En lang arbeidsøkt på 3 klokketimer, mulighet for å spise frukt i løpet av denne perioden. Eleven tar pause eller skifter arbeidsoppgaver når han/hun føler behov for det. Skolen begrunner dette med at elevene trenger så lang tid for å kunne utvikle og opparbeide konsentrasjonen. De skal så få holde på så lenge de ønsker med en oppgave. Eleven vet best selv når han/hun har behov for pause.

Den vanlige skolen: Eleven må holde seg på klasserommet i timen.

Montessoriskolen: Eleven har frihet til å forlate arbeidsplassen og rommet når arbeidsoppgavene krever det.

Den vanlige skolen: Eleven har egen pult.

Montessoriskolen: Eleven velger arbeidsplass i forhold til hva han/hun velger å holde på med.

Den vanlige skolen: Klasserommet har lite undervisningsmateriell stående framme, læreren tar fram det de skal bruke for hver time.

Montessoriskolen: Det står mye undervisningsmateriell i klasserommet som er disponibelt for eleven hele tida. Eleven skal hele tida kunne gjøre valg.

Den vanlige skolen: Skolen har klassesett av undervisningsmateriell: Alle i klassen gjør det samme samtidig.

Montessoriskolen: Skolen har et sett av hvert materiell. Elevene må vente på tur. Dette er imidlertid sjelden et problem fordi alle elevene har ulike behov og vil jobbe med ulike oppgaver og emner på amme tid.

Den vanlige skolen: Læreplanen sier hvilke trinn fagstoff bør presenteres på. Lærebøkene er bygget opp etter dette.

Montessoriskolen: Fagstoff presentert i læreplanen under ulike trinn blir presentert på lavere alderstrinn.

Barna er intellektuelt modent for mer når det blir presentert på en konkret måte.

Den vanlige skolen: Leseopplæringen starter for alvor i 2.klasse

Montessoriskolen: Leseopplæringen starter i førskolen der det finnes montessoribarnehage, i 1.klasse der barna begynner direkte i en montessoriskole.

Den vanlige skolen: Læreren avbryter elevene i arbeidet, - for å gi elevene pauser eller for å gi instrukser eller beskjeder.

Montessoriskolen: Læreren lar eleven arbeide uten å forstyrre og bryter bare inn dersom hun/han ser at eleven har mistet konsentrasjonen, forstyrrer andre eller er ferdig med oppgaven. Beskjeder utenom samlingstid går med lav stemme til hver enkelt elev.

Den vanlige skolen: Lekser

Montessoriskolen: Lite eller ingen lekser. Skolen begrunner dette med at foreldre skal få lov til å være foreldre og slippe å tenke på opplæring. Skolen har som regel også flere timer tilstedeværelse for eleven.

Den vanlige skolen: Lærere gir gjerne irettesettelser og belønninger uoppfordret i form av skjenn, ”Nå har ikke klassen arbeidet godt nok”, og ros, ”dette har der klart fint”, når de synes klassen fortjener det.

Montessoriskolen: Skolen sier at ros gjør en avhengig av andres meninger. Man kan gi respons når man blir bedt om det. Gleden over å lære, - over å få arbeide med noe man er nysgjerrig på og har lyst til er belønning i seg selv. Skolen har en positiv holdning til feil; man må gjøre noen feil for å lære og trenger sannsynligvis mer veiledning enn skjenn for å kunne forbedre seg. Å gjøre feil er en del av utviklingen.

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

Her kan du lese om formålet/tanken bak Montessori skolen. Det er ingen kristenskole (med mindre det er noe jeg ikke har fått med meg). Hovedtanken er hvordan de mener at barna lærer mest effektivt og samtidig, dra best mulig nytte av det de lærer.

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

Jeg er usikker på hva som er dagens pris. Men da tøtto skulle begynne i 1. klasse og jeg sto mellom Steinerskolen og en av den gangens to Montessori avd. i Bergen valgte jeg bort Montessori fordi foreldrebetalingen var mer enn hva jeg maktet. Samt dersom plassen ble sagt opp måtte en allikevel betale for 6 mnd. frem i tid. Per mnd var skole/Sfo rundt totalt 2.500,- pr mnd. Steinerskolen på den andre siden mener at ethvert barn uavhengig økonomi skal kunne gå der. Så der er deler av foreldrebetalingen lønnsjustert. Man betaler ca. 3100 i året pluss ca. 3% av inntekten sin. Samtidig er det mulighet for ytterligere redusering av innbetaling etter søknad. Jeg har vært fascinert av Montessoris ide om læring, men angrer aldri på at jeg valgte Steinerskolen for tøtto. I fag hvor man har elever som mestrer bedre enn andre så får de elevene som mestrer mer ekstra lekser/andre formulerte lekser for å forhindre at de skal "gå lei" og tilbud om ekstra timer for de som ønsker det.

Samtidig er det ikke til å legge skjul på at jeg som har en slik "rolig" jente, som foretrekker å sitte og lese/regne/tegne osv., er veldig fornøyd med å ha henne på en skole hvor de har så godt tilbud og vektlegger viktigheten innenfor det å bruke kroppen. Det å kaste dem ut på tur, bevegelse, kunstfag hvor de må bruke hendene osv osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har 2 spørsmål

1 er det en kristenskole

2 koster det noe og gå på Montessoriskole

1. Skolen er ikke spesielt tilrettelagt for kristne.

2. Det er en privat skole og man må søke om plass. Og ja det koster, men hvor mye det koster nå, er jeg faktisk ikke sikker på, men jeg vet skoleåret 2007/2008 på skolen jeg skal jobbe på kostet det kr. 400 i mnd (dette inkl. frukt, drikke og lunsj hver dag). Usikker på om det er samme pris på alle skolene eller hvordan det er.

Google "montessori" så finner du mye informasjon, eller søk på montessoriskole på Wikipedia, eller ta en kikk her: Norsk Montessoriforbund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
×
×
  • Opprett ny...