Gå til innhold
Hundesonen.no

Doggis ved akutt sykdom. Er det lurt?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Det har vært et par tråder her inne i det siste og flere tidigere som får meg til å lure litt. Når hunden tydlig er akutt syk og vi bir bedt om å stille diagnoser og anbefale behandling via noen linjer på et nettforum, blir jeg litt redd for hvilken tiltro enkelte her inne kan ha til sine medsonister (nei, doggiser) sin medisinske kompetanse. Selv når flere sier at hunden bør til dyrlegen så fort som mulig, fortsetter tråden med spørsmål og svar og det går gjerne både èn og to dager før hunden får kyndig hjelp. En dehydrert valp kan dø i løpet av noen timer uten hjelp, men kan kan kvikne til og bli frisk på kort tid hvis man får den til dyrlegen i tide. Nå vet jo jeg bare det som blir skrevet i korte innlegg, men innimellom syns jeg det virker som hundene har symptomer som tilsier at omveien om å legge ut tråd på doggis er bortkastet tid som altså heller kunne vært brukt på en hastetur til de med reel medisinsk kompetanse.

Skrevet

Helt enig med deg Ida! Ved akutt sykdom bør man komme seg til vetten i stedet for å vente på at noen av svarer og kanskje svarer missvisende og i verste fall feil og helt på jordet.

Skrevet

I hovedsak er jeg enig med tidligere talere, men ikke i alle scenarioer. Det er et faktum at ikke alle brukere her på doggis har såpass mye erfaring med hund at det er lett å vite om noe er så alvorlig at man må til dyrlegen med hunden, eller kan avvente en stund. Eksempelvis er det ikke alltid farlig at en hund har diare en dag, heller ikke at den kaster opp gress osv. I sånne tilfeller kan jeg se verdien av å bli beroliget eller skysset avgårde av andre, kanskje mer erfarne, hundeeiere. Rent økonomisk kan man selvfølgelig også spare endel, vel og merke dersom det ikke er noe galt med dyret. Selvfølgelig skal ikke et forum erstatte veterinærbehandling, men å spørre om råd dersom det er en situasjon hvor man ikke er sikker på om det er nødvendig med dyrlegehjelp eller ikke, det synes jeg er helt naturlig. Så blir det eiers avgjørelse å føle på om h*n vil stille seg bak anbefalingene fra forumbrukerne eller følge egen magefølelse.

Skrevet
I hovedsak er jeg enig med tidligere talere, men ikke i alle scenarioer. Det er et faktum at ikke alle brukere her på doggis har såpass mye erfaring med hund at det er lett å vite om noe er så alvorlig at man må til dyrlegen med hunden, eller kan avvente en stund. Eksempelvis er det ikke farlig at en hund er dårlig i magen en dag, heller ikke at den kaster opp gress osv. I sånne tilfeller kan jeg se verdien av å bli beroliget eller skysset avgårde av andre, kanskje mer erfarne, hundeeiere. Selvfølgelig skal ikke et forum erstatte veterinærbehandling, men å spørre om råd dersom det er en situasjon hvor man ikke er sikker på om det er nødvendig med dyrlegehjelp eller ikke, det synes jeg er helt naturlig.

Man bør i hvert fall alltid gjøre det klart at man ikke kan gi råd på lik linje med en veterinær. F.eks. bør man komme seg atskillig raskere til veterinær om man har en lundehund som er dårlig i magen enn de fleste andre raser, ettersom det fort kan vise seg å være intestinal lymfangiektasi hunden lider av, og da har man liten tid å miste når det gjelder å få hunden til behandling. På den annen side er det faktisk slik at en del hundeeiere har vel så god peil på rasespesifikke sykdommer som den jevne veterinær (sorry...). Min innstilling til det å søke og gi råd om helse på hundefora er derfor litt todelt: Det bør være et tillegg til å søke råd hos veterinær, ikke en erstatning.

Skrevet
I hovedsak er jeg enig med tidligere talere, men ikke i alle scenarioer. Det er et faktum at ikke alle brukere her på doggis har såpass mye erfaring med hund at det er lett å vite om noe er så alvorlig at man må til dyrlegen med hunden, eller kan avvente en stund. Eksempelvis er det ikke alltid farlig at en hund har diare en dag, heller ikke at den kaster opp gress osv. I sånne tilfeller kan jeg se verdien av å bli beroliget eller skysset avgårde av andre, kanskje mer erfarne, hundeeiere. Rent økonomisk kan man selvfølgelig også spare endel, vel og merke dersom det ikke er noe galt med dyret. Selvfølgelig skal ikke et forum erstatte veterinærbehandling, men å spørre om råd dersom det er en situasjon hvor man ikke er sikker på om det er nødvendig med dyrlegehjelp eller ikke, det synes jeg er helt naturlig. Så blir det eiers avgjørelse å føle på om h*n vil stille seg bak anbefalingene fra forumbrukerne eller følge egen magefølelse.
Men altså... - hva med å ta en enkel telefon til veterinæren? Det koster "ingenting" og veterinæren kan over telefon avgjøre om hunden trenger akutt behandling eller ei. Det er ikke verre enn det. Forstår ikke hvorfor folk spør "Bør jeg ringe veterinæren?"... Det er jo bare noen tastetrykk unna!
Skrevet
Men altså... - hva med å ta en enkel telefon til veterinæren? Det koster "ingenting" og veterinæren kan over telefon avgjøre om hunden trenger akutt behandling eller ei. Det er ikke verre enn det. Forstår ikke hvorfor folk spør "Bør jeg ringe veterinæren?"... Det er jo bare noen tastetrykk unna!

Skulle akkurat til å skrive det. Veterinærer pleier å være veldig behjelpelige på telefon. Men man bør også passe seg litt. Vi har ihvertfall en veterinær like ved oss, og h*n er glad i penger og anbefaler gjerne at du skal komme innom en tur med hunden.

For å si det sånn, så ringte jeg med en valp som hadde litt høyere temp enn vanlig (altså 38,8 istedenfor 38,3). Og da skulle jeg bare komme innom med en gang osv osv. Men så ringte jeg min faste veterinær som med en gang spurte om hun hadde vært i noen slags aktivitet, og hun hadde jo nettopp hatt en liten raptus rundt i leiligheten så da sa hun at jeg skulle bare ringe opp igjen hvis tempen ikke hadde gått ned innen en time eller to. Tempen gikk jo selvfølgelig ned og jeg sparte en tur til vet'en for at h*n skulle si at bikkja kanskje hadde løpt litt rett før jeg tok tempen.

PS. hvis noen lurer på hvorfor i all verden jeg tok tempen så var det fordi hun plutselig ble skikkelig slapp og gretten. Litt forståelig siden hun hadde løpt, men det var jo morgen raptusen så hun burde jo ha vært ganske uthvilt. Også var oppførselen hennes litt rar, men men vofsene kan jo være litt rare iblant de også.

Skrevet

Som min vetrinær og dyrepleier sier: Heller en masete tlf samtale for mye enn 1 for lite!

:D Det er faktiskt ikke være en det :D

Skrevet

Jeg synes det er fint å kunne spørre spørsmål om hundens helse, på et forum som dette. Så mange veldig erfarne hundeeiere samlet på en plass er jo veldig bra for en uerfaren hundeeier, som lurer på saker og ting. Men en må jo bruke litt fornuft også da.

Når det er sagt så har jeg ikke tid til å vente på at folk skal svare meg, i forum, når jeg er bekymret for hunden min. Da tar jeg en kjapp telefon til vetrinær, og hører om jeg bør komme.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har lurt litt på det selv. Leser av og til her inne om hunder som virker ganske så syke. Virker som eierne har all tid i verden...

Skrevet

Det er litt rart, syns jeg, at hvis man er så lur at man ringer dyrlegen, så kan man banne på at man må inn "for en sjekk". Det gjelder hvis det er hverdager. Ringer man derimot på kveld/natt og/eller helg, får man som oftest svar om å se det an til neste dag, eller til over helgen. Og nå tenker jeg på "standard" ting; som oppkast, diarè, en litt slapp hund, en hund som halter litt på en fot, begynnende ørebetennelse, litt øyegugg, osv. Som oftest dauer ikke en hund av å se det an noen dager. Men det er det dyrlegen som bør si, ikke vi på doggis. Doggis bør være et tillegg, ikke en erstatning for å ringe/besøke dyrlegen. Likevel mener jeg at de aller fleste ting kan vente litt. Og blir hunden plutselig mye verre, så vet vel alle at dyrlegen er rette person å snakke med, ikke oss?

Men selvsagt skal man aller helst kontakte veterinær. Og å ta en gratis tlf til en dyrlege, gjerne i tillegg til å spørre her, ser jeg ikke noe i veien med. Jeg har heldigvis fremdeles til gode å se tråder som "hunden min ble angrepet av en okse, nå ligger han her og det spruter blod av han", eller "hunden min har hatt diarè i 7 uker og virker dehydrert, bør jeg gå til dyrlegen?", eller "hunden min fant et hoggormbol og ble kanskje bitt, hva skal jeg gjøre, den virker litt slapp nå", osv.

Jeg synes ikke det er like rart at folk spør etter dyrlegehjelp her, som at de lager en "HJELP - hunden min har stukket av"-tråd.. Hvorfor er de ikke ute og leter? Hvorfor ringer man ikke til veterinær?

Skrevet

Da Siri kastet opp blod laget jeg tråd og ringte veterinær omtrent samtidig. Hvorfor lagde jeg tråd like fort som jeg ringte? Tja.. fordi noen ganger er det også greit å høre vanlige folks erfaring med slike ting, og ikke bare dyrlegens ord.

Hvis man ser noe som virker akutt og alvorlig, så bør man jo ikke slå seg ned foran pcen og bruke 10 minutter på å forklare problemet for andre forumbrukere. Men jeg syns det er helt greit at man lager tråd for å få høre om noe lignende har skjedd andre osv. Bare ikke bruk tråd som erstatter for dyrlege om man er i tvil.

Skrevet

Innbilte meg at de fleste postene som handler om eventuell veterinærkontakt er når folk kanskje vil ha bekreftet at de bør kontakte veterinær, evt bekrefte at det ikke er noe å bekymre seg for?

Altså, at de kanskje allerede har tenkt til å kontakte vet eller har gjort det, men gjerne vil høre innspill og erfaringer fra flest mulig samtidig.

Og det er jo situasjoner hvor man skjønner at det ikke haster, og kanskje vil høre hva andre tror?

Jeg har f.eks aldri hatt hund før og vil kanskje tolke div. situasjoner som potensielle dyrlegebesøk mens de egentlig er latterlig ufarlige. Klart man ikke skal satse hundens helse på anbefalninger fra ukjente forummedlemmer, men det er jo mange som har mye erfaring og sikkert vil kunne kjenne igjen diverse situasjoner.

Er da uansett ikke sånn at folk logger på for å spørre om noen kan beskrive heimlich-manøvern trinn for trinn om bikkja setter noe i halsen...

Skrevet

Eg for min del, som uerfaren hundereier syns det er greit å " ha en plass" som eg kan vende meg til.

Visst blodet tyter ut, så gidder eg ikkje å spør her inne først.

Men siden den dyrlegen eg har, har drop in timer, får eg alltid beskjed om å komme med en gang,

og noen ganger hadde det vært best å bare spør her inne først. det ser eg først i ettertid.

Og der av, muligens "best" å gjerne spør først her inne, visst det ikkje er noe veldig opplagt.

Skrevet

Av og til kan det være greit å forhøre seg om noen har vært gjennom det samme, for kanskje er det som skjer normalt...

Jeg prøvde å spørre om erfaringer med blødinger etter fjerning av jursvulst siden jeg syntes det blødde veldig mye og veterinæren mente det var normalt. Jeg har hatt god kontakt med vet'en, men likevel hadde det vært fint hvis noen kunne delt litt erfaringer.

Nå har jeg iallefall erfaringer, og hvis har spørsmål om blødninger i forbindelse med jursvulst, så kan jeg svare. Og jeg skal begynne å føre en journal over ting som gjøres med hundene og hva som skjer i tiden etterpå.... Tenk om jeg hadde hatt den journalen nå.

Jeg synes det er bedre at folk spør, kanskje synes man at man er "hypokonder" eller at spørsmålet er så dumt at man ikke tør spørre en veterinær!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...