Gå til innhold
Hundesonen.no

Doggis ved akutt sykdom. Er det lurt?


ida

Recommended Posts

Skrevet

Det har vært et par tråder her inne i det siste og flere tidigere som får meg til å lure litt. Når hunden tydlig er akutt syk og vi bir bedt om å stille diagnoser og anbefale behandling via noen linjer på et nettforum, blir jeg litt redd for hvilken tiltro enkelte her inne kan ha til sine medsonister (nei, doggiser) sin medisinske kompetanse. Selv når flere sier at hunden bør til dyrlegen så fort som mulig, fortsetter tråden med spørsmål og svar og det går gjerne både èn og to dager før hunden får kyndig hjelp. En dehydrert valp kan dø i løpet av noen timer uten hjelp, men kan kan kvikne til og bli frisk på kort tid hvis man får den til dyrlegen i tide. Nå vet jo jeg bare det som blir skrevet i korte innlegg, men innimellom syns jeg det virker som hundene har symptomer som tilsier at omveien om å legge ut tråd på doggis er bortkastet tid som altså heller kunne vært brukt på en hastetur til de med reel medisinsk kompetanse.

Skrevet

Helt enig med deg Ida! Ved akutt sykdom bør man komme seg til vetten i stedet for å vente på at noen av svarer og kanskje svarer missvisende og i verste fall feil og helt på jordet.

Skrevet

I hovedsak er jeg enig med tidligere talere, men ikke i alle scenarioer. Det er et faktum at ikke alle brukere her på doggis har såpass mye erfaring med hund at det er lett å vite om noe er så alvorlig at man må til dyrlegen med hunden, eller kan avvente en stund. Eksempelvis er det ikke alltid farlig at en hund har diare en dag, heller ikke at den kaster opp gress osv. I sånne tilfeller kan jeg se verdien av å bli beroliget eller skysset avgårde av andre, kanskje mer erfarne, hundeeiere. Rent økonomisk kan man selvfølgelig også spare endel, vel og merke dersom det ikke er noe galt med dyret. Selvfølgelig skal ikke et forum erstatte veterinærbehandling, men å spørre om råd dersom det er en situasjon hvor man ikke er sikker på om det er nødvendig med dyrlegehjelp eller ikke, det synes jeg er helt naturlig. Så blir det eiers avgjørelse å føle på om h*n vil stille seg bak anbefalingene fra forumbrukerne eller følge egen magefølelse.

Skrevet
I hovedsak er jeg enig med tidligere talere, men ikke i alle scenarioer. Det er et faktum at ikke alle brukere her på doggis har såpass mye erfaring med hund at det er lett å vite om noe er så alvorlig at man må til dyrlegen med hunden, eller kan avvente en stund. Eksempelvis er det ikke farlig at en hund er dårlig i magen en dag, heller ikke at den kaster opp gress osv. I sånne tilfeller kan jeg se verdien av å bli beroliget eller skysset avgårde av andre, kanskje mer erfarne, hundeeiere. Selvfølgelig skal ikke et forum erstatte veterinærbehandling, men å spørre om råd dersom det er en situasjon hvor man ikke er sikker på om det er nødvendig med dyrlegehjelp eller ikke, det synes jeg er helt naturlig.

Man bør i hvert fall alltid gjøre det klart at man ikke kan gi råd på lik linje med en veterinær. F.eks. bør man komme seg atskillig raskere til veterinær om man har en lundehund som er dårlig i magen enn de fleste andre raser, ettersom det fort kan vise seg å være intestinal lymfangiektasi hunden lider av, og da har man liten tid å miste når det gjelder å få hunden til behandling. På den annen side er det faktisk slik at en del hundeeiere har vel så god peil på rasespesifikke sykdommer som den jevne veterinær (sorry...). Min innstilling til det å søke og gi råd om helse på hundefora er derfor litt todelt: Det bør være et tillegg til å søke råd hos veterinær, ikke en erstatning.

Skrevet
I hovedsak er jeg enig med tidligere talere, men ikke i alle scenarioer. Det er et faktum at ikke alle brukere her på doggis har såpass mye erfaring med hund at det er lett å vite om noe er så alvorlig at man må til dyrlegen med hunden, eller kan avvente en stund. Eksempelvis er det ikke alltid farlig at en hund har diare en dag, heller ikke at den kaster opp gress osv. I sånne tilfeller kan jeg se verdien av å bli beroliget eller skysset avgårde av andre, kanskje mer erfarne, hundeeiere. Rent økonomisk kan man selvfølgelig også spare endel, vel og merke dersom det ikke er noe galt med dyret. Selvfølgelig skal ikke et forum erstatte veterinærbehandling, men å spørre om råd dersom det er en situasjon hvor man ikke er sikker på om det er nødvendig med dyrlegehjelp eller ikke, det synes jeg er helt naturlig. Så blir det eiers avgjørelse å føle på om h*n vil stille seg bak anbefalingene fra forumbrukerne eller følge egen magefølelse.
Men altså... - hva med å ta en enkel telefon til veterinæren? Det koster "ingenting" og veterinæren kan over telefon avgjøre om hunden trenger akutt behandling eller ei. Det er ikke verre enn det. Forstår ikke hvorfor folk spør "Bør jeg ringe veterinæren?"... Det er jo bare noen tastetrykk unna!
Skrevet
Men altså... - hva med å ta en enkel telefon til veterinæren? Det koster "ingenting" og veterinæren kan over telefon avgjøre om hunden trenger akutt behandling eller ei. Det er ikke verre enn det. Forstår ikke hvorfor folk spør "Bør jeg ringe veterinæren?"... Det er jo bare noen tastetrykk unna!

Skulle akkurat til å skrive det. Veterinærer pleier å være veldig behjelpelige på telefon. Men man bør også passe seg litt. Vi har ihvertfall en veterinær like ved oss, og h*n er glad i penger og anbefaler gjerne at du skal komme innom en tur med hunden.

For å si det sånn, så ringte jeg med en valp som hadde litt høyere temp enn vanlig (altså 38,8 istedenfor 38,3). Og da skulle jeg bare komme innom med en gang osv osv. Men så ringte jeg min faste veterinær som med en gang spurte om hun hadde vært i noen slags aktivitet, og hun hadde jo nettopp hatt en liten raptus rundt i leiligheten så da sa hun at jeg skulle bare ringe opp igjen hvis tempen ikke hadde gått ned innen en time eller to. Tempen gikk jo selvfølgelig ned og jeg sparte en tur til vet'en for at h*n skulle si at bikkja kanskje hadde løpt litt rett før jeg tok tempen.

PS. hvis noen lurer på hvorfor i all verden jeg tok tempen så var det fordi hun plutselig ble skikkelig slapp og gretten. Litt forståelig siden hun hadde løpt, men det var jo morgen raptusen så hun burde jo ha vært ganske uthvilt. Også var oppførselen hennes litt rar, men men vofsene kan jo være litt rare iblant de også.

Skrevet

Som min vetrinær og dyrepleier sier: Heller en masete tlf samtale for mye enn 1 for lite!

:D Det er faktiskt ikke være en det :D

Skrevet

Jeg synes det er fint å kunne spørre spørsmål om hundens helse, på et forum som dette. Så mange veldig erfarne hundeeiere samlet på en plass er jo veldig bra for en uerfaren hundeeier, som lurer på saker og ting. Men en må jo bruke litt fornuft også da.

Når det er sagt så har jeg ikke tid til å vente på at folk skal svare meg, i forum, når jeg er bekymret for hunden min. Da tar jeg en kjapp telefon til vetrinær, og hører om jeg bør komme.

Jeg må ærlig innrømme at jeg har lurt litt på det selv. Leser av og til her inne om hunder som virker ganske så syke. Virker som eierne har all tid i verden...

Skrevet

Det er litt rart, syns jeg, at hvis man er så lur at man ringer dyrlegen, så kan man banne på at man må inn "for en sjekk". Det gjelder hvis det er hverdager. Ringer man derimot på kveld/natt og/eller helg, får man som oftest svar om å se det an til neste dag, eller til over helgen. Og nå tenker jeg på "standard" ting; som oppkast, diarè, en litt slapp hund, en hund som halter litt på en fot, begynnende ørebetennelse, litt øyegugg, osv. Som oftest dauer ikke en hund av å se det an noen dager. Men det er det dyrlegen som bør si, ikke vi på doggis. Doggis bør være et tillegg, ikke en erstatning for å ringe/besøke dyrlegen. Likevel mener jeg at de aller fleste ting kan vente litt. Og blir hunden plutselig mye verre, så vet vel alle at dyrlegen er rette person å snakke med, ikke oss?

Men selvsagt skal man aller helst kontakte veterinær. Og å ta en gratis tlf til en dyrlege, gjerne i tillegg til å spørre her, ser jeg ikke noe i veien med. Jeg har heldigvis fremdeles til gode å se tråder som "hunden min ble angrepet av en okse, nå ligger han her og det spruter blod av han", eller "hunden min har hatt diarè i 7 uker og virker dehydrert, bør jeg gå til dyrlegen?", eller "hunden min fant et hoggormbol og ble kanskje bitt, hva skal jeg gjøre, den virker litt slapp nå", osv.

Jeg synes ikke det er like rart at folk spør etter dyrlegehjelp her, som at de lager en "HJELP - hunden min har stukket av"-tråd.. Hvorfor er de ikke ute og leter? Hvorfor ringer man ikke til veterinær?

Skrevet

Da Siri kastet opp blod laget jeg tråd og ringte veterinær omtrent samtidig. Hvorfor lagde jeg tråd like fort som jeg ringte? Tja.. fordi noen ganger er det også greit å høre vanlige folks erfaring med slike ting, og ikke bare dyrlegens ord.

Hvis man ser noe som virker akutt og alvorlig, så bør man jo ikke slå seg ned foran pcen og bruke 10 minutter på å forklare problemet for andre forumbrukere. Men jeg syns det er helt greit at man lager tråd for å få høre om noe lignende har skjedd andre osv. Bare ikke bruk tråd som erstatter for dyrlege om man er i tvil.

Skrevet

Innbilte meg at de fleste postene som handler om eventuell veterinærkontakt er når folk kanskje vil ha bekreftet at de bør kontakte veterinær, evt bekrefte at det ikke er noe å bekymre seg for?

Altså, at de kanskje allerede har tenkt til å kontakte vet eller har gjort det, men gjerne vil høre innspill og erfaringer fra flest mulig samtidig.

Og det er jo situasjoner hvor man skjønner at det ikke haster, og kanskje vil høre hva andre tror?

Jeg har f.eks aldri hatt hund før og vil kanskje tolke div. situasjoner som potensielle dyrlegebesøk mens de egentlig er latterlig ufarlige. Klart man ikke skal satse hundens helse på anbefalninger fra ukjente forummedlemmer, men det er jo mange som har mye erfaring og sikkert vil kunne kjenne igjen diverse situasjoner.

Er da uansett ikke sånn at folk logger på for å spørre om noen kan beskrive heimlich-manøvern trinn for trinn om bikkja setter noe i halsen...

Skrevet

Eg for min del, som uerfaren hundereier syns det er greit å " ha en plass" som eg kan vende meg til.

Visst blodet tyter ut, så gidder eg ikkje å spør her inne først.

Men siden den dyrlegen eg har, har drop in timer, får eg alltid beskjed om å komme med en gang,

og noen ganger hadde det vært best å bare spør her inne først. det ser eg først i ettertid.

Og der av, muligens "best" å gjerne spør først her inne, visst det ikkje er noe veldig opplagt.

Skrevet

Av og til kan det være greit å forhøre seg om noen har vært gjennom det samme, for kanskje er det som skjer normalt...

Jeg prøvde å spørre om erfaringer med blødinger etter fjerning av jursvulst siden jeg syntes det blødde veldig mye og veterinæren mente det var normalt. Jeg har hatt god kontakt med vet'en, men likevel hadde det vært fint hvis noen kunne delt litt erfaringer.

Nå har jeg iallefall erfaringer, og hvis har spørsmål om blødninger i forbindelse med jursvulst, så kan jeg svare. Og jeg skal begynne å føre en journal over ting som gjøres med hundene og hva som skjer i tiden etterpå.... Tenk om jeg hadde hatt den journalen nå.

Jeg synes det er bedre at folk spør, kanskje synes man at man er "hypokonder" eller at spørsmålet er så dumt at man ikke tør spørre en veterinær!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...