Gå til innhold
Hundesonen.no

Å tenke selv


PsychoLynx

Recommended Posts

Jeg har hatt en hund som jeg valgte bort å klikkertrene (en jakt springer). Det fungerte jo med tanke på at han tilbydde atferder og fikk klikk. Ikke noe grunn til å bruke noen frm for straff osv osv Det var faktisk ikke tema.

Men denne hunden opplevde jeg det som negativt å trene med klikker.

Dette var en ekstremt treningslysten hund, men han fikk mange gode ideer i jaktmodus. For å oppnå sin belønning kunne han markere hvor han ikke skulle bare for å "teste", han sluttet å finne roen (hunden var 3 år og hadde før jeg begynnte med dette vært en behagelig hund inne) og begynnte gå rundt å finne på ting.

Trenger gjerne ikke gå mer i detaljer, men dette var en hund som da utviklet flere og flere negative atferder, uten at den ble belønet, da det ble en beløning i seg selv. Opplevde også at han ville holde lengre avstand fra fører og rett og slett samarbeider mindre da han skulle "fikse selv".

Det er vel unødvendig å si at vi sluttet å la han tilby atferder :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Jeg er vel tildels enig med TS her, og tror det beror på både hundens personlighet,og hundeeiers personlighet..

Jeg tror det finnes hunder som ikke fungerer med klikkertrening, men jeg tror også det finnes mennesker som kanskje ikke burde klikkertrene...

Mine hunder har vært klikkertrente, hvertfall de to siste.. Den siste jeg har, har jeg moderert klikkertreningen på.. Jeg har måtte gått i tenkeboksen,og så på nye veier å jobbe med dette.. Og jeg har innsett at med denne hunden, min egen evne til å se og belønne(ikke belønne), og min irritasjon så fungerer ikke klikkertrening på alt... Men det er lang vei fra å klikkertrene- til å slå bikkja flat. Det finnes soner her..

Men at jeg er blitt en bedre hundeeier( i en hunds øyne) etter jeg begynte med klikkertrening er det ingen tvil om..

Fra å gå fra- bikkja har alltid skylden- til jeg er som regel en dårlig trener/trent for lite - har gjort mye med hundeholdet mitt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et forslag: lage en tråd utenfor debattkjelleren om alle spørsmål man har om klikkertrening, så kan vi som klikkertrener prøve å svare? Så kan vi holde en pen og grei tone uten å skremme vannet av slike pingler som undertegnede :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begrepet "time-out" som brukt av positivister er noe stort VÅS, og brukes som regel om "burtid". Å putte ei bikkje i bur og lukke døra er forøvrig ikke negativ straff, det er positiv straff, fordi man gjør hunden aktivt vondt ved å skille den fra flokken og ta fra den muligheten til å agere som et levende vesen og flokkdyr.

Ser dere har hatt det gøy mens jeg har vært borte :D Jeg lurer veldig på hvordan du får dette til å bli positiv straff. Mener du at jeg bruker positiv straff når hundene ikke får sove på soverommet mitt da? De er jo da adskilt fra flokken. Jeg har aldri merket noe til at mine hunder lider av det. Og jeg lurer veldig på hvordan du får en time-out som det å ta tak i halsbåndet til hunden og holde den stille i et halvt minutt til å gå inn under begrepet "burtid". Det går heller ikke inn under postiv straff i min bok, da jeg ikke tilfører noe ubehag, men tar fra dem muligheten til å oppnå noe de vil ha.

Dårlig trening er dårlig trening uansett metode. Jeg tror det har mer å si om man er konsekvent eller ikke...

Og ja, jeg vet at den ene hunden min "bare" er en papillon, og den andre "bare" er en sheltie. Det er folk som klarer å klikkertrene maller, schäfere, dobere, jakthunder etc. De må da ha nok drifter?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh, gidder du å definere "negativ straff" for meg?

Takk.

Negativ straff: Fravær av forsterker ved forekomst av tidligere forsterket atferd. (Forsterker trenger ikke å bety våre godbiter. De fleste forsterkerne har vi fint lite kontroll over).

Oppdaget denne tråden nå, jeg. Skummet gjennom den, men tok meg den frihet å hoppe over klikkerkranglen, som utarter seg slik vi har sett mange ganger før.

En historie fra virkligheten om å tenke selv:

Vår toller Fibi kom til oss rimelig skadeskutt og sannsynligvis arvelig belastet, særdeles stressa for snart fire år siden. (Tiden flyr gitt.) Dermed satte vi i gang med kursing, trening og en gjennomført fokusering på bygging av selvtillitt og funksjonelle atferder som erstatning for tull og tøys. Jeg har trent mye spor med henne og den apporttreningen som har vært nødvendig for å få henne til å levere objekter hun søker opp og baller hun får kastet som belønning under trening. Det er lenge siden vi har trent spor, men vi leker oss nå litt innimellom.

For et par uker siden var vi på langtur med fire hunder, Fibi, Snorre, Solo, Scilos og de tobeinte som hører med. Det var sinnsykt glatt under et lite lag med snø, men vi klateret og stavret oss gjennom skauen, for vi er da ikke pingler. Etter å ha klatret fra busk til busk opp en sti som var superglatt, klarte jeg selvsagt å miste vannflaska mi så den trilletrulla helt i bånn og uti lyngen. Der sto jeg og turte iallfall ikke å skli ned samme vei vi kom opp og ropte: "Åååå nei, vannflaska mi. Hent den da Fibi!" Hun var allerede på vei ned, plukket opp vannflaska, kløyv opp forbi meg, for å komme i posisjon. Man leverer nemlig sittende rett imot meg og legger objektet forsiktig i hånden min. Ikke trente vi, ikke ga jeg henne noen kjent innstruks, så hva skjedde? Jo, hunden leste situasjonen og tenkte selv. Hun brukte atferder som er lært inn på trening i tidenes morgen, da det virkelig var bruk for kunnskapen. Dette er virkelig å tilby atferd. Hun har gjort det samme en gang før for et par år siden, så man kan si hun har hatt en repetisjon på dette.

Sånn mase- stresse- tilbud kommer hun også med innimellom. Særlig når vi trener med ball. Det har lite med bruk av instrumentet klikker å gjøre, men kan være en biefekt av den tidlige innlæringen av å "tenke selv".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ser dere har hatt det gøy mens jeg har vært borte :) Jeg lurer veldig på hvordan du får dette til å bli positiv straff. Mener du at jeg bruker positiv straff når hundene ikke får sove på soverommet mitt da? De er jo da adskilt fra flokken. Jeg har aldri merket noe til at mine hunder lider av det. Og jeg lurer veldig på hvordan du får en time-out som det å ta tak i halsbåndet til hunden og holde den stille i et halvt minutt til å gå inn under begrepet "burtid". Det går heller ikke inn under postiv straff i min bok, da jeg ikke tilfører noe ubehag, men tar fra dem muligheten til å oppnå noe de vil ha.

Vel - "time-out" slik jeg forstår det i hundesammenheng er en absurditet som av en eller annen mystisk grunn ser "fornuftig" ut i hue til dem som bruker det på bikkjene sine - enten de nå holdes i halsbåndet sitt (sikkert bare behagelig det også alltid :rolleyes:) eller blir putta i bur.

Å ha flere voksne hunder sovende sammen et annet sted enn på eget soverom om natta kan vanskelig sammenlignes med å bli lukket alene i et bur når eieren mener man har gjort noe "galt" - og så lenge flere hunder er sammen så er de ikke akkurat stengt borte fra flokken heller.

Dårlig trening er dårlig trening uansett metode. Jeg tror det har mer å si om man er konsekvent eller ikke...

Og så er det ting, bl a i denne tråden, som tyder på at det er fryktelig vanskelig for Hvermansen å være konsekvent positivist, og det er jo det som er cluet, dah...

Og ja, jeg vet at den ene hunden min "bare" er en papillon, og den andre "bare" er en sheltie. Det er folk som klarer å klikkertrene maller, schäfere, dobere, jakthunder etc. De må da ha nok drifter?

Det skal angivelig være folk som har gått på vannet også - det er ikke dermed sagt at det er hensiktsmessig å prøve å krysse Atlanteren til fots for oss alle...

Negativ straff: Fravær av forsterker ved forekomst av tidligere forsterket atferd. (Forsterker trenger ikke å bety våre godbiter. De fleste forsterkerne har vi fint lite kontroll over).

Nemlig. Og i veldig mange av disse tilfellene er også "ukontrollerbare forsterkere" sterkere enn den eieren har i bukselommen. Ellers var spørsmålet retorisk, og rettet til Tone C om jeg husker rett...

Men si meg, dersom atferden er instiktiv (og ikke tidligere forsterket av ytre påvirkning) så finnes det altså pr din definisjon ikke negativ straff å bruke "mot" den?

Oppdaget denne tråden nå, jeg. Skummet gjennom den, men tok meg den frihet å hoppe over klikkerkranglen, som utarter seg slik vi har sett mange ganger før.

Det er synd at du opplever det som en krangel - jeg ser på det som erfaringsutveksling, og såvidt jeg husker i forbifarten så er du den eneste her inne som (med unntak av en bur-start om jeg husker rett), trener 100 % positivt og klarer å gjennomføre det i det daglige...

En historie fra virkligheten om å tenke selv:

Vår toller Fibi kom til oss rimelig skadeskutt og sannsynligvis arvelig belastet, særdeles stressa for snart fire år siden. (Tiden flyr gitt.) Dermed satte vi i gang med kursing, trening og en gjennomført fokusering på bygging av selvtillitt og funksjonelle atferder som erstatning for tull og tøys. Jeg har trent mye spor med henne og den apporttreningen som har vært nødvendig for å få henne til å levere objekter hun søker opp og baller hun får kastet som belønning under trening. Det er lenge siden vi har trent spor, men vi leker oss nå litt innimellom.

For et par uker siden var vi på langtur med fire hunder, Fibi, Snorre, Solo, Scilos og de tobeinte som hører med. Det var sinnsykt glatt under et lite lag med snø, men vi klateret og stavret oss gjennom skauen, for vi er da ikke pingler. Etter å ha klatret fra busk til busk opp en sti som var superglatt, klarte jeg selvsagt å miste vannflaska mi så den trilletrulla helt i bånn og uti lyngen. Der sto jeg og turte iallfall ikke å skli ned samme vei vi kom opp og ropte: "Åååå nei, vannflaska mi. Hent den da Fibi!" Hun var allerede på vei ned, plukket opp vannflaska, kløyv opp forbi meg, for å komme i posisjon. Man leverer nemlig sittende rett imot meg og legger objektet forsiktig i hånden min. Ikke trente vi, ikke ga jeg henne noen kjent innstruks, så hva skjedde? Jo, hunden leste situasjonen og tenkte selv. Hun brukte atferder som er lært inn på trening i tidenes morgen, da det virkelig var bruk for kunnskapen. Dette er virkelig å tilby atferd. Hun har gjort det samme en gang før for et par år siden, så man kan si hun har hatt en repetisjon på dette.

Sånn mase- stresse- tilbud kommer hun også med innimellom. Særlig når vi trener med ball. Det har lite med bruk av instrumentet klikker å gjøre, men kan være en biefekt av den tidlige innlæringen av å "tenke selv".

Moralen er?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel - "time-out" slik jeg forstår det i hundesammenheng er en absurditet som av en eller annen mystisk grunn ser "fornuftig" ut i hue til dem som bruker det på bikkjene sine - enten de nå holdes i halsbåndet sitt (sikkert bare behagelig det også alltid :rolleyes:) eller blir putta i bur.

Det å bli holdt i halsbåndet er vel ikke ubehagelig? Når han ikke har noen negative assosiasjoner til det?

Å ha flere voksne hunder sovende sammen et annet sted enn på eget soverom om natta kan vanskelig sammenlignes med å bli lukket alene i et bur når eieren mener man har gjort noe "galt" - og så lenge flere hunder er sammen så er de ikke akkurat stengt borte fra flokken heller.

Men da jeg bare hadde en hund, og han ikke sov på soverommet, da må det jo ha vært forferdelig for han? Ikke bare fikk han ikke sove på soverommet, han sov i gangen...

Nemlig. Og i veldig mange av disse tilfellene er også "ukontrollerbare forsterkere" sterkere enn den eieren har i bukselommen. Ellers var spørsmålet retorisk, og rettet til Tone C om jeg husker rett...

Ja, det er mange forsterkere som er sterkere enn det vi har i lommen, men det er mulig å bruke det til ens egen fordel. Spikkedyret elsker å snuse på ting, og elsker å jage fugler. Dermed har jeg to ting jeg kan bruke som belønning om han gjør det jeg vil.

Jeg ser fremdeles ikke hvorfor man ikke skal kunne la hundene tenke selv i treningen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nemlig. Og i veldig mange av disse tilfellene er også "ukontrollerbare forsterkere" sterkere enn den eieren har i bukselommen. Ellers var spørsmålet retorisk, og rettet til Tone C om jeg husker rett...

Men si meg, dersom atferden er instiktiv (og ikke tidligere forsterket av ytre påvirkning) så finnes det altså pr din definisjon ikke negativ straff å bruke "mot" den?

Klippetilipp

Nei, det er iallfall svært vanskelig å finne forsterkere som utkonkurrerer slik betinget atferd. Du kan tenke deg at overlevelsesdriften kanskje er den sterkeste vi pattedyr har. Bortsett fra å skaffe seg mat, som vinner overlegent, er forplantningsdriften også noe som må til for å bringe arten videre. Tisper i løpetiden og hanner i nærheten av tisper med løpetid forteller oss noe om at dette er atferder de ikke har lært av oss, iallfall. :) . Slik atferd kan jo være sterkere hos hanner som "har fått smaken" på det og mer utspekulert hos erfarne tisper og dermed sies å være iallfall delvis operant. Men å si at "ufin" oppførsel hos hunder i forbindelse med løpetid, har med mangel på oppdragelse å gjøre, vil jeg si at er en sannhet med store modifikasjoner. Noen hunder har sterke drifter og det skal godt gjøres å utkonkurrere dem- :)

Moralen er?

Så ikke at denne angikk meg. Moralen er at det er ikke bare slik masete tilbud av atferder vi ser hos våre barnslige hunder som blir litt for treningskåte. som er å tenke selv. Ei heller den systematiske "kanskje det er dette hun vil" prøvingen hos mer sindige klikkertrente hunder. Men det å putte atferd som er trent på i tilrettelagte situasjoner med klikker og etterhvert ball som nøye planlagte forsterkerstrategier inn i en helt naturlig situasjon der disse ferdighetene kom til nytte, er også å tenke selv. En hund som lærer å tenke selv, står altså i fare for å bli smart. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det å bli holdt i halsbåndet er vel ikke ubehagelig? Når han ikke har noen negative assosiasjoner til det?

Øhhh, det krever vel ikke så veldig avansert tenkning for å konkludere med at bikkja må få negative assosiasjoner til halsbåndholding når det automatisk innebærer at den ikke får gjøre noe artigere den heller ville gjort...?

(Og så kan vi jo late som om halsbåndet aldri strammer, at det ikke blir brukt for å trekke bikkja vekk, etc etc etc).

Men da jeg bare hadde en hund, og han ikke sov på soverommet, da må det jo ha vært forferdelig for han? Ikke bare fikk han ikke sove på soverommet, han sov i gangen...

Jeg tror strengt tatt ikke hunder er særlig opptatt av hva rommene heter, men ja, det er klart det er negativt for et flokkdyr å bli overlatt til seg selv/stengt ute/bort uansett (faktisk ingen hemmelighet at "alenetrening" er det de fleste nye hunde-eiere har størst utfordringer med... )

Ja, det er mange forsterkere som er sterkere enn det vi har i lommen, men det er mulig å bruke det til ens egen fordel. Spikkedyret elsker å snuse på ting, og elsker å jage fugler. Dermed har jeg to ting jeg kan bruke som belønning om han gjør det jeg vil.

Ha, ha! Så du lar bikkja di jage fugler i stua når den har vært flink å ikke stjele mat av bordet? :)

Jeg ser fremdeles ikke hvorfor man ikke skal kunne la hundene tenke selv i treningen.

Det er vel noen som mener å se større framgang/raskere resultater hvis de ikke overlater ALL tenkinga til hunden, men tenker litt og legger føringer selv en gang i blant...

Nei, det er iallfall svært vanskelig å finne forsterkere som utkonkurrerer slik betinget atferd. Du kan tenke deg at overlevelsesdriften kanskje er den sterkeste vi pattedyr har. Bortsett fra å skaffe seg mat, som vinner overlegent, er forplantningsdriften også noe som må til for å bringe arten videre. Tisper i løpetiden og hanner i nærheten av tisper med løpetid forteller oss noe om at dette er atferder de ikke har lært av oss, iallfall. :) .

De færreste hunder har lært å jage katter av eierne sine også... Så, skal vi tro "læringslovene" som de er definert i denne tråden, så har det ingen hensikt å bruke negativ straff/positiv forsterking for å f eks lære mynder å avbryte et race etter bondemannens sauer. Da er vi enige.

Slik atferd kan jo være sterkere hos hanner som "har fått smaken" på det og mer utspekulert hos erfarne tisper og dermed sies å være iallfall delvis operant. Men å si at "ufin" oppførsel hos hunder i forbindelse med løpetid, har med mangel på oppdragelse å gjøre, vil jeg si at er en sannhet med store modifikasjoner. Noen hunder har sterke drifter og det skal godt gjøres å utkonkurrere dem- :)

Nettopp.

Så ikke at denne angikk meg. Moralen er at det er ikke bare slik masete tilbud av atferder vi ser hos våre barnslige hunder som blir litt for treningskåte. som er å tenke selv. Ei heller den systematiske "kanskje det er dette hun vil" prøvingen hos mer sindige klikkertrente hunder. Men det å putte atferd som er trent på i tilrettelagte situasjoner med klikker og etterhvert ball som nøye planlagte forsterkerstrategier inn i en helt naturlig situasjon der disse ferdighetene kom til nytte, er også å tenke selv. En hund som lærer å tenke selv, står altså i fare for å bli smart. <_<

*Klappe meg selv på hodet* siden jeg ihvertfall skjønte hva du mente med den siste setningen her! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Klappe meg selv på hodet* siden jeg ihvertfall skjønte hva du mente med den siste setningen her! :)

Det ble en fryktelig lang setning over der, så jeg. Men altså, vi trener på masse tull og da er det jo godt å se at bikkja kan bruke det til noe nyttig, sånn innimellom. Helt av seg selv. Det må det jo være hvis den skal bli kredittert å tenke selv. Men en rase som er avlet på for å jage grusomt fort etter noe som løper foran, gjør vel egentlig bare det den skal. Sau eller kanin på stake, betyr fint lite for bikkja, ikke sant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...