Gå til innhold
Hundesonen.no

Hann og tispe


Identity

Recommended Posts

Det kan slå ut begge veier. Har hørt at noen plages veldig med at hannen er veldig urolig og masete, andre sier det går veldig bra og hannhunden kan omgås tispa normalt inntil de stå dagene. Noen raser har mer kjønnsdrift enn andre og kan være mer hormonell og mer yr. Også har jeg hørt at de første løpetidene til hannen kan være værst, men så lærer de at det ikke er vits i å bry seg så mye inntil stå dagene kommer.

Så det er vel ingen fasit på dette egentlig. Man må passe ekstra på ja, og enten ha hannen i et annet rom hvis de skal være alene, eller i bur. Noe sender hannen vekk til og med.

Venter hanne selv, og har tispe så det skal bli interessant å se hvordan det går her i gården.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt begge deler samtidig og jeg synes det gikk veldig bra, hannhunden var bittelitt slitsom i stå-dagene (piping ol), men ikke verre enn at det gikk an å snakke til ham liksom. Og han var i utgangspunktet mer hormonell enn den gjennomsnittlige hannhund tror jeg. Vi hadde dem i hvert sitt rom med låst dør i mellom når vi ikke var til stede, den låste døren fordi tispen åpnet dører både innover og utover.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har to hanner og tre tisper, her i huset går det egentlig ganske greit, Men det er ikke noe jeg anbefaler folk å ha med mindre de skal brukes i avl.

Jeg har løpetid her i huset nå for øyeblikket, å han hundene er egentlig ganske slitsomme å ha med å gjøre når tispen/tispene står. særlig denne løpetidsperrioden der jeg ikke skal parre noen av tispene..

Når tispene ikke står er det litt gereiere, da bare sirkler hannhundene tispen å sjekker sånn av og til om hun er klar, Men får de nei så godtar de et nei. (av tispen)

Jeg har slått opp en Valpegrind inni stuen som tispene bor i meste parten av løpetids perioden, dette så inngen skal sitte mer i bur en andre eller være vekke fra meg mer en andre, Mopser er veldig avhengige av eieren sin så de blir deprimerte om de blir stuet vekk fra familien.

Nå har jeg heldigvis ikke hannhunder som går rundt å piper og som slutter å spise. Mine ligger seg bare på utsiden å prøver å slikke inn gjennom sprinklene, så begynner de å pese etter en stund.. Men da inviterer jeg de opp i sofaen med meg, og da roer de seg... (tror de ser ganske enkelt på livet egentlig):icon_confused:

Men det er langt i fra alle hannhunder som er så rolige som dette, Naboen min har to dobbermanner. en tispe og en hannhund. Når tispen har løpetid blir hann helt galen, løper rundt å hyler inni huset, er aggresiv ovenfor alle andre hannhunder når han er ute å går tur, selv om tispen ikke er med han på tur, Slutter å spise, Så han ser ut som ett bein rangel når tispen har løpt ferdig. (jeg personlig syntes dette er litt teit, for de skal ikke bruke noen av hundene i avl noen gang, så da mener jeg det er stygt gjort ovenfor hannhunden å sette han i en så satressender situasjon to ganger i året.

Men det er no min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, håper det går bra da.... Er det noe vits å nekte hann hunden å jokke på tispa? har sett mange gjøre det men det ser ikke ut til å ha noen effekt.

Ja, for tispa sin del ville jeg absolutt nektet hannhunden det. Så lenge jeg ser det og er rask nok får aldri mine hannhunder lov til å jukke på noen tisper..! Og det får de beskjed om i klartekst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han bør jo ikke gjøre det når hun har løpetid da... (med mindre du skal ha valper da)

Men her i huset er det tispene som jokker på hannhunden når de ikke har løpetid. Jeg gidder ikke bry med med det om det ikke blir konstant, for de må få finne ut av ting litt selv også mener jeg, det er sikkert en grunn for at de gjør dette, for jeg ser at de eldre tispene jokker på de yngre også, så det er nok bare for å fortelle hverandre hvem som er sjefen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...