Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet + trening = frustrasjon


Mirai

Recommended Posts

Enig. Men senk krava litt og gjør det dritartig når hun får det til. Ikke for høye krav, men ikke for lave så det blir kjedelig heller. Kanskje prøv å lære inn noen morsomme triks, som er litt artig for henne også?

Enig med alle sammen :P

De fleste hunder synes target-treningen er kjempemoro, så du kan jo gjøre det litt! Ellers så behøver du ikke å trene så mye akkurat når du er på hundeklubben, bare ta det litt med ro da og slapp av. Tren litt kontakt, og noen enkle øvelser innimellom. La henne gjerne bare tilby atferder selv, så slipper du kommando-mas. Prøv å gjør deg selv morsommere enn de andre hundene :( Det viktigste er å gi henne masse pauser! Og da overser du henne bare komplett, sånn at hun skjønner at nå er det pause og fri, så når du trener så har du full kons, på hunden, og forhåpentligvis får hun det samme på deg etter hvert :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som om dere mener at folk som har hunder som faktisk ikke er så galne i puberteten' date=' blir "banket" av eieren.[/quote']

Nei. Men dersom hunden ikke tør annet, vil den antakelig ikke tørre annet i puberteten enn å høre heller :P Var bare det jeg mente. Noen hunder, som Diego, merker man jo omtrent ingenting på uansett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde ALDRI problemer med Vicky egentlig.... hun fikk tonnevis med aktivisering så hun hadde ingen grunn til å bølle, bortsett fra innkalling på likt med søsteren ved siden av... da gikk det litt vilt for seg. Men jeg tror at hvis man er konsekvent og er god til å aktivisere, da går det veldig fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kaster opp i frustrasjon.

Er sikker på at Mona er i den koselige pubertet nummer en. Hun klatrer oppover veggene for å rive ned ting og ødelegge de, opp på benken og tar det hun finner (det samme gjelder kjøkkenbordet), gnager på lister og dørstokker og graver i sofaen. Et lite *******.

I treningssammenhenger er hun nesten umulig å få kontakt med. Var på kurs på mandagen, og da gikk det faktisk dårligere enn første gangen på valpekurset. Null kontakt, skulle bare bry seg om de andre hundene, treig til det meste, klarte ikke å ligge rolig i dekk og bli, klarte ikke en gang sitt og bli, en øvelse jeg har vært kjempefornøyd med tidligere.

Føler at jeg ikke får til noen ting, og det blir jo ikke akkurat bedre med en hund som er blitt døv for en stund..

Hvor lenge kommer det til å stå på? Føler meg helt maktesløs og..argh..

Har du lest artikelen "når valpen blir for flink" i det nyeeste canisbladet? Denne artiklen bil jeg anbefale deg! Sier masse om at valper trenger mye andre ting som er vktigere enn trening av lydighetsøvelser det første året. La valpen være en valp og ikke glem å la den få bli miljøtrent og lære å slappe av i forskjllige situasjoner. Denne feilen har jeg gjort.. mijøtrent dårlig og ikke lært ham å slappe av andre plasser enn hjemme.. det angrer jeg bitttert på nå. Legg opp treningen i korte økter og ikke glem det viktigste grunnlaget du skal legge nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Amigo har vært gjennom den første puberteten sin, og han var helt tussete i 2-3 uker. Det var DAMER, DAMER, DAMER som var eneste tanke i skallen.

Han som hadde vært så flink på valpekurs og ikke minst i blodsportreningen, ble til en firbeint amøbe :D . Blass i blikket, jukka på alt, fikk ingen kontakt - stasen hang ute til tørk HELE tiden :oops: . Snill var han som alltid, men det var tydelig at det skjedde hormonelle endringer som han ikke skjønte noe av. Det var rett og slett artig å se, men også enormt irriterende når hunden oppførte seg lettere sinnsforvirret.

MEN - det er nå over, og han er som før. Han oppfører seg mer voksent, særlig overfor yngre hunder, og inngir autoritet overfor dem uten å være bråkebøtte. Han jobber like godt på spor som tidligere, og er konsentrert og fokusert. Kontakten mellom meg og han er tipp topp og alt er bare velstand egentlig.

Jeg kutta ut sportreningen i 14 dager, for det var rett og slett ingen vits. Han klarte ikke å fokusere, og dermed ville han alltid mislykkes. Og jeg skal jo ikke vise ham i sporet - vitsen er at han skal løse oppgaven selvstendig. Så vi tok en velfortjent pause fra det meste og det har gått kjempebra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en morsom tid :D

Hehe...ferdig foreløpig, men i januar kommer minstemann i hus (Sheriff) og da er det pån igjen.

Men er det flere enn meg som slaiter med treningen i løpetiden.

Jeg har funnet ut det at de dagene på trening hvor Kiara og meg mangler kontakt og ikke har dagen, så lar jeg vær å trene.

Hun er ennå i innlæringsfasen og jeg vil ikke ødelegge det vi har med mange dårlige treningsøkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
    • Jeg vet ikke hvordan det skilles mellom de ulike dachsrasene, men avlsrådet i raseklubben vil kunne hjelpe deg med dette. Jeg ser ingen grunn til at det skulle bli komplikasjoner hvis begge er friske, men det er mange andre hensyn å ta før man velger å avle, så ta kontakt med avlsrådet og be om hjelp der.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...