Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet + trening = frustrasjon


Mirai

Recommended Posts

Enig. Men senk krava litt og gjør det dritartig når hun får det til. Ikke for høye krav, men ikke for lave så det blir kjedelig heller. Kanskje prøv å lære inn noen morsomme triks, som er litt artig for henne også?

Enig med alle sammen :P

De fleste hunder synes target-treningen er kjempemoro, så du kan jo gjøre det litt! Ellers så behøver du ikke å trene så mye akkurat når du er på hundeklubben, bare ta det litt med ro da og slapp av. Tren litt kontakt, og noen enkle øvelser innimellom. La henne gjerne bare tilby atferder selv, så slipper du kommando-mas. Prøv å gjør deg selv morsommere enn de andre hundene :( Det viktigste er å gi henne masse pauser! Og da overser du henne bare komplett, sånn at hun skjønner at nå er det pause og fri, så når du trener så har du full kons, på hunden, og forhåpentligvis får hun det samme på deg etter hvert :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som om dere mener at folk som har hunder som faktisk ikke er så galne i puberteten' date=' blir "banket" av eieren.[/quote']

Nei. Men dersom hunden ikke tør annet, vil den antakelig ikke tørre annet i puberteten enn å høre heller :P Var bare det jeg mente. Noen hunder, som Diego, merker man jo omtrent ingenting på uansett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde ALDRI problemer med Vicky egentlig.... hun fikk tonnevis med aktivisering så hun hadde ingen grunn til å bølle, bortsett fra innkalling på likt med søsteren ved siden av... da gikk det litt vilt for seg. Men jeg tror at hvis man er konsekvent og er god til å aktivisere, da går det veldig fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kaster opp i frustrasjon.

Er sikker på at Mona er i den koselige pubertet nummer en. Hun klatrer oppover veggene for å rive ned ting og ødelegge de, opp på benken og tar det hun finner (det samme gjelder kjøkkenbordet), gnager på lister og dørstokker og graver i sofaen. Et lite *******.

I treningssammenhenger er hun nesten umulig å få kontakt med. Var på kurs på mandagen, og da gikk det faktisk dårligere enn første gangen på valpekurset. Null kontakt, skulle bare bry seg om de andre hundene, treig til det meste, klarte ikke å ligge rolig i dekk og bli, klarte ikke en gang sitt og bli, en øvelse jeg har vært kjempefornøyd med tidligere.

Føler at jeg ikke får til noen ting, og det blir jo ikke akkurat bedre med en hund som er blitt døv for en stund..

Hvor lenge kommer det til å stå på? Føler meg helt maktesløs og..argh..

Har du lest artikelen "når valpen blir for flink" i det nyeeste canisbladet? Denne artiklen bil jeg anbefale deg! Sier masse om at valper trenger mye andre ting som er vktigere enn trening av lydighetsøvelser det første året. La valpen være en valp og ikke glem å la den få bli miljøtrent og lære å slappe av i forskjllige situasjoner. Denne feilen har jeg gjort.. mijøtrent dårlig og ikke lært ham å slappe av andre plasser enn hjemme.. det angrer jeg bitttert på nå. Legg opp treningen i korte økter og ikke glem det viktigste grunnlaget du skal legge nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Amigo har vært gjennom den første puberteten sin, og han var helt tussete i 2-3 uker. Det var DAMER, DAMER, DAMER som var eneste tanke i skallen.

Han som hadde vært så flink på valpekurs og ikke minst i blodsportreningen, ble til en firbeint amøbe :D . Blass i blikket, jukka på alt, fikk ingen kontakt - stasen hang ute til tørk HELE tiden :oops: . Snill var han som alltid, men det var tydelig at det skjedde hormonelle endringer som han ikke skjønte noe av. Det var rett og slett artig å se, men også enormt irriterende når hunden oppførte seg lettere sinnsforvirret.

MEN - det er nå over, og han er som før. Han oppfører seg mer voksent, særlig overfor yngre hunder, og inngir autoritet overfor dem uten å være bråkebøtte. Han jobber like godt på spor som tidligere, og er konsentrert og fokusert. Kontakten mellom meg og han er tipp topp og alt er bare velstand egentlig.

Jeg kutta ut sportreningen i 14 dager, for det var rett og slett ingen vits. Han klarte ikke å fokusere, og dermed ville han alltid mislykkes. Og jeg skal jo ikke vise ham i sporet - vitsen er at han skal løse oppgaven selvstendig. Så vi tok en velfortjent pause fra det meste og det har gått kjempebra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en morsom tid :D

Hehe...ferdig foreløpig, men i januar kommer minstemann i hus (Sheriff) og da er det pån igjen.

Men er det flere enn meg som slaiter med treningen i løpetiden.

Jeg har funnet ut det at de dagene på trening hvor Kiara og meg mangler kontakt og ikke har dagen, så lar jeg vær å trene.

Hun er ennå i innlæringsfasen og jeg vil ikke ødelegge det vi har med mange dårlige treningsøkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...