Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet + trening = frustrasjon


Mirai

Recommended Posts

Enig. Men senk krava litt og gjør det dritartig når hun får det til. Ikke for høye krav, men ikke for lave så det blir kjedelig heller. Kanskje prøv å lære inn noen morsomme triks, som er litt artig for henne også?

Enig med alle sammen :P

De fleste hunder synes target-treningen er kjempemoro, så du kan jo gjøre det litt! Ellers så behøver du ikke å trene så mye akkurat når du er på hundeklubben, bare ta det litt med ro da og slapp av. Tren litt kontakt, og noen enkle øvelser innimellom. La henne gjerne bare tilby atferder selv, så slipper du kommando-mas. Prøv å gjør deg selv morsommere enn de andre hundene :( Det viktigste er å gi henne masse pauser! Og da overser du henne bare komplett, sånn at hun skjønner at nå er det pause og fri, så når du trener så har du full kons, på hunden, og forhåpentligvis får hun det samme på deg etter hvert :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som om dere mener at folk som har hunder som faktisk ikke er så galne i puberteten' date=' blir "banket" av eieren.[/quote']

Nei. Men dersom hunden ikke tør annet, vil den antakelig ikke tørre annet i puberteten enn å høre heller :P Var bare det jeg mente. Noen hunder, som Diego, merker man jo omtrent ingenting på uansett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde ALDRI problemer med Vicky egentlig.... hun fikk tonnevis med aktivisering så hun hadde ingen grunn til å bølle, bortsett fra innkalling på likt med søsteren ved siden av... da gikk det litt vilt for seg. Men jeg tror at hvis man er konsekvent og er god til å aktivisere, da går det veldig fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kaster opp i frustrasjon.

Er sikker på at Mona er i den koselige pubertet nummer en. Hun klatrer oppover veggene for å rive ned ting og ødelegge de, opp på benken og tar det hun finner (det samme gjelder kjøkkenbordet), gnager på lister og dørstokker og graver i sofaen. Et lite *******.

I treningssammenhenger er hun nesten umulig å få kontakt med. Var på kurs på mandagen, og da gikk det faktisk dårligere enn første gangen på valpekurset. Null kontakt, skulle bare bry seg om de andre hundene, treig til det meste, klarte ikke å ligge rolig i dekk og bli, klarte ikke en gang sitt og bli, en øvelse jeg har vært kjempefornøyd med tidligere.

Føler at jeg ikke får til noen ting, og det blir jo ikke akkurat bedre med en hund som er blitt døv for en stund..

Hvor lenge kommer det til å stå på? Føler meg helt maktesløs og..argh..

Har du lest artikelen "når valpen blir for flink" i det nyeeste canisbladet? Denne artiklen bil jeg anbefale deg! Sier masse om at valper trenger mye andre ting som er vktigere enn trening av lydighetsøvelser det første året. La valpen være en valp og ikke glem å la den få bli miljøtrent og lære å slappe av i forskjllige situasjoner. Denne feilen har jeg gjort.. mijøtrent dårlig og ikke lært ham å slappe av andre plasser enn hjemme.. det angrer jeg bitttert på nå. Legg opp treningen i korte økter og ikke glem det viktigste grunnlaget du skal legge nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Amigo har vært gjennom den første puberteten sin, og han var helt tussete i 2-3 uker. Det var DAMER, DAMER, DAMER som var eneste tanke i skallen.

Han som hadde vært så flink på valpekurs og ikke minst i blodsportreningen, ble til en firbeint amøbe :D . Blass i blikket, jukka på alt, fikk ingen kontakt - stasen hang ute til tørk HELE tiden :oops: . Snill var han som alltid, men det var tydelig at det skjedde hormonelle endringer som han ikke skjønte noe av. Det var rett og slett artig å se, men også enormt irriterende når hunden oppførte seg lettere sinnsforvirret.

MEN - det er nå over, og han er som før. Han oppfører seg mer voksent, særlig overfor yngre hunder, og inngir autoritet overfor dem uten å være bråkebøtte. Han jobber like godt på spor som tidligere, og er konsentrert og fokusert. Kontakten mellom meg og han er tipp topp og alt er bare velstand egentlig.

Jeg kutta ut sportreningen i 14 dager, for det var rett og slett ingen vits. Han klarte ikke å fokusere, og dermed ville han alltid mislykkes. Og jeg skal jo ikke vise ham i sporet - vitsen er at han skal løse oppgaven selvstendig. Så vi tok en velfortjent pause fra det meste og det har gått kjempebra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en morsom tid :D

Hehe...ferdig foreløpig, men i januar kommer minstemann i hus (Sheriff) og da er det pån igjen.

Men er det flere enn meg som slaiter med treningen i løpetiden.

Jeg har funnet ut det at de dagene på trening hvor Kiara og meg mangler kontakt og ikke har dagen, så lar jeg vær å trene.

Hun er ennå i innlæringsfasen og jeg vil ikke ødelegge det vi har med mange dårlige treningsøkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...