Gå til innhold
Hundesonen.no

Pubertet + trening = frustrasjon


Mirai

Recommended Posts

Enig. Men senk krava litt og gjør det dritartig når hun får det til. Ikke for høye krav, men ikke for lave så det blir kjedelig heller. Kanskje prøv å lære inn noen morsomme triks, som er litt artig for henne også?

Enig med alle sammen :P

De fleste hunder synes target-treningen er kjempemoro, så du kan jo gjøre det litt! Ellers så behøver du ikke å trene så mye akkurat når du er på hundeklubben, bare ta det litt med ro da og slapp av. Tren litt kontakt, og noen enkle øvelser innimellom. La henne gjerne bare tilby atferder selv, så slipper du kommando-mas. Prøv å gjør deg selv morsommere enn de andre hundene :( Det viktigste er å gi henne masse pauser! Og da overser du henne bare komplett, sånn at hun skjønner at nå er det pause og fri, så når du trener så har du full kons, på hunden, og forhåpentligvis får hun det samme på deg etter hvert :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå høres det ut som om dere mener at folk som har hunder som faktisk ikke er så galne i puberteten' date=' blir "banket" av eieren.[/quote']

Nei. Men dersom hunden ikke tør annet, vil den antakelig ikke tørre annet i puberteten enn å høre heller :P Var bare det jeg mente. Noen hunder, som Diego, merker man jo omtrent ingenting på uansett :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hadde ALDRI problemer med Vicky egentlig.... hun fikk tonnevis med aktivisering så hun hadde ingen grunn til å bølle, bortsett fra innkalling på likt med søsteren ved siden av... da gikk det litt vilt for seg. Men jeg tror at hvis man er konsekvent og er god til å aktivisere, da går det veldig fint :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror jeg kaster opp i frustrasjon.

Er sikker på at Mona er i den koselige pubertet nummer en. Hun klatrer oppover veggene for å rive ned ting og ødelegge de, opp på benken og tar det hun finner (det samme gjelder kjøkkenbordet), gnager på lister og dørstokker og graver i sofaen. Et lite *******.

I treningssammenhenger er hun nesten umulig å få kontakt med. Var på kurs på mandagen, og da gikk det faktisk dårligere enn første gangen på valpekurset. Null kontakt, skulle bare bry seg om de andre hundene, treig til det meste, klarte ikke å ligge rolig i dekk og bli, klarte ikke en gang sitt og bli, en øvelse jeg har vært kjempefornøyd med tidligere.

Føler at jeg ikke får til noen ting, og det blir jo ikke akkurat bedre med en hund som er blitt døv for en stund..

Hvor lenge kommer det til å stå på? Føler meg helt maktesløs og..argh..

Har du lest artikelen "når valpen blir for flink" i det nyeeste canisbladet? Denne artiklen bil jeg anbefale deg! Sier masse om at valper trenger mye andre ting som er vktigere enn trening av lydighetsøvelser det første året. La valpen være en valp og ikke glem å la den få bli miljøtrent og lære å slappe av i forskjllige situasjoner. Denne feilen har jeg gjort.. mijøtrent dårlig og ikke lært ham å slappe av andre plasser enn hjemme.. det angrer jeg bitttert på nå. Legg opp treningen i korte økter og ikke glem det viktigste grunnlaget du skal legge nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Amigo har vært gjennom den første puberteten sin, og han var helt tussete i 2-3 uker. Det var DAMER, DAMER, DAMER som var eneste tanke i skallen.

Han som hadde vært så flink på valpekurs og ikke minst i blodsportreningen, ble til en firbeint amøbe :D . Blass i blikket, jukka på alt, fikk ingen kontakt - stasen hang ute til tørk HELE tiden :oops: . Snill var han som alltid, men det var tydelig at det skjedde hormonelle endringer som han ikke skjønte noe av. Det var rett og slett artig å se, men også enormt irriterende når hunden oppførte seg lettere sinnsforvirret.

MEN - det er nå over, og han er som før. Han oppfører seg mer voksent, særlig overfor yngre hunder, og inngir autoritet overfor dem uten å være bråkebøtte. Han jobber like godt på spor som tidligere, og er konsentrert og fokusert. Kontakten mellom meg og han er tipp topp og alt er bare velstand egentlig.

Jeg kutta ut sportreningen i 14 dager, for det var rett og slett ingen vits. Han klarte ikke å fokusere, og dermed ville han alltid mislykkes. Og jeg skal jo ikke vise ham i sporet - vitsen er at han skal løse oppgaven selvstendig. Så vi tok en velfortjent pause fra det meste og det har gått kjempebra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er en morsom tid :D

Hehe...ferdig foreløpig, men i januar kommer minstemann i hus (Sheriff) og da er det pån igjen.

Men er det flere enn meg som slaiter med treningen i løpetiden.

Jeg har funnet ut det at de dagene på trening hvor Kiara og meg mangler kontakt og ikke har dagen, så lar jeg vær å trene.

Hun er ennå i innlæringsfasen og jeg vil ikke ødelegge det vi har med mange dårlige treningsøkter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...