Gå til innhold
Hundesonen.no

Fjernet jursvulst


Inu

Recommended Posts

Skrevet

Siden Imas jursvulst begynte og vokse og ble ganske lilla, valgte jeg å fjerne den. Selve dopingen og operasjonen gikk greit og svulsten var klart avgrenset. Inngrepet berørte de to bakerste jurene. Siden det er en stor hund, ble såret da ganske langt.

Utover ettermiddagen siplet det jevnt litt blod. For å få luftet de andre hundene, la jeg henne en stund på soverommet. Da jeg tok henne ut, så det ut som et blodbad på soverommet.... Jeg ringte vet'en for å høre hvor mye blod jeg skulle "tåle" før det er tegn på at noe er galt. Mens jeg ringer vet'en renner det ut to dammer under hunden, hver på størrelse med en musematte.

Jeg ber derfor om å få komme tilbake til vet'en for å få sjekket om det er noe galt. Vet'en er grei, og sier det er blodlommen ved det juret der svulsten satt som er full og at det er blitt for stort press. Dette er ganske vanlig, og han legger på en kompress for å få litt mottrykk. Jeg ser også at det er væskefylt i forreste del av såret. - Må jo stikke nesen inn i alt...

Nå etter 3 timer med kompress virker hunden litt utilpass og litt stresset. Det har runnet over en dam med blod. Jeg legger meg under buken for å se, og kompresset er vel litt ute av stilling. -Ikke så lett å få til i buk/lyske på hund. Ved berøring reagerer hun kraftig.

Hun har ikke villet legge seg helt ned på et par timer, legger bare ned forparten, mens rompa står rett til værs. Men nå har hun lagt seg ned.

Vet'en sier nå at det kan være at kompressen strammer når hun prøver å legge seg. Men hvis jeg tar den av bør jeg få lagt på en ny.... Ikke så lett alene.... Sambo tåler ikke synet av blod, stakkar. -Tror det er nesten verre for han enn for hunden...

Noen som har erfaringer fra fjerning av deler av jurlist og har opplevd noe av det samme? Har nesten dårlig samvittighet for å ha utsatt henne for dette akkurat nå...

Skrevet

Jeg vet ikke helt jeg, men personlig ville jeg likt dette dårlig. Og fikk litt assosiasjoner til Silje m Mike her inne, sin historie som jeg kun husker vagt. Men ja.. jeg forstår godt at du ikke føler deg helt på høyden i denne situasjonen.

Hvordan går det med hunden nå?

Skrevet

Det ble en lang kveld. Da hun endelig la seg ned, ble vi sittende musestille for å ikke forstyrre henne. Så var hun oppe og ute rundt klokken 1 og fikk da en rimadyl. Jeg la meg på stuen sammen med henne og hun la seg til ro. Helt til klokken 06.45. Da ville hun aller helst opp i sofaen, noe som var helt umulig, og det tok vel en halv time før hun roet seg og la seg igjen. Så kom samboer opp og vekte oss rundt 09.30.

I løpet av natten har det ikke runnet blod ut fra kompressen, så den får sitte på litt utover dagen. Hun virker i bedre form også.

Har prøvd å huske tidligere inngrep.... En hannhund som ble kastrert fikk pung på større enn enn tennisball, noe som skyldtes blodansamling. Men der var det jo ikke noe hull, så blodet ble stengt inne. Hevelsen ble "behandlet" med Hirudoid og forsvant raskt. Tispe som fikk fjernet halve jurlista fikk diger væskeansamling på innsiden av låret og hele foten hovnet opp. Dette var nok også en del blod, men siden ansamlingen var lavere enn såret så kom det ingenting ut.

Er ganske spent på hvordan det ser ut inni kompressen, ja.... Ikke lett hvis jeg trenger å legge på en ny heller, for sambo har gitt klar beskjed om at han ikke klarer å se på...

  • 3 weeks later...
Skrevet

Bare en liten avrunding av historien...

Det ble flere dager med ganske mye "blodsøl" og til tider var jeg ganske betenkt.... Måtte tilbake til vet'en etter en uke for da begynte det å lukte surt... Gamla er jo litt gammel, har hatt flere kull og er ikke sylfide, så såret ble liggende inneklemt mellom den friske jurlista og "blodhevelsen" fra den oprerte.

Vet'en renset opp og vi barberte litt mer. Mitt forslag om å stripse opp den friske jurlista for å slippe til luft, ble møtt med lun humring fra vet'en. "Kreativt forslag...." Fikk sntibiotika og sårvann for å pensle med i noen dager.

"Plutselig" sluttet hun å blø på tirsdag og stingene ble fjernet helt etter planen på fredag (Tøft å satse på fedag 13.) Lørdag var gamla tilbake i slag og lykkelig for å slippe skjermen.

Og i dag har vi sluppet henne sammen med datteren igjen. De leker såpass voldsomt at de ikke har fått være løse sammen på 14 dager. Tror begge synes det var deilig å komme sammen igjen. I dag har de lekt ute i snøen og ligget foran ovene og vasket hverandre i ørene.

Tiden har virket veldig lang, og innimellom har jeg angret skikkelig. Men gå går alt bra. Så får det gå som det går. Vi sendte ikke inn noen prøve og vi fjernet ikke noe "forebyggende" bare selve svulsten.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for informasjonen!
    • Hei. En 12-ukersvalp skal ikke alene en hel arbeidsdag. Start på sekunder og gå tilbake før den piper. Når dere senere faktisk går ut: spør en nabo, eller la en gammel iPhone ligge i gangen med skjermen på, så dere vet om det er 20 sekunder eller 20 minutter. Jeg har laget en liten iPhone-app for akkurat det: BarkPing. Varsel når den bjeffer. Ingen kamera. Den får ikke bjeffingen til å slutte — den gjør bare at du vet. https://apps.apple.com/se/app/barkping-dog-monitor/id6798404076
    • Første spørsmål er jo om du har bilder av hunden og om hunden faktisk er undervektig eller bare en slank, men frisk og helt funksjonsbeskrivelse type. Det er jo ikke til å stikke under en stol at de aller fleste hunder er tjukke i varierende grad og at de aller fleste som synes hunden sin er tynn egentlig har en helt frisk hund i ok vekt, om enn på den slanke enden av skalaen.  Så er det noen som har en bygning/kroppsholdning som kanskje fremhever bein osv litt mer enn andre også. Karperygg, hoftebein som stikker ut litt selv når hunden ikke er påfallende de tynn osv. I tillegg er jo hunden din relativt ung enda og det tar litt tid å få på plass skikkelig muskelmasse osv på en del hunder. Det er sjeldent hunder sulter foran matskålen , men er man urolig så er selvsagt veterinær en grei plass å starte.  Utover det. 1. Avklare om hunden faktisk er undervektig eller om det bare er utenfor din preferanse eller hva du er vant til. 2 bygge muskler. Både gjennom målrettet trening/aktivisering og ved å sørge for at hunden får i seg ett godt for med nok proteiner osv. 3. Om hunden faktisk er for tynn, få i den mer kalorier. Det kan være å gå over på feks høyenergi fôr, mer kalorier, mer fett, mer proteiner uten å øke mengde mat fysisk.altså enklere å få i hunden mer. I verste fall kan man tilsette rent fett. Har hunden god matlyst så er det selvsagt bare å øke mengde også.  Er det en hund som har tendenser til å stresse litt så kan det hjelpe mye å trene litt på å stresse ned også. Stress brenner mange kalorier 
    • Tilvenn munnkurv, ha halsbånd og ett litt kort bånd hengende på hunden om det kan hjelpe deg å få lettere kontroll uten å bli fysisk med hunden. Bur, grind og gitter kan også brukes når man trenger det. Evt ha en plass å binde fadt hunden i bånd på plassen sin.  Her trengs det nok også en del rotrening, lydighetstrening og grensesetting for å hjelpe hunden å skru av litt å roe ned. Kanskje er det også nødvendig å se litt på mengde aktivitet, om hunden får nok positivt outlet samt type aktivitet, om det er aktivitet som bygger oppunder en godsliten og fornøyd hund eller om det er aktivitet som bygger opp stress og uro.  Mange unghunder kan streve med ganske mye stress i perioder gjennom pubertet,  så det kan "bare" være derfor, noen hunder er generelt mer stresset og er litt sånn hele livet også. Men ofte kan det jo påvirkes delvis av oss iallefall.   Uansett så er det nok på tide å få "tatt noen kamper" og ikke bare prøve å unngå det. Tren der det er vanskelig og der reaksjonene kommer litt. Bruk hjelpemidler (bånd, munnkurv), vær tålmodig. Jobb med impulskontroll, lydighet og generell kontroll. Er du usikker på hvordan så ville jeg tatt kontakt med noen kompetente hundetrenere og fått hjelp i hjemmemiljø   
    • Nå er Zelda rett nok bare valp enda, men jeg opplever rasen som mer som en varsler enn vokter, og foreløpig er det igrunn lite varsling og på min iallefall.  Lite alvor.. Helt sikkert noen individuelle forskjeller selvsagt,  men generelt sett. Virker som hyggelige hunder, glad i folk, mye lyd dog (i lek osv når de blir ivrige). Min oppfatning av rasen er at det er ganske moderate og relativt enkle hunder med passelig aktivitetsnivå for folk som liker å være ute og kanskje trene litt hundesport, men uten å bli ekstremt liksom.  Litt avhengig av hvordan man definerer ting og hva man sammenligner med. Veldig fysiske og sprettne hunder med mye humor og tøys. 😄 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...