Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare, dumme eller morsomme utsagn


Maria

Recommended Posts

Da Dina var valp ble hun bare kalt grisen. :) Det er ikke så lett å være liten rund valp med rosa nese.

Rasenavnet er heller ikke så lett å få med seg.

"Hvaslags hund er det?"

"Nova Scotia Duck Tolling Retriever."

"Åja.. En Nova Scotia.. eh.. Hva sa du?"

"Toller."

Haha, kjenner meg igjen der. Min mor pleide å kalle rasen Novia Scott.. ehh.. duck toller retriever eller noe sånt :)

Ellers var det ei i klassen min (igjen hund til fordypning :) ) som mente at det måtte være voksne hunder i valpeshow-ringen, for de var jo så store! Var en Leonberger..

Når jeg forklarte at det kun var valper i valpeshowet(!), og at store hunder erlik store valper, mente hun at da kunne jo like gjerne voksne hunder stille også

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar
Joda, når jeg sier til folk "berner sennenhund" er det mange som "hører" st. bernhardshund. Men jeg er aldri enig når de sier at det er ganske likt, der er jeg litt frekk og påståelig.

Du MÅ forstå at det er den lille svarte typen st.bernhard du er ute å rusler med, og de kan bare brukes i dyyyp snø,for der er de født nemlig. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det det som skjer ja! Jeg har alltid trodd at siden bena var så små, så ble de nedslitte liksom. :ahappy:

Ja, føttene blir bare kortere og kortere.. :hyper:

Man må også passe på at hunden ikke kommer borti noe (pinne eller sten osv) for da knekker føttene som fyrstikker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, kjenner meg igjen der. Min mor pleide å kalle rasen Novia Scott.. ehh.. duck toller retriever eller noe sånt :hyper:

"Ingrid, har ikke du sånn Nova... Duckehund?" :ahappy:

Ja, føttene blir bare kortere og kortere.. :lol:

Man må også passe på at hunden ikke kommer borti noe (pinne eller sten osv) for da knekker føttene som fyrstikker...

Da hadde jeg nesten rett. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, nå har jeg virkelig fått meg en latter!

Her er historien da pappa kjøpte "buhunden" sin Cama i sin barndom:

Pappa har fortald meg dette flere ganger. Men da pappa gikk i sjette skulle han få hund. En buhund. Den kostet egentlig 50 kr, men da de kom for å hente den var den gått opp i pris og kostet 70kr. :ahappy: Han sa at der valpene var var det et stort melkefat med mange valper rundt. De som sogte valpene plukket opp en av de og sa at det var denne de skulle ha. Den så litt rar ut så de lurte på om det virkelig var en buhund. "Å, ja. Der er jo moren. Og der ligger bestemoren," sa hun og de var buhunder. Men da de spurte om hvem faren var så begynte de å snakke om noe annet. :hyper: Cama ble en brun hund med svarte "striper" og litt hengeører. Så det var tydeligvis ikke en buhund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...