Kastrere/sterilisere?

[MartineH]

Kan jeg spørre om du fikk dekket dette via forsikringa ?

Nei, hadde ikke fått dekket det. Det var forebyggende, og jeg måtte vente til hun eventuellt fikk livmorsbetennelse

[minstemann]

min brors tispe er kastrert, og hun ble generelt utrivelig etter dette. Hun var ikke helt stødig før operasjonen heller, men etterpå fikk hun lettere for å "bitche" i forhold til de andre hundene i huset, og så er hun mer skvetten og reagerer veldig på lyder og smell.

Jeg har en teori på at en kastrering kan forsterke tendenser som ligger i hunden fra før. Sånn at de blir "verre" på en måte. Nå etter kastreringen har hun blitt (tilsynelatende) mer urettferdig i måten hun reagerer på i forhold til andre hunder, kjente og ukjente.

Jeg lurer på om det er derfor noen hunder blir late og vanskelige å motivere etter en slik operasjon også, fordi de i utgangspunktet er litt tregere i avtrekkeren, og så forsterker kastreringen dette ?! Jeg har ingenting å backe opp en sånn påstand med da, er bare generell synsing på bakgrunn av kastrerte hunder jeg har møtt...

Men pelsen, den blir i alle fall forferdelig etter kastrering!

[Huldra]

min brors tispe er kastrert, og hun ble generelt utrivelig etter dette. Hun var ikke helt stødig før operasjonen heller, men etterpå fikk hun lettere for å "bitche" i forhold til de andre hundene i huset, og så er hun mer skvetten og reagerer veldig på lyder og smell.

Jeg har en teori på at en kastrering kan forsterke tendenser som ligger i hunden fra før. Sånn at de blir "verre" på en måte. Nå etter kastreringen har hun blitt (tilsynelatende) mer urettferdig i måten hun reagerer på i forhold til andre hunder, kjente og ukjente.

Jeg lurer på om det er derfor noen hunder blir late og vanskelige å motivere etter en slik operasjon også, fordi de i utgangspunktet er litt tregere i avtrekkeren, og så forsterker kastreringen dette ?! Jeg har ingenting å backe opp en sånn påstand med da, er bare generell synsing på bakgrunn av kastrerte hunder jeg har møtt...

Men pelsen, den blir i alle fall forferdelig etter kastrering!

Det har vært en tanke som har slått meg også.. Men jeg har ikke prøvd å kastrere en tispe før, og har ikke hatt nær kjennskap til en som har blitt det heller, sånn før og etter. Jeg har tenkt tanken med å kastrere Tulla, men litt av det du skriver her, pluss pelsen, er ting som gjør at jeg nøler. Hardt. Nå er Tulla stabil på den måten at hun er varierende (haha), men det vil jo si at jeg ikke aner hvilken side av henne som kommer til å bli værende etter en kastrering (fordi jeg er 99% sikker på at det har med hormoner å gjøre), og jeg er også redd for hvilken side som evt blir forsterket.. Og så pelsen da.. huff..

[MartineH]

Det har vært en tanke som har slått meg også.. Men jeg har ikke prøvd å kastrere en tispe før, og har ikke hatt nær kjennskap til en som har blitt det heller, sånn før og etter. Jeg har tenkt tanken med å kastrere Tulla, men litt av det du skriver her, pluss pelsen, er ting som gjør at jeg nøler. Hardt. Nå er Tulla stabil på den måten at hun er varierende (haha), men det vil jo si at jeg ikke aner hvilken side av henne som kommer til å bli værende etter en kastrering (fordi jeg er 99% sikker på at det har med hormoner å gjøre), og jeg er også redd for hvilken side som evt blir forsterket.. Og så pelsen da.. huff..

Siden som 'blir igjen'(om man skal kalle det det, haha), er jo den siden som ikke er hormonell. Så min erfaring på mine og andres i nær omgangskrets er at de alle har blitt bedre enn de var treningsmessig, gemyttmessig osv. Men alle har fått økt aktivitetsnivå, som jo både er positivt og negativt. Dette gjelder de som har blitt kastrert pga hormoner, noe som er ganske forståelig siden de har mindre å bruke energien i kroppen på.

Pelsen blir ****** ja, kladdete og foreferdelig.

[Huldra]

Siden som 'blir igjen'(om man skal kalle det det, haha), er jo den siden som ikke er hormonell. Så min erfaring på mine og andres i nær omgangskrets er at de alle har blitt bedre enn de var treningsmessig, gemyttmessig osv. Men alle har fått økt aktivitetsnivå, som jo både er positivt og negativt. Dette gjelder de som har blitt kastrert pga hormoner, noe som er ganske forståelig siden de har mindre å bruke energien i kroppen på.

Pelsen blir ****** ja, kladdete og foreferdelig.

Hmm.. Skjønte første delen - at de har fått mer energi, men årsaken - at de har mindre å bruke energien på, skjønte jeg ikke? Mener du at de ikke bruker energien på "hormonelle ting", hva nå enn det er?

Hvis jeg skriver hvordan Tulla er i de forskjellige perioden fra løpetid til løpetid, kan du si hvordan hun kommer til å bli hvis jeg kastrerer henne? (Hadde vært skikkelig fint!)

[Toril]

Er dette lenge siden, og hvilket forsikringsselskap hadde du evt ? Mannen er litt i samme situasjon.

Ja,det var i 1994 og tror jeg hadde Gjensidige da også.

[MartineH]

Hmm.. Skjønte første delen - at de har fått mer energi, men årsaken - at de har mindre å bruke energien på, skjønte jeg ikke? Mener du at de ikke bruker energien på "hormonelle ting", hva nå enn det er?

Hvis jeg skriver hvordan Tulla er i de forskjellige perioden fra løpetid til løpetid, kan du si hvordan hun kommer til å bli hvis jeg kastrerer henne? (Hadde vært skikkelig fint!)

Jeg mente hormonelle ting ja Jeg er ingen spådame, så jeg kan ikke si hvordan hun blir. Men du vet vel selv når du mener hun er påvirket av hormoner og når hun ikke er det.

Ja,det var i 1994 og tror jeg hadde Gjensidige da også.

Og de utbetaler ikke slikt lenger.

[Toril]

en ting til, hun fikk ikke fæl pels,bare mye mer.Hun var en meget lanhåret/rikhåret schafer og røytet mindre enn før. Dvs.pelsen ble på dyret og ikke i heimen.

[Guest Jonna]

Har selv sterilisert en Schäferhund tispe. Merket ikke noen forsjell på aktvitet, gemytt eller pels.

Hun ble ikks sterilisert pga hormoner, men av andre årsaker.

[Betty]

Buster ble kastrert for ett år siden, og det har vært både positive og negative sider. Positivt var jo at vi da ble kvitt de hormonelle problemene han hadde. Negativt så har pelsen blitt lengre og mer krøllete, og flere steder har han fått mer ull-lignende pels som raskt floker seg og det klistrer seg mer snø til han enn før. Enn så lenge så er det på et så lite område og steder han får den ullpelsen, så vi napper det bare vekk. Men det har altså blitt endel mer pelsarbeid med han, og så røyter ham mer enn før (jeg trodde ikke det gikk an jeg! Sort pelsteppe får vi i perioder). Det verste syns jeg er at han har blitt helt ekstrem med tanke på mat, han har jo alltid vært glad i mat men nå er det helt ekstremt. Han kan mase hele kvelden igjennom før han får kveldsmaten, og til tider så ser det ut som han holder på å krepere av sult. Han har begynt å stjele, noe han ikke har gjort siden han var valp/unghund og er hele tiden på søken etter noe å spise. Dette syns jeg er fryktelig slitsomt. Han har og blitt vanskelig å holde i fint hold, legger fryktelig lett på seg.

Men, i dette tilfellet så veier den positive siden mer enn den negative, vi plagdes virkelig med han i kombinasjon med andre hunder (ikke aggresiv, men han peip, hylte og stresset hver gang han så en annen hund). Fellestreninger var et mareritt ... Etter kastreringen har vi ikke hørt et knyst når han ser andre hunder, og han kan endelig trenes med. Han har heller ikke blitt noe daffere og latere, aktivitetsnivået er mye det samme. Og treningsmessig så har han alltid vært litt daff, merkelig nok med tanke på hva han er blandet av.

Om jeg får en hund til noen gang som sliter med hormonelle problemer så kommer jeg nok til å kastrere, men de negative sidene som jeg har opplevd bidrar nok til at jeg ikke kommer til å kastrere bare fordi det er så praktisk.

[Benedicte]

Bare jeg som syns matvrak er kjempepositivt? :closedeyes:

Jeg håper Tia blir like glad i mat som Cita etter steriliseringen...

[Betty]

Bare jeg som syns matvrak er kjempepositivt? :closedeyes:

Jeg håper Tia blir like glad i mat som Cita etter steriliseringen...

Jeg syns ikke det er ikke positivt når hunden maser etter mat annethvert minutt ... I treningen så er det jo veldig greit, men her hos oss er det såpass ille at det blir en "plage" i hverdagen. Han piper og maser, stjeler det han kan komme over, og er konstant på jakt etter noe spiselig. Decoy er matvrak han og, men ikke på samme måte. Han kan jobbe kjempebra for en bit tørrfor, men vi merker ikke noe spesielt til det i hverdagen om du skjønner. Buster blir helt ekstrem i forhold, og han var ikke slik før kastreringen. Ikke i nærheten engang. Jeg syns det er slitsomt, og han kunne godt ha holdt seg slik han var i forhold til mat før kastreringen. Det hadde vært fint. Pelsen driter jeg i, men så matvrak som han har blitt nå kunne jeg fint klart meg uten. Menmen, begynner å venne meg til det, i begynnelsen så holdt jeg på å irritere vettet av meg. Nå irriterer jeg meg bare litt.

[Peers]

Bare jeg som syns matvrak er kjempepositivt? :closedeyes:

Jeg håper Tia blir like glad i mat som Cita etter steriliseringen...

Altså, definer matvrak Jeg setter pris på hunder som gladelig jobber for mat, men Norma er litt i overkant innimellom. Det tror jeg et par her inne som kjenner henne godt kan skrive under på *flir*

Edit: Norma kan godt gi noe av matgleden sin til Tia?

[Victoria]

Nei, hadde ikke fått dekket det. Det var forebyggende, og jeg måtte vente til hun eventuellt fikk livmorsbetennelse

Å sånne ting er så tåpelig.

Jeg fikk beksjed av forsikringsselksapet da jeg ringte ang. kastrering på bosse(siden den ene testikkelen var oppe i buken og var betydelig mindre) at de annbefalte meg å kastrere, men de dekket det ikke før han evnt fikk kreft!

[Benedicte]

Altså, definer matvrak Jeg setter pris på hunder som gladelig jobber for mat, men Norma er litt i overkant innimellom. Det tror jeg et par her inne som kjenner henne godt kan skrive under på *flir*

Edit: Norma kan godt gi noe av matgleden sin til Tia?

Jeg skjønner liksom ikke hvordan noen kan bli mer glad i mat enn min labrador som gjerne kaster i seg salatblad etter salatblad og kan spise tørrfôr til hun sprekker (det er helt sant).

Og jeg vil gjerne at Tia også skal være slik! Mye stjeling har det vært - men det har blitt trent bort.

[dualknot]

Krapylet mitt (rottweiler tispe 3år) har fått hormonsprøyte. Samme effekt som kastrering, bortsett fra at det er livsfarlig mht jurkreft og komplikasjoner hvis det brukes over lang tid. Kastrering skjer til høsten, eller tidlig neste år.

Veterinæren sa at man bør kastrere midt mellom to løpetider. Det er da tispene er på sitt "beste" mht både drifter og mental stabilitet. Selv om dette sikker kan variere fra individ til individ. Derfor vil nok de som kastrere uten å planlegge dette, oppleve store variasjoner i mentalitet før/etter en kastrering.

Bivirkningen mht til pels ble IKKE merkbart. Hun har ikke mer eller mindre pels nå hvertfall. Hun røytet derimot noe ****** med en gang, siden den gang har hun nesten ikke røytet. Dog vi får nok en dose nå til våren. Drifter og mentalitet ble endelig stabilt og hun ble faktisk trenbar. Før hormonsprøyta var hun i tåkeland 3 uker før løpetid, under løpetid og 2,5mnd etter endt løpetid med innbilt svangerskap som bonus.

Hvis tispa skal brukes til annet enn vanlig huskos, så vil jeg ikke nølet med å kastrere/sette hormonsprøyte hvis hunden sliter med løpetiden. Flere sier at mange med tisper "søker" unnskyldning i løpetid for å unnskylde dårlige resultater. Disse vet ikke alltid hva de pjatter om. For noen tisper (20%) så er dette et faktisk problem av større eller mindre grad.

[Kathja]

Min er også kastrert etter råd fra vetrinær. Han var før operasjon :

* Idiot når det var løpetid i nærheten,banan hjerne i ca 4 uker

*Anorexia ,mat var ikke interessant-uansett hva han fikk

* Utstyret "hang" seg opp ,så bikkja gikk rundt med katterygg mens han hylte av smerte

*Flott pels,nesten valpe aktig bløt og herlig

*Veldig leken

Etter kastrering :

*Matvrak-spiser alllllt untatt rått kjøtt

*totalt uanfektet av høyløpske tisper som byr seg frem

*Utstyret har holdt seg på plass,ikke mer vondt

*Pelsen fortsatt bløt og herlig

*Fortsatt leken ,om ikke mer

[mokken]

Merethe, labbisen, ble sterilisert da hun var rett over 5 år.

Hun er nå snart 10 og jeg har enda ikke sett noen tegn til negative bivirkninger.

Grunnen til sterilisering var innbildt etter hver løpetid (hver 5.mnd), berg- og dalbanehumør og manglende fokus i treningssammenheng når det sto på som verst.

Angrer ikke et sekund på steriliseringen, fikk dette dekket av forsikringen også

[Tyson]

Merethe, labbisen, ble sterilisert da hun var rett over 5 år.

Hun er nå snart 10 og jeg har enda ikke sett noen tegn til negative bivirkninger.

Grunnen til sterilisering var innbildt etter hver løpetid (hver 5.mnd), berg- og dalbanehumør og manglende fokus i treningssammenheng når det sto på som verst.

Angrer ikke et sekund på steriliseringen, fikk dette dekket av forsikringen også

Hvordan klarte du det ?

[MartineH]

Hvordan klarte du det ?

Det er 5 år siden

[Ingvild]

Tinka ble kastrert for drøyt to år siden. Hun hadde store eggstokkcyster og begynnende livmorbetennelse, og kastreringen ble dermed dekket av forsikringen. Før hun ble kastrert, hadde hun sannsynligvis hatt cyster i et par-tre år. Det vil si at hun også hadde hormonforstyrrelser og smerter i forbindelse med dette, noe som viste seg i stressatferd (riing og "gnafsing" på meg). Dette har etter kastreringa gitt seg bortimot helt - det vil si, hun kan finne på å gjøre det innimellom nå også, men da er det (i motsetning til tidligere) veldig enkelt å få stoppet henne.

Hannhunder har alltid hatt en overdreven interesse for Tinka, og dette har egentlig ikke gått over nå etter kastreringen heller. Det er en anelse færre hannhunder som begynner å ri på henne, men i det store og hele er hannhunder fortsatt like interessert i henne.

Angående pels har hun ikke lenger de faste røyteperiodene sine, men hun røyter derimot jevnt over veldig mye hele tiden (gad, så lei jeg er av hundehår!). Ellers er det lite som har endret seg, egentlig. Hun er minst like aktiv og leken som før, hun er minst like glad i mat som før, og hun er minst like frekk når det gjelder å stjele mat. Men hun har roet seg mentalt sett - hun er mer stabil og forutsigbar (og det er jeg innmari glad for ).

[Anita F]

Jeg kastrerte Ita når hun var 16 mnd. Forebyggende. Ingen annen grunn. Hun er nå snart 11 år. Jeg kan jo ikke si at hun har hatt noen særlig endring i adferd, hun fikk sin første løpetid når hun var 6 mnd, så fikk hun to promonsprøyter før jeg kastrerte henne. Altså, hun fikk aldri vist meg sine 'fæle' sider

Hun er en korthåret dalmis, og hårvekst aner jeg ikke hva er.. Røyting er et kjent fenomen på denne rasen, og jeg tror ikke hun er annerledes enn andre i samme rasen.

Matglad er hun, men det har hun alltid vært. Jeg er veldig glad for at jeg gjorde dette. Vi har jo naturligvis aldri bekymret oss for underlivsproblemer, og i fjor sommer fant jeg en liten ert i jurlista hennes. Denne ble raskt fjernet, og etterpå har vi ikke kjent noe mer. Personlig synes jeg det er verdt å kastrere når man har bestemt seg for ikke å avle.

Kastrerte også en 12 mnd gammel DSG gutt som jeg tok over. Han ble kastrert få dager etter overtagelse. Dette for å forebygge løping og stressing etter naboenes tisper. Han holdt seg på gården og brydde seg ikke om hormonene som kom i lufta fra naboen gitt.. Merket heller ikke noe på pelsen hans.

[mokken]

Hvordan klarte du det ?

Det er 5 år siden

Meget mulig at de er strengere nå, det vet jeg ingenting om.

Hun var forsikret via Sparebank 1, vetten sa at det var litt ymse for de forsjellige forsikringsselskapene om de dekket sterilisering eller ikke.

Hun ble sterilisert etter konsultasjon hos 2 forskjellige vetrinærer, grunnet hormoner i stadig ubalanse.

Ellers fikk jeg også beskjed av vet etter operasjonen at livmoren var såpass "skadet" at hun ville ha fått livmorbetennelse lenge før alderdommen tok henne.

Hun hadde større bløninger enn vanelig og litt ekstra komplikasjoner under operasjonen, men det ordnet seg med et par timer ekstra til overvåkning hos vetten.