Gå til innhold
Hundesonen.no

Skummel opplevelse


Maria

Recommended Posts

Skrevet

Jeg sitter og lurer så fælt på hva som gikk av bikkjedyret mitt for to dager siden, og er egentlig litt irritert/frustrert over det som skjedde ennå. Det har seg sånn at jeg hadde barbert henne på rompa, sånn jeg vanlig vis gjør flere ganger i året (derfor tror jeg ikke at det er av betydning for adferden hennes i dette tilfellet). Også bærte jeg henne opp og satte henne foran utgangsdøra så hun skulle gå ut og riste av seg litt hår. Da jeg lukket opp døra kjørte det en diger tankbil forbi hagen vår, og det hender jo støtt og stadig. Men tror dere ikke bikkjedyret satte i å bjeffe som om dette var noe virkelig verdt å vokte på, spurtet umiddelbart ut i hagen, ut gjennom hekken og begynte å løpe helt oppi bakhjulene på tankbilen mens hun bjeffet helt vilt. Jeg fikk skikkelig panikk, tenkte at NÅ blir hun påkjørt) og ropte febrilsk på henne, men hun hadde tydelig vis koblet helt ut. Bare løp etter bilen nedover veien! Til slutt bare snudde hun og kom tilbake som ingenting... Jeg lurer så grusomt på hvorfor hun gjorde dette, det er ikke typisk henne å reagere på biler liksom. Jeg vet at hun har sterke vaktinnstinkter, hun er veldig til å gi lyd når det går folk på utsiden av gjerdet vårt og sånt. Men det at hun skulle vokte og løpe etter en j****g stor tankbil hadde jeg aldri trodd. I så fall har jeg en litt i overkant ivrig vaktbikkje synes jeg.

Hun er heller ingen typisk utbryter, så jeg reagerte ekstra på at hun faktisk trengte seg gjennom hekken for å få løpt etter den digre bilen.. Helt snodig. Hekken er tett liksom.

Hun er forøvrig helt normal ellers og har ikke gjort noe liknende de to siste dagene. Lurer rett og slett på om hun bare ble litt forfjamset akkurat i det jeg lukket opp utgangsdøra. Rakk ikke engang å få henne i sitt og si versågod før hun spurtet ut. Hvordan skal man tolke sånne ting, da? Skal jeg bare konkludere med at hunder ikke alltid kan ha hodet helt på plass, akkurat som de fleste mennesker kan oppleve at skjer med dem i løpet av livet? Jeg kjenner nesten jeg ble sint på bikkjedyret for at hun burde ha visst bedre enn å løpe etter en så stor bil - vanlig vis er hun ram på å vite å passe seg for biler. Går ut i grøfta og setter seg ned hvis jeg sier "pass" når det nærmer seg biler langs veien.

Mulig jeg overreagerer, men jeg ER en skikkelig hønemor... :)

Skrevet

Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Skrevet
Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Ja, jeg tenkte meg noe i den retningen da jeg prøvde å finne en forklaring på hvorfor dette skjedde. Jeg blir så oppgitt over hunden - hvorfor kan du ikke styre deg, liksom? <_< Men det er da det er lett å glemme at de er dyr, ikke mennesker, og at de faktisk handler etter innstinkt i veldig stor grad. Pysa mi (som ikke egentlig er veldig pågående) er ikke akkurat noen pyse når det gjelder å passe på hjemme i hagen - det virker på meg som at de vaktinnstinktene søren er meg godt planta i rasens natur.

Skrevet

yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Skrevet
yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Jeg må bare si jeg synes du er utrolig flink til å sette ord på de for meg ubeskrivelige særegenhetene ved rasen. Det er deilig å se at andre har samme erfaringer som meg og at du i tillegg klarer å formulere det på en forståelig måte. De er så utrolig rare disse dyra. :closedeyes: Men du tar dem på kornet på mange måter her.

Skrevet

Jeg følger intenst med på tråder "klementin" og du har opprettet. Der kjente jeg meg/oss igjen.

Endelig et sted noen setter ord på portis-atferd, - og jeg har skumma det meste både "her og der" på nettet og ellers. Alle snakker om det men ingen forteller om det. Siden jeg fikk portis nærmest kasta i fanget og helt uforberedt, så har undringen vært stor.

har sterke planer om å komme inn der, men har hatt det så hektisk siden den dukket opp, - og jeg har MYE å lufte, men snart..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...