Skummel opplevelse

[Maria]

Jeg sitter og lurer så fælt på hva som gikk av bikkjedyret mitt for to dager siden, og er egentlig litt irritert/frustrert over det som skjedde ennå. Det har seg sånn at jeg hadde barbert henne på rompa, sånn jeg vanlig vis gjør flere ganger i året (derfor tror jeg ikke at det er av betydning for adferden hennes i dette tilfellet). Også bærte jeg henne opp og satte henne foran utgangsdøra så hun skulle gå ut og riste av seg litt hår. Da jeg lukket opp døra kjørte det en diger tankbil forbi hagen vår, og det hender jo støtt og stadig. Men tror dere ikke bikkjedyret satte i å bjeffe som om dette var noe virkelig verdt å vokte på, spurtet umiddelbart ut i hagen, ut gjennom hekken og begynte å løpe helt oppi bakhjulene på tankbilen mens hun bjeffet helt vilt. Jeg fikk skikkelig panikk, tenkte at NÅ blir hun påkjørt) og ropte febrilsk på henne, men hun hadde tydelig vis koblet helt ut. Bare løp etter bilen nedover veien! Til slutt bare snudde hun og kom tilbake som ingenting... Jeg lurer så grusomt på hvorfor hun gjorde dette, det er ikke typisk henne å reagere på biler liksom. Jeg vet at hun har sterke vaktinnstinkter, hun er veldig til å gi lyd når det går folk på utsiden av gjerdet vårt og sånt. Men det at hun skulle vokte og løpe etter en j****g stor tankbil hadde jeg aldri trodd. I så fall har jeg en litt i overkant ivrig vaktbikkje synes jeg.

Hun er heller ingen typisk utbryter, så jeg reagerte ekstra på at hun faktisk trengte seg gjennom hekken for å få løpt etter den digre bilen.. Helt snodig. Hekken er tett liksom.

Hun er forøvrig helt normal ellers og har ikke gjort noe liknende de to siste dagene. Lurer rett og slett på om hun bare ble litt forfjamset akkurat i det jeg lukket opp utgangsdøra. Rakk ikke engang å få henne i sitt og si versågod før hun spurtet ut. Hvordan skal man tolke sånne ting, da? Skal jeg bare konkludere med at hunder ikke alltid kan ha hodet helt på plass, akkurat som de fleste mennesker kan oppleve at skjer med dem i løpet av livet? Jeg kjenner nesten jeg ble sint på bikkjedyret for at hun burde ha visst bedre enn å løpe etter en så stor bil - vanlig vis er hun ram på å vite å passe seg for biler. Går ut i grøfta og setter seg ned hvis jeg sier "pass" når det nærmer seg biler langs veien.

Mulig jeg overreagerer, men jeg ER en skikkelig hønemor...

[trps]

Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

[Maria]

Portiser har jo høy reaktivitet / reagerer lett på stimuli vanligvis. Her kommer det - ute/brått og rett på /nærme - en diger bil med masse bulder og brak. Hun var kanskje konsa på noe annet - surprise! Da rant det vel over akkurat der og da. Jeg tror man må regne med at slikt kan skje med portiser av og til når det kommer noe overraskende på, selvom det ellers er kjente ting. Min gjør også slike ting i blant, også med biler. Selvom de vanligvis "følger reglene" - "you never know when it comes to a PWD" tror jeg at jeg også har lest et sted. Jeg har i alle fall vent meg til å ikke ta noe for gitt 100 % for egen del.

Jeg tenker meg at det er overraskelsesmomentet som er avgjørende, - trigger den instinktive atferden til å bryte gjennom "opptuktelsen".

Ja, jeg tenkte meg noe i den retningen da jeg prøvde å finne en forklaring på hvorfor dette skjedde. Jeg blir så oppgitt over hunden - hvorfor kan du ikke styre deg, liksom? <_< Men det er da det er lett å glemme at de er dyr, ikke mennesker, og at de faktisk handler etter innstinkt i veldig stor grad. Pysa mi (som ikke egentlig er veldig pågående) er ikke akkurat noen pyse når det gjelder å passe på hjemme i hagen - det virker på meg som at de vaktinnstinktene søren er meg godt planta i rasens natur.

[trps]

yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

[Maria]

yepp - i det hele tatt: et rikt utvlg av instinktiv atferd. Derfor blir det så motsetningsfyllt når de samtidig ter seg så - og mye selvstyrt dessuten - også "fornuftig". Det er gjerne derfor en så lett kommer i (u)vane med å se dem som mer "menneskelige" enn andre hunder? Jeg også blir sånn lettere småskuffa - og litt oppgitt - når dyret ter seg direkte "hundete". Men altså - dyret oppdrar jo meg!

Pysete? Ja gjett om. Men den mest pysete bølla en kan komme over. Det tenkte jeg akkurat i går, - da jeg tok endelig tok en ekstra forsiktig tilvenningsrunde til støvsugeren. Hun som ellers oppfører seg som om hun skulle forsvare oss mot en tiger -full pakke og rett på sak - biting i munnstykke og hurlumhei. (som har ført til at jeg hittil bare har tilrettelagt: støvsugd, men med henne i et annet rom)

Men nå? - mens støsugeren er liggende i deler rundt omkring, etter at jeg har "klappet og kost" både den og henne, avslikking leverpostei mm - så turte hun ikke engang passere den da jeg gikk ut av rommet, men gjemte seg under et møbel lengst unna.

Så ja - de legger seg virkelig i selen for å beskytte oss alle! Jeg så ordet "dådskraftig" brukt i en mentalitetsbeskrivelse engang. Det synes jeg dekker godt, - tom overvinne sin egen redsel for flokkens del.

Flokkinstinktet er så menn sterkt - diltegurier som de er. Min spiser ikke alene en gang hvis det kan ungås. Er matskålen av noe annet enn metall - bærer hun den bort til der menneskene hennes er. osv..osv

Jeg må bare si jeg synes du er utrolig flink til å sette ord på de for meg ubeskrivelige særegenhetene ved rasen. Det er deilig å se at andre har samme erfaringer som meg og at du i tillegg klarer å formulere det på en forståelig måte. De er så utrolig rare disse dyra. :closedeyes: Men du tar dem på kornet på mange måter her.

[trps]

Jeg følger intenst med på tråder "klementin" og du har opprettet. Der kjente jeg meg/oss igjen.

Endelig et sted noen setter ord på portis-atferd, - og jeg har skumma det meste både "her og der" på nettet og ellers. Alle snakker om det men ingen forteller om det. Siden jeg fikk portis nærmest kasta i fanget og helt uforberedt, så har undringen vært stor.

har sterke planer om å komme inn der, men har hatt det så hektisk siden den dukket opp, - og jeg har MYE å lufte, men snart..