Rasebøker/leksikon

[Peers]

Skremmende at enkelte ikke bare svelger slikt sprøyt rått, men at de faktisk praktiserer det også..

De understreket at det kun gjaldt rottisen, "heldigvis" var feks ikke schäfer eller doberman like farlige...

Og ikke minst; stakkars hunder...

Jeg har selv lest mye rart i rasebøker, og lærte fort at man må ta det aller meste med en STOR klype salt.

[ToneS]

Så mye bulls**t!

Tror ikke jeg tørr å ha noen raser jeg nå, spesielt ikke rottis siden den vil angripe meg mens jeg sover.. Vil sove i fred jeg

[Landy]

Tror ikke jeg tørr å ha noen raser jeg nå, spesielt ikke rottis siden den vil angripe meg mens jeg sover..

Phøch...er jo bare å banke`n det da..

[ToneS]

Phøch...er jo bare å banke`n det da..

Ja det er jo sant

[Ganzie]

Ja, reservert og tilbakeholden, ja, men jeg ser på ordet sky som veldig sterkere enn de to andre begrepene og synes ikke det er veldig beskrivende for sheltien. Det burde i alle fall ikke være det.

Og kan jeg spørre om hvilken hundebok du har lest det du skrev i forrige innlegget ditt? Især det om dobermannen!

Da vi fikk vår første sheltie, hadde vi lest til øyet ble stort og vått, og der stod det at den kunne være reservert, og noe sky. Men Tara viste seg å være det stikk motsatte, hun var (og er) veldig veldig glad i folk.

Datteren hennes derimot, nervepelsen Ganzie, hun er det jeg egentlig vil beskrive som pisse sprø. Hun er nervøs, sky mot fremmede, og har en stygg tendens til å gneldre på folk dersom hun blir overrasket. (de kommer brått på)

Jeg har hatt henne siden hun ble født, og jeg vet hun har hatt en del opplevelser som ikke har gjort det bedre, men hun har uansett alltid vært en hund med "nervene utenpå". Kullbroren er meget stø, og veldig lik sin mor i mentalitet og gemytt.

Men uansett, det jeg skulle fram til er at veldig mange jeg snakker med, både "vanlige" folk, samt vet og dyrepleiere ser veldig mange av de nervøse sheltiene, som biter, snapper og er generelt utrivelige.

Synd, for det er en fantastisk rase.

[Tapper]

Da vi fikk vår første sheltie, hadde vi lest til øyet ble stort og vått, og der stod det at den kunne være reservert, og noe sky. Men Tara viste seg å være det stikk motsatte, hun var (og er) veldig veldig glad i folk.

Datteren hennes derimot, nervepelsen Ganzie, hun er det jeg egentlig vil beskrive som pisse sprø. Hun er nervøs, sky mot fremmede, og har en stygg tendens til å gneldre på folk dersom hun blir overrasket. (de kommer brått på)

Jeg har hatt henne siden hun ble født, og jeg vet hun har hatt en del opplevelser som ikke har gjort det bedre, men hun har uansett alltid vært en hund med "nervene utenpå". Kullbroren er meget stø, og veldig lik sin mor i mentalitet og gemytt.

Men uansett, det jeg skulle fram til er at veldig mange jeg snakker med, både "vanlige" folk, samt vet og dyrepleiere ser veldig mange av de nervøse sheltiene, som biter, snapper og er generelt utrivelige.

Synd, for det er en fantastisk rase.

Hvis det virkelig er så utbredt med skye sheltier (regner med at du fikk med deg at jeg ikke mente vanlig restervert/tilbakeholden når jeg sa sky) som du sier, så trekker jeg tilbake det jeg sa.