Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastraksjon


Margrete

Recommended Posts

Skrevet

Er det noen som har erfaring med å kastrere eldre hunder og hvordan det påvirker atferd som ikke er så sterk som frykt og angst?

Poter; tips gjerne Gry :D

Guest lijenta
Skrevet

Har kastrert eldre hund for han hadde prostata problemer og kan ikke si jeg så noen endring på annet en at det ble lettere med tissingen igjen. Han var i utgangspunktet en veldig trygg hund.

Skrevet

Kommer an på hva du mener med eldre hunder. Vi kastrerte eldstemann her da han var 5 og et halvt, men vil jo ikke betegne han som en eldre hund. Men ganske så voksen ja. Uansett, bakgrunn for at vi valgte å kastrere vår var at han hylte og stresset rundt andre hunder og var rett og slett ikke tilstede i samme verden som oss så snart han så en annen hund. I tillegg kunne han være en gris mot tisper hvis han fikk anledning, men den klarte vi å styre ganske greit. Vi brukte endel tid på å forsøke å trene vekk den atferden, vi var jo overbevist om at det var et spørsmål om lydighet og feile forventninger. Men så en vakker dag i januar, etter en hendelse på tur og jeg følte jeg mistet kontrollen så ble dyrlege kontaktet og kastrering bestemt. Vi forventet egentlig ingenting av den, da vi trodde at det skulle sitte igjen endel lærte unoter (bl.a pipingen) som måtte jobbes bort - men vi håpte at "toppen" på stresset skulle bli borte slik at vi kunne nå inn til han.

Så for snart et år siden ble han kastrert, og det siste han gjorde på veterinærkontoret var å pipe etter en annen hund rett før han sovnet av sprøyten. Og det var og det siste pipet vi hørte fra han i slike situasjoner. To uker etter kastrering var vi på trening, og jeg begynte å grine. :D Han var på en måte en helt annen hund, han stresset og styrte ikke og kunne sitte sammen med oss i pausen selv om et titalls elghunder hadde ringtrening like bortenfor oss og en bullterrier sto og sang nesten i øret på han. Og han fokuserte på MEG og ikke på alle hundene, og gikk bl.a en knallbra lineføring (og det var der jeg begynte å stortute *flire* ). Ikke har han hatt tilbakefall heller.

Utenom endring i atferd rundt andre hunder, så har vi ikke merket noe endring med han - bortsett fra at han har blitt helt ekstrem mtp på mat. Det passer jo ikke helt sammen med at han også legger lettere på seg ... Og så har pelsen blitt annerledes.

Vet ikke om det ble helt det du spurte etter? :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...