Gå til innhold
Hundesonen.no

Hjelp til dommere


HHC

Recommended Posts

Jeg skal ha kurs i utstilling i morgen (for grønninger) og tanken er at kurset er 2 dager før fristen til Bø, så de som får lyst kan prøve seg der oppe. Det er jo ganske nærme her vi bor. Derfor lurte jeg på om dere kunne hjelpe meg å luke ut/godkjenne førstegangsdommere. Vil ikke at de skal komme til en dommer som er generelt sur eller liknende første gangen. Skriv gjerne under dersom dere har stilt for noen av nevnte dommere og de var hyggelige. Evnt annet må gjerne sendes på PM. På forhånd takk for all hjelp :D

Andrezej Stepinski

Ralf D. Campell

Rony Doedijns

Ingebjørg Stenhaugen

John Jakobsen

Marianne H. Hansen (her har jeg gode minner selv :D )

Filip Johnson

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilte for John Jakobsen i november, og han var kjempegrei å stille for! Tror nok de trygt kan debutere for han.

Har noen av de på kurset berner, siden du lurer på han? Han dømmer jo kun berner, pyrineer og st.b. i Bø.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stilte for John Jakobsen i november, og han var kjempegrei å stille for! Tror nok de trygt kan debutere for han.

Har noen av de på kurset berner, siden du lurer på han? Han dømmer jo kun berner, pyrineer og st.b. i Bø.

2stk Bernere ja :D

Flott å høre at han var hyggelig :D

Jeg tror Rony Doedijns skal være ganske grei å stille hund for. Han virket ganske ok og hyggelig. (Tj vet sikkert mer siden det var han som faktisk var i ringen, dommeren Decoy ble stilt for på Oppdal).

Bra! Viktigste er at de i hvertfall er hyggelig ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Steinar Balken, Kurt Espeland og Frode Jevne er veldig behagelige førstegangsdommere.

Disse er ikke autoriserte enda (så vidt jeg vet, mulig kurt er autorisert for noen miniatyrer nå?)

.Men de dømmer mye valpeshow.

Anne Mari Haugsten, Lisbeth Cambell og Hassi Assenmacher er også noen av de bedre jeg har vært borti med tanke på mottagelse av "nybegynnere" i ringen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Andrezej Stepinski grei etter det jeg vet

Ralf D. Campell

Rony Doedijns sur som ei pissepotte,men rolig og tar ikke på hundene noe voldsomt

Ingebjørg Stenhaugen

John Jakobsen

Marianne H. Hansen (her har jeg gode minner selv :D )

Filip Johnson

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Marianne Baden - Hyggeligere dame skal man lete lenge etter :)

Paula Heikkinen-Lehkonen

Hassi Assenmacher

Sonny Ström

Gunnar Jensen

Margaret Everton

Edit: oooops, så plutselig at jeg var litt ute å kjøre vedr kursdato.... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

har aldri stilt før, har en GD av den gamle typen (ikke den amerikanske). de er litt grøvere med brett brøst, i forhold til amerikanere;) valpis er 8 uker, men har planer om å stille henne :)

noen som veit noe gode førstegangsdommere?? da tenker jeg de som er rolig når de omgås hunden, gjerne noen som liker den litt massive typen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg stilt noen hund noen gang, men jeg har skrevet for en del dommere, så det blir jo et litt annet inntrykk, kanskje, men dog... Jeg synes Arne Foss var veldig trivelig som dommer, samme med Ingrid Prytz Ohm.

Hvis det er lov å nevne dommere man ikke har likt så godt, så vil jeg kanskje nevne Åke Cronander, men det er mulig at det var noe irritasjon der fra før pga arrangøren som bare kløna fra ende til annen.... Han dikterte fryktelig fort, og det var ikke alle utstillerne heller som var heeelt fornøyde med ham :)

Ellers er jeg veldig enig med Yodel i at Kurt Espeland er en knall dommer å stille for (i hvertfall å skrive for), Lisbeth Campbell har jeg bare hatt som dommerelev, men hun var kjempehyggelig mot utstillerne i hvertfall :) My five cents worth...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da sitter jeg her og klyper meg i armen, fordi Edeward ga meg både utgangsstilling og flere meter med fot gjennom tre vendinger og flere stopp med sitt uten å ha forventninger om verken lek eller godis for det. Hadde ingenting fremme, og attituden hans tilsa at han gjorde det bare for interaksjonen og noe å gjøre sammen. Kanskje er metoden effektiv - han har begynt forbinde handlingen i seg selv med noe bra? Det er den faglige forklaringen. ..men ved å antropomorfisere kan det også ha vært for å belønne meg for å ha vært flink mams og servert ham rikelig med vom for å sitte pent og vente mens jeg kaster "apporten" - som jeg sliter med å kommunisere hvordan jeg ønsker levert. Det er vårt nye problem for tiden. Han blir forbanna fordi jeg ikke tar imot når han bare slipper den foran meg og begynner kjefte på meg fordi jeg krever å få den i hånden før jeg serverer noe. Vi har hatt mange sånne runder nå, og jeg forstod endelig at vi må tilbake noen skritt og trene på å holde apporten igjen. Gått altfor fort og klønete frem.  Ellers har Jokke kommet tilbake. Antar det er fordi testikkelen som ikke har kommet ned i pungen vokser i størrelse og er ukomfortabel der den sitter. På gjerdet om å fjerne den, fordi jeg er usikker på om jeg vil fjerne bare den ene som ikke har kommet ned, eller kastrere ham fullstendig. Har på følelsen av at den avgjørelsen blir tatt litt uti puberteten ^^ Det er vanskelig, altså. På den ene siden virker den ballen på feil sted ubehagelig for ham, og det er en fare for kreft i den. På den andre siden er kirurgi kirurgi. Fordi den har vært jojo, nede i pungen i perioder og ligget utenfor kanalen, i lysken, så er det stadig en sjanse for at den kommer helt ned. Da er det dumt å utsette ham for kirurgi unødvendig. Hormonene har flere effekter på helse og humør, er ikke bare der for forplantning. Noen av effektene vil en helst være foruten, men å fjerne dem kan også medføre uønskede helse- og adferdsendringer. En kan vel tilføre hormoner kunstig dersom det blir et problem. Et mindre onde enn testikkelkreft. ..men fjerne en eller begge, og når?  Antakelig er han 8 år og har fått en kreftdiagnose innen jeg klarer bestemme meg.   
    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...