Gå til innhold
Hundesonen.no

Japansk spisshund


Nell

Recommended Posts

Skrevet

Jeg er litt nysgjerrig på Japansk spisshund. Derfor lurer jeg på om dere eiere av rasen, og andre som har kjennskap til den kan fortelle litt. :whistle: Hvordan erfarer dere at helsen er? Mentalitet og temperament? Og ellers i hverdagen. :blink:

Skrevet

De er utrolig glad i å gå tur i hvert fall og ganske så gneldrete... :whistle: Det er ikke så store kanskje 30-35 cm. Jeg er ikke helt sikker. De har som regel et herligt gemytt og de er så vanvittig søte! Bestevenninen min har en japansk spisshund som hter Symfoni og hun er en utrolig snill hund. (Og hun har et veldig uskyldig blikk, spesielt når hun har gjort noe galt :blink: )

Skrevet

jeg har en liten hvit dott:) han er min nybegynner hund og jeg er veldig fornøyd.

Han har aldri hatt noen slags form for helseplager, de er lettrente, det som er vannskligst er vel å få bort gneldringen, min bjeffer aldri, ikke engang når det ringer på døra, noe jeg er veldig glad for:) Min erfaring er at de kan være litt skeptisk til noen typer folk, Balder er veldig redd for mannfolk meg grov stemme, men ellers er han en herlig hund :D

Han hundene er litt verre å ha med å gjøre enn tispene:)

Skrevet
De er utrolig glad i å gå tur i hvert fall og ganske så gneldrete... :D Det er ikke så store kanskje 30-35 cm. Jeg er ikke helt sikker. De har som regel et herligt gemytt og de er så vanvittig søte! Bestevenninen min har en japansk spisshund som hter Symfoni og hun er en utrolig snill hund. (Og hun har et veldig uskyldig blikk, spesielt når hun har gjort noe galt :D )

Kjenner igjen det du skriver i en venninnes jappe. ;) De har noen utrolige utrykk...

jeg har en liten hvit dott:) han er min nybegynner hund og jeg er veldig fornøyd.

Han har aldri hatt noen slags form for helseplager, de er lettrente, det som er vannskligst er vel å få bort gneldringen, min bjeffer aldri, ikke engang når det ringer på døra, noe jeg er veldig glad for:) Min erfaring er at de kan være litt skeptisk til noen typer folk, Balder er veldig redd for mannfolk meg grov stemme, men ellers er han en herlig hund ;)

Han hundene er litt verre å ha med å gjøre enn tispene:)

Interessant. Veldig kjekt å høre erfaringer. :o Det er tross alt ikke all infoen man finner i generelle raseomtaler.

Skrevet

Jeg passet en japansk spisshund i mange år da jeg var yngre, jeg elsket han, han var livelig og kvikk og spretten, men de bjeffer endel :icon_confused:

Skrevet

Hei.

Jeg har nettopp kjøpt meg en Japansk Spisshundtispe. Hun er veldig lettlært og elsker å være ute.

Hun er litt over 3mnd nå og gjør ikke fra seg mye inne. Er som regel om natten.

selv når jeg kommer hjem fra jobb har hun ikke gjort noe. Den første gangen det skjedde måtte jeg sjekke flere ganger om det faktisk var sant. Så hun er på god vei med det også. Hun er valp enda så det med gneldringen har ikke kommet enda, tror jeg. men de hundene som oppdretter har bjeffer bare når det kommer folk, fordi de blir så oppspilt. Veldig glad i mennesker=) En nydelig hunderase, mener jeg :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...