Kastrerte hanner kontra kastrerte tisper

[PsychoLynx]

Kastrerte hanner får ikke stilles om de ikke har gyldig attest på hvorfor ballene evnt er fjernet. (hva er egentlig gyldig grunn?) Mens tisper som er sterilisert/kastrert fint kan stilles uten at noen vet om dette, eller at det blir spørsmål i det hele tatt. Av den enkle grunn at man ikke SER det utenpå.

Hvorfor er det lov med tisper og ikke hanner? Og ja, hva er gyldig grunn på hannhund? Evnt hva burde IKKE være gyldig grunn på tispe? Er det noe av problemene som en tispe blir kastrert for (innbildt? libmorbetennelse? etc) som går i avl?

Bare generelt nysgjerrig ang dette.

[Guest 2ne]

Tja.. Hvordan skal de kontrollere om tispa bare har hatt et keisersnitt, eller om hun er kastrert, f.eks? Det blir jo det samme arret.. Og testikkelmangel er uten tvil arvelig, selv om man ikke helt veit arvegangen i det. Det kan vel også innbilt være, men livmorbetennelser er jeg litt usikker på om er noe som går igjen på linjene, liksom..

Og som du sier, det er mye lettere å se at det mangler et par baller, enn at det mangler en livmor..

[SusanneL]

Er ikke helt sikker på hvordan meldeplikten er i England, men husker at jeg har sett i katalog der borte (NEUT) i parantes bak navnet. Dette betyr da at tispen er kastrert.. (Endel oppstandelse pga pelsmende, diskusjoner i etterkant, etc). Men ja - selv om tispen har vært operert i magen (kan jo være for så mangt) hvordan beviser man at den har (eller ikke) en livmor, liksom?

Så jeg skjønner at man ikke kan nekte disse å stille ut. Og det å stille en kastrert hannhund burde jo være "like greit" sånn egentlig. Men som jeg sa i den andre tråden, så tror jeg det kommer å gå år og dag før dommere kommer til å greie å bortse ifra testiklene da dette er et SÅ innarbeidet super-viktig punkt. (Superviktig pga at det er automatisk en 0.premie hvis det ikke er i orden)

Susanne

[SFX]

Jeg synes for så vidt det er enkelt, om enn urettferdig:

I rasestandarden står det at hannhunder skal ha to utviklede testikler. Det står ingenting om livmor der.

Det som har vært praksis er vel å kalle det en generell dispensasjon, for tisper som har måttet fjerne livmor.

[PsychoLynx]

Ja, altså jeg vet at dette med testikkelmangel osv kan være arvelig. Så det er jo en grunn til å ikke avle på den hunden. Men er det arvelig kun nedover (om dere skjønner), eller bør man da i tilegg unngå å avle mer på foreldre/søsken av foreldre/ evnt søsken av hunden som mangler testikler?

For OM dette da er noe som hunden evnt kun kan gi til sine avkom, så er det jo ikke vesentlig uansett, siden hunden mest sannsynlig er kastrert og ergo ikke kan gi noen avkom? Og hunden bør da kunne stilles evnt for at oppdretter skal vise hva foreldredyrene har gitt?

(beklager mangel på rette uttrykk osv her, men jeg har veldig lite peil både på avl, arvbarhet eller utstilling. Bær over med meg )

Det samme blir jo da om hannhunden er kastrert pga gemytt. Dette er jo noe vi vet KAN (?) være arvelig, men den aktuelle hunden får jo ikke gitt noen avkom uansett?

Og slik kan man jo da se på alle grunner til at en hund blir kastrert da... Har grunnen egentlig innvirkning på avlen? Er det først DA det burde være forbudt å stille den hunden?

Ang tisper så ser jeg jo selvfølgelig den klare grunnen til dette. Altså at det er umulig å si om en hund har livmor eller ikke ved å se den utenpå.

Det er vel muligens fler årsaker til at en hannhund blir kastrert som da har innvirkning i avl, enn på en tispe som blir sterilisert. Slik at det ikke har så mye å si.

Det ble jo spørsmål her tidligere om en tispe som var sterilisert i det hele tatt hadde lov å stilles, og jeg kan liksom ikke helt se hvorfor ikke? Så lenge det ikke er klarlagt at noen av problemene som utgjør en sterilisering er arvelige. (??)

Da må det jo bare være positivt for en oppdretter å få vist frem linjene, kunne stille i oppdretter klasse osv?

Jeg har egentlig ingen spesiell mening om dette selv. Er vel bare litt nysgjerrig på det i alle retninger. Jeg blåser i om det hadde blitt forbudt for meg å stille Bridie liksom. Men skjønner jo at oppdretter er glad for resultatene med tanke på hennes oppdrett.