Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrerte hanner kontra kastrerte tisper


PsychoLynx

Recommended Posts

Skrevet

Kastrerte hanner får ikke stilles om de ikke har gyldig attest på hvorfor ballene evnt er fjernet. (hva er egentlig gyldig grunn?) Mens tisper som er sterilisert/kastrert fint kan stilles uten at noen vet om dette, eller at det blir spørsmål i det hele tatt. Av den enkle grunn at man ikke SER det utenpå.

Hvorfor er det lov med tisper og ikke hanner? Og ja, hva er gyldig grunn på hannhund? Evnt hva burde IKKE være gyldig grunn på tispe? Er det noe av problemene som en tispe blir kastrert for (innbildt? libmorbetennelse? etc) som går i avl?

Bare generelt nysgjerrig ang dette.

Skrevet

Tja.. Hvordan skal de kontrollere om tispa bare har hatt et keisersnitt, eller om hun er kastrert, f.eks? Det blir jo det samme arret.. Og testikkelmangel er uten tvil arvelig, selv om man ikke helt veit arvegangen i det. Det kan vel også innbilt være, men livmorbetennelser er jeg litt usikker på om er noe som går igjen på linjene, liksom..

Og som du sier, det er mye lettere å se at det mangler et par baller, enn at det mangler en livmor..

Skrevet

Er ikke helt sikker på hvordan meldeplikten er i England, men husker at jeg har sett i katalog der borte (NEUT) i parantes bak navnet. Dette betyr da at tispen er kastrert.. (Endel oppstandelse pga pelsmende, diskusjoner i etterkant, etc). Men ja - selv om tispen har vært operert i magen (kan jo være for så mangt) hvordan beviser man at den har (eller ikke) en livmor, liksom?

Så jeg skjønner at man ikke kan nekte disse å stille ut. Og det å stille en kastrert hannhund burde jo være "like greit" sånn egentlig. Men som jeg sa i den andre tråden, så tror jeg det kommer å gå år og dag før dommere kommer til å greie å bortse ifra testiklene da dette er et SÅ innarbeidet super-viktig punkt. (Superviktig pga at det er automatisk en 0.premie hvis det ikke er i orden)

Susanne

Skrevet

Jeg synes for så vidt det er enkelt, om enn urettferdig:

I rasestandarden står det at hannhunder skal ha to utviklede testikler. Det står ingenting om livmor der.

Det som har vært praksis er vel å kalle det en generell dispensasjon, for tisper som har måttet fjerne livmor.

Skrevet

Ja, altså jeg vet at dette med testikkelmangel osv kan være arvelig. Så det er jo en grunn til å ikke avle på den hunden. Men er det arvelig kun nedover (om dere skjønner), eller bør man da i tilegg unngå å avle mer på foreldre/søsken av foreldre/ evnt søsken av hunden som mangler testikler?

For OM dette da er noe som hunden evnt kun kan gi til sine avkom, så er det jo ikke vesentlig uansett, siden hunden mest sannsynlig er kastrert og ergo ikke kan gi noen avkom? Og hunden bør da kunne stilles evnt for at oppdretter skal vise hva foreldredyrene har gitt?

(beklager mangel på rette uttrykk osv her, men jeg har veldig lite peil både på avl, arvbarhet eller utstilling. Bær over med meg :lol: )

Det samme blir jo da om hannhunden er kastrert pga gemytt. Dette er jo noe vi vet KAN (?) være arvelig, men den aktuelle hunden får jo ikke gitt noen avkom uansett?

Og slik kan man jo da se på alle grunner til at en hund blir kastrert da... Har grunnen egentlig innvirkning på avlen? Er det først DA det burde være forbudt å stille den hunden?

Ang tisper så ser jeg jo selvfølgelig den klare grunnen til dette. Altså at det er umulig å si om en hund har livmor eller ikke ved å se den utenpå.

Det er vel muligens fler årsaker til at en hannhund blir kastrert som da har innvirkning i avl, enn på en tispe som blir sterilisert. Slik at det ikke har så mye å si.

Det ble jo spørsmål her tidligere om en tispe som var sterilisert i det hele tatt hadde lov å stilles, og jeg kan liksom ikke helt se hvorfor ikke? Så lenge det ikke er klarlagt at noen av problemene som utgjør en sterilisering er arvelige. (??)

Da må det jo bare være positivt for en oppdretter å få vist frem linjene, kunne stille i oppdretter klasse osv?

Jeg har egentlig ingen spesiell mening om dette selv. Er vel bare litt nysgjerrig på det i alle retninger. :lol: Jeg blåser i om det hadde blitt forbudt for meg å stille Bridie liksom. Men skjønner jo at oppdretter er glad for resultatene med tanke på hennes oppdrett.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...